Forskningsrådets nordområdestrategi hvilken forskjell skal den gjøre? Administrerende direktør Arvid Hallén Bodø, 14.

Transkript

1 Forskningsrådets nordområdestrategi hvilken forskjell skal den gjøre? Administrerende direktør Arvid Hallén Bodø, 14. november 2011

2 Velkommen til Forskningsrådets sjette nordområdekonferanse!

3 God utvikling i nord Nordnorsk økonomi går godt Positiv utvikling i petroleumsnæringen Høy aktivitet i leverandørindustri gode utsikter for bygg/anlegg Høy eksport i marin sektor Turismen er i framgang Stramt arbeidsmarked For å understøtte utviklingen trengs ny kunnskap revidert nordområdestrategi møter framtidige behov

4 Nordområdene: Vi må være ledende på kunnskap (Utenriksminister Jonas Gahr Støre) Energiressursene Fiskeriene Klimaendringene Miljøutfordringene Politiske og forvaltningsmessige utfordringer Ny nordområdemelding på trappene

5 Forskningsrådets nordområdestrategi Vedtatt 2006 etter en omfattende prosess Samfunns- og næringsliv i nord Forskningsinstitusjoner i hele landet Alle departementer forskning.nord Visjon Norge er i 2020 en ledende forskningsnasjon i nordområdene, en respektert forvalter av ressursene i nord og Nord-Norge er en sterk og mangfoldig nærings- og FoU-region Hovedgrep Finansiere forskning i og for nord fortrinnsvis i etablerte aktiviteter i hele bredden av Forskningsrådets virksomhet

6 Nordområdeporteføljen i Forskningsrådet fra 440 mill. kr i 2006 til 630 mill. kr i 2010

7 Kartlegging av nasjonale innsats på nordområdeforskning i 2009 (NIFU, 2010) Hovedfunn: Total nasjonal FoU-innsats: 2,7 mrd. kroner 85 % er offentlige midler 14 % er innsats fra næringslivet 2 % er midler fra EUs rammeprogram 20 % fra Forskningsrådet Naturvitenskap og teknologi dominerer Halvparten av forskerne holder til i Nord-Norge (47 % av personer, 53 % av årsverk)

8 Hovedkonklusjoner 2,7 mrd. kroner for lite til å utløse kraftfull nasjonal prioritering av nordområdeforskning Institusjoner i Sør-/Midt-Norge må bidra mer Liten andel fra internasjonale konkurransearenaer For liten uttelling fra nasjonale konkurransearenaer til å gi satsingen en klar strategisk retning

9 Generelle drivere bak utviklingen i nordområdene Urbanisering Demografiske utfordringer Utnyttelse av naturressurser Forurensning og klimaendringer Utdanning og investering i mennesker Balanse mellom offentlig og privat virksomhet Fornybar energi lokalt Økt tilgjengelighet Global interesse

10 Nye rammevilkår for nordområdesatsingen Nye institusjoner på plass i Nord-Norge Det nye Universitetet i Tromsø Universitetet i Nordland Barentsinstituttet Den nye Samiske høgskolen SINTEF Nord FRAM-senteret Nye nasjonale virkemidler på plass Barents 2020 Regionale forskningsfond Nye programmer Samarbeidet med Russland er endret

11 Nye rammevilkår for nordområdesatsingen Økt fokus på klima (system- og effektforståelse) Økt fokus på maritim transport Klimaendringer kan åpne for å seile gjennom nordøstpassasjen 2-4 måneder i året Økt fokus på landbasert mineralutvinning i nord Nordområdene har viktige mineralressurser med høy markedsverdi

12 Nye rammevilkår for nordområdesatsingen Sterkere fokus på befolkningsutvikling og infrastruktur i nord Nasjonale interesser vs. internasjonale juridiske forhold må avklares Det internasjonale polaråret har gitt nytt moment til polarforskningen Ikke minst: Egen porteføljeanalyse og nasjonal kartlegging av nordområdeforskningen 2009 har gitt mer kunnskap om nordområdetematikken

13 Nyere aktiviteter i Forskningsrådet Marin bioprospektering Russland og internasjonale relasjoner i nordområdene NORRUS Jordobservasjon Polarforskningsprogram SIOS Regionalt rettede satsinger Forskningsløft i nord: Strategisk næringsrettet satsing innenfor arktisk teknologi Virkemiddel for regional FoU og innovasjon VRI

14 Forskningsinfrastruktur Nye tildelinger Norsk Marint Datasenter samarbeid 17 miljøer, UiT partner ELIXIR ved Universitetet i Bergen infrastruktur for bioinformatikk CLARINO felles infrastruktur for norske og europeiske språkdatabaser, UiT partner NorARGO ved Havforskningsinstituttet global havovervåking for å forutsi klimautvikling

15 Forskningsinfrastruktur Tildelinger i 2010 InfraSpace ved UNIS atmosfærekartlegging NACO ved Universitetet i Bergen fjernstyrte farkoster til havovervåking NORMAP ved Nansensenteret database for jordobservasjonssatelitter

16 Ny SFI: Sustainable Arctic Marine and Coastal Technology (SAMCoT) Robust teknologi for bærekraftig utforsking og utvinning av de enorme naturressursene i Arktis NTNU i samarbeid med SINTEF og UNIS, 9 industripartnere og miljøer i Tyskland, Finland, Russland og Nederland Prosjektperiode: , budsjett: 200 mill. kr 80 fra Forskningsrådet

17 Revidert nordområdestrategi 2011 bred prosess 12 Informasjons- og dialogmøter med FoU-miljøer, næringsliv, departementer, lokal- og regionalforvaltning Offentlig høring av utkast til ny nordområdestrategi omlag 80 uttalelser Sluttresultatet dro stor nytte av mange verdifulle innspill Revidert nordområdestrategi vedtatt av Forskningsrådets hovedstyre i juni 2011

18 forskning.nord.to Revidert strategi for nordområdeforskning Visjon: Norge er i 2020 en ledende forskningsnasjon i nordområdene en respektert forvalter av miljø og ressurser i nord Nord-Norge er en sterk og mangfoldig nærings- og FoU-region

19 Tre strategiske hovedgrep Frambringe den beste kunnskap for forvaltning, samfunn og næringsliv Styrke det internasjonale forskningssamarbeidet Bidra til å styrke forskningsbasert næringsutvikling i Nord-Norge

20 Seks prioriterte satsingsområder Den internasjonale og arktiske dimensjon Miljø og biologiske ressurser Energi, petroleum og mineralressurser Samfunnsutvikling i nordområdene Kunnskapsbasert næringsutvikling Unike forskningsmuligheter

21 Prioriterte satsingsområder Den internasjonale og arktiske dimensjon Politikk, internasjonale avtaler, jus Skipsfart, petroleum, overvåking Rettigheter til områder og ressurser, urfolk Kunnskap om Russland Klimaendringer og utnyttelse av ressurser Miljø og biologiske ressurser Økosystemer, biomangfold, endringer Oppdrett, reindrift Forvaltning, konflikter

22 Prioriterte satsingsområder Energi, petroleum og mineralressurser Risiko, HMS, teknologi for arktisk klima Ressurskartlegging, effekter av industriell virksomhet Samarbeid med Russland Samfunnsutvikling i nordområdene Kunnskap om samfunnsforhold Infrastruktur, rekruttering til utdanning og forskning Forskningssamarbeid på tvers av landegrenser

23 Prioriterte satsingsområder Kunnskapsbasert næringsutvikling Kapitalisere FoU-investeringer, forskningsbasert innovasjon, betingelser næringsutvikling Relevant utdanning til lokalt næringsliv Styrke samarbeid mellom regionale fond og Forskningsrådet Unike forskningsmuligheter Klimaforskning, videre etter IPY Klima, havsirkulasjon, isdrift, isdekket, is/hav/luft Svalbard Arktiske folk og kultur

24 forskning.nord.to bygger videre på forskning.nord Bred tilnærming Viderefører nordområdefokus i bredden av Forskningsrådets aktiviteter Nasjonalt kunnskapsløft Viderefører arbeid for å sikre at nordområdesatsingen inkluderer hele forskningsnorge og alle relevante sektorer

25 forskning.nord.to Innebærer kontinuitet i og fornyelse av nordområdesatsingen Er retningsgivende for Forskningsrådets nordområdeinnsats Er prioriterende og peker på behov og mulighetsrom Implementeres gjennom Forskningsrådets virkemidler og i samarbeid med andre aktører Målet er riktig og effektiv bruk av forskningsmidlene

26 Revidert strategi møter framtidige behov Nordområdesatsingen omfatter «det meste» utvikle gode samfunn for folk stimulere næringslivet håndtere klimautfordringer fremme internasjonalt forskningssamarbeid Vi ser fram til innspill fra konferansen Håper strategien vil inspirere dere som skal gjøre forskningsarbeidet!

27 Takk for oppmerksomheten!