Midt-Buskerud egen vekstkraft eller en region i randsonen? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Midt-Buskerud egen vekstkraft eller en region i randsonen? Anne Espelien Partner Menon Business Economics"

Stig Hoff
8 år siden
Visninger:

1 Midt-Buskerud egen vekstkraft eller en region i randsonen? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i norske regioner Urbanisering og sentralisering Økt konkurranse om å tiltrekke og beholde

2 Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i norske regioner Urbanisering og sentralisering Økt konkurranse om å tiltrekke og beholde kunnskapsarbeidere Folk flytter til store byer og kunnskapssentre Deindustrialisering og to-deling av norsk økonomi Frigjort arbeidskraft til offentlig og privat tjenesteyting Små forskjeller på hva man må betale for faglært- og ufaglært arbeidskraft Internasjonal, nasjonal og regional lokaliseringskonkurranse De som har de ledende kunnskapsmiljøene vinner konkurransen. Regioner må differensiere seg fra andre regioner og dyrke sin unikhet Større markeder også utenfor Norge Kunnskapsbasert og innovasjonsdrevet næringsutvikling Krever forskningsmiljøer og kort vei fra utvikling til kommersialisering 2

hva man må betale for faglært- og ufaglært arbeidskraft Internasjonal, nasjonal og regional lokaliseringskonkurranse De som har de ledende kunnskapsmiljøene vinner konkurransen.

3 BANK-faktorene: Fire gjensidig avhengige faktorer for regional utvikling Bostedskvalitet Kunnskapsmiljø Arbeidstilbud Næringsstruktur

4 4 Bostedskvalitet

5 Buskerud er det syvende største fylket i landet: Befolkningsveksten ligger like over landsgjennomsnittet 20% Antall innbyggere Kilde: SSB % 10% % % 0 Antall innbyggere i 2012 Befolkningsvekst siste 10 år 5

innbyggere Kilde: SSB 700 000 600 000 15% 10% 500 000 400 000 300

6 Få innbyggere og lav vekst Antall innbyggere i Buskerud fordelt på regionger Kilde: SSB 16% 14% 15% 15% % % 10% % 8% % 4% % 2% % % Drammensregionen Vestviken Kongsbergregionen Ringeriksregionen Midt-Buskerud Hallingdal 0 Antall innbyggere i 2013 Befolkningsvekst siste 10 år

863 4% 2% 60 000 40 000 2% 19 098 20 585 20 000 0% Drammensregionen Vestviken Kongsbergregionen

7 De unge drar ut av Buskerud for å studere Netto innflytting i alle aldersgrupper unntatt år Netto flytting fordelt på alder i 2012 for Buskerud Kilde: SSB år 6-15 år år år år år år år 67 år eller eldre 06 Buskerud

for Buskerud Kilde: SSB 300 200 100 0-100 -200-300 0-5 år 6-15 år 16-19

8 Midt-Buskerud har liten tiltrekningskraft på unge voksne 400 Nettoinnflytting aldersgruppen år i Buskerud antall personer Kilde: SSB/Menon Drammensregionen Ringeriksregionen Hallingdal Midt-Buskerud Vestviken Kongsbergregionen år år 2012

Kilde: SSB/Menon 300 200 100 0-100 -200 Drammensregionen

9 Bostedskvalitet Få innbyggere og lav befolkningsvekst Liten tiltrekningskraft på unge voksne Randsone mot svært regioner med svært forskjellige bostedsattraktivitet Utfordring: Midt-Buskerud har lav bostedsattraktivitet. Arbeidsmarkeder, næringsliv og kunnskapsmiljøer evner ikke å skape befolkningsvekst. 9

forskjellige bostedsattraktivitet Utfordring: Midt-Buskerud har lav

10 Arbeidstilbud

11 Stabilt voksende arbeidstilbud de tolv siste årene En forskjell på 0,12 prosentpoeng mellom topp og bunn 4,86% Buskeruds andel av (sysselsettingen) arbeidsplasser i hele landet Kilde: SSB 4,84% 4,82% 4,80% 4,78% 4,76% 4,74% 4,72%

(sysselsettingen) arbeidsplasser i hele landet Kilde: SSB 4,84% 4,82%

12 Få arbeidsplasser: 7 prosent av arbeidsplassene er lokalisert i Midt-Buskerud Antall arbeidsplasser i Buskerud Kilde: SSB og Menon Kongsbergregionen Vestviken Midt-Buskerud Hallingdal Ringeriksregionen Drammensregionen Ny

Kilde: SSB og Menon 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 Kongsbergregionen Vestviken

13 Det skapes få nye arbeidsplasser i Midt-Buskerud Andel av (sysselsetting) arbeidsplasser fordelt på regioner Kilde: SSB 2,0 % 1,87% 1,90% 1,8 % 1,6 % 1,4 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,66% 0,61% 0,45% 0,41% 0,32% 0,31% 0,74% 0,81% 0,69% 0,75% 0,2 % 0,0 % Drammensregionen Ringeriksregionen Hallingdal Midt-Buskerud Vestviken Kongsbergregionen

% 0,4 % 0,66% 0,61% 0,45% 0,41% 0,32% 0,31% 0,74% 0,81% 0,69% 0,75% 0,2 % 0,0 %

14 Spesielt har veksten i antall arbeidsplasser vært positiv fra Indeksert vekst i antall arbeidsplasser per region 2000=100 Kilde: SSB/Menon 128% 123% 118% 113% 108% 103% 98% Kongsbergregionen Vestviken Drammensregionen Midt-Buskerud Ringeriksregionen Hallingdal

113% 108% 103% 98% 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

15 Lavt utdanningsnivå i regionen 45% 40% Andel av innbyggere med høyere utdanning (2012) Kilde: SSB og Menon 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Universitets- og høgskolenivå 1-4år Universitets- og høgskolenivå over 4 år

16 Arbeidstilbud Lite arbeidsmarked, men stabilt Få nye arbeidsplasser etableres, men siste året viser en svært positiv utvikling Lavt utdanningsnivå i regionen, det laveste i Buskerud Utfordring: Sterk konkurranse med omkringliggende regioner om etablering av arbeidsplasser. Utfordringen er å øke antall arbeidsplasser i regionen i sterk konkurranse med omkringliggende klynger Midt-Buskerud må finne sin nisje

konkurranse med omkringliggende regioner om etablering av arbeidsplasser.

17 17 Kunnskapsmiljøer

Ringeriksregionen Midt-Buskerud Kongsbergregionen Eggemoen Aviation and

18 Kunnskapsmiljøene er konsentrert i nedre Buskerud Spesielt sterke kunnskapsmiljøer knyttet til helse i Midt-Buskerud Hallingdalsregionen Ringeriksregionen Midt-Buskerud Kongsbergregionen Eggemoen Aviation and Technology park Drammensregionen Vestviken NICE: Nytt forskningsinstitutt innen System Engineering, etablert i 2012

19 19 Næringsstruktur

20 For å vokse utover befolkningsvekst må næringslivet være eksportrettet enten til andre regioner eller ut av landet Verdiskaping i mrd NOK i 2012 og vekst Kilde: Menon/Soliditet Antall ansatte i 2012 og vekst Kilde: Menon/Soliditet 2,0 90% % 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 71% 79% 32% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% % 36% 5% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% - Lokal tjenesteyting Næringer med et nasjonalt marked Typiske eksportnæringer 0% - Lokal tjenesteyting Næringer med et nasjonalt marked Typiske eksportnæringer 0% 2012 Vekst Vekst

71% 79% 32% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 2 000 1 500 1 000 500 8% 36% 5% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% - Lokal tjenesteyting Næringer med et nasjonalt

21 Bygg og anleggsnæringen stod for 1/3 av verdiskapingen i regionen i ,20 Verdiskaping 2004 og 2012 i mrd NOK i Midt-Buskerud Kilde: Menon/Soliditet 1,00 0,80 0,60 0,40 0,

22 Primærnæringene er den sjette største næringen 1,20 Verdiskaping 2012 i mrd NOK i Midt-Buskerud Kilde: Menon/Soliditet 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 -

23 Primærnæringene er viktige for Midt-Buskerud (2011) BNP Næringslivet SUM Primærnæringer BNP Skogbruk BNP Jordbruk BNP Tilleggsnæringer Drammensregionen Kongsbergregionen Vestviken Ringeriksregionen Hallingdalsregionen Midt-Buskerud SUM Andel BNP Buskerud (Primær og næringsliv) Andel skogbruk Andel jordbruk Andel tilleggsnæringer BNP i primærnæringene som andel av totalt BNP i regionen Midt-Buskerud 5 % 19 % 12 % 16 % 6 % Hallingdal 8 % 14 % 22 % 34 % 5 % Ringeriksregionen 9 % 27 % 16 % 13 % 4 % Vestviken 17 % 9 % 26 % 9 % 2 % Kongsbergregionen 20 % 22 % 10 % 18 % 2 % Drammensregionen 42 % 10 % 13 % 10 % 1 %

24 Regionen er spesialisert inn mot tre næringer: Bygg og anlegg, reiseliv og helsetjenester 2,50 2,45 Regional konsentrasjon næringer i Midt-Buskerud Kilde: Menon/Soliditet 2,00 1,50 1,68 1,60 1,56 1,48 1,00 0,50 0,89 0,79 0,55 0,32 0,12 0,

25 De sterke næringene klarer å øke eller tette lønnsgapet Differanse lønnskostnader og lønnskostnader per ansatt næringslivet i Midt-Buskerud kontra tilsvarende næring i Buskerud i 2004 og 2012 Kilde: Menon/Soliditet Lønn per ansatt i Drammensregionen

26 De samme tre næringene driver sysselsettingsveksten Antall ansatte i Midt-Buskerud fordelt på næring Kilde: Menon/Soliditet

27 Næringsstruktur Tre næringer er særlig overrepresentert i regionen Ganske få arbeidsplasser Næringslivet betjener et nasjonalt marked og evner å vokse utover egen befolkning Næringsstrukturen er differensiert og regionen har flere ben å stå på, men det er mye smått Utfordring: Hvordan kan regionen jobbe for å ta en nasjonalt ledende posisjon innen helsetjenester? Det er få arbeidsplasser i regionen jobbe for å oppnå kritisk masse av bedrifter både for å styrke næringslivet og bostedsattraktiviteten.

Like dokumenter

Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i