Fagsamling for klyngeledere: Måling av resultater av klyngesamarbeid. Oslo, 14. november 2018

Transkript

1 Fagsamling for klyngeledere: Måling av resultater av klyngesamarbeid Oslo, 14. november 2018

2 Formålet med dagen Gi klyngeledere bedre kunnskap om og noen praktiske verktøy for oppfølging av klyngens resultater og effekter - til bruk i den daglige ledelsen av klyngen

3 Agenda Hvorfor skal vi måle resultater og effekter av klyngesamarbeidet? Hvordan kan vi måle resultater? Hvordan dokumentere situasjonen ved oppstart av klyngesamarbeidet? Hva bør vi og hva kan vi «måle» underveis i klyngesamarbeidet? Hvordan dokumentere og forbedre kvaliteten på klyngeledelsen?

4 En helhetlig modell for måling og oppfølging av resultater Utvelgelse Årlige rapportering Nullpunktsanalyse Underveisevaluering Sluttevaluering «Klyngen» Det organiserte klyngesamarbeidet Nullpunktsanalyse Årsrapport til medlemmer og interessenter Key Performance indicators Løpende resultatvurdering

5 Hvorfor skal vi måle resultater og effekter av klyngesamarbeidet?

6 Noen målformuleringer fra etablerte klynger Skal bidra til at forskning og utvikling blir et fortrinn for våre medlemmer Bidra til å øke verdiskapingen i bedriftene Øke klyngens synlighet og attraktivitet Styrke klyngens posisjon nasjonalt og internasjonalt Tiltrekke investeringer og nyetableringer Skape økt tillit mellom aktørene i klyngen Øke samhandlingen mellom klyngens medlemmer Bli en anerkjent, bærekraftig og verdiskapende næring Styrke klyngebedriftenes konkurransekraft Styrke samarbeidet mellom bedriftene,fou-institusjoner, akademia og innovasjonsmiljøer

7 Mulige resultater av klyngesamarbeid Mer attraktive klynger Økt samlet verdiskaping Bedre økonomisk resultat Sterkere kultur for innovasjonssamarbeid Nye forretningsmuligheter Bedre infrastruktur for innovasjonssamarbeid Økt innovasjonsevne Økt kompetanse i bedriften Økt internasjonal orientering T I D Nye samarbeidspartnere Møteplasser - Nettverksbygging Organisering av felles aktiviteter Felles visjoner og strategier Synliggjøring av klyngens ressurser og muligheter

8 Hvem er interessentene og hvilke forventninger har de til klyngesamarbeidet? De små nyetablerte bedriftene Fylkeskommunen De store bedriftene Vertskommunen Utdanningsinstitusjonen Klyngeorganisasjonen/ Vertsorganisasjonen Forskningsinstitusjonen Innovasjon Norge

9 Er forventningene tydelig uttrykt? Er det sprik i forventningene?

10 Resultatmåling av klyngesamarbeidet har to formål Legitimering av innsatsen: Nytte i forhold til kostnader Opplevd positiv nytte vs. dokumentert merverdi? Kortsiktig eller langsiktig investering? Fokusert på et spesifikt mål eller en bred «totalvurdering»? Hva hadde skjedd uten klyngesamarbeidet? Ny innsikt som kan brukes til forbedringer Var de resultatene vi oppnådde egentlig verdt innsatsen? Ville vi ha fått bedre resultater ved å gjøre ting på en annen måte? Hva var det som egentlig bidro til suksess eller fiasko? Klyngesamarbeid som utforskningsprosess

11 Hva er interessentene opptatt av? Legitimering av innsatsen: Nytte i forhold til kostnader Ny innsikt som kan brukes til forbedringer Bedriftene Utdanningsinstitusjonene Fylkeskommunen Tilgang til nye partnere, nye markeder? Blir vi mer attraktive for studentene? Kan klyngen være med å realisere våre regionalpolitiske ambisjoner? Får vi nye ideer og impulser til hvordan vi kan bli bedre? Kan næringslivet hjelpe oss med å gjøre studietilbudene mer relevante? Skjønner vi mer om forutsetningene for regional innovasjon ved å være tett på klyngene? Innovasjon Norge Bidrar klyngene til å realisere vårt mål om mer innovative næringsmiljøer? Hvordan maksimere effekten av vår innsats?

12 Hvordan kan vi måle resultater?

13

14 Noen grunnleggende måleutfordringer Kompleksiteten: Mange prosesser som griper inn i hverandre: Klarer vi å isolere effekten av en spesifikk innsats? Addisjonaliteten: Hva hadde skjedd uten denne innsatsen? Kausaliteten: Sammenhengen mellom vår innsats og de observerte resultatene

15 Fra mål til indikatorer på målrealisering Mål Mulige resultatindikatorer Presiseringer Styrke klyngens posisjon nasjonalt og internasjonalt Det refereres til klyngen Mange besøk til klyngen Attraktiv innovasjonspartner Dokumenterbart flere besøk, referanser, etc? Øke samhandlingen mellom klyngens medlemmer Flere nye relasjoner mellom medlemmene Hvor mange nye relasjoner? Hva er en ny relasjon? Bidra til å øke verdiskapingen i bedriftene Økt verdiskaping i bedriftene Hva er klyngens rolle? Øke med hvor mye?

16 Datakilder og analysemetoder Egne registreringer Dataregistre Spørreundersøkelser Deltakere Organisasjonsnummer Inn- og utmelding Aktiviteter Møteplasser, deltakere, fellesprosjekter etc Innovasjon, FoU, etableringer, etc Som referanser for egen utvikling Intervjuer Egne, eksterne Survey/spørreskjema Egne, eksterne Observasjoner Etableringer, Finansiering fra VMA, Horizon 2020, etc Foretaksdata som kan brukes til analyser av bedriftsgrupperinger.

17 Klarer vi å måle virkningen av selve klyngesamarbeidet? Verdiskaping Effekter av klyngesamarbeidet? Tid Bare avanserte studier kan fastslå om forskjellen kan tilskrives klyngesamarbeidet

18 Key Performance Indicators Kvantifiserbare/målbare/påvirkbare Kritiske for virksomhetens suksess Koplet direkte til målene Begrenset antall (5-7) Brukes på løpende basis Eksempel fra klynger X nye medlemmer meldt seg inn X gjennomførte temamøter X % av medlemmene deltatt på temamøter X samarbeidsprosjekter iverksatt X% økt omsetning

19 Resultatindikatorer en sjekkliste Er indikatorene et presist uttrykk for det vi egentlig ønsker å oppnå? Kan vi kombinere flere indikatorer for å få en mer dekkende indikasjon? Sier indikatorene noe om virkningen av klyngesamarbeidet? (Kausaliteten) Er relevante data tilgjengelige - uten for store kostnader? Har vi ressurser og kompetanse til å analysere dataene? Er nytten større enn kostnadene?