Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter. Ivan C. Burkow Konsernsjef

Transkript

1 Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter Ivan C. Burkow Konsernsjef

2 Satsing i nord for hele nasjonen Nasjonen forsker for 42 mrd (1,8% av BNP og finansiert 46% fra det offentlige, 42% fra næringsliv og 8% utland) Nord-Norge har 6% av forskningsbevilgningene (10% av befolkningen, fordelt N/T/F 2 /12 /2 og landssnitt 9 pr innbygger) Svak FoU-innsats i næringslivet i nord (19% i snitt, fordelt N/T/F 10 /19 /3 og landssnitt 27 pr sysselsatt, men høy i UoH/forvaltning) Behov for næringsnære byggesteiner i nord (basert på naturvitenskapelig og teknologisk FoU med forståelse for innovasjon) og kapital Helhetlig og langsiktig finansiering (anvendt FoU, verifiseringsmidler og såkornkapital) Flere nav i nordområdeforskningen (utover klima og miljø) må legges i nord (næringsrettet forskning nær mulighetene)

3 De internasjonale perspektivene Kunnskapsbasert næringsutvikling - kunnskap som næring

4 Grønn, smart og sikker Nye teknologier, ny forståelse og bedre ressursutnyttelse Miljøvennlig energi og energieffektivisering (alternative energikilder, distribusjon, styring og smarte bygninger) Miljøovervåking og beredskap (nye teknologier, klimatilpasning, samfunnssikkerhet og ulykkeshåndtering) e-helse (bedre og billigere helsetjenester), offentlig effektivisering (IKT) og sykdomsbekjempelse (og andre bioteknologiske anvendelser) Infrastruktur og logistikk (broer, dammer og kraftnett) Naturressursbruk (petroleum, mineraler og biologiske), arealdisponering og avfallshåndtering

5 Fra idè til forretning Utspring fra eksisterende virksomheter Nye og radikale forskningsbaserte innovasjoner Idèstimulering Prototyp Kommersialisering Utvikling Ekspansjon Idèstimulering -Innovasjon og entreprenørskap -Forretningskultur og forståelse -Gründerkraft Prototyp -Identifisering -Evaluering -Springbrett -Verifisering, pollen og såkorn Kommersialisering -Konseptutvikling -Forretningsplan -Inkubasjon -IPR -Risikoavlastning Utvikling -Markedsintroduksjon -Vekst Ekspansjon -Internasjonal eksport -Entreprenørskap Begrensningen er antall idèer gjennom systemet

6 Regionalt mangfold Eksempler på ulik sektordynamikk Bioteknologi Høy adgangsterskel Kunnskapsintensiv Lang utviklingstid Høy risiko, høy profitt Primært globale markeder Lokale kunnskapsbånd Differensierte virksomheter Verdensledende kunnskapsnisjer Ellingsen 2011 Reiseliv Åpen adgang, økt eierkonsentrasjon Erfaringsbasert kompetanse, økende formalkompetanse Kort utviklingstid Varierende risiko, lav profitt Lokale og internasjonale markeder, konjunktufølsom Lokale bånd Differensierte virksomheter Unike naturbaserte opplevelsesnisjer

7 Regionale nettverk og næringspolitikk Klynger og nettverk er vitale betingelser for innovasjon, men klyngenes næringsdynamikk og strukturering av innovasjonsprosessene er kompleks og har stor variasjon Klyngedanning som oppskrift på stimulering av innovasjon krever bedre innsikt i hva som er innovasjonsstimulerende i den enkelte næring og region Det må være lokalt handlingsrom for virkemiddelapparatet til å agere i forhold til regional næringsdynamikk Ellingsen 2011

8 Erfaringer på bedriftsnivå Alle sektorer i Troms fylke Generelt må FoU-sektoren bli mer synlig for bedriftene, men enkelte bedrifter har erfart god tilgang og forståelse fra FoU-miljøene Forskningsmiljøene fyller ikke behovene fra næringslivet og trenger mer kunnskap om kommersialisering av idèer Barrieren er ikke selve forskningen, men den er for dyr, bedriftene mangler interne ressurser og mangler støtte fra det offentlige virkemiddelapparat Bye og Olsen 2010 VRI TROMS

9 Barents Biocentre Lab Senter i et innovativt bioteknologisk økosystem Er et avansert bioteknologisk laboratorium med moderne instrumentering for forskning og industrielle behov Skal utvikles til en bioteknologisk smeltedigel og internasjonal møteplass Er en del av Norut-konsernet og bygget opp rundt FoU- og bedriftsmiljøet innen marin bioteknologi i Tromsø Samarbeider bl.a. med kanadiske CRBM

10 Samhandling for næringsutvikling Næringsliv (relevans/erfaring) Utvikle funksjonelle samarbeidsstrukturer Kapital Universiteter og (fond/investorer) forskningsinstitutter (forskningsbasert kunnskap) Myndigheter (politikk/virkemidler)

11 Noen næringsmessige betraktninger Gode løsninger krever kunnskap og evne til entreprenørskap Internasjonalt samarbeid gir grunnlag for nasjonal suksess Samhandling mellom næringsliv, forskning, det offentlige og kompetent kapital er nødvendig Bygg forskningsmessig infrastruktur og ta denne i bruk Spesielt behov for næringsrettet anvendt forskning og såkornkapital icb@norut.no