Forskningsrådet som nasjonal konkurransearena. Arvid Hallén, Forskningsrådet Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 22.

Transkript

1 Forskningsrådet som nasjonal konkurransearena Arvid Hallén, Forskningsrådet Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 22. nov 2011

2 Hvorfor har de fleste land forskningsråd? Forskningsrådet skal identifisere behov foreslå prioriteringer Rådgiver målrettede finansieringsordninger sette i verk nasjonale forskningspolitiske vedtak Iverksetter følge opp Forskningsmeldingen

3 600 styremedlemmer gir innspill og deltar i beslutningene Styrenivå Hovedstyre Divisjonsstyre Divisjonsstyre Divisjonsstyre Fordelingsnivå Programstyrer g r r r r r Møteplass

4 Rådgiver Identifiserer behov for forskning og foreslår prioriteringer Hoveddokument: Årlige budsjettforslag

5 Iverksetter Etablerer nasjonale konkurransearenaer for å følge opp nasjonale forskningspolitiske mål Globale utfordringer Velferd og forskningsbasert profesjonsutøvelse Næringsrelevant forskning på strategiske områder Bedre helse og helsetjenester Kunnskapsbasert næringsliv i hele landet Et velfungerende forskningssystem Høy kvalitet i forskningen Internasjonalisering av forskningen Effektiv utnyttelse av resultater og ressurser

6 Forskningspolitikkens målbilde Globale utfordringer Velferd og forskningsbasert profesjonsutøvelse Næringsrelevant forskning på strategiske områder Bedre helse og helsetjenester Kunnskapsbasert næringsliv i hele landet Et velfungerende forskningssystem Høy kvalitet i forskningen Internasjonalisering av forskningen Effektiv utnyttelse av resultater og ressurser

7 Hva kjennetegner nasjonale konkurransearenaer? Fremmer kvalitet Bygger kapasitet på prioriterte områder Sikrer et velfungerende FoU-system med samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon Bidrar til internasjonalisering Tillit, transparens

8 Hvem mottar Forskningsrådets midler? Næringslivet UoH-sektor Instituttsektor

9 Hvordan ser dette ut fra UH-institusjonene? Hvor viktig er den nasjonale konkurransearenaen? UiO+UiB+NTNU Departementer etc Andre Utlandet 9% UiS+UiA 23% Rådet Grunnbudsjett Statlige høyskoler 11% Næringsliv

10 Samfunnsutfordringene driver veksten i forskningssatsingen Globale utfordringer Velferd og forskningsbasert profesjonsutøvelse Næringsrelevant forskning på strategiske områder Bedre helse og helsetjenester Kunnskapsbasert næringsliv i hele landet Et velfungerende forskningssystem Høy kvalitet i forskningen Internasjonalisering av forskningen Effektiv utnyttelse av resultater og ressurser

11 Inntekter fordelt på departementer (2011) div. Administrasjonsbevilgningen Utenriks Helse og omsorg Miljø Kunnskap Landbruk og mat 441 Fiskeri og kyst 344 Olje og energi Fondet 1337 Næring og handel Totalt 7250 mill. kr. (inkl. adm)

12 KD-finansiering Andre Handlingsrettede Store programmer Internasjonalt Infrastruktur Strategisk institusjonsstøtte Fri prosjektstøtte Grunnforskningssatsinger

13 Finansiering fra Fondet Gaveforsterkning Innovasjon Utstyr etc. Grunnforskning Handlingsrettede Store programmer SFF/SFI

14 KD-midler «øremerkes» også mot faglige mål Utstyr/infrastruktur Programsatsinger Følgeforskning Institusjonelle satsinger Internasjonalisering Gaveforsterkning

15 Finansiering fra sektordepartementene Inst. støtte Systemtiltak Andre Innovasjon Utstyr etc. Int FME Grunnforskning Basisbevilgninger Handlingsrettede Store programmer

16 Finansiering fra NHD Internasjonalt Andre Systemtiltak Innovasjon Infrastruktur Store programmer

17 Fagrepresentanter konkretiserer satsingene Regjeringen/Stortinget fastsetter overordnede prioriteringer og sektordepartementene prioriterer satsinger Rådet påvirker gjennom budsjettinnspill Forskningsrådet konkretiserer satsinger Programstyrer utarbeider programplaner for å nå strategiske mål godkjennes av div styrene Programstyrer fordeler til prosjekter ved hjelp av fageksperter/fagpanel Hva betyr «styring»

18 Grunnforskning i store programmer FUGE, Functional Genomics HAVBRUK, Aquaculture NANOMAT, Nanotechnology NORKLIMA, Climate Change Basic research Applied research Developement PETROMAKS,... Petroleum Resources RENERGI, Clean Energy VERDIKT,... ICT

19 Programsatsinger rommer både grunnleggende og anvendt forskning Utviklingsarbeid Grunnforskning Anvendt forskning

20 De beste finansieres fra mange kilder Medicine Cellebiology Biology Chemistry Geosciences Independent projects Centre schemes Large-scale Programmes Physics

21 Fri prosjektstøtte: Den åpne konkurransearenaen Sikrer at den den beste forskningen som ikke lar seg finansiere gjennom andre arenaer, kan støttes Har vært prioritert høyt av Forskningsrådet Får nå en betydelig vekst

22 Veksten i fri prosjektstøtte Fellessløftet

23 Fri prosjektstøtte: Andel av total og andel av KD-finansiering 7% 5 45%

24 Hvordan velger institusjonene å søke om midler? En bredere søkestrategi? 100 % 80 % 60 % 40 % Programmer Fri prosjektstøtte 20 % 0 % UiO UiB UiA UiS NTNU UiT UMB UiN

25 Sentersatsingene konkurransearenaer som endrer forskningens organisering SFF have substantially enhanced the visibility of their research area from a Norwegian and international perspective have promoted interaction between subdisciplines, departments and faculty borders FME etablere tidsbegrensede forskningssentre kjennetegnet ved en konsentrert, fokusert og langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå Ved å samle de sterkeste aktørene innenfor et område i ett senter, sørger man for at totalkompetansen til hvert senter holder et svært høyt nivå

26 Hva er forventningene til Forskningsrådet? Skal en nasjonal konkurransearena/rådet ivareta hele spekteret av finansieringsbehov i UHsektoren? Er det en feil ved den nasjonale konkurransearenaen hvis UH-personale mangler ressurser til å «utløse» sin forskningstid Eller er slik mismatch mellom tidsressurser og andre ressurser et problem ved ressursallokeringen i arbeidsgiveren, dvs institusjonene.

27 Oppsummering Forskningens rolle for å løse samfunnsutfordringene begrunner veksten Den nasjonale konkurransearenaen må innrettes slik at man får en balansert satsing ut fra helhetlige strategier Betyr å fremme kvalitet, kapasitetsoppbygging, SAK og internasjonalisering og resultatutnyttelse Betyr systemrettede tiltak og tematiske og teknologiske prioriteringer Institusjonene må utvikle sine faglige strategier med dette som utgangspunkt Utnytte hele bredden av muligheter Framstå som samfunnsinstitusjoner Kjempe for rammevilkår som sikrer kvalitet og samfunnsnytte