Kartlegging av nordområdeforskningen Dag W. Aksnes

Transkript

1 Kartlegging av nordområdeforskningen 2009 Dag W. Aksnes Forskningsrådets nordområdekonferanse, Tromsø

2 Prosjektet Gi oversikt over samlet norsk nordområdeforskning (FoU) Forskningsrådet har data med statistikk over deres egne bevilgninger til nordområdeforskning Omfanget av øvrig innsats har vært ukjent Prosjekt gjennomført for å kartlegge denne innsatsen i 2009 Oppdrag for Norges forskningsråd Kartlegging Ressursinnsats Resultater Samarbeid Nordområdesatsingens merverdi Omfatter all nordområdeforskning utført ved institutter og foretak lokalisert i Norge.

3 Definisjoner og avgrensning av nordområdeforskning Omfatter FoU som har tematisk relevans og/eller henter sitt materiale og/eller sikter mot anvendelse av FoU-resultater i nordområdene FoU-arbeidet kan utføres ved enheter som har sin institusjonsadresse i nordområdene eller utenfor Alle fagområder er omfattet Resultatene må betraktes som et estimat snarere enn presis tallfesting av norsk nordområderelevant forskning

4 Geografisk avgrensning Avgrensning basert på definisjon av ekspertutvalg satt ned av Utenriksdepartementet i 2003 (NOU, 2003: 21,32) Utvalgets bestemmelse basert på definisjon gjort av den interstatlige organisasjonen Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP) Avgrenset til det sirkumpolære Arktis. Grensen for det sirkumpolære Arktis ble definert å være nord av polarsirkelen på land og nord av 62. breddegrad til sjøs

5 Geografisk avgrensning

6 Geografisk avgrensning

7 Data og metode Spørreskjemaundersøkelse Publiseringsanalyse Intervjuer Spørreskjema sendt ut til ca. 500 enheter UoH-sektor Instituttsektor Næringslivet 146 institutter og foretak rapporterte om utført nordområdeforskning (FoU) i 2009

8 Hovedresultater - ressursinnsats Totalt ble det utført nordområdeforskning i 2009 for vel 2,7 milliarder kroner Antall personer og antall årsverk nordområde-fou i 2009 pr sektor Foretakssektoresektoresektoren Institutt- UoH- Totalt Antall personer involvert Antall FoU- årsverk

9 Hovedresultater - ressursinnsats Andel av norsk FoU-innsats i 2009 i FoU-årsverk 4,9 % total nasjonal innsats UoH-sektor: 6,9 % Instituttsektor: 8,5 % Næringsliv: 1,4 %

10 Nordområdeforskning fordelt på region FoU-årsverk Region nord (inkl. Svalbard) klart størst Oslo Akershus 20% Oslo/Akershus og Vestlandet jevnstore Relativt lite i Midt-Norge Øvrige regioner fraværende Vestlandet 19% Nord- Norge 53 % Midt- Norge 8 %

11 Norges forskningsråd som finansieringskilde UoH-sektoren i Nord-Norge 34,5 prosent av nordområdeforskningen Blant de ti største enhetene i Norge finner vi: fire enheter fra UiT i tillegg til UNIS tre enheter fra instituttsektoren (Havforskningsinstituttet, Polarinstituttet og Nofima) to konserner i foretakssektoren (Aker og Statoil)

12 Forskningsårsverk etter fagområder Andre fag, uspesifiserte 6 % Humaniora 3 % Landbruksfag og veterinærmedisin 2 % Samfunnsvitenskap 9 % Medisinske fag 11 % Matematikk og naturvitenskap 39 % Teknologiske fag 30 % Matematikk/naturvitenskap og teknologiske fag utgjør de to klart største fagområdene, fulgt av medisin og samfunnsvitenskap.

13 Fordeling nordområdeforskning på faggrupper (utvalgte), forskerårsverk Biofag: 20 % av total Geofag: 14 % av total

14 Totale utgifter nordområdeforskning etter finansieringskilde Utlandet eksk. EU 6 % EU 2 % Depart./direktorat 8% Næringsliv 14 % Grunnbevilgning (over statsbudsjettet) 36% Fylker 1 % Norges forskningsråd 20 % Andre kilder/ufordelt 13 %

15 Norges forskningsråd som finansieringskilde Totalt 553 mill kroner rapportert 45% til institusjoner og foretak lokalisert i Nord-Norge (inkl Svalbard) Nesten identisk med Nord-Norges andel av de totale nordområde FoUutgiftene 47 %. Forskningsrådet har siden 2006 anslått volumet av nordområdeforskning ved å merke enkeltprosjekter i sin samlede portefølje Anslått til 615 mill kr. i 2009 Men opererer med en noe annen definisjon Nord-Norges (inkl. Svalbard) relative andel: 35 %

16 Ressursutvikling over tid Kartleggingen den første som er laget over nordområdeforskning Foreligger ikke data om utviklingen for nordområdeforskning totalt Enhetene ble spurt om fokuset på nordområdeforskning har endret omfanget av denne forskningen De fleste rapporterer om en økning (sterk eller svak) Det ble spesielt referert til bevilgninger ifm det internasjonale polaråret ( ) IPY IPY har hatt en effekt på omfanget og profil på miljøenes nordområdeforskning

17 Doktorgrader Antall doktorgradsstudenter/prosjekter høsten 2009 Instituttsektoren UoHsektoren Totalt Avlagte doktorgrader Betydelig forskerutdanning relatert til nordområdeforskning i perioden

18 Resultater Kartleggingen av vitenskapelig publisering innen norsk nordområdeforskning Artikler i vitenskapelige tidsskrifter Vitenskapelige artikler i bøker samt monografier Identifisert basert på søk på nordområdetermer i tittel og abstract Totalt ble det identifisert 886 vitenskapelige publikasjoner fra norske forskere med nordområdetema i 2009 Av disse var 700 publikasjoner i internasjonale tidsskrifter indeksert av Thomson Reuters ( ISI-databasen ) 9,6 % av norsk forskning publisert i internasjonale tidsskrifter hadde et nordområdetema i 2009

19 Vitenskapelig publisering nordområdeforskning 2009 sektorfordeling Næringslivets andel var bare 4% Næringslivets FoU-resultater offentliggjøres generelt bare i liten grad i vitenskapelige publiseringskanaler UoH-sektor 58 % Instituttsektor 38 % Også instituttsektoren har med sitt anvendte fokus et publiseringsmønster med et lavere innslag av publisering i vitenskapelige tidsskrifter og bøker. Næringslivet 4 %

20 Vitenskapelig publisering nordområdeforskning 2009 fordeling etter forskningsutførende institusjon/institutt UoH-sektor Institusjon Andel Institutt Andel UiT 22 % HI 8 % UiB 11 % NP 6 % UiO 7 % Nofima 3 % Instituttsektor og næringsliv NTNU 7 % NGU 3 % UNIS 3 % NINA 3 % Øvrige UoH-institusjoner 10 % Øvrige enheter i instituttsektor 15 % Næringslivet 4 %

21 Vitenskapelig publisering nordområdeforskning 2009 fordeling etter landsdel for forskningsutførende institutt Østlandet 20 % Midt-Norge 16 % Når det gjelder fylkesfordeling, er det fire fylker som står for en stor majoritet av publiseringen: Troms, Hordaland, Sør- Trøndelag og Oslo Vestlandet 21 % Sørlandet 1 % Nord-Norge 42 % Svalbard inkludert i Nord-Norge

22 Vitenskapelig publisering nordområdeforskning 2009 fagfordeling Samfunnsvit enskap 13 % Humaniora 7 % Andre 2 % Medisin og helse 6 % Teknologi 8 % Biofag 39 % Geofag 25 %

23 Patentsøknader Foretakenes egen FoU resulterer relativt sjelden i vitenskapelige publikasjoner Patentsøknader benyttes mer av FoU-utførende foretak enn forskningsinstitusjoner i UoH- eller instituttsektoren Antall innsendte patentsøknader som resultat av nordområdeforskningen (FoU) ved egen institusjon/foretak i Foretakssektoren Instituttsektoren UoHsektoren Totalt Totalt Foretak innenfor petroleum og annen energiteknologi, samt bioteknologi, rapporter flest patentsøknader som resultat av nordområde-fou

24 Samarbeidsstrukturer nordområdeforskning Basert på data over forfatternes institusjonstilknytning er det mulig å analysere samarbeidsstrukturer Når forskere fra ulike institutter/ institusjoner sammen skriver en publikasjon, kan det antas at forskningen har involvert samarbeid Data over samforfatterskap kan dermed brukes som indikator på nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid Slike data er bare systematisk tilgjengelig for artiklene i internasjonale tidsskrifter ( ISI-artiklene ) Analysen i dette kapittelet er dermed begrenset til de 700 artiklene som er indeksert i Thomson Reuters database

25 Andel artikler med tverrinstitusjonelt nasjonalt samarbeid per institusjon/sektor Andel med nasjonalt tverrinstitusjonelt samarbeid N (Totalt antall nordområdetidsskriftsartikler (ISI)) NTNU 70 % 46 UiB 55 % 135 UiO 64 % 85 UiT 54 % 184 UoH-sektor - øvrig 73 % 131 Havforskningsinstituttet 61 % 99 Norsk polarinstitutt 66 % 76 Instituttsektor - øvrig 64 % 240 Næringsliv 79 % 48 Omfattende nasjonalt samarbeid innen nordområdeforskningen Andelen er spesielt høy for næringslivet, hvor 79% av artiklene hadde medforfattere fra UoH- eller instituttsektoren i Norge

26 Regionalt nasjonalt samarbeid i nordområdeforskning. Totalt Nord Midt Vest Øst Sør

27 Nasjonalt institusjonelt samarbeid i nordområdeforskning. Totalt UiB NP NTNU Instituttsektor øvrig UoH-sektor øvrig UiT Næringsliv HI UiO

28 Nasjonalt institusjonelt samarbeid i nordområdeforskning. Biofag UiB NP NTNU Instituttsektor øvrig UoHsektor øvrig UiT Næringsliv HI UiO

29 Nasjonalt institusjonelt samarbeid i nordområdeforskning. Geofag UiB NP NTNU Instituttsektor øvrig UoHsektor øvrig UiT Næringsliv HI UiO

30 Andel artikler med internasjonalt samarbeid per institusjon/sektor Andel med in ternasjonalt samarbeid NT NU UiB UiO UiT UoH-sektor - ø vrig Havforsk ningsinstituttet Norsk polarinstitutt Instituttsektor - øvrig Nær ingsliv Totalt % % % % % % % % % % N (Tot alt antall nordområde t idsskriftsart ikler (ISI))

31 Andel av artikler med norsk-utenlandsk samforfatterskap per land, nordområdeforskning og Norge totalt Land USA Storbritannia Canada Tyskland Sverige Russland Danmark Frankrike Finland Island Nederland Australia Japan Antall artikler Andel med samarbeid av norske nordområdeartikler 17 % 15 % 10 % 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 3% 3% 3% Andel med samarbeid av alle artikler, Norge totalt 15 % 12 % 5% 9% 10 % 2% 6% 7% 4% 1% 6% 3% 2%

32 Andel av norsk-utenlandsk samarbeid per land for de viktigste internasjonale samarbeidspartnere for Norge innen nordområdeforskning Land Island Russland Canada Japan Storbritannia Finland USA Danmark Tyskland Australia Sverige Frankrike Nederland Antall artikler Andel av totalt antall samforfattete artikler (totalt alle fagfelt) per land % 23 % 15 % 11 % 9% 9% 8% 8% 7% 6% 6% 6% 4% *) N= 41,066

33 Nordområdesatsingens merverdi for FoU-sektoren Supplerende informasjon fra intervjuer med informanter i 11 forskningsmiljøer og 5 departementer Hvilken betydning nordområdesatsingen har for aktiviteten i miljøene Betydning for forskningsmiljøenes prioriteringer og satsinger Effekter på samarbeid og samhandling Miljøenes erfaringer med og synspunkter på nordområdesatsingen som nasjonalt forskningspolitisk tiltak

34 Betydning for forskningsmiljøenes prioriteringer og satsinger Satsingen på nordområdeforskning synes å ha resultert i en betydelig rekruttering av forskerpersonale Flere stipendiater og økt kompetanse på nordområdeforskning ble fremhevet som en effekt av nordområdesatsingen Andre effekter som ble vektlagt var at nordområdesatsingen har påskyndet forskningsinfrastruktur I flere av miljøene påpekes det at nordområdebegrepet brukes aktivt i profileringen av egen forskning og forskningsinstitusjon Noen miljøer påpeker at nordområdeforskning lenge har vært en del av deres forskningsportefølje og at nordområdesatsingen ikke er årsaken til det

35 Effekter samhandling Når det gjelder samhandling med offentlige myndigheter, mener mange at nordområdesatsingen har hatt liten effekt Deres samhandling er som før Noen melder om mer interesse og oppgaver for myndighetene Departementene melder om økt kontakt med forskningsmiljøene

36 Miljøenes erfaringer med og synspunkter på nordområdesatsingen som nasjonalt forskningspolitisk tiltak Informantene er positive til nordområdesatsingen - mener det er bra med en nasjonal satsing på nordområdeforskning Spesielt fornøyd med Det internasjonale polaråret Tydelig spenning i synet på nordområdesatsingen som nasjonalt politisk initiativ og som forskningspolitisk tiltak Ulike meninger om balansen mellom å satse på å bygge opp kompetanse i nord og fordele midler etter kompetanse og kvalitet Forskernes fremste kritikk av nordområdesatsingen er at det i liten grad er etablert egne konkurransearenaer for nordområdespesifikk forskning Nordområdesatsingen har skapt langt større forventninger om økte midler til nordområdeforskning enn det som foreløpig er bevilget

37 Avslutning Mange takk til alle som har deltatt og besvart undersøkelsen! Spørsmål?