Perspektiver på næringsutvikling. Regionale konsekvenser

Transkript

1 Perspektiver på næringsutvikling Regionale konsekvenser Professor Arild Hervik 24. Juni 2014, Sunndalsøra

2 Overskrift på foredrag fra siste besøk i Sunndal

3 Hovedpunkter fra siste foredrag

4 Hvordan gikk det i Sunndalen? Antall arbeidsplasser sank fra nesten 4100 til under 3700 fra , og har siden passert 3800 og nytt mål om 4000 i 2020 Etter finanskrisen lav NAV-ledighet og nå under 2 % Produksjonen for Hydro Sunndal falt 20 % etter finanskrisen 2013 viser overskudd og vekst i inntekt og produksjon Signaler om økt satsing i Norge gjennom innovasjonsprosjekter på Karmøy som alle kan komme til å nyte godt av

5 Noen hovedtrekk for langsiktig næringsutvikling Primærnæringene vil fortsatt få redusert sysselsetting Sekundærnæringene vil ikke vokse samlet, men store omstillinger og noen industrisektorer vil vinne frem i globale markeder og andre forsvinne Privat tjenesteyting i stort mangfold vil vokse og relativt sett er denne i dag liten i denne regionen Offentlig tjenesteyting vil vokse mye innenfor omsorgstjenester på kommunalt nivå

6 Småbedriftsutvalget 1995 Ledet ekspertutvalget nedsatt av regjeringen i 1995 Fokus mangfold og sysselsetting og ikke strategiske satsingsnæringer "Poppekultur" hvor spesielt de mange små tjenesteytende bedrifter viktigst for dynamisk omstillingsdyktig økonomi Tiltak for kompetanse og kunnskap Styrke egenkapitaltilgang med såkornfond Lover, regler forordninger med lette skjemavelde og mer fleksibel arbmiljølov

7 Forskningsdrevet næringsutvikling SkatteFunn og brukerstyrt forskning skal styrkes i henhold til regjeringserklæringen Dette er virkemidler for å styrke fremveksten av nytt næringsliv De siste tyve årene er IKT, bioteknologi, materialteknologi, fornybar energi, miljøteknologi, havbruk samt petroleumsteknologi utpekte satsingsområder Materialteknologi og havbruk viktige forskningsområder i denne regionen Møreforsking har siden 1988 forsket på denne typen virkemidler og vi ser her litt på erfaringene i et tyveårsperspektiv

8

9

10 Eksterne effekter Privatøk. avkastning Langsiktig måling av FoU-vinnerne i brukerstyrt forskning Populasjon 588 avsluttede prosjekter Indikatorer fra langsiktig resultatmåling fire år etter prosjektavslutning (Prosentandelene er basert på intervju med 278 prosjekter i populasjonen) Forskningsrådet 1,8 mrd kr i støtte Brukerstyrt FoU i bedriftene 6,3 mrd kr (inkl. støtte) FoUinstitusjoner Samarbeid og leveranser av FoU-tjenester Stor betydning i 65 % av prosjektene Kompetanseheving i bedriftene Kunnskapsoverføring Betydelig i 35 % av prosjektene Patenter (126) Publikasjoner (477) Dr. grader (66) Oppnådd 540 innovasjoner i 62 % av prosjektene Innovasjon produkter og prosesser Kompetanse i andre bedrifter Innovasjon Avkastning i bedriftene med BIP Markedskonkurranse Markedseffekter * Avkastning i andre bedrifter Andre produktmarkeder Avkastning i andre bedrifter Nytte for kunder og brukere Forventet netto nåverdi 7,9 mrd kr i 45 % av prosjektene Betydelig i 42 % av prosjektene * Kostnadsbesparelser og kvalitetsheving i kundebedrifter eller nytte for 10 forbrukere/sluttbrukere

11 Hvem er vinnerne

12 Kjennetegn på suksessprosjektene Yngre bedrifter og små bedrifter har større andel av suksessprosjekter Størrelse og alder er korrelert og dermed vanskelig å avgjøre hvilke av disse som forklarer suksess Økende FoU-intensitet gir høyere andel suksess Teknologiområdene IKT, Bioteknologi, Petroleum og Maritim høyest andel suksess

13 Komparative fortrinn som grunnlag for næringsutvikling Økonomisk teori peker på komparative fortrinn som kjennetegn på næringer som lykkes i global konkurranse Vannkraft, fisk, norsk offshore sektor, samt maritim næringskultur er eksempler på slike næringer Møreforsking har studert fremvekst av komparative fortrinn i maritim næringsklynge siden 1988 Hvorfor har vi lykkes de siste tyve årene og hvilke kjennetegn tilsier at vi fortsatt vil lykkes?

14

15 Forum for verdiskaping 1993 Bunnen av dyp krise i Norge og regjeringen satte ned utvalg for å bidra til å gjenreise vekstevnen Globalisering av petroleumsnæringen ble fremhevet og her har vi lykkes Maritim næring ble fremhevet, som også er en suksess Fiskeri og oppdrett ble også trukket frem og er i dag en viktig eksportnæring Norsk fortrinn som vannkraftprodusent ble fremhevet, og som i dag gir komparative fortrinn Nye næringer gjennom FoU ble fremsatt som et satsingsområde og restene av Norsk Data ble blant annet plukket opp av Televerket som ble til suksessen Telenor

16 Nye FoU-baserte næringer Eksempler på satsinger Bølgekraft var i 1993 det store forskningsområdet på fornybart og har ikke ført frem Solenergi startet i 1993 og var vellykket, men REC møtte motbør Vi prøvde el-bil, men Think måtte gi opp i Norge Mange eksempler på prosjekt som ikke har ført frem, som bioprotein, autodisplay, gassturbin og undersjøisk gravemaskin Telenor er det gode eksemplet på en IKT-basert eksportbedrift som har lykkes internasjonalt Nycomed og Apotekenes Laboratorier er eksempler på bioteknologiske bedrifter som ikke har vunnet det globale bioteknologiracet FoU er nå en mer integrert del av alle næringer for å fremme innovasjon og konkurransekraft

17 Eksempler på nyere satsingsområder «Månelandingen» og CCS har ikke ført frem i næringspolitikken og med nye arbeidsplasser i Norge Vindmølleklyngen i Nord-Trøndelag fikk en kort historie Subsea teknologi har blitt en internasjonal teknologisk vinner Avanserte fartøy offshore er også en vinner Mangfold av bioteknologibedrifter i Oslo, men langt frem til å bli eksportvinnere Både energiintensiv aluminiumsproduksjon og råvaren til solenergi kan ha komparative fortrinn i Norge med rikelig tilgang på ren elektrisitet

18 Hvor er vi om 20 år? Fortsatt høy petroleumsaktivitet, men fokus på lave klimautslipp Fortsatt betydelig maritim næring Fortsatt er vi gode på fisk Vi utnytter fortrinnet med rikelig tilgang på ren vannkraft Alle næringer har betydelig forskningsinnhold Har vi fått noen nye vinnere på klassiske FoUintensive sektorer enn Telenor?

19 Hvor er denne regionen om 20 år? Hydro Sunndal er fortsatt en miljøvennlig hjørnesteinsbedrift Kommunen er blitt en større arbeidsplass enn Hydro med store omsorgsoppgaver for de mange eldre Privat tjenesteyting viser vekst også her Forskningsmiljøene (Nofima, Hycast og Hydro kompetansesenter) har nytt godt av den nasjonale satsingen på økt forskning