Verdien av gode veier

Transkript

1 Verdien av gode veier Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Samferdselskonferansen 2014 Kristiansund,

2

3 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens høyeste kostnadsnivå?

4 Best og dyrest

5 Konkurranseevne som attraktivitet Nasjoner og regioner (og kommuner) konkurrerer om å være mest mulig attraktiv lokalisering for kunnskapsbasert næringsliv

6

7

8

9 Norge har lykkes med å tiltrekke seg mange verdensledende offshorebedrifter

10 Attraktivitet skapes gjennom kunnskap og teknologi i verdensklasse

11 Attraktivitet skapes også gjennom industrielt samspill «Den norske modellen»

12

13 Attraktivitet forutsetter fremragende infrastruktur og god kommunikasjon

14 E18 Kristiansand Grimstad (OPS-prosjekt) har skapt Agderbyen (som er et av Norges mest dynamiske arbeidsmarkeder)

15 Smaragdmodellen Kunnskaps- dynamikk Kunnskapsallmenningen

16 Det er tre hoveddrivere i regional næringsutvikling 1. Sterke kunnskapsallmenninger 2. Høy kunnskapsdynamikk 3. Fremragende infrastruktur

17 God infrastruktur betyr langt mer enn reduserte transportkostnader 1. Sterkere industriell klyngeutvikling 2. Større arbeidsmarked 3. Regional urbanisering

18 Økt produktivitet (gjennomsnittslønn) ved større bo- og arbeidsmarkeder Kilde: Eva Benedicte Norman og Victor D. Norman, SNF, 2012

19 Prosjekt 1: Analyse av næringslivseffekter av Ferjefri E39 Ålesund - Molde Forskningsprosjekt ved Handelshøyskolen BI, 2013 Oppdragsgiver: Statens Vegvesen E 39 prosjektet Prosjektteam: Torger Reve, Amir Sasson og Marius Nordkvelde

20 Prosjekt 2: Analyse av næringslivseffekter av ferjefri E39 Stavanger - Bergen Forskningsprosjekt ved Handelshøyskolen BI, 2014 Oppdragsgiver: Statens Vegvesen E 39 prosjektet Prosjektteam: Torger Reve, Amir Sasson og Marius Nordkvelde

21 Prosjekt 3: Analyse av næringslivseffekter av 4 felts E39 Stavanger - Kristiansand Forskningsprosjekt ved Handelshøyskolen BI, 2014 Oppdragsgiver: Statens Vegvesen E 39 prosjektet Prosjektteam: Torger Reve og Marius Nordkvelde

22 Prosjekt 4: Analyse av næringslivseffekter av ferjefri E39 Molde/Kristiansund - Trondheim Forskningsprosjekt ved Handelshøyskolen BI, 2014 Oppdragsgiver: Statens Vegvesen E 39 prosjektet Prosjektteam: Torger Reve og Marius Nordkvelde

23 Analyse av næringslivseffekter av Ferjefri E39 Ålesund - Molde Analysere arbeidsmarkedseffektene (Norman & Norman, SNF 2012) Analysere næringsklyngeeffektene (Reve & Sasson, BI 2012)

24 Mer effektive arbeidsregioner med ny infrastruktur gir økt verdiskapingspotensial Større direkte konkurranse i regionen Økt samarbeid mellom bedriftene Utvikling av komplementære næringer Komplementær menneskelig kapital Arbeidsmarkeder uten innlåsing

25 Urbane regioner legger til rette for å flytte mennesker mest mulig effektivt Større arbeidsregioner blir en slags forsikring for menneskene som arbeider der Muligheter for sosial kontakt kan være vel så viktig som nærhet til arbeidsplasser Større arbeidsregioner gir et bedre tjenestetilbud, bedre skoletilbud og bedre kulturtilbud

26 Ved å bygge Møreaksen vil det ta 1 time å kjøre mellom Molde og Ålesund

27 Aktuelle store prosjekt på E39 ÅlesundTrondheim

28 Molde, Ålesund og Kristiansund: Kunnskapsregioner i vekst Har hatt sterk vekst i ansatte og verdiskaping de siste ti årene Har hatt klar vekst i personer med høyere utdanning Analyserer arbeidsmarkeds- og næringslivseffekter av å gjøre Ålesund og Molde til et felles arbeidsmarked

29 Flere konkurrerende bedrifter innenfor samme næringsområder, >20 bedrifter Kristiansund Molde Ullstein Volda Ålesund Antall bedrifter Næringskoder Ålesund Volda 94 Ullstein Molde 96 Kristiansund

30 Områdene er ikke næringsmessig integrert Folk som jobber i Kristiansund bor i Kristiansund Folk som jobber i Molde bor i Molde Folk som jobber i Ålesund bor i Ålesund Regionene har ikke utnyttet arbeidsmobilitetspotensialet

31 Regional arbeidsmobilitet

32 Regional flyttingsmobilitet

33 Sannsynlige effekter av Ferjefri E39 analysert med Smaragdmodellen:

34 Flere og sterkere klyngebedrifter Flere komplementære bedrifter Økt verdiskaping og sysselsetting

35 Sunnmøre: Et globalt maritimt-offshore kunnskapsnav

36 Klyngeattraktivitet Skape et felles regionalt arbeidsmarked på i aksen Kristiansund-Molde- Ålesund Skape konvergerende næringsklynger i regionen Skape nye koblinger på tvers av fogderiene (!)

37 Flere næringsrettede utdanningstilbud tilpasset regionen Bedre integrasjon av høyskolemiljøene (Molde-Ålesund-Volda)

38 Arbeidstakere med Bachelorgrad 1600 Kristiansund 1400 Molde 1200 Ullstein 1000 Volda 800 Ålesund Antall ansatte Ålesund Volda Ullstein Molde Kristiansund 85 Næringskoder

39 Arbeidstakere med Mastergrad Kristiansund 150 Molde Ulstein 100 Volda Ålesund Antall ansatte Næringskoder

40 Arbeidstakere med PhD Kristiansund Molde Ulstein Volda Ålesund < <

41 Antall personer med høyere utdanning er i sterk vekst Molde Ålesund

42 Økt tilgang på høykvalifisert arbeidskraft Økt tilgang på internasjonal arbeidskraft Skape en industriell region som er attraktiv for kunnskapsarbeidere

43 Talentattraktivitet Lokalt: Vil bytte jobb, men ikke bolig Sterk komplementaritet mellom menneskelig kapital i maritim klynge og andre næringer Internasjonalt: Utenlandsk ektepar med jobbtilbud: Kona får jobb som ingeniør på verft utenfor Ålesund, mens mannen får jobb som IT konsulent i Fylkesadministrasjonen i Molde

44 Med mange ansatte innenfor samme næringsklynger vil arbeidsmarkedsintegrasjon mellom Nordmøre, Romsdal og Sunnmøre gå raskt Antall ansatte Volda 2000 Ulstein Kristiansund 1500 Molde Ålesund Næringskoder

45 Økonomiske effekter av økt talentattraktivitet Økt verdiskaping grunnet økt utdanning i områdene Ulstein, Kristiansund, Volda, Molde og Ålesund Utdanningsøkningen alene forventes å gi en årlig verdiskapingsgevinst på over 60 millioner

46 Økt talentattraktivitet Tar utgangspunkt i studien: Studien Life-Cycle Bias and the Returns to Schooling in Current and Lifetime Earnings, Manudeep Bhuller, Magne Mogstad and Kjell G. Salvanes 2011 Studien viser at 1 års mer utdanning gir en avkastning på 2, 5 % på livstidslønnen Modellen forutsetter at 5 % flere av befolkningen tar 1 års mer utdanning i løpet av 10 år, jevn utvikling

47 Økt talentattraktivitet

48 Økt FoU investering i bedrifter Økt akademisk publisering Økt innovasjon i form av nye og forbedrede produkter og tjenester

49 Mer diversifisert eierskap Kombinasjon av norske og utenlandske bedrifter

50

51 Kunnskapsdynamikk Nye og tettere kunnskapskoblinger Sterkere globale markedsrelasjoner Bedre samspill offentlig og privat

52 Målbare verdiskapingseffekter ved E39 prosjektet Konvergerende næringsstruktur Sterkere næringsklynger Flere personer med høyere utdanning Økt størrelse på arbeidsmarked

53 Tradisjonelle transportøkonomiske analyser er partielle analyser 1. Analyserer samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved redusert transporttid (sparte transportkostnader) 2. Analyserer samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved redusert reisetid (spart arbeidstid) 3. Alle andre effekter holdes utenom

54 Tradisjonelle transportøkonomiske analyser bruker for høy diskonteringssats 1. Finansdepartementet har til nå brukt 8% diskonteringssats ved nåverdiberegninger (som undervurderer samfunnsøkonomisk lønnsomhet) 2. Ekspertutvalg (Kåre Petter Hagen, NHH) anbefaler 3,5% diskonteringssats (markedsbeta) ved nåverdiberegninger

55 Tradisjonelle transportøkonomiske analyser ignorerer de viktigste effektene av forbedret infrastruktur 1. Produktivitetsgevinster ved større og mer integrerte arbeidsmarkeder 2. Verdiskapingsgevinster ved sterkere og mer konkurransedyktig næringsliv 3. Verdiskapingsgevinstene ved å utvikle mer attraktive og robuste regioner

56 Overlappende effekter Økt størrelse på arbeidsmarked Næringsklyngeffekter

57 Simuleringsmodell I Analyserer næringslivsstruktur (for Ålesund og Molde) fra år 1 til år 10 Forutsetter at næringslivsstrukturen konvergerer over tid Bruker historiske vekstrater Forutsetter at de mest vekstkraftige næringer tar en større andel av sysselsettingen Analyserer verdiskapingsgevinsten ved høyere produktivitet per ansatt (EKN-data)

58 Økonomiske effekter av økt klyngeattraktivitet Skaper et effektivt arbeidsmarked for sysselsatte på omtrent ved å koble Molde og Ålesund Konvergerende næringsstruktur forventes å gi en årlig verdiskapingsgevinst på 768 millioner kroner i år 10

59 Økonomiske effekter av økt klyngeattraktivitet

60 Simuleringsmodell II Analyserer samlet verdiskapingsgevinst av Ferjefri E39 (for Ålesund og Molde) over en 10 årsperiode med ulike årlige vekstrater for verdiskaping (0,5% - 4,0%) Analyserer samlet verdiskapingsgevinst av Ferjefri E39 (for Ålesund og Molde) over en 10 årsperiode med ulike diskonteringssatser (3,5% - 8,0%)

61 Utvikling av verdiskapingsgevinst

62 Økt klyngeattraktivitet og kunnskapsdynamikk

63 Økonomiske næringseffekter av ferjefri E39 Ålesund - Molde Med en diskonteringssats på 8,0 % er nåverdien av verdiskapingsgevinsten mellom 6 og 8 milliarder kroner Med en diskonteringssats på 3.5% er nåverdien av verdiskapingsgevinsten mellom 13 og 18 milliarder kroner

64

65 Infrastrukturinvestering i Ferjefri E39 1. Dagens transportøkonomiske analyser undervurderer samfunnsøkonomisk lønnsomhet av infrastrukturinvesteringer 2. Nødvendig å analysere produktivitets- og verdiskapingsgevinster av mer attraktive arbeidsmarkeder og sterkere næringsklynger 3. Ferjefri E39 Ålesund Molde gir en årlig verdiskapingsgevinst på omlag 800 millioner kr 4. Ferjefri E39 Ålesund Molde gir en nåverdigevinst på 17 milliarder kr