Kap. 1 Barnehagens verdigrunnlag

Transkript

1 Sámi allaskuvla - Samisk høgskole, avdeling for Duoji ja oahpaheaddjeoahpuid goahti/department of Duodji and Teacher Education, presenterer i dette dokumentet synspunkter og forslag til endring i forslaget for ny forskrift, vi har i hovedsak fokusert på det samiske innholdet. Innledningsvis har vi valgt å legge fram overordnede ønskemål og presiseringer. Vi opplever at dette dokumentet i stor grad er utformet for norske barnehager hvor utgangspunktet er norske verdier, språk og kultur. Det er vage og upresise formuleringer i forhold til det samiske som gjør at eier kan tolke innholdet, prioritere, eller la være å prioritere det samiske. Vi stiller oss undrende til, og er svært uenige i, at rettighets formuleringen fra ILO-konvensjon nr. 169 om urbefolkninger i gjeldende rammeplan: «Norge har, med bakgrunn i urfolkets særskilte rettigheter, en særlig forpliktelse til å ivareta samiske barns og foreldres interesser», er fjernet. Dette står også i stor kontrast til endringene som ellers er gjort i forhold til å presisere og tydeliggjøre rettigheter og plikter i dette forslaget for ny forskrift. Vi er også uenige i at begrepet «i/utenfor samiske distrikt» fortsatt er med. Rettigheter til et samisk innhold og samisktalende ansatte må også gjelde utenfor

2 samiske forvaltningsområder. Vi bygger også vår argumentasjon på FN s barnekonvensjon art 29 og Vi mener at det beste ville vært å ha en egen samisk forskrift for barnehagens innhold og oppgaver, og ønsker at et slikt forslag blir tatt stilling til. Vi ønsker sterkt, i samarbeid med Sametinget og andre samiske instanser, å delta i et eventuelt arbeid hvor dette er målet. Våre synspunkter Det er positivt at det i utkastet til ny rammeplan videreføres verdier fra den nordiske barnehagetradisjonen som omsorg, lek, læring, danning og medvirkning der barns interesser er utgangspunktet. Rammeplanutkastet i seg selv er blitt et tydeligere styringsdokument, men i forhold til samiske barnehager er den ikke tydelig nok. Av den grunn mener vi at forslaget til ny rammeplan ikke fungerer som et velegnet arbeidsdokument for barnehagepersonalet i de samiske barnehagene, spesielt for de som er utenfor forvaltningsområdet for samisk språk (samiske distrikt). De samiske barnehagenes samfunnsmandat og samiske barns rettigheter, må utdypes mer konkret, også i eget veiledningsmateriell. Kap. 1 Barnehagens verdigrunnlag Kapittelet generelt beskriver viktige områder i barnehagens pedagogiske arbeid. Vårt forslag til tilføyelser til dette kapittelet: Følgende tas med fra gjeldende rammeplan: Alle barnehager skal bygge sin virksomhet på verdigrunnlaget og innholdet som er fastsatt i barnehageloven og på internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til, blant annet ILOkonvensjon nr. 169 om urbefolkninger og FNs barnekonvensjon. Barnekonvensjonen ble vedtatt av FN i 1989, ratifisert av Norge i 1991 og inkorporert i norsk lov i For å synliggjøre at barnehagens samfunnsmandat bygger gjeldende lover og konvensjoner. 1 Barnekonvensjonen art Partene er enige om at barnets utdanning skal ta sikte på: d) å forberede barnet til et ansvarlig liv i et fritt samfunn i en ånd av forståelse, fred, toleranse, likestilling mellom kjønnene og vennskap mellom alle folkeslag, etniske, nasjonale og religiøse grupper og personer som tilhører urbefolkningen Barnekonvensjonen art 30 I stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter eller personer som tilhører en urbefolkning, skal et barn som tilhører en slik minoritet eller urbefolkningen, ikke nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe å leve i pakt med sin kultur, bekjenne seg til og utøve sin religion, eller bruke sitt eget språk

3 Tilføyelse: Barnehager for samiske barn skal bygge på samisk verdier. Den samiske kulturarven må videreutvikles ved å formidle og synliggjøre samisk språk, kultur, levemåter og verdier inn i vår tid. For å synliggjøre at samiske barnehager har egne verdier og særegenheter som er forskjellig fra den norske kulturen Bærekraftig utvikling - Tilføyelse i avsnittet som siste setning: Barna skal få naturopplevelser og bli kjent med naturens mangfold, og barnehagen skal bidra til at barna opplever tilhørighet til naturen. Barna skal lære å nyttiggjøre seg og høste av naturen, bruke, men ikke forbruke, syn på at naturen er levende vesen «moder jord» som gir verdigrunnlaget for forståelse av naturen. Kapt. 3. Barnehagens formål og innhold Barnehagen skal fremme kommunikasjon og språklig kompetanse Kommentarer: Samiske barn har rett til sitt eget språk og sin egen kultur iht. nasjonale og internasjonale styringsdokumenter. Samisk er et offisielt og likeverdig språk i Norge, jfr. språkloven. For samiske barn er det viktig å kunne kommunisere både på samisk og fellesspråket norsk. I dette kapittelet må det komme tydeligere frem hvilke rettigheter alle samiske barn har til å få lære seg og utvikle sitt eget språk. Vi sier oss enig med NOU 2016:18 Hjertespråket at samiskspråklige barnehager er det viktigste enkelttiltaket for å sikre bevaring og vitalisering av samiske språk. Denne NOUen henviser til Handlingsplan for samiske språk hvor regjeringen understreker at framtiden for samiske språk er avhengig av at samiske barn og unge kan tilegne seg språket i barnehage og skole. Målet er blant annet å legge til rette for at flere barn får et samisk barnehagetilbud og får tidlig språkstimulering i barnehagen.» Samiskspråklig kompetanse for alle samiske barn uansett hvor i landet de bor er meget viktig og burde være en selvfølge. Og for barn som bor utenfor samiske distrikt 2 er dette av meget stor betydning. Vi slutter oss til NOU 2016:18 utvalgets forslag til tiltak om kommunens plikt til å tilby samiskspråklig barnehagetilbud til alle samiske barn hvor foreldrene ønsker det og at denne plikten må lovfestes i barnehageloven. Endringsforslag til kulepunktene: Personalet skal: 2 Forvaltningsområder for samisk språk jf. Sameloven 3-1

4 sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språkene som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser bidra til at språklig mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen, støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt fremme og utvikle barnas norsk- /samiskspråklige kompetanse Samisk barnehagetilbud. Vi er enige i at denne delen kan stå under kapittel 3, men da må en presisering angående samiske verdier, slik vi har foreslått, være med. i kapittel 1. Dette kapitlet inneholder få endringer i fht gjeldende rammeplan og upresise formuleringer. Kapittelet gir ikke klare nok føringer i fht de rettigheter samiske barn har. Samiske barns rett til å lære seg og utvikle sitt samiske språk og sin kultur i barnehagen må forsterkes og være gjeldende for alle samiske barn i barnehagene. Målet må være et likeverdig tilbud til samiske barn. Endringsforslag til formuleringer i avsnittet (i kursiv): Kommunene er forpliktet til å utforme et barnehagetilbud for samiske barn bygd på samisk språk og kultur. Samiske barn i barnehage har rett til å bevare, lære seg og utvikle sitt samiske språk og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor...har rett... Rettigheten er stadfestet i : Barnehageloven 2, 3.ledd og 8 Kommunens ansvar, Barnekonvensjonen 30. artikkel, ILO-konvensjonen nr. 169, Urfolksdeklarasjonen, Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) 1-5 Samisk språk og Grunnloven 108. Formuleringen få støtte blir altfor svak i Rammeplanen for barnehagene som et nasjonalt styringsdokument..lære seg. Vi mener ordene lære seg og samiske språk skal tilføyes fordi det ikke er en selvfølgelighet at alle samiske barn kan samisk. Samiske foreldre, gjerne de som har mistet språket sitt, velger samisk barnehagetilbud for at deres barn skal få mulighet til å lære seg samisk..utvikle sitt samiske språk.vi har flere samiske språk, særlig er bl.a. lule- og sørsamisk truede språk Barna må få utviklet det samiske språket som er deres eget. «i samiske distrikt» Begrepet foreslås strøket og at det ikke skilles mellom samiske barn og samisk barnehage i og utenfor samiske distrikt med tidligere nevnte begrunnelse. Endringsforslag: Barnehager for samiske barn skal vedtektsfeste at barnehagen har som formål å styrke barnas identitet som samer i et barnehagemiljø med samisk språk og samisk kultur. «...formidle samisk kultur...» Det å formidle vil ikke være i tråd med rammeplanen øvrige budskap der medvirkning, barnet og barns nysgjerrighet er i fokus og der barna skal utforske, oppdage og forstå sammenhenger. Å formidle kultur kan forstås dithen at det er den voksne som eier og har kunnskap og formidler den til barna som ingen kultur har. Faktum er at de samiske barna også har og eier sin samiske kultur. Altså behøver ikke barna å bli formidlet samisk kultur, men de skal heller få anvende og utvikle egen samisk kultur.

5 Endringsforslag: Sentrale elementer fra samisk barneoppdragelse samt samisk forståelse av naturen, skal legges til grunn for pedagogikken i virksomheten. formuleringen er tydeligere enn det som står i høringsutkastet Endringsforslag: I barnehager for samiske barn er det en forutsetning at barnehagens personale behersker samisk språk og har samisk kulturkompetanse. «...har kunnskap om samisk kultur». sier ikke noe om hvor mye kunnskap personalet har og hva denne kunnskapen inneholder. Dette skaper en utydelighet av hva barnehagens personalet skal kunne og beherske. Vi har utdannede samiske barnehagelærere som har kunnskap om barnehager og dens virksomhet, men utdanningen deres garanterer dog ikke at personen har kompetanse om den samiske kulturen i en profesjonell pedagogisk kontekst. Personalet i samiske barnehager må ha kompetanse for at de kan ivareta behovet til å støtte og utvikle samisk språk og kultur. Samisk kulturkompetanse er forutsetning å forstå samiske spørsmål i et videre eller profesjonelt perspektiv enn hva som kommer av hans/hennes private personlige bakgrunn. Samiske pedagoger må læres og trenes i bevissthet for å kunne anvende mer enn bare sin egen private bakgrunn i profesjonelle profesjoner. (Stordahl 1998, Balto &Østmo 2009 og 2012) I siste del av avsnittet brukes det begreper som; rett til å forvente, har kjennskap til, legges til rette, i egnet form. Begrepene gir rom for tolkninger fordi de er upresise og vage og gir ikke samiske barn rett til å bevare og utvikle sitt språk og sin kunnskap og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor.