Buskerud svært ulike utfordringer. Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Transkript

1 Buskerud svært ulike utfordringer Anne Espelien Partner Menon Business Economics

2 Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i norske regioner Urbanisering og sentralisering Økt konkurranse om å tiltrekke og beholde kunnskapsarbeidere Folk flytter til store byer og kunnskapssentre Deindustralisering og to-deling av norsk økonomi Frigjort arbeidskraft til offentlig og privat tjenesteyting Små forskjeller på hva man må betale for faglært- og ufaglært arbeidskraft Internasjonal, nasjonal og regional lokaliseringskonkurranse De som har de ledende kunnskapsmiljøene vinner konkurransen. Regioner må differensiere seg fra andre regioner og dyrke sin unikhet Kunnskapsbasert og innovasjonsdrevet næringsutvikling Krever forskningsmiljøer og kort vei fra utvikling til kommersialisering 2

3 BANK-faktorene: Fire gjensidig avhengige faktorer for regional utvikling Bostedskvalitet Kunnskapsmiljø Arbeidstilbud Næringsstruktur

4 4 Bostedskvalitet

5 Buskerud er det syvende største fylket i landet: Befolkningsveksten ligger like over landsgjennomsnittet 20% Antall innbyggere Kilde: SSB % 10% % % 0 Antall innbyggere i 2012 Befolkningsvekst siste 10 år 5

6 Drammen er ikke bare størst, men også attraktivt Antall innbyggere i Buskerud fordelt på regionger Kilde: SSB 16% 14% 15% 15% % % 10% % 8% % 4% % 2% % % Drammensregionen Vestviken Kongsbergregionen Ringeriksregionen Midt-Buskerud Hallingdal 0 Antall innbyggere i 2013 Befolkningsvekst siste 10 år

7 De unge drar ut av Buskerud for å studere Netto innflytting i alle aldersgrupper unntatt år Netto flytting fordelt på alder i 2012 for Buskerud Kilde: SSB år 6-15 år år år år år år år 67 år eller eldre 06 Buskerud

8 Regionene evner i varierende grad å tiltrekke seg unge voksne 400 Nettoinnflytting aldersgruppen år i Buskerud antall personer Kilde: SSB/Menon Drammensregionen Ringeriksregionen Hallingdal Midt-Buskerud Vestviken Kongsbergregionen år år 2012

9 Hvordan sier regionene sin egen vertskapsattraktivitet? Kongsberg: Gjøre seg attraktiv for flere gjennom å synliggjøre andre aspekter ved Kongsberg (friluftsliv, gode skoler). Tenke by-samarbeid med omkringliggende byer Notodden og Drammen. Hvordan kan disse tre sammen øke felles vertskapsattraktivitet. Hallingdal: Nødt til å tørre at andre regioner bli gode og lykkes med en spesialisering Drammensregionen: Kommunene har et ansvar for tilrettelegging og smidighet. Tenke vertskapsattraktiviteten for hele regionen med felles mottak og videresending. Ta vare på de mulighetene som byr seg. Interkommunalt samarbeid. Når det går bra for naboen går det også bra for meg. Vestviken: Rette inn tiltak mot de større bedriftene i regionen. Det er sentralt at disse fortsatt vil være lokalisert i regionen. Styrt vertskapsattraktivitet mot de næringene man ønsker å tiltrekke seg. Midt-Buskerud: Økt vertskapsattraktivitet hang sammen med å sette en visjonen om hvordan regionen skal utvikle seg. Flere etterspurte mer offensive politiske planer som kunne sette Midt-Buskerud på kartet ovenfor potensielle innbyggere og bedriftseiere. Ringeriksregionen: Se på regionen på samme måte som man ser på en merkevare. Selge drømmen sammen med realiteten. Man må tørre å gjøre store valg!

10 Bostedskvalitet Sterk befolkningsvekst, men denne drives av noen regioner Regionene evner i varierende grad å tiltrekke seg unge voksne Pendling er et alternativ til å jobbe lokalt i de regionene med umiddelbar nærhet til attraktive arbeidsmarkeder Utfordring: Buskerud har høy bostedsattraktivitet, men det er et fåtall regioner som driver denne. En utfordring er å skape attraktive arbeidsmarkeder, næringsliv og kunnskapsmiljøer i hele regionen. 10

11 Arbeidstilbud

12 Stabilt voksende arbeidstilbud de tolv siste årene En forskjell på 0,12 prosentpoeng mellom topp og bunn 4,86% Buskeruds andel av (sysselsettingen) arbeidsplasser i hele landet Kilde: SSB 4,84% 4,82% 4,80% 4,78% 4,76% 4,74% 4,72%

13 Drammensregionen er det største arbeidsmarkedet Over 40 % av arbeidsplassene i Buskerud er i Drammensregionen Antall arbeidsplasser i Buskerud Kilde: SSB og Menon Kongsbergregionen Vestviken Midt-Buskerud Hallingdal Ringeriksregionen Drammensregionen Ny

14 De nye arbeidsplasser har primært kommet i Vestviken og Kongsbergregionen, Drammensregionen fremstår ikke som vekstmotor 2,0 % 1,8 % 1,6 % 1,4 % 1,2 % 1,87% 1,90% Andel av (sysselsetting) arbeidsplasser fordelt på regioner Kilde: SSB 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,66% 0,61% 0,45% 0,41% 0,32% 0,31% 0,74% 0,81% 0,69% 0,75% 0,2 % 0,0 % Drammensregionen Ringeriksregionen Hallingdal Midt-Buskerud Vestviken Kongsbergregionen

15 Høy vekst i antall arbeidsplasser i Kongsberg Indeksert vekst i antall arbeidsplasser per region 2000=100 Kilde: SSB/Menon 128% 123% 118% 113% 108% 103% 98% Kongsbergregionen Vestviken Drammensregionen Midt-Buskerud Ringeriksregionen Hallingdal

16 Utdanningsnivået i Buskerud er lavere enn i regionene rundt 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Andel av innbyggere med høyere utdanning (2012). Kilde: SSB og Menon Universitets- og høgskolenivå 1-4år Universitets- og høgskolenivå over 4 år

17 Hva tenker regionene om betydningen av kompetanse og utvikling? Hallingdal: En utvikling av kompetanse må skje i nær sammenheng med bedriftene som finnes i regionen. Satsning på fagutdanning er sentralt. Det å få bedriftene til å åpne opp for ungdommen og dermed skape treningsarenaer for skoletrett ungdom er viktig. Bedriftene må se rekruttering tidlig. Kongsberg: V trenger å utvikle bredden i klyngen for å øke robustheten til regionen. Vestviken: Vi skal bli enda bedre på det vi er gode på. Kompetanseutviklingen må skje i i næringer som er sterke i regionen eller komplementære til næringslivet i regionene rundt oss. Vi må samarbeide mer. Drammensregionen: Vi må synliggjøre de karrieremulighetene som finnes i Drammensregionen bedre. Ringeriksregionen: Kompetanseutvikling må skje i samarbeid med HBV for utdanning av og etter og videreutdanning av kompetanse som bedriftene i regionen etterspør. Midt-Buskerud: De ikke kunne forvente å få inn kompetansen utenfra, må etterutdanne sine egne. Oppbygging av kompetansen knyttet til eksisterende næringsliv ble sett på som mest sentralt. I tillegg fokuserte diskusjonen på en videreutvikling av tilbudet innen lærlingeplasser, som er viktig for næringslivet i regionen. Regionen konkurrerer med Kongsbergmiljøet om ingeniører. Det å få lokal kompetanse til å jobbe lokalt ble sett på som viktig.

18 Arbeidstilbud Svakt voksende arbeidstilbud Drammen fremstår ikke som en motor i regionen Lav andel innbyggere med høyere utdannelse Flere regioner har høy andel utpendling Utfordring: Skal man tiltrekke seg kunnskapsarbeidsplasser må andelen innbyggere med høyere utdannelse øke. Se regionene i sammenheng alle skal ikke være gode på alt. Tørre å ta valg! Tørre å spesialisere!

19 19 Kunnskapsmiljøer

20 Kunnskapsmiljøene er konsentrert i nedre Buskerud Hallingdalsregionen Ringeriksregionen Midt-Buskerud Kongsbergregionen Eggemoen Aviation and Technology park Drammensregionen Vestviken NICE: Nytt forskningsinstitutt innen System Engineering, etablert i 2012

21 Hva sier regionene om betydningen innovasjon og FoU har for verdiskaping lokalt? Vestviken: Innovasjon og FoU må skje i samarbeid med regioner rundt. Satsningen må bygge videre på det regionen allerede er sterke på. Eksempelvis bygge et FoU-miljø rundt helse og eldreomsorg i tilknytning til Braset og i samarbeid med miljøene i Midt-Buskerud og Drammen. Hallingdal: I Hallingdal er det svært mange gründere og småvirksomheter. Det er få større bedrifter med finansiell styrke til å drive målrettet innovasjon og FoU. Fokuset må ligge på å styrke dette i de mindre bedriftene. Kongsberg: Mye av innovasjonen foregår i de større bedriftene. Hva bør gjøres? Kompetansen og innovasjonsmulighetene ligger i hodene på den enkelte medarbeider. Man må få mulighet til å arbeide med ideer og muligheter som ligger på siden av kjernevirksomheten. Drammensregionen: Innovasjon og FoU er helt grunnleggende for utvikling av næringslivet. For å øke omfanget er en vei å knytte til seg forskningsinstitusjoner og utdanningsinstitusjoner. Satsningen bør rettes direkte inn mot de områdene regionen allerede er sterke på. Gjøre de beste enda bedre. Ringeriksregionen: Lokalt eierskap er viktig for utvikling av innovasjon og FoU. HBV må være en katalysator. Midt-Buskerud: I regionen finnes det lite næringsliv som krever intens forskning. Den innovasjonen som er der tvinges frem for at bedriftene skal overleve. Det ble fremsatt en ide om å styrke og utfordre de bedriftene som var levedyktige til å drive innovasjon.. Flere var opptatt av at bedriftene blir bevisste på innovasjon og legge til rette for at innovasjon skjer. Dette kan eksempelvis skje gjennom å skape møteplasser og arenaer, der bedrifter blir koblet inn mot de som kan bistå til innovasjon.

22 22 Næringsstruktur

23 Vi har delt næringslivet opp som følger Næring Offshore og maritim Reiseliv Bygg og anlegg Kunnskap og teknologi Beskrivelse av næringen Offshore leverandørindustri omfatter alle aktiviteter knyttet til utvinning av olje og gass, slik som boring og brønntjenester, feltutvikling (subsea og topside), geologi og seismikk, operasjoner og tjenester og nedstrøms aktiviteter, som raffinerier og rørtransport. De store operatørselskapene (Statoil, Shell, Eni mfl.) er ikke inkludert i populasjonen for dette studiet. Mens maritim virksomhet er definert som alle virksomheter som eier, opererer, designer, bygger, leverer utstyr eller spesialiserte tjenester til alle typer skip og andre flytende enheter. Næringen kan deles i fire undergrupper; Rederi, tjenesteleverandører, utstyrsprodusenter og verft. Det er stor overlapp mellom disse to næringene i Buskerud og de er derfor slått sammen. Reiselivsnæringen består av opplevelses-, overnattings-, serverings- transport- og formidlingsbedrifter. Sammen med natur- og kulturgrunnlaget på ulike reisemål i Norge utgjør disse virksomhetstypene gjensidig avhengige elementer i et helhetlig reiselivsprodukt. Verdiskapingssystemet for denne næringen består av produksjons-, handels- og utleiebedrifter som leverer til byggenæringen, utførende, arkitekter og rådgivere og eiendomsselskaper, både de som drifter og forvalter eiendommer og de som driver salg og utleie. Denne næringen består av leverandører av kunnskapsbaserte tjenester. Dette er bedrifter som løser problemer for sine kunder og som baserer denne problemløsningen på avansert kunnskap. I tillegg finner vi her også teknologiindustri som er produsenter av teknologi, maskiner og avansert utstyr. Leverandører til offshore og maritim virksomhet er lagt til sine respektive næringer det samme er kunnskapsleverandører til definerte næringer. Næring Annen industri Finans Sykehus og helsetjenester Handel Kraft Resten av næringslivet Beskrivelse av næringen Dette er prosessindustri som omfatter bedriftene innenfor metall-, kjemisk, miljøteknologi- og papirindustri. Næringsmiddelindustri ligger i resten av næringslivet. Denne næringen er definert som bank og forsikringstjenester. Dette i stor grad lokale sparebanker og lokale avdelinger av nasjonale forsikringsselskaper. Inkluderer sykehusene og alle ikke-offentlige selskaper innenfor private helsetjenester, biotek og medtek. Næringen inkluderer undergruppene diagnose, behandling, helsetjenester, pleieinstitusjoner engros- og detaljhandel, forskningsinstitusjoner, menneskelig- og veterinærtjenester Det er vanlig å dele opp varehandelen i grossister, agenter og detaljhandel. Bedrifter i detaljhandelen selger i hovedsak direkte til forbruker gjennom eget utsalgssted, mens grossister og agenter selger til andre næringsdrivende. Handle er definert bredt og omfatter alle tre ledd. Dette er produksjon av elektrisitet, samt salg og distribusjon. Alle bedrifter som ikke er definert i en av næringene over er lagt til resten av næringslivet. I Buskerud er de største gruppene transport og produksjon av næringsmidler og klær. Ellers finner vi lokal tjenesteyting som ikke er definert inn i en av næringene over i denne kategorien.

24 For å vokse utover befolkningsvekst må næringslivet være eksportrettet enten til andre regioner eller ut av landet Verdiskaping i mrd NOK i 2012 og vekst Kilde: Menon/Soliditet 85% 87% 100% 90% 80% 20 70% 60% 15 53% 50% 40% 2012 Vekst % 5 20% 10% - Lokal tjenesteyting Næringer med et nasjonalt marked Typiske eksportnæringer 0%

25 Store forskjeller mellom regionene Verdiskaping i mrd NOK i 2012 og vekst Kongsberg Kilde: Menon/Soliditet Verdiskaping i mrd NOK i 2012 og vekst Hallingdal Kilde: Menon/Soliditet 8,0 250% 2,5 40% 7,0 6,0 224% 200% 2,0 33% 35% 35% 30% 5,0 150% 1,5 25% 4,0 20% 3,0 100% 1,0 18% 15% 2,0 1,0 44% 51% 50% 0,5 10% 5% - Lokal tjenesteyting Næringer med et nasjonalt marked Typiske eksportnæringer 0% - Lokal tjenesteyting Næringer med et nasjonalt marked Typiske eksportnæringer 0% 2012 Vekst Vekst

26 Er klynger og nettverk viktig for vekst og verdiskaping i næringslivet? Vestviken: Legge til rette for etablering av klynger rundt de sterke bedriftene. Bygge håndverksklynger for at mindre bedrifter skal være aktuelle for større leveranser. Se på subsea miljøet som etablerer seg i Lier og Asker og utvikle klynger for leverandørbedrifter til disse. Våge å dele! Hallingdal: Satsningen bør rettes mot å etablere klynger som leverer komplementære tjenester. En klynge bør optimalisere verdiskapingen i alle bedriftene i klyngen. Tenke regional spesialisering og ikke minst differensiere mellom satsningsområdene i ulike deler av Hallingdal. Alle kan ikke bli like gode på alt. Kongsberg: Når man leverer til et globalt marked må man samarbeide internt og konkurrere globalt. Klyngesamarbeidet er avgjørende for det videre internasjonale konkurransekraften. Viktig at man får opp klyngearbeid også innenfor andre næringer. Dette er en kostnad som noen må ta. Drammensregionen: Viktig med gode møteplasser. Nettverk er ressurskrevende whats in it for me? Ringeriksregionen: Større bedrifter legger premissene for det som skjer rundt. Alle institusjonene som har blitt borte er bedrifter med «gjerder rundt» Bygge ned gjerder kan være idefremmende. De mindre nettverkene har hatt stor betydning som driver av næringsutvikling. Midt-Buskerud: Det ble i regionsmøtet poengtert at ethvert nettverk må ha en funksjon og mening. Det ble også vektlagt at ulike næringer har ulike behov og at det er sentralt at aktørene selv må legge ressurser i nettverket for å få optimal funksjon. Mindre bedrifter har store muligheter til å utvikle seg i nettverk. Regionsmøtet poengterte også at nettverk er viktige for å kunne påta seg større oppdrag

27 Næringssammensetningen i Drammensregionen er typisk for et regionssenter litt av alt Regional konsentrasjon næringer i Drammesregionen Kilde: Menon/Soliditet 2,00 1,80 1,85 1,60 1,40 1,20 1,00 1,33 1,29 1,25 1,15 1,13 0,97 0,97 0,80 0,60 0,40 0,52 0,34 0,20 0,

28 Næringslivet i Kongsberg er spesialisert mot noen næringer 6,00 5,00 4,00 5,59 Regional konsentrasjon næringer i Kongsbergregionen Kilde: Menon/Soliditet 3,00 2,00 1,00 0,00 2,18 1,50 1,19 0,66 0,63 0,61 0,49 0,35 0,

29 I Hallingdal er reiselivsnæringen er sterkt overrepresentert 9,00 8,00 7,00 6,00 7,97 Regional konsentrasjon næringer i Hallingdal Kilde: Menon/Soliditet 5,00 4,47 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 1,53 1,39 Kraft Reiseliv Bygg og anlegg Annen industri Handel Resten av næringslivet 1, ,69 0,67 0,52 Kunnskap og teknologi Sykehus og helsetjenester Finans 0,31

30 Liten spesialisering i næringslivet i Ringeriksregionen Regional konsentrasjon næringer i Ringeriksregionen Kilde: Menon/Soliditet 4,00 3,50 3,00 2,72 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 1,72 1,71 1,57 1,46 0,96 0,91 0,85 0,44 0,

31 Det samme finner vi i Vestviken 2,50 2,42 Regional konsentrasjon næringer i Vestviken Kilde: Menon/Soliditet 2,00 1,50 1,00 1,59 1,34 1,18 0,99 0,86 0,50 0,00 0,56 0,35 0,26 0,

32 Midt-Buskerud er mer spesialisert mot noen næringer 2,50 2,45 Regional konsentrasjon næringer i Midt-Buskerud Kilde: Menon/Soliditet 2,00 1,50 1,68 1,60 1,56 1,48 1,00 0,50 0,89 0,79 0,55 0,32 0,12 0,

33 Men hvordan er det å starte egen virksomhet? Kongsberg: Bedriftene som startes må være lønnsomme og bærekraftige for fremtiden. Regionen har en lite utviklet entreprenørkultur, noe av bakgrunnen for det er at det går godt man trenger ikke finne på noe nytt ettersom det er attraktivt å arbeide i de etablerte bedriftene. Drammensregionen: Entreprenørskap må bygge opp rundt morgensdagens næringsliv. Spin-off er en viktig del av entreprenørskapet i Drammensregionen, eks Isaksen. Styrke denne typen entreprenørskap ytterligere er sentralt. Vestviken: Overlevelse er viktigere enn hvor mange bedrifter som etableres. Jobbe med å koble bedriftene sammen for at disse skal kunne vokse å bli større. Skape arenaer der bedriftene kan utvikle seg. Få entreprenørskap knyttet opp mot et større prosjekter og næringslivet for øvrig. Hallingdal: Målet for mange er å skape en arbeidsplass. Dette er feil fokus. Entreprenørskap i Hallingdal bør dreie seg om å skape en lønnsom og bærekraftig arbeidsplass. Mange unge vil jobbe i en større bedrift med flere ansatte. Skal regionen være attraktiv for unge voksne må entreprenørskapet bygge større bedrifter. Få inn investorer med kapital med i satsningen. Være flinkere til å fraråde oppstart av enda en levebrødsbutikk. Ringeriksregionen: Forvaltning og større arbeidsplasser gir ikke rom for entreprenørskap. Få i gang en tankesmie. Midt-Buskerud: Først og fremst trengte midtregionen en visjon om at regionen ønsker etableringer av flere næringer. Dernest må man regionalt arbeidet for å gjøre folk i stand til å være entreprenør. I arbeidet med entreprenørskap må det fokuseres på viktigheten av det å ha en kunde i enden og på å skape bærekraftige bedrifter

34 Primærnæringene er viktige for noen regioner (2011) BNP Næringslivet SUM Primærnæringer BNP Skogbruk BNP Jordbruk BNP Tilleggsnæringer Drammensregionen Kongsbergregionen Vestviken Ringeriksregionen Hallingdalsregionen Midt-Buskerud SUM Andel BNP Buskerud (Primær og næringsliv) Andel skogbruk Andel jordbruk Andel tilleggsnæringer BNP i primærnæringene som andel av totalt BNP i regionen Midt-Buskerud 5 % 19 % 12 % 16 % 6 % Hallingdal 8 % 14 % 22 % 34 % 5 % Ringeriksregionen 9 % 27 % 16 % 13 % 4 % Vestviken 17 % 9 % 26 % 9 % 2 % Kongsbergregionen 20 % 22 % 10 % 18 % 2 % Drammensregionen 42 % 10 % 13 % 10 % 1 %

35 Næringsstruktur Lav vekst i arbeidsplasser knyttet til kunnskapsbaserte næringer (unntak sykehus) Med unntak av kunnskapsklyngen i Kongsberg er ingen næringer særlig overrepresentert dette tyder på ingen flere sterke klynger. Lite spesialisert næringsliv i flere regioner. Utfordring: Skal Buskerud satse på kunnskapsbasert næringsliv må utdanningsnivået blant innbyggerne øke Stimulere til mer samarbeid på tvers av regioner for å tilby partnerarbeidsplasser Øke kunnskapsinnhold og produktivitet i eksisterende næringer Styrke posisjonen som leverandør i nasjonale vekstnæringer som offshore/maritim og kunnskapsbaserte tjenester Større spesialisering mot næringer hvor fylket kan ta en nasjonalt ledende posisjon