Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver

Transkript

1 Forskningsrådet om life sciense hvilke muligheter finnes? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

2 Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver Kapitalintensiv og følsom for internasjonal finansiering Ca 125 bedrifter, ~ 5000 ansatte Ca 50 % innen medisin/diagnostikk Veterinærmedisin og akvakultur Ca 50 % etablert etter 1999 > 70 % mindre enn 20 ansatte (median 6 ansatte) Omsetning ca 12 mrd NOK Økende omsetning og egenkapitalandel

3 Forskningsrådet viktig aktør i norsk forskningspolitikk Gir fagligstrategiske råd Følger opp nasjonale prioriteringer Sikrer kvalitet i forskningen Mobilisere næringslivet Lage møteplasser og nettverk nasjonalt og internasjonalt

4 Forskningsrådet fordeler 30 % av offentlige FoU-midler Hovedsaklig KD UoH Offentlige kilder Forskningsrådet Div. departementer m.m. Institutter Næringslivet

5 Forskningsmeldingen Vilje til forskning (2005) prioriterer Strukturelt, tematisk og teknologisk INTERNASJONALISERING GRUNNFORSKNING (med vekt på realfag og kvalitet) FORSKNINGSBASERT NYSKAPING OG INNOVASJON

6 Forskningsrådets totalinnsats på prioriterte temaer/teknologier (2007) (mill. kr) Energi&Miljø Hav Mat Helse Bioteknologi IKT Materialer/ Nanotek Velferd

7 Forskningsrådets totalinnsats på prioriterte temaer/teknologier (2007) (mill. kr) 1200 Næringsliv Energi&Miljø Hav Mat Helse Bioteknologi IKT Materialer/ Nanotek Velferd

8 Bioteknologi og Helse Totalinnsats fordelt på sektor (2007) Næringsliv Institutt Næringsliv Institutt UoH-sektor UoH-sektor 0 Biotek Helse

9 Forskningsrådet helhetlige virkemidler Sentre for fremragende forskning SFF Nasjonale satsinger Store programmer Handlingsrettede programmer Sentre for forskningsdrevet innovasjon SFI Grunnforskningsprogrammer Innovasjonsprogrammer Fri grunnforskning Brukerstyrt innovasjonsarena SkatteFUNN

10 21 sentre for fremragende forskning (SFF) Kommunikasjonssystemer Skip og konstruksjoner til havs Hukommelsens biologi Geo-biosfære Klimaforskning Middelalderhistorie Petroleumsforskning Teoretisk kjemi Språk/lingvistikk Fiskefôr Den nordiske modellen Bevissthet Økologi Kreftforskning Immunregulering Biomedisin og IT Nevrovitenskap Matematikk Borgerkrig Fysikk/geologi Geologi og risiko

11 Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Integrerte operasjoner i oljefelt Betonginnovasjon Medisinsk bildebehandling Havbruksteknologi Neste generasjons produksjonsteknikker Sikre og kosteffektive konstruksjoner Måleteknikk og sensorteknologi Telemedisin Bioaktive produkter fra marine arktiske miljø Neste generasjons søkeverktøy Naturgass prosesser og produkter Flerfasestrømning i petroleumsvirksomheten Moderne statistikk i tjenestesektoren Stamceller i kreftbehandling

12 Store programmer Strategisk, langsiktig kunnskapsutvikling og innovasjon på nasjonalt prioriterte områder Koblingsarena: sektor-, aktør- og verdikjedeovergripende FUGE Funksjonell genomforskning NANOMAT Nanoteknologi og nye materialer HAVBRUK En næring i vekst RENERGI Fremtidens rene energisystem PETROMAKS Maksimal utnyttelse av petroleumsressursene NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge VERDIKT Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT

13 FUGE Funksjonell genomforskning i Norge Funksjonell genomforskning på internasjonalt nivå for å styrke basalbiologisk, medisinsk og marin kompetanse, innovasjon og næringsutvikling i Norge Budsjett 2007: 170 mill. kr Ca 15% næringsrettet; ca 150 mill. kr 20% av alle norske biotek bedrifter ca 25 bedrifter Koordinering og samarbeid nasjonal infrastruktur: 10 nasjonale teknologiplattformer Grunnforskningsfokus i første fase, økende næringsfokus ELSA

14 FUGE Funksjonell genomforskning i Norge Landbruk 8 % Marin Medisin Grunnforskning Teknologiutv. 18 % Marin 19 % Helse 55 % Medisin Hovedinnretting Profil næringslivsprosjekter

15 Grunnleggende næringsrettet bioteknologi Utvikle grunnleggende vitenskapelig kompetanse for bioteknologiske produkter og tjenester Flerfaglig/tverrfaglig forskningssamarbeid Bidra til bevisstgjøring om patentering Nye prosjekter med kommersialiseringspotensial innenfor temaene medisin og kreft, marin bioteknologi/akvakultur og genteknologi på planter Eks: Prosjekt ved UiS Planter kan brukes til å produsere vaksiner mot malaria og kreft

16 Brukerstyrt innovasjonsarena BIA Bidra til fremtidig verdiskaping i næringslivet Bevilgninger 2007: 280 mill. kr Samarbeid 2-7 deltakere; bedrifter/fou-miljø, 2-5 år, finansierer % av totale prosjektkostnader Ambisjon: innovasjoner med internasjonalt potensial Helse: 59 mill. kr (21 %) Bioteknologi: 47 mill. kr (16 %)

17 Global helse og vaksinasjonsforskning Bidra til bedre helse i lav- og mellominntektsland Global helse ( ) Mål: Bedre forbygging, diagnostisering, behandling og pleie Bevilgninger 2008: 90 mill. kr (17 prosjekter) Inkl. EDCTP: 8 mill. kr (1 prosjekt) Vaksinasjonsforskning ( ) Mål: Kunnskap om kostnadene ved infeksjonssykdommer og behovet for vaksiner Bevilgninger 2008: 127 mill. kr (15 prosjekter) Inkl. Indiasamarbeidet: 40 mill. kr (4 prosejketer)

18 Bioteknologi totalinnsats per virkemiddel (2007, mill. kr) Øvrig Målrettet Programmer Frittstående prosjekter Infrastruktur og inst.tiltak Nettverkstiltak

19 Bioteknologi totalinnsats per sektor (2007, mill. kr) Øvrig Målrettet UoH-sektor Instituttsektor Næringslivet Utlandet Andre

20 Totale ressurser til forskning i fagområdet medisin 2005 (mill. kr) Finansieringskilder Kunnskapsdepartementet 1138 mill. kroner Forskningsinstitusjoner Universiteter og høyskoler 1664 mill. kroner Helse- og omsorgsdepartementet 1464 mill. kroner Universitetssykehus 1340 mill. kroner Forskningsrådet 420 mill. kroner Foreninger/gaver 262 mill. kroner Andre (næringsliv, utland ) 297 mill. kroner Institutter (FHI m. fl.) Mindre sykehus 597 mill. kroner

21 Norsk bioteknologi Fortrinn FoU-institusjoner med kvalitet, volum og utstyr stor vekst Et velorganisert, godt utstyrt og samarbeidsvillig helsevesen Positiv opinion Biobanker og helseregistre i verdensklasse Primærnæringer med store bioteknologiske potensial Et gryende og offensivt næringsliv Godt samarbeid og stor tillit mellom private og offentlige aktører Internasjonalt orienterte FoU-institusjoner og næringsliv

22 Norsk bioteknologi Tiltak som kreves Fortsatt styrking av grunnleggende forskning Etablere kunnskap om og sikre tilrettelegging for næringslivet Konsistens mellom nasjonale forskningsprioriteringer, kommersialiseringsmuligheter og næringspolitikk