Innspill til nasjonal strategi for bioteknologi

Transkript

1 Kunnskapsdepartementet v/statssekretær Kyrre Lekve Tromsø, 11.februar 2011 Innspill til nasjonal strategi for bioteknologi Vi takker for muligheten til å komme med innspill til den nye nasjonale strategien for bioteknologi. Det marine bioteknologimiljøet i Tromsø har valgt å sende inn et felles innspill, og avsenderne representerer hele verdikjeden: fra forskning og utvikling, til anvendt forskning, næringsliv, virkemiddelapparat og kapitalforvaltere. Noen av aktørene sender i tillegg inn egne, mer utfyllende innspill. Nordområdestrategien Kunnskap er navet i nordområdestrategien, og det er satt som mål at Norge skal være helt i front internasjonalt når det gjelder kunnskap om, for og i nordområdene. Kunnskapsområder som blir trukket frem som viktige i denne forbindelse er blant annet marin bioteknologisk forskning. I tillegg til å ha internasjonalt ledende forskningsmiljøer i Norge på dette fagfeltet, er infrastrukturen rustet kraftig opp de siste årene. Norges geografiske beliggenhet med sin lange kystlinje, marine naturressurser og forskningskompetanse har gitt vår nasjon en ledende teknologisk- og markedsmessig posisjon innen marin bioteknologi og havbruksnæringen. Det rike mangfoldet av marine arter gir unike muligheter, ikke bare innen havbruk, men også innen utvikling av nye produkter for medisinske og andre formål med utgangspunkt i kjemiske stoffer og molekyler funnet i marine organismer. Satsing på marine ressurser en blå fremtid Norge har gjennom tung satsing bygd opp solide kunnskapsbaser knyttet til forskning og utvikling av marine ressurser. Dette har gitt Norge er internasjonalt fortrinn som er viktig å opprettholde og forsterke i årene som kommer. Tromsømiljøet mener den bioteknologiske satsingen fremover må styrkes nettopp mot de utfordringene og mulighetene der Norge har særskilte forutsetninger. Innenfor marin ( blå ) bioteknologi mener vi følgende områder er spesielt viktige: 1

2 marin bioprospektering (leting etter verdifulle, biologisk aktive komponenter fra organismer i havet) bedre utnytting av marine biprodukter/restråstoff fra fiskeri og havbruk marine lipider (kosttilskudd, farmasi) marine enzymer (diagnostikk, industri) havbruk (fiskehelse, vaksiner, sjømat, fôr mm) bruk av marine mikroalger (bioenergi, proteiner, oljer) sunn og trygg matproduksjon fra havet (havbruk og fiske) Vi viser til innspillene Fra mulighetenes blå dyp til fremtidens markeder og Biologiske systemer som designbare nanofabrikker som ble sendt fra Tromsø til Forskningsrådets Biotek 2012-satsing for mer detaljerte beskrivelser av fagfeltene. Viktig infrastruktur På grunn av fagkompetansen og nærheten til de arktiske hav og dets ressurser, har det blitt investert stort i infrastruktur for marin bioteknologi i Tromsø de siste årene. Tromsø har nå en unik plattform av infrastruktur som ivaretar hele verdikjeden; Forskningsparken med Barents BioCentre, Marbank, Marbio og Norstruct, Prosesslab ved NOFIMA, og en industripark for prosess-utvikling og storskalaproduksjon (Tromsø BioProsessPark) som er i oppstartsfasen. Videre er det i tilknytting til Universitetet i Tromsø og NOFIMA gjort tunge nasjonale investeringer i Havbruksstasjonen i Tromsø, smittelaboratorium for vaksineutvikling og Torskeavlsstasjonen i Tromsø. Tromsømiljøet disponerer videre flere forskningsfartøyer som er viktig for økt satsing på marin forskning og forvaltning, og utnyttelse av marine ressurser. Satsingene som er gjort på marine bioteknologisk forskningsinfrastruktur i Tromsø legger forholdene til rette for grunnforskning, anvendt forskning og næringsutvikling av høy kvalitet. Forskning og utdanning For å styrke det gode grunnlaget for bioteknologi i fremtiden må den grensesprengende og frie grunnforskningen opprettholdes og bygges videre som grunnlag og kilde til ideer som kan kommersialiseres. Rekruttering og utdanning av nye bioteknologer må bli et enda viktigere satsingsfelt. Det er nødvendig når vi ser OECD`s forventninger for hvor sentral bioteknologi kommer til å være innenfor verdiskapningen i flere andre fagfelt frem mot Det er de naturvitenskapelige disiplinene, herunder også bioteknologi, som bidrar mest til nyskapning og innovasjon i samfunnet. For å gjøre det attraktivt å ta naturvitenskapelig utdanning er det viktig å synliggjøre muligheter og karriereveier for utdanningssøkende ungdom. Helhetlige utdanningstilbud fra bachelor, master og frem til PhD (inklusive nærings-phd er) er viktige virkemiddel og forutsetter økt samarbeid mellom Universitet og bedrifter. Målsetningen om økt innovasjon, nyetablering og kompetanseheving i biomarine bedrifter forutsetter gode utdanninger. 2

3 Internship i tidlige studiefaser er erfaringsmessig en god ordning som studenter og næringsliv gjensidig drar nytte av. Styrke grunnforsknings- og utdanningsmiljøene (stillinger og infrastruktur) Bygge på BioStruct Nasjonal forskerskole i strukturbiologi, som er en viktig aktør i norsk bioteknologisatsing Følge opp etablering og oppbygging av en forskerskole innen marin bioteknologi Tydeligere retningslinjer for rettigheter ved Nærings-PhD`er (eks immaterielle- og publiseringsrettigheter), som møter behovene til både stipendiaten, virksomheten og institusjonen Forskning for samfunnet Instituttsektoren har en meget viktig rolle som leverandør av forskningsbasert innovasjon. Denne sektoren må styrkes for at Norge skal kunne ta sin del av den internasjonale forskningsaktiviteten. Dette både for å tiltrekke seg de beste forskerne og utviklerne, og for å være en best mulig samarbeidspartner. Vi trenger en kritisk masse med forskere og kompetanse for å være best mulig rustet til fremtidige samfunnsutfordringer innen eksempelvis matproduksjon, industri, energi og helse. Forskning for konkurransekraft Norge har i dag få industrilokomotiver innenfor bioteknologi, og er for sin utvikling av denne sektoren i stor grad avhengig av resultatene av anvendt forskning innenfor instituttene og SMB-ene. Dette forutsetter tilgang til offentlig og privat kapital, og ikke minst FoU-kunnskap av rett og høy kvalitet innenfor instituttene og akademia. I likhet med forskning for samfunnet kreves det en kritisk FoU-masse for å sikre fremgang og gjennomslagskraft. Det er derfor viktig og avgjørende at det satses tungt på et begrenset antall områder, der marin bioteknologi bør være selvskrevet. I tillegg må det legges opp til effektiv og stimulerende adgang og anvendelse av denne kunnskap. Kommersialisering og finansiering Kommersialisering av produkter eller tjenester med utspring fra bioteknologiens verden krever tålmodighet på grunn av lang utviklingstid fra ide til produkt/bedrift. Det er ofte både mer risikofylt og kapitalkrevende å kommersialisere bioteknologi sammenlignet med andre fagfelt. Av den grunn er det helt sentralt med langsiktige og forutsigbare finansieringsordninger. Spesielt i tidlig utviklingsfase av bioteknologibedrifter er det viktig med statlig medvirkning for å redusere risiko og gjøre det mer attraktivt for privat kapital å investere. Fra andre land erfarer man at nye oppfinnelser dyrkes best frem der det er kort avstand mellom FoU og kommersialiserings og finansieringsaktører. Nyskaping og utvikling av høyteknologiske bedrifter har medført at det i økt kanalisering av kapital til tidlig fase - såkornfasen. I Norge bør man derfor 3

4 opprettholde og styrke regionale kommersialiseringsaktørers mulighet til å realisere verdiskapingspotensialet som ligger i norsk hjernekraft. I tillegg bør det utvikles incentiv/fradragsordninger som gjør det mer attraktivt for privat kapital til å investere i utviklingen av nye høyteknologiske arbeidsplasser. Et forslag kan være å innføre samme refusjonsordninger for bioteknologiske bedrifter og industri som i dag eksisterer i leteboringsfasen for petroleumsindustrien. En viktig del av den nasjonale strategien for bioteknologi vil være å stimulere utviklingen av bioteknologiske industri i Norge. Det å få frem bedrifter som lykkes vil være viktig for å inspirere og utvikle hele verdikjeden fra forskning til bedrift med høy verdiskapning. I forskningsmiljøene må det også bli anerkjent at evne til å skape kommersielt levedyktige ideer er en viktig måleparameter på samme vis som vitenskapelig publikasjoner. Vi mener følgende tiltak vil være sentrale: Forskningsrådets FORNY-program bør styrkes og midlene/beslutningene bør regionaliseres Øke bevilginger til verifisering av pilotprodukter, prosess-, og produktutvikling og patentering av slike Etablere pre-seed fond i alle inkubatorer i universitetsbyer Øke bevilgningene til regionale bioteknologiske forskningsprogram som f.eks MABIT Etablere nye såkornfond i samspill mellom statlig og privat kapital Utvide mandatet og bevilge kapital til Investinor øremerket bioteknologi Etablering av patenter som belønningsindikator i statsbudsjettets budsjettmodell for U&Hsektoren (RBO registrering i Christin) Satsing på klynger For å stimulere til økt innovasjon og næringsutvikling, blir det stadig referert til gevinstene fra å danne klynger. Tromsømiljøet har et internasjonalt anerkjent forskningsmiljø innen marin bioteknologi, og støtter ideen om å satse videre på de sterke fagmiljøene. Bedre og mer dynamisk samhandling mellom alle ledd fra FoU til marked, både regionale, nasjonale og internasjonale, vil være en avgjørende suksessfaktor for toppforskning og verdiskapning. BioTech North sender inn dette innspillet på vegne av det marine bioteknologimiljøet i Tromsø. Innspillet baserer seg på et åpent diskusjonsmøte og dialog med aktørene på neste side. Vi håper på en sterk nasjonal satsing innen bioteknologi som følger opp nordområdesatsingens mål om langsiktighet og forutsigbarhet med stikkord nærvær, aktivitet og kunnskap. Eventuelle spørsmål og tilbakemeldinger kan rettes til BioTech North ved Line Bøe Setså, line@nftr.no, tlf:

5 / n3 pharma as Institutt for kjemi, Universitetet i Tromsø Norges Fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø BioTech North, PO Box 464, N-9255 Tromsø Tel: