Høring - Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Transkript

1 Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler / Morten Solheim Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og forskning Postmottak KD Høring - Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Utdanningsforbundet viser til høringsbrev fra Kunnskapsdepartementet av , og gir med dette svar på utkastet til ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. 1. Hovedkonklusjon Utdanningsforbundet mener høringsutkastet er et godt utgangspunkt for ny rammeplan. Forslaget ivaretar den nordiske barnehagetradisjonen i tråd med signalene fra Stortinget i behandlingen av stortingsmelding 19 om barnehagens innhold. Det er imidlertid tre overordnete forhold vi mener det er behov for å utbedre, for at rammeplanen skal bli et godt arbeidsverktøy for barnehagelærerprofesjonen, styringsverktøy for eierne og informasjon til foreldre og foresatte. Ansvar til de som møter barna hver dag Utdanningsforbundet mener at barnehagelærerprofesjonens ansvar ikke kommer tydelig nok frem i høringsutkastet. Det er vesentlig at ansvaret til de som daglig tar avgjørelser som vedgår barna, synliggjøres i rammeplanen. Det pedagogiske personalet må forpliktes på sitt etiske og faglige ansvar. For at barnehagen skal bli en best mulig pedagogisk virksomhet for barna, mener Utdanningsforbundet at metodeansvaret må ligge til barnehagelærerprofesjonen. Det er barnehagelærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og arbeidsmetoder som skal tas i bruk i det pedagogiske arbeidet. Utdanningsforbundet stiller seg kritisk til at regjeringen ikke følger opp intensjonen i stortingsmelding 19, om å beskrive styrerens og barnehagelærerens ansvar. Stortingsmelding 19 er vedtatt av Stortinget med merknader. I det foreliggende høringsutkastet er kun eiers ansvar omtalt. Utdanningsforbundet finner det uheldig at regjeringen bryter med Stortingets vedtak på dette området. Tettere kobling til lovverket Utdanningsforbundet mener det er vesentlig at det i rammeplanen vises tydelig hvilke lovparagrafer forskriften utledes fra. Dette gjelder i særdeleshet barnehagelovens 1 Formål, 2 Barnehagens innhold og 3 Medvirkning. Ved å sitere 1,2 og 3 i barnehageloven, vil planen være et bedre arbeidsredskap for personalet, og gi myndighet, eier og foresatte en oversiktlig presentasjon av samfunnets intensjon for barnehagen. Postadresse Besøksadresse E-post/Internett Postboks 9191 Grønland Hausmanns gate 17 post@utdanningsforbundet.no Tlf Org.nr OSLO 0182 OSLO Faks Bankkonto

2 2 Færre plikter og flere begrunnelser Det store antallet pliktformuleringer (skal-formuleringer) bidrar til at dokumentet fremstår mer som et juridisk rammeverk for hvordan personalet skal løse sitt samfunnsmandat, enn et verdidokument som skisserer hva slags barnehage barna skal tilbys. Begge deler er viktig. Utdanningsforbundet mener at den utstrakte bruken av pliktformuleringer bidrar til at alt synes like viktig. Vi følger langt på vei regjeringens intensjon om å utarbeide en rammeplan som fremstår tydeligere for myndigheter, eiere, personale og foreldre. Å løfte frem pliktformuleringene er en måte å bidra til å tydeliggjøre dokumentet på. Vi mener imidlertid at begrunnelsene for plikten, samt beskrivelsene av barnehagens formål og innhold, er minst like viktig. 2. Oppbygging av høringssvaret Innledningsvis har vi gjort rede for vår hovedkonklusjon og hva vi mener er viktig å utbedre for at rammeplanen skal bli et godt arbeidsredskap for de ansatte, et godt styringsverktøy for myndighet og eier, og en god informasjonskilde for foreldre og foresatte. Videre i høringssvaret vil vi gi forslag til hvilke konkrete endringer som bør gjøres på henholdsvis struktur- og kapittelnivå, for å styrke dokumentet. Avslutningsvis vil vi gi noen innspill til implementeringsfasen. Kunnskapsdepartementet ber i sitt høringsbrev høringsinstansene om spesielt å vurdere hvorvidt: forslaget til ny rammeplan fungerer som et tydeligere styringsdokument forslaget til ny rammeplan fungerer som et velegnet arbeidsdokument for barnehagepersonalet forslaget til ny rammeplan ivaretar barnehagens brede samfunnsmandat hvilke deler av rammeplanen som bør utdypes i veiledningsmateriell Punkt en, to og tre vil det gjøres fortløpende vurderinger av i våre forslag til endringer. Punkt fire vil bli besvart i siste avsnitt om implementeringsfasen. 3. Forslag til endringer på strukturnivå I det følgende gir Utdanningsforbundet noen forslag til hvilke strukturelle endringer som kan gjøres i høringsutkastet, for å styrke rammeplanen som arbeidsredskap, styringsverktøy og informasjonskilde. Struktur og siteringer fra lovteksten I hovedsak mener Utdanningsforbundet at utkastet har en god struktur, med logisk kapittelrekkefølge. Imidlertid mener vi kapittel 1, 3 og 4 ville bli bedre om de knyttes nærmere til loven. Ved å endre overskrifter, og sitere henholdsvis 1,3 og 2 i barnehageloven, vil planen kunne bli et bedre arbeidsredskap. Kapitteloverskriftene for kapittel 1 og 4 bør justeres slik: Kapittel 1 Nåværende tittel: Forslag til ny tittel: Kapittel 4 Nåværende tittel: Forslag til ny tittel: Barnehagens verdigrunnlag Barnehagens formål og verdigrunnlag Barnehagens formål Barnehagens innhold

3 3 Begrunnelsen er at kapittel 1, i hovedsak utledes av 1 Formål i barnehageloven, og tilsvarende at kapittel 4, i hovedsak utledes av 2 Barnehagens innhold. Sitater fra loven vil hjelpe eiere, ansatte og foreldre/foresatte til å se sammenhengen mellom lov og rammeplan. Bruk av pliktformuleringer Bruken av pliktformuleringer er utstrakt i høringsutkastet. Vi mener disse kan reduseres noe, og enkelte steder erstattes med begrunnelser for og beskrivelser av barnehagens formål og innhold. Et konkret forslag til endring er å fjerne pliktformuleringer på overskriftsnivå. Vi har følgende forslag til endringer på overskriftene i kapittel 2: Nåværende overskrift: Forslag til ny overskrift: Nåværende overskrift: Forslag til ny overskrift: Nåværende overskrift: Forslag til ny overskrift: Nåværende overskrift: Forslag til ny overskrift: Nåværende overskrift: Forslag til ny overskrift: Nåværende overskrift: Forslag til ny overskrift: Barnehagen skal ivareta barns behov for omsorg Omsorg Barnehagen skal ivareta barns behov for lek Lek Barnehagen skal fremme danning Danning Barnehagen skal fremme læring Læring Barnehagen skal fremme sosial kompetanse Sosial kompetanse Barnehagen skal fremme kommunikasjon og språklig kompetanse Kommunikasjon og språk Disse overskriftene representerer avsnitt som tjener flere formål. Avsnittene skal beskrive og begrunne barnehagens mest sentrale verdier og innholdsområder, slik de skal komme til uttrykk i barns erfaringer og opplevelser, og de skal beskrive hvordan personalet bør arbeide. Dersom overskriftene blir stående, svekker dette begrunnelses- og verdi-aspektet. Vi mener videre at pliktformuleringene i hovedsak bør brukes når det er overordnede plikter som løftes frem. Vi vil gi et konkret eksempel, som vi mener er representativt for tilsvarende formuleringer i teksten. På side 5 i høringsutkastet står det: Barnehagen skal bruke mangfold som en ressurs i det pedagogiske arbeidet og støtte, styrke og følge opp barna ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger. Barnehagen skal synliggjøre variasjoner i verdier og kultur, gi rom for barnas egen kulturskaping og bidra til at alle barn kan få oppleve glede og mestring i sosiale og kulturelle felleskap. Barnehagen skal by på varierte impulser, opplevelser og erfaringer og omfatte lokale, nasjonale og internasjonale perspektiver. Alle de tre setningene i dette avsnittet er formulert som skal-setninger altså som påbud om hvordan barnehagen skal arbeide. Men mangfoldets verdi, og personalets ansvar og vilje til å utøve skjønn i hvordan ulikhet og likhet formidles, blir borte. De to første setningene kan få en mer begrunnende funksjon mens den siste beholder sin bydende form ved å endre avsnittet slik:

4 4 Barnehagens mangfold er en ressurs i det pedagogiske arbeidet med å støtte, styrke og følge opp barna ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger. Personalet må vurdere når ulike verdier og kulturer bør vektlegges, og når likheter og fellesskap bør vektlegges. Barnehagens vekt på barnas egen kulturskaping vil bidra til at alle barn kan få oppleve glede og mestring i sosiale og kulturelle felleskap. Barnehagen skal by på varierte impulser, opplevelser og erfaringer og omfatte lokale, nasjonale og internasjonale perspektiver. Vi oppfordrer kunnskapsdepartementet til å gjøre en grundig gjennomgang av dokumentet, og vurdere nivåforskjellene på pliktformuleringene, og hvorvidt antallet pliktformuleringer kan reduseres. Tydelighet på hvem pliktene angår En unøyaktighet knyttet til pliktformuleringene, er sammenblandingen av forpliktelser på subjekt- og institusjonsnivå. En rekke steder i utkastet leser vi «Barnehagen skal ( )». I dette legger Utdanningsforbundet alle som har ansvar for og i barnehagen, altså myndighet, eier og personalet. Dette gir mening når plikten som legges til institusjonsnivå, handler om samarbeid eller samarbeid med en annen institusjon. Eksempelvis «Barnehagen skal samarbeide med barnets hjem». Når plikten omhandler om barnehagens ansvar ovenfor subjekter (barna, foreldrene etc.) mener vi det må komme spesifikt frem hvem som plikter. Vi mener det i flere tilfeller i teksten vil være mer korrekt å skrive «personalet skal ( )» eller mer spesifikt «styrer (og pedagogisk leder) skal ( )». For å unngå at rammeplanen bidrar til ansvarspulverisering, oppfordrer vi departementet til å ta en grundig gjennomgang av hvem de ulike pliktene angår. 4. Forslag til endringer på kapittelnivå I det følgende gir Utdanningsforbundet forslag til hvilke endringer som kan gjøres i hvert kapittel i høringsutkastet, for å styrke rammeplanen som arbeidsredskap, styringsverktøy og informasjonskilde. Gjennomgang av kapittel 1 Barnehagens verdigrunnlag Som nevnt ønsker vi at overskriften til dette kapittelet endres til Barnehagens formål og verdigrunnlag, og at 1 Formål i barnehageloven siteres i innledningen til kapittelet. Kapittel 1 fremstår i hovedsak som en god utleding av formålsparagrafen. I kapittelet vektlegges barnehagens overordnede verdigrunnlag, og sorteres under overskrifter som står i godt samsvar med formålsparagrafens verdibegreper. Barnehagens syn på barn og barndom Utdanningsforbundet mener det er svært positivt at prinsippet om barns beste løftes til et overordnet nivå i høringsutkastet. Teksten er god, men bør styrkes ytterligere ved at det vises til grunnlovens 104, hvor dette rettsprinsippet utledes fra. Andre avsnitt under denne overskriften bør dermed endres slik: Nåværende avsnitt: Alle handlinger og avgjørelser som berører barnet, skal ha barnets beste som grunnleggende hensyn. Dette er et overordnet prinsipp som gjelder for all barnehagevirksomhet. Alle handlinger og avgjørelser som berører barnet, skal ha barnets beste som grunnleggende hensyn jf. Grunnlovens 104. Dette er et overordnet prinsipp som gjelder for all barnehagevirksomhet.

5 5 Demokrati Demokrati er et viktig begrep i all norsk utdanning, og det er derfor positivt at begrepet tematiseres også i barnehagens rammeplan. Avsnittets innhold fremstår imidlertid vel overordnet, og er liten grad knyttet an til små barns hverdagsliv. Vi foreslår å trekke inn anerkjennelse av barns lek og ytringsformer i dette avsnittet. Denne anerkjennelsen er et grunnlag for at barn skal få erfaringer med det demokratiet de skal vokse opp i. Vi foreslår å legge til følgende setning til avsnittet: Forslag til ny setning: Barna må også få erfaringer med å sette fellesskapet foran egne ønsker. Barnas lek og ulike ytringsformer, verbale og non-verbale, må anerkjennes som betydningsfulle bidrag til fellesskapet. Mangfold og gjensidig respekt Innholdet i dette avsnittet er godt. Utdanningsforbundet vil påpeke at begrepet mangfold benyttes i svært ulike sammenhenger i dokumentet. For at ikke betydningen av begrepet skal vannes ut, oppfordrer vi departementet til å se på om begrepet variasjon er mer presist å bruke enkelte steder i dokumentet. Et eksempel på dette, ser vi på side 12 i dokumentet, under avsnittet Kommunikasjon, språk og tekst: Gjennom arbeid med fagområdet skal barnehagen bidra til at barna får utforske og utvikle sin språkforståelse, språkkompetanse og et mangfold av kommunikasjonsformer. Gjennom arbeid med fagområdet skal barnehagen bidra til at barna får utforske og utvikle sin språkforståelse, språkkompetanse og varierte kommunikasjonsformer. Likestilling og likeverd Utdanningsforbundet mener det er positivt at dette temaet er løftet opp som et eget avsnitt. Arbeidet med likestilling og likeverd er et område det må jobbes aktivt med på alle nivåer i utdanningssystemet. For at refleksjonen som foregår i personalet ikke bare skal omfatte egne holdninger, men også egen praksis, foreslår vi å endre følgende setning. Personalet må reflektere over sine egne holdninger og samfunnets forventninger om likeverd og likestilling. Personalet må reflektere over sine egne holdninger, barnehagens praksis og samfunnets forventninger til likeverd, likestilling og ulike kjønnsroller. Vi mener følgende formulering fra dagens rammeplan bør føres videre i revidert rammeplan: Forslag til ny setning: Personalet må skape betingelser for kroppslig lek og aktivitet der det også brytes med tradisjonelle kjønnsrollemønstre slik at jenter og gutter på en likeverdig måte kan delta i alle aktiviteter. Bærekraftig utvikling Dette temaet vil være sentralt i fremtidens barnehage, og det er viktig at rammeplanen bidrar til at barnehagens personale reflekterer over barnehagens rolle når alle i samfunnet skal jobbe sammen for bærekraftig utvikling. Slik dette avsnittet er formulert nå, forutsettes det at barna gjennom barnehagens arbeid med temaet, skal forstå begrepet bærekraft. Dette er et stort ansvar å legge på barn i alderen 1-5 år. I dette avsnittet kan det med fordel heller vektlegges hva barn skal få erfaringer med enn hva de skal få forståelse for. Begge deler er viktig, men

6 6 det første danner grunnlaget for det andre. Gitt barnas alder, er det de erfaringene barna kan få med og i naturen og med hvilken betydning menneskets forvaltning av naturen har som vil danne det beste grunnlaget for barns videre forståelse av begrepet bærekraft. Vi foreslår videre å endre og slå sammen avsnitt to og tre i kapittelet, slik: Nåværende avsnitt: Forslag til nytt avsnitt: Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine. Det handler om å tenke og handle lokalt, nasjonalt og globalt. Barnehagen skal bidra til at barna kan forstå at dagens handlinger har konsekvenser for fremtiden. Barnehagen skal legge grunnlag for barnas evne til å tenke kritisk, handle etisk og vise solidaritet. Barna skal gjøre erfaringer med å gi omsorg og ta vare på omgivelsene og naturen. Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine. Barnehagen skal legge grunnlag for barnas evne til å tenke kritisk, handle etisk og vise solidaritet. Barna skal få erfaringer med å ta vare på omgivelsene og naturen. Livsmestring og helse Innholdet i dette avsnittet er godt. Vi foreslår en liten, men vesentlig endring: Barnehagen skal være en arena for daglig fysisk aktivitet og fremme barnas bevegelsesglede og motoriske kompetanse. Barnehagen skal være en arena for daglig fysisk aktivitet og fremme barnas bevegelsesglede og motoriske utvikling. Gjennomgang av kapittel 2 Barns medvirkning Videreføringen av prinsippet om barns medvirkning er viktig. Utdanningsforbundet ser positivt på at dette temaet løftes til et eget kapittel tidlig i dokumentet. I dette kapittelet bør barnehagelovens 3 Barns medvirkning siteres i innledningen. Kapittelet vektlegger barns mulighet til medvirkning i planleggingen og vurderingen av barnehagens pedagogiske arbeid. Vi savner formuleringer som får frem barns mulighet for medvirkning også i gjennomføringen av det som skjer i barnehagen. Vi foreslår følgende endring: Barna skal få mulighet til aktiv deltakelse i planleggingen og vurderingen av det som skjer i barnehagen. Barna skal få mulighet til aktiv deltakelse i planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av det som skjer i barnehagen. Videre forslår vi følgende endring: Også de yngste barna har rett til å gi uttrykk for sine synspunkter på egne vilkår. Barnehagen må observere og følge opp de yngste barnas ulike uttrykk og behov. Også de yngste barna har rett til å gi uttrykk for sine synspunkter. Barnehagen må observere og følge opp de yngste barnas ulike verbale og non-verbale uttrykk og behov.

7 7 Vi mener betydningen av personalets gjennomgående arbeid med barns medvirkning er utydelig i høringsutkastet. For å vise hvilken betydning barnehagelærerprofesjonen og det øvrige personalet har for å realisere denne delen av samfunnsmandatet samt å løfte frem dette temaets sammenheng med barns rett til ytringsfrihet foreslår vi å sette inn følgende tekstutdrag fra den gjeldende rammeplanen, mellom tredje og fjerde avsnitt i kapittelet om medvirkning: Forslag til nytt avsnitt: Barnehagen må gi rom for barns ulike perspektiv og vise respekt for deres intensjoner og opplevelsesverden. Barns rett til ytringsfrihet skal ivaretas, og deres medvirkning må integreres i arbeidet med barnehagens innholdsområder. Å ta barns medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon mellom barna og personalet og mellom personalet og foreldrene. Barns rett til medvirkning krever tid og rom for å lytte og samtale. Den pedagogiske virksomheten må organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns medvirkning. Gjennomgang av kapittel 3 Samarbeid mellom hjem og barnehage Samarbeidet mellom hjem og barnehage er et av de viktigste vilkårene for et godt barnehagetilbud. Vi mener det trengs endringer i dette kapitlet, slik at det rettslige grunnlaget for samarbeidet mellom hjem og barnehage blir tydeligere. Slik kapittelet står nå, fremstår det mer som en beskrivelse av foreldres rettigheter, enn en beskrivelse av samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen. Enkelte av formuleringene er også problematiske med tanke på hensynet til personopplysningsloven. En forskrift om barnehagens innhold og oppgaver bør ha barnehagens ansvar som utgangspunkt. Foreldres ansvar reguleres ikke i barnehageloven. Å starte et kapittel med foreldres ansvar skaper utydelighet. Det står heller ikke nært samarbeid i lovteksten. Det bør vises til det som faktisk står i lovteksten. Vi foreslår følgende endring av første avsnitt: Foreldrene har hovedansvaret for sine barns oppdragelse. Barnehagen skal ivareta foreldrenes rett til medvirkning og arbeide i nært samarbeid og forståelse med foreldrene, jf. barnehageloven 1 og 4. Barnehagen skal utføre mandatet i samarbeid og forståelse med hjemmet, jf. Barnehagelovens 1. Barnehagen skal ivareta foreldrenes rett til medvirkning gjennom samarbeidsutvalg og foreldreråd, jf. Barnehagelovens 4. I kapitelet savner vi at det går tydelig fram at barnehagen har et ansvar for å forvalte samfunnsmandatet og ivareta alle barna. Vi mener kapitlet nå fremstår mer utydelig enn dagens rammeplan, når det gjelder hvordan samarbeid og forståelse med barnets hjem skal forstås. Foreldre må ha sterk innflytelse på barnehagen. Samtidig går det klart fram av merknad til 1 i barnehageloven at foreldre ikke kan detaljstyre barnehagen. Vi foreslår å tilføye følgende tekst mellom første og andre avsnitt i kapitlet: Forslag til nytt avsnitt: Fordi foreldrene har ansvar for barnas oppdragelses skal barnehagen drives i samsvar med ønsker foreldre har for omsorg og oppdragelse av barna. Barnehagen og foreldrene må gjensidig respektere og anerkjenne hverandres ansvar for barnet. Både foreldre og personale må forholde seg både til at foreldre har hovedansvar for sitt barn, og til at barnehagen har et samfunnsmandat og et verdigrunnlag som det er personalets oppgave å forvalte.

8 8 Videre i dette kapitlet fremstår det som om samarbeidet om enkeltbarn først og fremst skal handle om at barnehagen og foreldre skal utveksle observasjoner og vurderinger av barna. Dette er en endring i forskriften som vi ikke støtter. Samarbeidet må handle om å diskutere eller drøfte barnas trivsel og utvikling. Å utveksle observasjoner og vurderinger kan forstås som plikt til utveksling av skriftlig dokumentasjon. Dette kan skape unødige misforståelser og konflikter mellom personalet og foreldre. At personalet må observere og vurdere framgår allerede av kapittel 7; om barnehagen som pedagogisk virksomhet, og fremstår overflødig å ha med i dette kapittelet. Vi foreslår å endre tredje avsnitt i dette kapittel 3 på følgende måte: Nåværende avsnitt: På individnivå skal barnehagen legge til rette for at foreldrene og barnehagen jevnlig kan utveksle observasjoner og vurderinger knyttet til enkeltbarnets helse, trivsel, erfaringer, utvikling og læring. Barnehagen skal begrunne sine vurderinger overfor foreldrene og ta hensyn til foreldrenes synspunkter. Samarbeidet skal sikre at foreldrene får innflytelse på den individuelle tilretteleggingen av tilbudet. På individnivå skal barnehagen legge til rette for at foreldrene jevnlig kan diskutere barnets trivsel og utvikling med det pedagogiske personalet. Barnehagens pedagogiske personale skal begrunne sine vurderinger overfor foreldrene. Barnehagens personale skal ta hensyn til foreldrenes synspunkter og foreldrene skal gis innflytelse på det pedagogiske tilbudet til sitt barn. Vi mener det ikke er utveksling av observasjoner og vurderinger som skal prege barnehagens samarbeid med foreldregruppen. En slik samarbeidsform vil heller ikke gi foreldre den grad av innflytelse som er intensjonen i barnehagelovens 1 og 4. At barnehagen og foreldre diskuterer verdier, aktiviteter, pedagogisk innhold og begrunnelser er viktig, og danner grunnlaget for at barnehagens personale og foreldrene kan samarbeide om utviklingen av barnehagens innhold. Vi foreslår å endre fjerde avsnitt i kapittel 3 på følgende måte: Nåværende avsnitt: Gjennom foreldrerådet og samarbeidsutvalget skal barnehagen legge til rette for at foreldrene og barnehagen jevnlig kan utveksle observasjoner og vurderinger om barnegruppens trivsel, utvikling og læring. Barnehagen skal begrunne sine vurderinger overfor foreldrene og ta hensyn til foreldrenes synspunkter. Samarbeidet skal sikre at foreldrene får innflytelse på barnehagens arbeid med å skape et helhetlig omsorgs-, leke- og læringsmiljø for barnegruppen. Gjennom foreldrerådet og samarbeidsutvalget skal barnehagen legge til rette for at foreldrene som gruppe gis reel innvirkning på barnehagens drift og innhold, og at foreldrene og barnehagen jevnlig kan diskutere barnehagens pedagogiske innhold og læringsmiljø, drift og organisering. Barnehagen skal begrunne sine vurderinger overfor foreldrene og ta hensyn til foreldrenes synspunkter. Gjennomgang av kapittel 4 Barnehagens formål og innhold Som nevnt ønsker vi at overskriften til dette kapittelet endres til Barnehagens innhold og verdigrunnlag, og at 2 Barnehagens innhold i barnehageloven siteres i innledningen til kapittelet. Kapittel 4 gir en god innføring i barnehagens mest sentrale innholdskomponenter. Utdanningsforbundet synes det er positivt at den nordiske barnehagetradisjonen, hvor omsorg, lek, læring og danning ses i sammenheng, videreføres. Vi vil i det følgende gå gjennom hvert av avsnittene i kapitlet, og gi konkrete forslag til endringer.

9 9 Barnehagen skal ivareta barns behov for omsorg Innholdet i dette avsnittet er godt. Vi har følgende forslag til endring i første setning: Omsorg er en forutsetning for barnas trygghet og trivsel, og barnehagen skal gi barna mulighet til å utvikle tillit til seg selv og andre. Omsorg er en forutsetning for barns trygghet og trivsel. Personalet skal støtte barna i å utvikle tillit til seg selv og andre. Barnehagen skal ivareta barns behov for lek Leken er barnas fremste virke i barnehagen. Leken er barnas væremåte og deres grunnleggende uttrykksform. Utdanningsforbundet synes teksten om lek har mye godt i seg, men ønsker at dens egenverdi fremheves ytterligere. Vi foreslår følgende endring i første avsnitt: Nåværende avsnitt: Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes. Barnehagen skal gi gode vilkår for lek, vennskap og barnas egen kultur. Leken skal være en arena for barnas utvikling, læring, sosiale og språklige samhandling. Barnehagen skal inspirere til og gi rom for ulike typer lek; ute og inne. Barnehagen skal bidra til at alle barn kan oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek; alene og sammen med andre. Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes. Leken er en væremåte, uttrykksmåte og er en grunnleggende livsform for barna. Barnehagen skal gi gode vilkår for lek, vennskap og barnas egen kulturskaping. Leken er viktig for barnas utvikling, læring, sosiale og språklige samhandling. Personalet skal inspirere til og gi rom for ulike typer lek; ute og inne. Personalet skal bidra til at alle barn kan oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek; alene og sammen med andre. Barnas lek skal vektlegges i all barnehagevirksomhet. FNs barnekomite påpekte i 2013 at barns rett til lek er truet også i I-land, av den grunn at barn i større grad enn før tilbringer barndommen i institusjoner 1. Institusjonenes vektlegging av barnas frie lek, har betydning for i hvilken grad barnekonvensjonens 31 om barns rett til hvile, fritid og lek blir ivaretatt. Den barneinitierte leken har tradisjonelt hatt gode vilkår i norske barnehager. Utdanningsforbundet mener det er viktig at dette perspektivet opprettholdes. Vi foreslår følgende ekstra kulepunkt under «personalet skal»: Nytt kulepunkt: Gi tid og rom til den barneinitierte leken og anerkjenne lekens egenverdi. Barnehagen skal fremme danning Innholdet i dette avsnittet er godt. Imidlertid lider avsnittet under den sjangerendringen forslaget innebærer. Ved å redusere fagprosaen, forsvinner beskrivelsene av hva de ulike begrepene som introduseres betyr. I dette avsnittet ville det vært fornuftig med en innledning som gir en beskrivelse av hva danning er og hvorfor det er et viktig begrep i barnehagen. Vi har følgende endringsforslag til første setning i andre avsnitt: 1 Committee on the Rights of the Child (2013). General comment No. 17 (2013) on the right of the child to rest, leisure, play, recreational activities, cultural life and the arts (art. 31). New York: United Nations

10 10 I barnehagen skal barna få delta i beslutningsprosesser og utvikling av felles innhold. I barnehagen skal barna få påvirke beslutninger som gjelder deres egen hverdag, og være med på å forme og utvikle barnehagens innhold. Barnehagen skal fremme læring Utdanningsforbundet mener det nordiske helhetlige synet på læring kommer godt frem i dette avsnittet. Vi mener at barns opplevelser og erfaringer, og deres aktive deltakelse og læring bør styrkes ytterligere, og foreslår at siste prikkpunkt i avsnittet erstattes og løftes opp som første prikkpunkt: sørge for at alle barn får utfordringer og mestringsopplevelser, og legge til rette for at de kan bidra i egen og andres læring. sørge for at barn får rike og varierte opplevelser og erfaringer, at de møter utfordringer og opplever mestring, og at de spiller en aktiv rolle i egen og andres læring. Barnehagen skal fremme sosial kompetanse Vi foreslår å endre et par av setningene i dette avsnittet. Andre setningen i avsnittet omhandler at barn skal få venner i barnehagen. Vi mener denne bør omformuleres, slik at det kommer frem at personalet må jobbe aktivt for at vennskap skal oppstå i barnehagen: I barnehagen skal barna få oppleve seg selv som verdifulle, få venner og bidra i et sosialt fellesskap. I barnehagen skal barna få oppleve seg selv som verdifulle. Personalet skal jobbe aktivt for at barn kan utvikle vennskap og bidra i et sosialt fellesskap. I prikkpunkt to i dette avsnittet, legges det opp til at barna skal få være med å utforme normer for samhandling. Vi mener en slik aktivitet fort kan bære preg av en skinnprosess, hvor intensjonen om å la barn medvirke ikke etterleves. Imidlertid støtter vi departementets forslag om at personalet skal samtale med barna om hva som kan være normer for samhandling, og foreslår og endre prikkpunkt to slik: samtale om normer for samhandling og invitere barna til å utforme normer for samhandling i fellesskap. samtale med barna om normer for samhandling. Barnehagen skal fremme kommunikasjon og språklig kompetanse I dette avsnittet ønsker vi at det flerspråklige perspektivet løftes frem innledningsvis. Mange barn lærer i dag to eller flere språk samtidig. Dette gjør at språkutviklingen kan gå noe saktere. Samtidig er det å beherske flere språk utelukkende en ressurs for samfunnet, så vel som for barnet. At morsmålet har verdi for å lære et sekundærspråk, bør også tematiseres innledningsvis. Videre savner vi perspektivet om at det å snakke sammen er verdifullt når man har noe å snakke om. Å skape gode felles samtaletemaer, er med andre ord en viktig del av det å jobbe med kommunikasjon og språk i barnehagen. Hvordan tid, rom og materialer disponeres, er betydningsfullt for hvilket språkmiljø barna møter.

11 11 Samisk er et offisielt språk i Norge, og det er viktig at samiske barn får oppfylt de rettighetene som ligger i lovverket og ILO-konvensjonen. Vi ønsker at siste setning om samiske barn endres slik: I barnehager for samiske barn i samiske distrikter skal barnehagen fremme barnas samiskspråklige kompetanse. I barnehager som har samiske barn skal barnehagen fremme og sikre samiskspråklige kompetanse. Samiske barn har rett til særskilt språklig styrking og utvikling av samisk språk. Samisk barnehagetilbud Rettigheten til å få lære sitt språk og kultur er stadfestet både i internasjonale og nasjonale lover og regler, blant annet: FNs Barnekonvensjon artikkel 29 og 30, ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, FNs erklæring for urfolks rettigheter (Urfolksdeklarasjonen), Grunnloven 108, Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) 1-5 Samisk språk, og ikke minst Barnehagelovens 2 Barnehagens innhold (f.eks. 3. ledd) og 8 Kommunens ansvar. Vi ønsker også at det i forskriften henvises til de internasjonale forpliktelsene Norge allerede har ratifisert og til de norske lovene, slik at det tydeliggjøres at også barnehager har ansvar for å følge opp disse. Gitt disse rettighetene, mener vi formuleringen i første avsnitt om at samiske barn skal få støtte til å bevare og utvikle sitt språk, blir for svak. Vi foreslår å endre avsnittet slik: Nåværende avsnitt: Samiske barn i barnehage skal få støtte til å bevare og utvikle sitt språk, sin kunnskap og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor. Barnehagen skal ivareta samisk tradisjonell kunnskap og kultur og det samiske i vår tid. Samiske barn i barnehage har rett til å bevare, lære seg og utvikle sitt samiske språk, sin kunnskap og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor. Barnehagen skal ivareta samisk tradisjonell kunnskap og kultur og det samiske i vår tid. Også i avsnitt to mener vi rettighetsperspektivet kan bli tydeligere. I dette avsnittet finner vi også formuleringen om at samisk kultur skal formidles. Vi mener denne begrepsbruken ikke samsvarer med hvordan barns møte med kultur i barnehagen omtales øvrig i dokumentet. Vi foreslår å endre avsnitt to slik: Nåværende avsnitt: Barnehager for samiske barn i samiske distrikt skal vedtektsfeste at barnehagen har som formål å styrke barnas identitet som samer ved å bruke samisk språk og formidle samisk kultur. Barnehagen skal ivareta sentrale elementer fra samisk barneoppdragelse og bygge på en samisk forståelse av naturen. I barnehager for samiske barn i samiske distrikt er det en forutsetning at barnehagens personale behersker samisk språk og har kunnskap om samisk kultur. Kommunene er forpliktet til å utforme et barnehagetilbud for samiske barn bygd på samisk språk og kultur. Barnehager for samiske barn skal vedtektsfeste at barnehagen har som formål å styrke barnas identitet som samer ved å bruke samisk språk og samisk kultur. I barnehager for samiske barn er det en forutsetninga at barnehagens personale behersker samisk språk og har samisk kulturkompetanse. Det betyr at personalet i samiske barnehager må ha kompetanse for at de kan ivareta behovet for å støtte og utvikle samisk språk og kultur.

12 12 Gjennomgang av kapittel 5 Barnehagens arbeidsmåter Utdanningsforbundet finner flere gode formuleringer i dette kapittelet, som gjenspeiler de ulike måtene barnehagelærerprofesjonen jobber på. For å skape bedre sammenheng, foreslår vi imidlertid å flytte kapittelet, slik at det blir en del av kapittel 8 Barnehagen som pedagogisk virksomhet. Dette vil tydeligere vise sammenhengen mellom barnehagens didaktikk og pedagogiske planlegging, og det arbeidet som ligger til avsnittet om vurdering. Vi foreslår et ekstra prikkpunkt under overskriften Personalet skal: sørge for at de arbeidsmåter og metoder som benyttes, er til beste for enkeltbarn og barnegruppa. Progresjon Dette avsnittet bidrar å sikre 2 Barnehagens innhold i barnehageloven, på en god måte. Imidlertid synes det her å være et uklart skille mellom hva personalet skal og hva barnehagen skal. Progresjon er et område barnehagene allerede jobber med, og det er tett knyttet til barns utvikling, barns læringsprosesser og barnehagens innhold. Det er viktig at det daglige ansvaret for å arbeide med dette området knyttes til personalet, og i hovedsak det pedagogiske personalet. Vi foreslår at formuleringen barnehagen skal, erstattes med personalet skal i dette avsnittet. Barnehagens digitale praksis Ingen merknader. Gjennomgang av kapittel 6 Barnehagens fagområder I høringsutkastet videreføres fagområdene fra gjeldende rammeplan. Utdanningsforbundet finner det positivt at de områdene som barnehagen har lang tradisjon for å arbeide med, fortsatt skal være det bærende innholdet barn presenteres for. Vi ser også positivt på at det understrekes at barnehagens verdigrunnlag og formål skal prege arbeidet med fagområdene. Vi mener at barnas lek bør være et sentralt utgangspunkt for arbeidet med fagområdene. For å styrke dette perspektivet foreslår vi å tilføye følgende tekst mellom første og andre setning i andre avsnitt; Forslag til ny setning: Barnas lek danner et viktig grunnlag for arbeidet med fagområdene. Kommunikasjon, språk og tekst I dette fagområdet omtales barns språk på en god måte. Vi mener det er positivt at barns språkmiljø vektlegges. Utdanningsforbundet mener det er vesentlig at det innledningsvis fokuseres på at små barns kommunikasjon og språk, gir seg uttrykk i non-verbale så vel som verbale uttrykk, og at leken er en av barnas mest sentrale uttrykksformer. Personalets ansvar som rollemodeller bør også løftes frem. Vi mener det er viktig å få med en formulering innledningsvis, om at språket er betydningsfullt for at barn skal få sette ord på egne tanker, følelser, meninger og erfaringer. Vi foreslår å legge til følgende avsnitt i innledningen: Forslag til ny tekst: Personalet skal legge til rette for at barna opplever glede ved å bruke språket og kommuniserer med andre, og at de får uttrykke sine følelser, tanker, meninger og erfaringer på ulike måter.

13 13 Kropp bevegelse, mat og helse Ingen merknader. Kunst, kultur og kreativitet Vi foreslår å få frem i innledningsteksten at barnas lek er et bærende element for dette fagområdet. Natur, miljø og bevegelse Kulepunktet «få erfaring med å bruke naturen som spiskammer» må flyttes fra overskriften Personalet skal til overskriften Gjennom arbeid med natur, miljø og teknologi skal barnehagen bidra til at barna ( ). Antall, rom og form Ingen merknader. Etikk, religion og filosofi Dette fagområdet inneholder mye godt stoff, men ser ut til å i hovedsak være tilpasset de eldste barna. Utdanningsforbundet oppfordrer kunnskapsdepartement til å gjennomgå kapittelet, med tanke på hvordan det bedre kan treffe også de yngste barna i barnehagen. Nærmiljø og samfunn Ingen merknader. Gjennomgang av kapittel 7 Ansvar og roller I kapittelet skisseres en rekke oppgaver som tildeles henholdsvis eier, styrer og pedagogisk leder. Kun i omtalen av eier brukes begrepet ansvar. Det presiserer at eier har det overordnede juridiske ansvaret for barnehagen. Utdanningsforbundet er enige i at det er eier som har det overordnete juridiske ansvaret for barnehagen. Det bør videre komme frem at eier med dette også har et tilretteleggingsansvar som fordrer at det strukturelle om materielle er på plass: Egnede lokaler, utstyr og muligheter for kompetanseutvikling. I gjeldende rammeplan omtales også de øvrige aktørers ansvar for barnehagen. Det skrives om kommunens ansvar, eiers ansvar, styrers ansvar, pedagogisk leders ansvar og det øvrige personalets ansvar. I tillegg omtales eksterne institusjoners ansvar (skolen, PPT, barnevern etc.). Vi mener det er nødvendig å videreføre beskrivelser av de ulike aktørenes ansvar. Styrere og pedagogiske ledere, kan sies å inneha et pedagogisk ansvar, et lederansvar og et etisk ansvar. Ansvaret for å ta faglige beslutninger som gjør barnehagen til et godt leke- og læringsmiljø for barn, må ligge til styrer og pedagogiske leder. Det samme gjelder ansvaret for å vurdere og gjøre bruk av ulike metoder i det pedagogiske arbeidet. Vi mener dette ansvaret må synliggjøres bedre enn det gjør i høringsutkastet som foreligger. Det er nødvendig at det pedagogiske personalet som står nærmest barna i det daglige, gis ansvar og mandat til å utøve det profesjonell skjønn til barnas beste. Å gi læreren ansvar for å utøve profesjonelt skjønn er også i tråd med Stortingets oppfordring til regjeringen, under behandlingen av stortingsmelding 28, og rapporten fra Ekspertgruppa om lærerrollen.

14 14 Utdanningsforbundet anmoder regjeringen om å revidere kapittelet om ansvar og roller, og å beskrive styrer og barnehagelæreres ansvar, etter intensjonen i Stortingsmelding 19. Vi foreslår å endre første avsnitt i kapittelet slik: Nåværende første avsnitt: Barnehageeier og alle som arbeider i barnehagen, skal sammen bidra til å oppfylle målene og kravene i rammeplanen, med utgangspunkt i sine erfaringer og sin kompetanse. Dette kapitlet beskriver barnehageeierens, styrerens og den pedagogiske lederens roller i barnehagen. Dette er de betegnelsene som er brukt i barnehageloven. Rammeplanens øvrige kapitler inneholder plikter for "barnehagens personale", som omfatter alle som arbeider i barnehagen. Barnehageeier, barnehagelærerprofesjonen og alle som arbeider i barnehagen, skal sammen bidra til å oppfylle målene og kravene i rammeplanen, med utgangspunkt i sine erfaringer og sin kompetanse. Dette kapitlet beskriver barnehageeierens, styrerens og den pedagogiske lederens ansvar og roller i barnehagen. Dette er de betegnelsene som er brukt i barnehageloven. Beskrivelsene som ligger til pedagogisk leder, gjelder alle som er tilsatt som barnehagelærere. Rammeplanens øvrige kapitler inneholder plikter for "barnehagens personale", som omfatter alle som arbeider i barnehagen. Videre foreslår å endre innledningene på første avsnittene under overskriftene om styrer og pedagogisk leder, slik: Styrer Nåværende første avsnitt: Pedagogisk leder Nåværende første avsnitt: Styreren leder det daglige arbeidet i barnehagen, både pedagogisk, personalmessig og administrativt. ( ) Styreren har ansvaret for å lede det daglige arbeidet i barnehagen, både pedagogisk, personalmessig og administrativt. ( ) Den pedagogiske lederen skal iverksette og lede det pedagogiske arbeidet i barnegruppen han eller hun leder eller innenfor utvalgte områder. ( ) Barnehagelæreren og/eller den pedagogiske lederen har ansvaret for å lede det pedagogiske arbeidet i barnegruppen. ( ) Gjennomgang av kapittel 8 Barnehagen som pedagogisk virksomhet I Barnehageloven slås det fast at barnehagen er en pedagogisk virksomhet og at det er det pedagogiske personalet som har ansvar for det pedagogiske arbeidet. Utdanningsforbundet foreslår derfor at enkelt formuleringer fra gjeldende rammeplan videreføres, og at innledningsavsnittet endres, slik: Nåværende første avsnitt: Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som skal planlegges og vurderes. Barn og foreldre har rett til medvirkning i disse prosessene, jf. kapittel 2 og 3. Målet med barnehagen som pedagogisk virksomhet, er å gi barna et tilrettelagt tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. For å oppnå dette skal barnehagen være en lærende organisasjon, og det pedagogiske arbeidet skal være begrunnet i barnehageloven og rammeplanen.

15 15 Forslag til endret avsnitt: Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges og vurderes. Det pedagogiske arbeidet skal være begrunnet i barnehageloven og rammeplanen. Styrer og pedagogisk leder har ansvar for å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov. Barnehagens styrer har et særlig ansvar for å iverksette og lede barnehagens arbeid med planlegging og vurdering. Pedagogisk leder har ansvar for planlegging, dokumentasjon og vurdering av arbeidet i barnegruppen han/hun har ansvar for. Styrer og pedagogisk leder har ansvar for at barnehagens mål og rammer er klarlagt for personalet, at det utvikles en felles forståelse for målene blant medarbeiderne og for at foreldrene får god og tilstrekkelig informasjon om barnehagens virksomhet. Barn og foreldre har rett til medvirkning i disse prosessene, jf. kapittel 2 og 3. Målet med barnehagen som pedagogisk virksomhet, er å gi barna et tilrettelagt tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. For å oppnå dette skal barnehagen være en lærende organisasjon, slik at han er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutviklingen i barnehagen innebærer en stadig utvikling av kompetansen til personalet. Utdanningsforbundet mener at det er svært viktig at hensynet til barnas beste blir ivaretatt i rammeplanen. Også når det gjelder barnehagens arbeid med planlegging, dokumentasjon og vurdering, må dette hensynet ligge til grunn. Utdanningsforbundet har derfor følgende endringsforslag i til første avsnitt under overskriften Vurdering: Nåværende avsnitt: Forslag til nytt avsnitt: Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. Det betyr at det pedagogiske arbeidet skal beskrives, analyseres og fortolkes ut fra barnehagens planer, barnehageloven og rammeplanen. Hovedformålet med vurderingsarbeidet er å sikre at alle barn får et tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. Vurderingsarbeidet skal ha en faglig og etisk begrunnelse for hva som er til barnas beste. Det pedagogiske arbeidet skal beskrives, analyseres og fortolkes ut fra etiske hensyn, barnehagens planer, barnehageloven og rammeplanen. Hovedformålet med vurderingsarbeidet er å sikre at tilbudet er til barnas beste og at alle barn får et tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Gjennomgang av kapittel 9 Overganger Utdanningsforbundet foreslår å endre kapittelets overskrift til Overganger og samarbeid. Vi finner det positivt at samarbeidet overgangen SFO også er omtalt i dette kapittelet. Imidlertid savner vi en kort beskrivelse av de overgangene som foregår mellom avdelinger innad i barnehagen. Vi foreslår å tilføye følgende setning til første avsnitt i kapittelet: Forslag til ny setning: Overganger skjer også innad i barnehagen. Personalet skal sørge for at barn og foreldre får tid og rom til å bli kjent med barn og personalet når de bytter barnegruppe. Når det gjelder samarbeidet med skolen, mener vi det er avgjørende at personalet i barnehagen og skolen utveksler kunnskap og informasjon som er relevant for barnas overgang. Foreldrenes samtykke til å dele opplysninger om enkeltbarn er viktig. Utdanningsforbundet

16 16 foreslår å forsterke disse perspektivene, og har følgende forslag til endring i første avsnitt, fra og med andre setning: Barnehagen og skolen bør utveksle kunnskap og informasjon som utgangspunkt for samarbeid om tilbudet til de eldste barna i barnehagen, deres overgang til og oppstart i skolen. Barnehagen må ha samtykke fra foreldrene for å dele opplysninger om enkeltbarn med skolen. Barnehagen og skolen må utveksle kunnskap og informasjon som er relevant for samarbeidet om barnas overgang til skolen. Barnehagen må ha samtykke fra foreldrene for å dele opplysninger om enkeltbarn med skolen. Foreldrene må få innsyn i og avgjøre hvilken informasjon som overføres mellom barnehagen og skolen. Vi foreslår videre å stryke første setning i andre avsnitt, da den fungerer dårlig som pliktformulering: Foreslås strøket: De eldste barna skal få glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehagen og skolen. Utdanningsforbundet finner det svært uheldig at beskrivelsene av samarbeidet med hjelpeinstanser som PPT og Barnevernet er tatt ut i forslaget til ny rammeplan. Dette samarbeidet, samt ansvarsfordelingen i samarbeidet, bør komme frem i dette kapittelet. 5. Implementeringsfasen Forslaget til ny rammeplan for barnehager inneholder store ambisjoner for barnehagene. Utdanningsforbundet vil presisere at det må avsettes ressurser til å innfri ambisjonene. Enkelte av forslagene i høringsutkastet vil for mange barnehager kreve særlig kostbare utbedringer av lokaler og utstyr. Dette er tiltak som vil kreve både tid og betydelig tilskudd for å utbedre. For å innfri ambisjonene i høringsutkastet er det videre behov for en ny barnehagelærernorm, innføring av en bemanningsnorm, samt ressurser til etter- og videreutdanning. Implementeringen må gis forsvarlige rammer, både når det gjelder tid og økonomi. Utdanningsforbundet vil bistå i implementeringsfasen, ved å skape møteplasser for våre medlemmer til debatt og refleksjon over hva den nye rammeplanen vil innebære for barnehagelærernes praksis. Utdanningsforbundet forventer at planen utgis på de samiske språkene, nynorsk og bokmål samtidig. Departementet ber høringsinstansene om å vurdere hvilke deler av rammeplanen som bør utdypes i veiledningsmateriell. Dersom det skal utarbeides ressurser, mener vi det er mest relevant med materiell som tematiserer de områdene i rammeplanen som er nye. Materiellet bør utarbeides av forskningsmiljøer, i nært samarbeid med profesjonen. Utdanningsforbundet oppfordrer departementet til å avsette midler til forsknings- og utviklingsprosjekter som tematiserer de nye områdene i rammeplanen. Utdanningsforbundet har to kritiske innvendinger til at utdypinger av rammeplanen utgis som veiledninger. For det første er veiledningsmateriell et virkemiddel som kan bli mer styrende for praksis enn ønskelig. For det

17 17 andre mener vi at det i hovedsak er utdanningsinstitusjonenes oppgave å utarbeide fagstoff. Vi ser likevel at slike ressurser kan være til nytte for barnehagens personale i implementeringsfasen. En forutsetning for at slikt materiell skal bli brukt på en faglig og etisk forsvarlig måte, er at metodeansvaret er tillagt barnehagelærerprofesjonen. Med vennlig hilsen Milena Adam Seksjonsleder Morten Solheim Seniorrådgiver