Forskningsrådet & instituttsektoren. Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Forskningsrådet & instituttsektoren. Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren"

Astrid Hege Våge
7 år siden
Visninger:

1 Forskningsrådet & instituttsektoren Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren

2 Instituttsektoren står svært sterkt i Norge! Mrd (2000-kroner) Næringslivet Universitet og høgskoler Instituttsektoren

3 Hvordan har vi fått dagens instituttsektor? Kunnskapsbehov Samfunnsbehov Dynamikk Mange aktører Departement, forskningsråd, Stortinget, fylkeskommuner, UoH-sektor, organisasjoner.

4 Fra institusjonsbygging til programstyring Før 1985: Departementer og forskningsråd eide og forvaltet instituttene : Fristilling og ansvarliggjøring Etter 1995: Selvstendige enheter med ansvar for strategier, faglig innretning og inntjening

5 En langtidsplan - et nytt instrument i forskningspolitikken Legger til rette for en gjennomføringsorientert forskningspolitikk Gir økt forutsigbarhet som gjennom forpliktende signaler kan mobilisere aktørene Gir mulighet for større politisk oppmerksomhet om satsingene Kan være et instrument som sikrer mer helhet og koordinering

6 Prioriteringsutfordringen Identifisere samfunnstrender, utfordringer og muligheter på kort og lang sikt Avgrense innsatsområdene til forskningspolitiske egnede prioriteringsdimensjoner for en langtidsplan Prioritere Mange innsatsområder har behov for økt innsats, framheve hva som er aller viktigst Planlegge rekkefølge i et 4, 10 og 30 års perspektiv Dimensjonere økt innsats gjennom opptrappingsplaner

8 Hva er forskningsrådets ansvar og rolle? (utdrag) Utvikle og forvalte forskningspolitiske virkemidler Gi forskningspolitiske råd (til departementene, og til FoU-aktørene (eks strategier, budsjettforslag, innspill til LTP-prosess) Sikre kunnskapsgrunnlaget gjennom eks evaluere norsk forskning (hva er bra, hva kan bli bedre, er det noe som mangler) Bidra til at forskningens muligheter utnyttes (møteplasser, kommunikasjon, allianser) Forskningsrådet har et vedtektsfestet ansvar for instituttsektoren

9 Forskningsrådets mål for instituttene Forskningsrådet vil bidra til at forskningsinstituttene styrker og videreutvikler sin særegne rolle i forsknings- og utviklingssystemet som tilbyder av forskning av høy kvalitet og relevans til anvendelse i næringsliv, forvaltning og i samfunnet for øvrig.

10 En hovedoppgave for forskningsinstituttene er å utvikle forskningsbasert kunnskap for næringsliv og forvaltning For eksempel: Forskningsbasert produkt- og tjenesteutvikling Effektivisering og forbedring av offentlige tjenester Politikkutforming Forskningsinstituttene produserer vitenskap (det skiller dem fra konsulentene). Forskningsinstituttene betjener næringsliv og forvaltning med oppdrag (det skiller dem fra universitet og høgskolesektoren).

11 Forskningsrådets bevilgninger fordelt på sektor Mill. kr. 7 % 16 % 34 % 43 % I-sektor UoH-sektor Næringsliv Øvrig

12 Millioner Flere instituttsektorer Miljøinstitutter Primærnæringsinstitutter Samfunnsvit. institutt Teknisk-industrielle institutt Øvrige forskningsinstitutter

13 Mill. kr Konkurrerer på mange arenaer Basisbevilgninger Andre infrastrukturtiltak Brukerstyrte innovasjonsprogr Fri prosjektstøtte Handlingsrettede programmer SFF/SFI/FME Store programmer Strategisk institusjonsstøtte Annet

14 Instituttene er konkurransedyktige (driftsinntekter utenom basis og forvaltningsoppgaver )

15 Hvordan kan instituttene bli enda bedre og sterkere? Tjene forvaltningen og næringslivet på en stadig bedre måte Produsere stadig mer relevant forskningsbasert kunnskap Hevde seg enda bedre i konkurransen om nasjonale og internasjonale forskningsmidler Forskningsrådet ønsker å bidra ved å «være på lag» med forskningsinstituttene.

16 Sentrale suksesskriterier for forsknings instituttene sett fra Forskningsrådet Relevans: Hvor relevante er instituttene løser instituttene oppgaver for næringsliv og forvaltning Vitenskap: Er aktivitetene til instituttene forskningsbasert produserer instituttene vitenskap Konkurranse: Kan instituttene hevde seg i konkurranse om nasjonale og internasjonale forskningsmidler Struktur: Har instituttene en størrelse og en innretning som gjøre det mulig med effektiv drift av instituttenes aktiviteter.

17 Forskningsrådets virkemidler og instituttsektoren Basisfinansieringssystemet Nasjonale forskningssatsinger på prioriterte områder Åpne arenaer (BIA, Fripro, Sentre) Incentiver som gjør instituttene (mer) konkurransedyktige i internasjonalt [stim-eu, PES] Råd til ansvarlig dept (feks om strukturendringer)

18 Forskningsrådets strategi for instituttsektoren: Forskningsrådet vil Utvikle kunnskapsgrunnlaget for og om sektoren Utvikle og forvalte tiltak for å sikre økt internasjonal forskningsdeltakelse (herunder EU-finansierte forskningsprosjekter). Vurdere hvordan sektorens ressurser og kompetanse kan utnyttes bedre i doktorgradsutdanningen Anbefale en økning av basisbevilgningen til forskningsinstituttene instituttgrupper med lavest basisbevilgning bør prioriteres Fremme en en hensiktsmessig struktur og et godt samarbeid i sektoren og i hele fou-systemet (SAKordning) Utvikle kriterier og prosedyrer for å ta institutter inn, eller ut, av basisfinansieringsordningen

19 Vi må sikre både forutsigbarhet og dynamikk Skal forskningsinstituttene bli bedre må det være rom og mulighet for utvikling. Forskningsrådet vil forvalte sine virkemidler slik at hovedformålet til instituttsektoren ivaretas (oppdrag; vitenskapsproduksjon) Strukturutfordringen må komme sterkere på agendaen Basisfinansieringssystemet må være innrettet for dynamikk, at nye institutter kan komme inn og etablerte institutter kan gå ut av ordningen.

20 Takk for meg!

Like dokumenter

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken