Er bioteknologimiljøet i Tromsøregionen en klynge? Resultater fra et forskningsprosjekt på klyngedannelse

Transkript

1 Er bioteknologimiljøet i Tromsøregionen en klynge? Resultater fra et forskningsprosjekt på klyngedannelse Lanseringsseminar BioTech North, Tromsø Geir Bye, May-Britt Ellingsen, Bjørn-Petter Finstad Norut Tromsø

2 Disposisjon Bakgrunn Hva er VRI? Forskerprosjektet i VRI - Troms Forum for Bioteknologi i Nord-Norge (FBN) - kan vi lære av historien? Marin bioteknologi i Tromsø en global klynge? Fremtiden, (marin) bioteknologi mot 2030

3 Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) VRI - Virkemidler for regional FoU og innovasjon Tiårig program i regi av Norges Forskningsråd for å styrke og utvikle næringslivet i norske regioner Satsing på forskning og innovasjon med relevans for næringslivet VRI er landsdekkende, Troms er en VRI Region Mål: Fremme innovasjon, kunnskapsutvikling og verdiskaping i næringslivet regionalt Strategi: Økt regional samhandling Forsterket FoU-innsats i regionene

4 Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) VRI skal fremme innovasjon og nyskaping gjennom å styrke følgende koblinger: Regionale myndigheter og virkemiddelapparat Regionalt næringsliv Regionale FoU-institusjoner

5 Forskningsprosjektet i VRI Troms Fra nettverk til klynge? Utvikling gjennom samhandling Prosjektperiode Formål: å studere, og bidra til utviklingen av en gryende klynge Forum for Bioteknologi i Nord-Norge (FBN, nå BNN) To hovedproblemstillinger i prosjektet: Hva fremmer og hva hemmer utviklingen av nettverk/klynger av kunnskapsintensive bedrifter i Nord-Norge? Hva er sannsynligheten for at bedrifter i landsdelen skal utvikle et samarbeid i nettverk/klynger gitt de historiske, økonomiske, kulturelle og geografiske forutsetningene? Er det mulig å si noe om klyngeutvikling på nordnorsk vis?

6 Forum for bioteknologi i Nord Norge (FBN) Etablert 2007, bygger på Arena-prosjektet Bioklynge Nord ( ) Interesseorganisasjon for bedrifter innen bioteknologi og marin ingrediensindustri Bedriftseid nettverk med tyngdepunktet av bedrifter lokalisert i Tromsøregionen Formål: styrke og utvikle bioteknologisk næringsvirksomhet i Nord-Norge Antall medlemsbedrifter fra i prosjektperioden Bedriftene varierer i størrelse, alder, produkter og markeder Nettverket hadde en uttalt målsetting om å utvikle seg til en klynge etter at Arena-prosjektet ble avsluttet i 2006

7 Forum for bioteknologi i Nord Norge (FBN) FBN Sleeping Beauty? 2007: Etableringen av FBN, senere BNN : Lav aktivitet i nettverket ? I begrenset grad bidratt til nye koblinger mellom bedrifter Bedrifter i Tromsø-miljøet samarbeider, men ikke som en følge av FBN Bedrifter finner selv frem til samarbeidspartnere Samarbeid om råstoff, produktutvikling, utstyr, analyse- og labtjenester, prøveproduksjoner, kommersialisering Stort uutnyttet potensial eller tilfeldig sammensetning av virksomheter? Sammensetning opplevdes som unaturlig eller tilfeldig, Arenaprogrammet la føringer på sammensetning (design)

8 Innsats vs. nytte av FBN? Manglende nytte av nettverket knyttes til at temaer ble for generelle og at aktiviteten ble for lav Vanskelig å treffe bedriftenes utfordringer Vanskelig å finne en fellesnevner bortsett fra lokalisering og marine ressurser Liten bevissthet om hva som forener klyngen av bedrifter Alle var positiv til nettverksamarbeid, men få ville være drivere FBN ikke en klynge, men Små grupperinger som samarbeider

9 Positive effekter av FBN? Bedriftene har fått synliggjort egen virksomhet, samt fått innsikt i andre virksomheter FBN - en arena for uformelle kontakt, har senket terskelen for kontakt Har fungert som et nettverk for informasjonsutveksling Nye kunder (analysetjenester) Etablering av Prosesslaben

10 Hva bør skje med Bioindustriforum Nord-Norge? Tydelig ønske om en arena, MEN hva konkret skal til? Mer relevans, ta tak i aktuelle utfordringer Kommersialisering, kanal ut mot markedet Kompetanse, få tak i rett kompetanse Spissing av samarbeid, gå i dybden av virksomheter Økt forpliktelse fra bedriftene Nytte avhenger av innsats, samtidig ikke for krevende Behov for ekstern drivkraft/koordinerende organ - BioTech North? Mange aktører, høy kompleksitet innen marin bioteknologi i Tromsø

11 Marin Bioteknologisk klynge i nord? Klynge - vanskelig å avgrense, politikkoppskrift bedriftsklynge, næringsklynge, nasjonale eller globale klynger Troms: næringsklynge mer enn bedriftsklynge Klynger = samarbeid? Samarbeid stimulerer læring, innovasjon og vekst Relasjoner - basis: lokalisering eller felles nytte?

12 Marin bioteknologi i Tromsø Kuldetilpassede marine organismer - relativt ny næring Små, høyt spesialiserte bedrifter: Omsetning i 2008 => ca 600 mill 16 bedrifter <10 mill, 5< 60 mill, 2: Ca 280 årsverk, 26 virksomheter, 21 bedr - <10 årsverk Ett mulig lokomotiv 2/3 av omsetningen Stabile bedrifter, tilpasset seg endringer, høy gjennomsnittsalder ca 13 år, tjener penger, bygger EK Etableringstakten økende? Tromsø ikke sterkt industrielt distrikt

13 Markeder og trender Spesialiserte og nisjepregede markeder => sårbarhet fòr til pelsdyr, spesialiserte enzymer, lipider, kosttilskudd, farmasi, diagnostisering Lokale markeder for små, internett viktig for noen Nasjonale marked mellom 20-60% av salg, kjede-innpass viktig i forbrukermarkedet Tunge investeringer krever globale markeder, gir størst inntjeningspotensial, men også risiko Risiko: Handelsbyråkrati, dokumentasjonskrav, internasjonale godkjenninger og forbrukertrender (pels, marine lipider, medisin) Markedskunnskap en kritisk faktor i tillegg til industriell prosesskunnskap 3U (utforske - undersøke - utnytte) langsiktig tidshorisont, langsiktig finansiering, høy usikkerhet mht kommersiell suksess

14 Kompetanseressurser Relativt høyt kompetansenivå fagbrev, høgskole, fiskerikandidater, master, dr.grad, utdanning også basis for nettverk God dekning på høgskole/masternivå Knapphet på gode fagarbeidere, høyt kompetente markedsarbeidere og høyt spesialiserte vitenskapelig ansatte Rekrutterer nasjonalt og internasjonalt! Trenger stjerneforskere

15 Utvikling og nettverk Alle virksomhetene driver utviklingsarbeid dels med lokale partnere, dels med internasjonale kontakter (kunder, leverandører, kunnskapsmiljøer) forskningsdrevet utvikling drives av færre, denne fasen er over for flere av dagens bedrifter Tromsø har kompetanse, ligger nært til råstoffet, er attraktiv by for spesielt interesserte kompetansepersoner Lokale kontakter og globale nettverk Det synes å vokse fram en ny generasjon gründere med visjoner og vekstambisjoner De trekker med seg andre, vil dele kunnskap og nettverk Sterkt forskningsmiljø på kuldetilpasset marine organismer Velutbygd infrastruktur, Om lag 500 ansatte i FoU tilknyttet bioteknologi Tromsø - en nærings og kunnskapsklynge innenfor (marin) bioteknologi

16 Norge Sterk posisjon forskningsmessig: ledende posisjon i Norden - immunologi, stamcelle, DNA, nevrologi og marin biotek, tilhører 1. divisjon globalt (BCG 2007) Norge har unike bioteknologiske aktiva: marinbioteknologi og akvakultur, verdensledende biobanker (bla Tromsø), en sterk sykehussektor, høykompetent befolkning og sterk forskning innenfor bio-farmasøytiske nisjer Svak kommersielt har et urealisert verdiskapingspotensial for svake internasjonale bånd kommersielt og for svake kommersialiseringsincentiver må trekke til seg internasjonale ledere, investorer og selskaper påfallende lav patenterings grad For kortsiktig tidshorisont i norsk bioteknologi Kommersiell suksess vil kreve tid og målretta jobbing det tok 40 å utvikle Boston til verdens ledene bioklynge!

17 Globale trender i Life Sciences Science is the buisness: direkte forbindelse mellom forskning og kommersiell suksess => forventet sterk vekst framover særlig på industri og energi/miljø => offentlig satsingsområde i Kina, India, Japan, USA mfl., EU + Norge kommer etter Offentlige incentiver: forskningsfinansiering skatteletter tilrettelegging av infrastruktur utbygging av utdanningstilbud regelverk patentlovgivning

18 Global struktur Grunnforskning offentlig finansiert gjennom forskningssystemene Underskog små dedikerte forskningsbedrifter innovasjonsmotorer >10 ansatte lokalisert nært FoU institusjoner Store, integrerte bedrifter, kjøper opp små, noe FoU industrialiserer tilfører risikokapital markedskunnskap nettverk

19 På vei til 2030 Innovasjonsbarrierer: Høye forskningskostnader, reguleringer, markedskonsentrasjon Miljøtrusler, holdninger, nye forretningsmodeller Muligheter: Økt samarbeid for kunnskapsdeling Økt integrasjon for markedsutvikling Lokale strategier: Internasjonalisering Kunnskapsutvikling Samarbeid