Kautokeino ungdomsskole. Høringsuttalese til Overordnet del verdier og prinsipper

Transkript

1 Kautokeino ungdomsskole Høringsuttalese til Overordnet del verdier og prinsipper Det er meget beklagelig at dokumentet ikke forelå på samisk samtidig med den norske versjonen. Den samiske versjonen kom oss i hende først på konferansen om overordnet del i Alta den Vi skulle helst ha levert høringsuttalelsen på samisk, men av ovennevnte grunn ser vi oss nødt til sende uttalelsen vår på norsk, sterkt imot vårt ønske. Innledningsvis er det godt å kunne si at det er veldig bra at det endelig blir en felles overordnet del der samisk skole er viet mer plass og samiske elever er mer verdsatt. Det er også godt å konstatere at det fortsatt skal utvikles parallelle samiske læreplaner og at det i forordet presiseres hvor de norske og samiske læreplanen skal gjelde. Samtidig bør det klart gå fram hva som er statens ansvar etter Grunnloven; at staten skal legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Opplæringsloven bør sikre at alle samiske elever har en særskilt rett til å få opplæring på samisk i alle fag, uansett hvor i landet det enn måtte være. Sannsynligvis innebærer dette at opplæringsloven må endres for å ivareta denne rett. Parallelt med dette må det sikres at det til enhver tid vil finnes læremidler på samisk i alle fag. Overordnet del og læreplanene for fag må bygge på elevers identitetsfølelse, slik at den samiske eleven blir verdsatt som et likeverdig individ i samfunnet og ikke blir definert som «den samen» i ulike sammenhenger i samfunnet, men får være «samen» overalt og må kunne være stolt over det. Det må etterstrebes at samer og samiske spørsmål ikke alltid havner sist og som et vedheng i de forskjellige områdene (kapitlene). I motsatt fall vil det gi et inntrykk av at samiske elever, samisk opplæring og samiske verdier er ikke er likeverdige med de norske. Samiske verdier er ikke godt nok forklart og definert i Overordnet del. Hva som menes med samiske verdier må avklares og tydeliggjøres, ellers er det fare for at den enkelte lærer, skole eller lokalsamfunnet definerer, tolker og bruker begrepet samiske verdier på forskjellige måter. Begrepet samiske verdier må få en entydig- og fellesforståelse. Samtidig er det svært viktig å ta med og definere også de immaterielle verdiene. Samisk tradisjonell kunnskap må få synlig plass i overordnet del og senere i hele læreplanverket, slik at tradisjonell kunnskap blir vektlagt i hele opplæringsløpet. Slik kunnskap må ikke bli omtalt som bare en verdi, men som viktig kunnskapsoverføring. I tillegg må det vektlegges at det er viktig å gi opplæring også om samisk naturforståelse. Videre i dokumentet er våre kommentarer satt inn som fotnoter.

2 Forord. Den overordnede delen av læreplanverket gjelder for den norske og samiske skolen. Samene i Norge har status som urfolk ifølge ILO-konvensjonen, og Grunnloven fastsetter at staten skal legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv 1. Den samiske skolen har derfor et parallelt læreplanverk som gjelder i de kommunene som er en del av forvaltningsområdet for samiske språk. Det samme læreplanverket gjelder for elever som har rett til opplæring på samisk i landet for øvrig. Elever i landet for øvrig som har rett til opplæring i samisk, skal følge det samiske læreplanverket i faget samisk.. Den overordnede delen av læreplanverket gjelder også for skoler som er godkjent etter lov om frittstående skoler (friskoler). Unntatt er friskoler som har fått godkjent en egen tilsvarende del, eller som har et tillegg til læreplanen der skolens verdigrunnlag eller egenart beskrives Opplæringens verdigrunnlag Den samiske skolen skal 3 i tillegg ha et allsamisk perspektiv og bygge på samiske verdier. 1.2 Kultur, identitet og mangfold... Opplæringen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, samtidig som den skal åpne dører mot verden og fremtiden. Kristen og humanistisk arv og tradisjon er en viktig del av landets samlede kulturarv og har spilt en avgjørende rolle i formingen av samfunnet Opplæringen skal sikre at elevene blir trygge språkbrukere, at de utvikler sin språklige identitet, og at de kan bruke språk for å tenke, skape mening og knytte bånd til andre. Utviklingen av et 5 felles språk er en forutsetning for at samfunnet skal fungere. Samtidig gir språklig mangfold alle elever verdifull erfaring med uttrykksformer, ideer og kulturelle tradisjoner som beriker læring og utvikling for alle i skolesamfunnet. 1 Tillegg:. og som gir vern av immatriell kulturarv. 2 Tillegg: Tekst fra ILO 169 konvensjonen, spesielt etter artikkel 26,27,28,og 31. Grunnloven. Artikkel 31, det skal treffes tiltak.. skal tas med i forordet 3 Strykes: i tillegg 4 Strykes: Ordet også i setningen Den samiske kulturarven er også en del av kulturarven i Norge. 5 Begrepet «felles språk» må unngås eller omformuleres slik at det ikke utelukkende betyr norsk språk, da dette kan ekskludere samisk språk

3 Gjennom opplæringen skal elevene få kunnskap om og forståelse for urfolk og minoriteter. Alle elever i Norge skal lære om det samiske urfolkets historie, 6 kultur, samfunnsliv og rettigheter. Norsk og samisk er likeverdige språk. Den samiske 7 skolen skal legge til rette for at elevene får en opplæring med basis i samisk språk, kultur og samfunnsliv. 8 Den skal også ivareta samiske verdier som samisk språk, tradisjonell kunnskap og slekt- og familierelasjoner. 1.3 Kritisk tenkning og etisk bevissthet Elevene skal utvikle god dømmekraft på en rekke områder. Både kunstnerisk arbeid, vitenskap og praktisk yrkesutøvelse krever evne til å erfare, reflektere og gjøre vurderinger. Kritisk tenkning og etisk bevissthet er derfor et grunnlag for å lære i mange forskjellige sammenhenger Skaperglede, engasjement og utforskertrang Samfunnet utvikles av mennesker med skapende og kreative evner til å finne løsninger på både praktiske og teoretiske problemer. Elevene skal motiveres til å skape og til å vise engasjement og utforskertrang. Internasjonale perspektiver og samarbeid er en viktig kilde til inspirasjon og engasjement. Det stimulerer nye ideer, evnen til å ta initiativ og til å omsette ideer til handling 10. Elever som lærer om skapende områder som forskning, kultur, 11 kunst og entreprenørskap, utvikler evnen til å bruke kunnskaper og ferdigheter for å gi stemme til erfaringer, finne svar på spørsmål og løse problemer. 1.5 Respekt for naturen og miljøbevissthet. Mennesket er en del av naturen. Dagens barn og unge skal håndtere morgendagens utfordringer, og vår felles fremtid avhenger av at fremtidige generasjoner kan ta vare på vår felles klode. Globale klimaendringer og tap av biologisk mangfold er blant de største miljøtruslene verden står overfor i dag. Disse utfordringene må løses i fellesskap. Bevissthet om hvordan menneskets levesett og inngrep i naturen påvirker natur og miljø er derfor nødvendig Tillegg:.., og få innsikt og forståelse for samisk 7 Strykes: Den samiske slik at setningen begynner med Skolen. 8 Endring: Setningen skal endres til: Den samiske skolen skal ivareta kunnskap, duodji, samisk musikk, joik, fortellertradisjon og slekt- og familierelasjoner 9 Tillegg: Her bør det legges til en setning om tradisjonell bevissthet/tenking og urfolksperspektiv som grunnlag for læring 10 Tillegg: og ivareta det estetiske. 11 Tillegg: duodji 12 Tillegg, ny setning: Dette er viktig for å ta vare på naturen for naturens egen del, og ikke bare for menneskenes del.

4 1.6 Demokrati og medvirkning Å delta i 13 det norske samfunnet innebærer å respektere og slutte opp om grunnleggende demokratiske verdier som likeverd, likestilling, gjensidig respekt, toleranse, den enkeltes trosog ytringsfrihet og frie valg. Demokratiske verdier må fremmes gjennom aktiv deltakelse i fellesskapet. Elevene skal få erfaring med og praktisere ulike former for demokratisk deltakelse og medvirkning, både i det daglige arbeidet i fagene og gjennom skolens råd og organer. Slike erfaringer er en forberedelse til det ansvaret for demokratiske rettigheter og plikter som enhver samfunnsborger har. 2.2 Sosial læring og utvikling... Elevens identitet og selvbilde, meninger og holdninger blir til i et sosialt samspill. I skolesammenheng skjer sosial læring både i undervisningen, i friminuttene, på skoleveien, på skoleturer og i forbindelse med andre aktiviteter 14. Faglig læring kan ikke isoleres fra sosial læring. I det daglige arbeidet spiller elevenes faglige og sosiale læring og utvikling sammen. Skolen skal fremme et læringsmiljø der det er rom for at elevene kan sette ord på sine egne tanker og erfaringer og lytte til andres ideer og kunnskap. 2.4 Grunnleggende ferdigheter... Grunnleggende ferdigheter har betydning i hele opplæringsløpet. Det går for eksempel en sammenhengende linje fra anstrengelsen med å knekke lese- og skrivekoden på barnetrinnet til utviklingen av avansert faglig forståelse hos eldre elever. Arbeidet med grunnleggende ferdigheter skal derfor ivaretas av alle lærere i alle fag og på alle trinn. Samtidig er et større ansvar for de enkelte ferdighetene plassert i enkelte fag. Fagene norsk og samisk har hovedansvaret for opplæringen i lesing, skriving og muntlige ferdigheter, mens matematikkfaget har hovedansvaret for regneopplæringen. Ulike fag har et hovedansvar for forskjellige sider av opplæringen i digitale ferdigheter Bærekraftig utvikling Menneskehetens levesett og ressursbruk påvirker naturmiljøet 16 og har konsekvenser for hele kloden. Bærekraftig utvikling innebærer å verne om livet på jorda og å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å dekke sine. 13 Strykes: det norske 14 Tillegg: og på andre læringsarenaer 15 Tillegg: Etter ILO konvensjonen art. 31 skal det treffes tiltak slik at det utvikles læremidler på samisk i alle fag. 16 Begrepet «naturmiljø» må formuleres slik at man forstår innholdet i ordet

5 En bærekraftig utvikling gir samfunnet mulighet til å bedre livsvilkår og sosiale forhold for alle mennesker. Det fører til mindre fattigdom og færre konflikter, bedre helse, likestilling og utdanning. Teknologiutvikling kan bidra til å løse slike problemer, men kan også skape nye. Kunnskap om temaet innebærer en forståelse av grunnleggende dilemmaer i samfunnsutviklingen og hvordan disse kan håndteres. Det gir grunnlag for å handle aktivt og bevisst for å bidra til en bedre verden. Temaet skal bygge håp for fremtiden og vise at innsatsen til hver enkelt har betydning Tilrettelegging for den enkelte elev Samarbeidet mellom skole og hjem skal styrke den enkelte elevs læring og utvikling, og skolen har det overordnede ansvaret for å ta initiativet til og tilrettelegge for samarbeid Et inkluderende læringsmiljø Et raust og støttende læringsmiljø er grunnlaget for en positiv kultur der elevene oppmuntres og stimuleres til faglig og sosial utvikling. Føler elevene seg utrygge eller redde, kan det hemme læringen deres. Trygge læringsmiljøer utvikles og opprettholdes av tydelige og omsorgsfulle voksne. Alle ansatte på skolen har ansvaret for å fremme læring, helse og trivsel på klasse- og skolenivå, og for å forebygge mobbing 19 og krenkelser. I arbeidet med å utvikle et inkluderende og inspirerende læringsmiljø skal mangfold anerkjennes som en ressurs som fremmer kunnskap om og forståelse for forskjeller. 17 Tillegg, nye setninger: Samenes måte å ivareta naturen på og utøvelse av tradisjonell naturbruk gir en bærekraftig utvikling som betyr at mennesket kan høste av naturen, men samtidig ivareta kontinuitet i mangfold og vekst. 18 Tillegg: Samisk muntlig kunnskapsoverføring og måte å veilede på må verdsettes. 19 Endring: mobbing, krenkelser, fordommer og rasisme.