Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver høringssvar fra PBL

Transkript

1 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep OSLO Att. Barnehageavdelingen Bodø, 16. januar 2017 Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver høringssvar fra PBL Det vises til høring av forslag til ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver med høringsfrist 20. januar PBL er positiv til at Kunnskapsdepartementet nå legger frem en ny forskrift om rammeplan for barnehager som har til hensikt å tydeliggjøre hvilke rammer barnehagene er forpliktet til å arbeide innenfor. Som interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for private barnehager er PBL opptatt av at barnehagens oppgaver og mandat skal være tydelig og at det skal stilles klare krav til kvaliteten på innholdet i barnehagene. PBL har i høringssvaret valgt å se forslaget til ny rammeplan i et helhetlig perspektiv og vi gir tilbakemeldinger utfra dette. PBL representerer et mangfold av barnehager. Våre medlemsbarnehager omfatter stiftelser, samvirkelag, organisasjoner, enkeltpersonforetak, aksjeselskap og andre. Disse medlemmene representerer et mangfold av tilbud innen ulike pedagogiske retninger og livssyn, og mange har spesielt fokus på tema som idrett, kultur, natur, gårdsdrift og samisk kultur, mens andre igjen oppfattes som mer vanlige barnehager. PBL er glad for at Kunnskapsdepartementet i høringsbrevet presiserer at den nye rammeplanen fortsatt skal gi rom for ulike eiere og barnehageprofiler. Dette sikrer mangfoldet i sektoren og fremmer utvikling og innovasjon. PBL mener det grunnleggende kravet til alle barnehager, private og offentlige, må være at de leverer god kvalitet i henhold til barnehageloven, rammeplan og andre forskrifter og rundskriv for sektoren. Det må i tillegg utvikles strukturer for å dokumentere og måle dette. PBLs oppfatning, etter en helhetlig vurdering av forslaget til ny rammeplan, er at målene i rammeplanen bare kan nås dersom andelen pedagoger i barnehagene økes. Flere pedagoger er viktig for å styrke forståelsen og utviklingen av det pedagogiske arbeidet, samt for å kunne utnytte kompetansen hos fagarbeidere og assistenter i sektoren enda bedre. 1/5

2 Krav og kompetansebehov PBL mener at forslaget til ny rammeplan bidrar til å styrke barnehagens rolle som pedagogisk virksomhet. Forslaget til ny rammeplan stiller omfattende krav til det pedagogiske innholdet, progresjon og individuell tilpasning for det enkelte barn. Det fremsettes tydelige prosessmål for personalet og der det tidligere stod kan og bør er teksten endret til skal og må. Dette gjør dokumentet til et godt styringsverktøy for sektoren. Gjennom tydelige krav til kvalitet og innhold vil forslaget til ny rammeplan være et viktig redskap for å jevne ut kvalitetsforskjellene mellom barnehagene og bidra til å sikre alle barn et godt barnehagetilbud. PBL er positiv til at det flere steder i forslaget formuleres krav til personalets bevissthet rundt sine egne funksjoner som rollemodeller. Personalets holdninger, verdigrunnlag og atferd er svært viktig for barnas leke-, lærings- og omsorgsmiljø. Det er derfor vesentlig at dette er omtalt i et styringsdokument som rammeplan for barnehager. PBL mener temaet likevel må kommuniseres tydeligere og framheves ytterligere i forslaget til ny rammeplan, for enda bedre å sikre kvaliteten på innholdet i barnehagen. Det er PBL sin klare oppfatning at kompetanse er avgjørende for at barnehagene skal klare å oppfylle kravene som fremsettes i forslaget til ny rammeplan. PBL ønsker gode barnehager med høy faglig kvalitet. Forslaget til ny rammeplan er et godt verktøy for å sikre dette. Men for å gjennomføre dette kreves det at en høyere andel av de ansatte har nødvendig pedagogisk kompetanse. Ansvar og roller PBL er positiv til at teksten endres til skal/må i stedet for bør/kan. Dette gjøres uten å rokke ved mangfoldet, metodefriheten og muligheten til lokal tilpasning. Rammeplanen er tydelig på at det er barnehageeier som har det overordnede og juridiske ansvaret for barnehagen. I forslaget til ny rammeplan beskrives ansvaret og rollene til barnehageeier. Som en følge av dette må det også være barnehageeiers ansvar å fordele oppgavene som skal løses. Arbeidsgivers styringsrett, som i barnehagen normalt er delegert til daglig leder, er godt innarbeidet i det norske arbeidsliv og innebærer blant annet at det er daglig leder, som arbeidsgivers representant, som har rett til å fordele oppgaver. Slik må det også være i barnehagesektoren. PBL mener derfor at kapittel 6 må omskrives. Oppgavene som skal løses må fremgå av forskriften, men uten at det nedfelles stillingsinstrukser for de ulike gruppene. De yngste barna Det er et mål med ny rammeplan at forskriften skal være bedre tilpasset behovene til de yngste barna i barnehagen. PBL kan dessverre ikke se at det fremlagte høringsutkastet i tilstrekkelig grad ivaretar dette. PBL ønsker enda tydeligere prioritering av de yngste barna. Foreløpige resultater som er presentert fra forskningsprosjektene Gode barnehager for barn i Norge (GoBaN) og Blikk for barn viser at 2/5

3 barnehagesektoren har store utfordringer når det gjelder å tilrettelegge for et godt barnehagetilbud til de yngste. Den generelle tilnærmingen i forslaget til ny rammeplan vil kreve at de ansatte har høy pedagogisk kompetanse og evne til å omsette rammeplanens krav til en god praksis for de ulike aldersgruppene i barnehagen. Dette underbygger igjen behovet for flere barnehagelærere. Det finnes lite støtte i forslag til ny rammeplanen for hvordan barnehagen kan tilrettelegge for best mulig kvalitet, også for de yngste barna. De yngste barna og tilknytning mener vi ikke er tilstrekkelig beskrevet i planen. På bakgrunn av ovennevnte forskning, og kunnskap om viktigheten av å tilrettelegge for god tilknytning, bør temaet utdypes ytterligere. PBL mener det er behov for egen veileder om de yngste barna for å ivareta momentene vi har beskrevet over. Lek, læring, omsorg og danning PBL mener forslaget til ny rammeplan beskriver barnehagens mandat som leke-, lærings-, omsorgsog danningsarena på en god måte. Leken bekreftes som en arena for utvikling og læring samtidig som lekens egenverdi anerkjennes. PBL ønsker en tydeligere bestilling til de ansattes rolle i leken. Slik dette nå omtales er det opp til hver enkelt medarbeider å være bevisst på og vurdere egen rolle og deltagelse i barnas lek. Vi mener det ikke er nok «å være bevist på egen rolle og deltakelse». Deltagelse i leken er et viktig pedagogisk virkemiddel som må ha en forpliktende status i rammeplanen. Videre er deltakelse i lek viktig fordi ansatte kan være gode forbilder og rollemodeller for barn. Leken er barnas viktigste arena for å utvikle seg. Dermed må rammeplanen også være tydelig på personalets ansvar i leken. Forslag til ny rammeplan anerkjenner at små barn lærer gjennom lek, utforskning og mestring. Den fremhever også barnehagens ansvar for å legge til rette for helhetlige læringsprosesser som fremmer barns trivsel og allsidige utvikling. PBL synes det er positivt at læring har fått en så tydelig plass i forslaget til ny rammeplan. Gjennom fokus på læring tydeliggjøres barnehagens mandat som en integrert del av utdanningsløpet. Samtidig formidler forslaget til ny rammeplan en holdning til læring som anerkjenner barnehagens egenart og som også anerkjenner små barns læringsprosesser, noe PBL er opptatt av å bevare. Omsorg er en viktig del av små barns liv og hører derfor naturlig hjemme i en rammeplan for barnehager. Forslaget til ny rammeplan har på en god måte satt omsorg inn i en profesjonell sammenheng. PBL er positiv til at også hvile er trukket frem i ny plan. Særlig positivt er det at også barns egne omsorgshandlinger anerkjennes. Dette er et viktig bidrag i arbeidet med å forhindre krenkelser og mobbing. 3/5

4 Temaene danning og medvirkning grenser til mange andre temaer i rammeplanen, herunder for eksempel demokrati, mangfold, gjensidig respekt og sosial kompetanse. PBL mener likevel det er hensiktsmessig å behandle temaene spesielt for å tydeliggjøre hvordan begrepene skal forstås i barnehagesammenheng. Det er også positivt at det fastsettes prosessmål for personalet som gir tydelige føringer for hvordan barnehagen skal jobbe med danning og medvirkning i hverdagen. Dette fordi temaene kan ha flere betydninger og slik forslaget til ny rammeplan fremstår, vil dette nå kunne gi en helhetlig forståelse i sektoren. Arbeidsmåter og pedagogisk utviklingsarbeid PBL er positiv til at det i beskrivelsen både av det allmenpedagogiske og av fagområdene fremdeles legges opp til stor metodefrihet. Forslag til ny rammeplan viderefører kravet til systematisk planlegging, vurdering og dokumentasjon av barnehagens innhold. Dette er viktig for å sikre den nødvendige kvaliteten på innholdet i barnehagen. Samtidig forsterker forslaget til ny rammeplan kravet om progresjon. Dette underbygger læringsfokuset på en god måte og sikrer barna en hverdag som er i bevegelse og utvikling. Kravet om progresjon er et viktig element i arbeidet med å øke kvaliteten i barnehagene. PBL er svært positiv til at barnehagene skal jobbe mer med progresjon for enkeltbarn og barnegruppen, men vi ønsker at det skal være bedre støtte i høringsutkastet til dette arbeidet. Fokuset på progresjon i barnehagen vil være et grep for å høyne kvaliteten. Men denne innretningen krever sterk pedagogisk kompetanse. Planens generelle beskrivelser av individuell tilpasning og progresjon må omsettes til god pedagogisk praksis i hver enkelt barnehage. Dette er etter PBLs mening ikke mulig å få til med mindre andelen pedagoger i barnehagene økes. Forslaget til ny rammeplan gir tydelige føringer for barnehagens digitale praksis. Det fastsettes at barnehagen skal bruke digitale verktøy på en måte som gir barna mulighet til å utforske, lære, leke og undre seg. Forslaget til ny forskrift setter tydelige krav til de ansattes ansvar for målrettet bruk av digitale verktøy og deres evne til å utøve digital dømmekraft. Igjen er det viktig for PBL å sette fokus på nødvendig kompetanse hos de ansatte. I en stadig mer digitalisert verden er det avgjørende at det pedagogiske arbeidet i barnehagen gjør barn i stand til å beherske digitale verktøy og at barna trenes opp til digital dømmekraft. Sterk pedagogisk kompetanse er etter PBLs mening en forutsetning for å lykkes med dette. Barn med behov for spesiell tilrettelegging I høringsbrevet fremkommer at Kunnskapsdepartementet i ny rammeplan ønsker å styrke rettighetene til barn med behov for spesiell tilrettelegging. Dette støtter PBL fullt og helt opp om. PBL mener de gode intensjonene må komme tydelig frem i forslaget til ny forskrift hvis dette skal oppnås. PBL mener disse barnas rettigheter svekkes i det fremlagte forslaget, ved at barnehagen er tiltenkt et større ansvar for å løse deres behov innenfor den ordinære barnehagedriften. 4/5

5 PBL mener derfor at forskriften i mye større grad må synliggjøre hvilke rettigheter barn med spesielle behov har og hvem som har ansvaret for å sikre at barnehagen får tilgang til nødvendige ressurser som gjør barnehagen i stand til å ivareta alle barn på en god og tilpasset måte. Barnehagens fagområder Beskrivelsen av fagområdenes fremstår som godt gjennomarbeidet og oppdaterte. Planen setter krav til at fagområdene skal være en gjennomgående del av barnehagens innhold og at arbeidet skal oppleves som en meningsfull og morsom del av barnas hverdag. De formulerte ambisjonene om barns utbytte og prosessmålene for personalet sikrer at fagområdenes funksjon og innhold fremstår som tydelige. PBL syns det er positivt at mat nå er inkludert i fagområdet kropp, bevegelse, mat og helse. Endringen underbygger det helhetlige synet på barnet og gir barnehagen en viktig rolle i arbeidet med å etablere gode holdninger og kunnskap om sammenhengen mellom helse og sunn kost. Overgangen fra barnehage til skole En god overgang mellom barnehage og skole er svært viktig for barnas opplevelse av sammenheng og mestring. Et godt og gjensidig samarbeid mellom barnehage og skole er derfor nødvendig for å ivareta barnas behov. I forslaget heter det at Barnehagen og skolen bør utveksle kunnskap og informasjon. PBL mener at forslaget til ny rammeplan må være enda tydeligere. PBL mener ny rammeplan må sette et tydelig krav om samarbeid mellom disse institusjonene og formulere teksten slik at samarbeidet har en forpliktende karakter. PBL mener bestemmelsen bør gjøres om fra en bør- til en skal-bestemmelse. Behov for veiledningsmateriell PBL er glad for at ny rammeplan skal suppleres med veiledningsmateriell. Etter vår vurdering er det særlig disse temaene det vil være viktig å utarbeide veiledningsmateriell om: Progresjon Bærekraftig utvikling Livsmestring og helse Digital dømmekraft/digital praksis De minste barna Barn med behov for spesiell tilrettelegging Med vennlig hilsen PBL Arild M. Olsen Administrerende direktør arild@pbl.no 5/5