Høringssvar - forslag til ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Transkript

1 Kunnskapsdepartementet Jessheim, Postboks 8119 Dep, 0032 Oslo E-post: Høringssvar - forslag til ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Læringsverkstedets barnehager har deltatt på de fylkesvise høringskonferansene og er gitt anledning til å bidra med innspill til Læringsverkstedets høringssvar til forslag til ny rammeplan. Høringssvaret er godkjent av Læringsverkstedets styre. Forskriften som nå skal inn i sluttfasen av utforming, blir et svært viktig dokument for hele barnehagesektoren. De fleste barn som skal gå i barnehager som jobber etter denne forskriften, er enda ikke født. I sluttføringen av dokumentet er det viktig å huske på at dette er en forskrift for framtidens barnehage som skal bidra til barnehager med godt innhold og høy kvalitet til beste for barn i mange år framover. Forslaget til ny forskrift for barnehagens innhold og oppgaver synes å legge opp til et høyt ambisjonsnivå for barnehagen. Kravene som stilles til profesjonen er komplekse. Rammene framover for barnehagen må romme muligheter for eier og barnehage til å innfri de krav og forventinger som forskriften legger opp til at samfunnet kan og skal stille til virksomheten; kvalifiserte ansatte, antall pedagoger, kompetanseutvikling og -heving, materiell og fysisk miljø m.m. Læringsverkstedet ser fram til den endelige forskriften foreligger og vi kan starte arbeidet med implementeringen. Vennlig hilsen Læringsverkstedet Hans Jacob Sundby Eier og daglig leder Gunn-Heidi Saltnes Leder, avd. Pedagogikk, kompetanse og forskning 1

2 Fungerer forslaget til ny forskrift som et tydelig styringsdokument? Læringsverkstedet er svært fornøyd med forslaget til ny forskrift for barnehagens innhold og oppgaver og mener at den vil være et godt og viktig styringsdokument i vårt videre arbeid med utvikling av innhold og kvalitet i våre barnehager. Inndelingen er ryddig og bidrar til at det er lettere å få oversikt over innholdet. Krav og forventninger som rettes mot barnehagens ansatte, kommer tydeligere fram og gir mindre rom for personlige tolkninger. Klart og tydelig språk gjør det enklere å forstå innholdet og helheten i dokumentet. De nye elementene som har kommet med er fine og godt forklart. Begrepet forskrift betyr å beskrive en praksis innenfor visse rammer. Forskriften er svært tydelig i sine skal formuleringer og tydeliggjøring av roller og ansvar for eier og styrer. Sett i et kritisk perspektiv kan det stilles spørsmål til bruk av betegnelsen rammeplan. Er rammeplanen en styringsramme fra Staten som gir eier handlingsfrihet, eller er den i ferd med å bli en detaljstyringsplan hvor Staten i detalj skal styre driften i barnehagen? Forslaget til ny forskrift stiller tydeligere krav til både barnehageeier, styrer og pedagogisk leder om kvalitet, systematikk og progresjon i barnehagens pedagogiske arbeid. Den nye forskriften vil bli et godt styringsdokument og verktøy for utvikling av barnehagetilbud med høy kvalitet. Forslaget er mer oversiktlig, tydeligere og mer konkret som styringsdokument enn gjeldende forskrift. Forslaget gir tydeligere føringer for hvordan eier, styrer, pedagogisk leder og øvrig personale skal arbeide for å sikre at alle barn får et kvalitetsmessig godt barnehagetilbud. Økt fokus på betydningen av systematisk pedagogisk arbeid i barnehagen bidrar til å tydeliggjøre barnehagen som en viktig arena i hverdagslivet for de fleste barn under skolepliktig alder. I utkastet til ny forskrift står det at «barnehageeier skal vektlegge de ansattes faglige og pedagogiske vurderinger i sin styring». Her ligger det en utydelighet i hva som ligger i «å vektlegge», og siden barnehageeier ikke nødvendigvis trenger å ha pedagogisk kompetanse rettet inn mot profesjonen, mener Læringsverkstedet at det her trenger en tydelig formulering på at det er styrer som har det øverste pedagogiske ansvaret i barnehagen. Uansett eierform er det alltid barnehageeier som står som øverste juridisk ansvarlig for virksomheten. Barnehageeier må derfor ha anledning til, gjennom samarbeid med styrer, å kunne korrigere beslutninger som ikke er til barnehagens eller barns beste, eller i konflikt med annet lovverk som er pålagt eier. I det daglige arbeidet med driften av barnehagen er styrer øverste ansvarlig for det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Styrer i barnehagen har en sammensatt og krevende stilling som fordrer god kunnskap på mange områder; administrasjon, ledelse, pedagogikk, økonomi, markedsføring, HR, IT m.m. Betydningen av pedagogisk ledelse kan med fordel presiseres tydeligere. Styreren er blitt en administrator og tilrettelegger i stedet for en utvikler som driver organisasjons- og endringsledelse for barns beste. Pedagogisk leders rolle blir forenklet i forhold til nyere teorier og forskning om barnehageledelse, (Bøe og Hognestad 2014). Pedagogisk ledelse vil være avgjørende for implementering av den nye forskriften for barnehagens innhold og oppgaver. Læringsverkstedet anser det som en styrke at det i forslaget stilles tydelige krav til progresjon i barnehagens innhold og at det gis føringer for barnehagens arbeid med 2

3 planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering. Tydeligere krav til innhold gjør barnehagens arbeid mer etterprøvbart og vil bidra til å heve kvaliteten i barnehagene til beste for barn. På sikt kan dette også bidra til å minske/tette kvalitetsgapet mellom gode og mindre gode barnehager. Læringsverkstedet merker seg at det i stor grad er en gjennomført bruk av ordet skal. Dette stiller tydeligere krav til alle ansatte, noe som igjen kan forventes å føre til økt kvalitet. Det minsker mulighetene for ulike tolkninger av forskriftens innhold og krav enn ordet bør. Læringsverkstedet mener at det styrker den framtidige forskriften som et tydelig styringsdokument. Et gjennomgående skal setter mer fokus på profesjonaliteten i barnehagen og skaper en forventning om kvalitet på tilbudet. Forslaget til ny forskrift skaper en forventning om kvalitet i barnehagen og vil bidra til å gjøre det enklere å stille krav om kvalitet. Læringsverkstedet mener at den nye forskriften vil være et bedre og tydeligere verktøy i arbeid med tilsyn. Fungerer forslaget til ny rammeplan som et velegnet arbeidsdokument for barnehagepersonalet? Læringsverkstedet mener at forslaget til ny forskrift framstår som et arbeidsdokument som vil egne seg godt til barnehagepersonalets arbeid med utvikling og tilrettelegging for barnehagetilbud med god kvalitet. Forslaget til ny forskrift framstår tydeligere som en forskrift og et arbeidsdokument som er velegnet for barnehagepersonalet. Den er konkret og oversiktlig, bedre strukturert og framstår som mer brukervennlig. Det vil gjøre den lettere å implementere og bruke i det daglige arbeidet for alle grupper ansatte i barnehagen. Flere av våre barnehager opplever at forskriften framstår som et godt dokument/verktøy til bruk i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Dokumentet er tydeligere og det gjør det lettere å forholde seg til kravene i innholdet. Flere av våre medarbeidere uttrykker at forslaget oppleves som mer forpliktende enn hva den gjeldende rammeplanen gjør og at den nye forskriften nok vil bli brukt mer aktivt. Utkastet viser at den nye forskriften stiller tydeligere krav til personalet med formulerte mål for hva personalet skal gjøre knyttet til arbeidet med forskriftens innhold. Læringsverkstedet er tydelig på at gode barnehager drives lokalt og må tilpasse seg og være en del av sitt lokalmiljø. Det er én av flere forutsetninger for et barnehagetilbud med høy kvalitet. Det må komme tydeligere frem at pedagogisk leder også er leder for personalet på sin avdeling. 3

4 Ivaretar forslaget barnehagens bredde samfunnsmandat? Forslaget til ny forskrift ivaretar barnehagens brede samfunnsmandat i teksten. Læringsverkstedet ser det som svært positivt at bærekraftig utvikling, livsmestring og fysisk og psykisk helse er omtalt i den framtidige forskriften. Lekens plass er overskyggende sammen med bevegelse, livsmestring og fysisk og psykisk helse. Læring er fremhevet, men på barnets premisser og med den voksne som ansvarlig for å skape utfordrende og varierende læringsmiljøer. Den nye forskriften bygger på den nordiske barnehagetradisjonen, et helhetlig læringsbegrep og barnehagen som arena for omsorg, lek, læring og danning. Hvilke deler av forslaget bør utdypes i veiledningsmateriell? Læringsverkstedet mener at begrepet «veiledningsmateriell» bør erstattes med «ressurs- og refleksjonsmateriell» eventuelt «ressurs- og støttemateriell». Det vil bedre dekke hensikten med materiellet som utvikles for bruk i barnehagene. Vi ser det som viktig at alt av ressurs- og refleksjonsmateriell utvikles slik at det er i tråd med ny forskningsbasert kunnskap. Vi mener at det kommer til å være særlig viktig i tiden framover som viktig støtte for barnehagenes arbeid med implementering av den nye forskriften. Forskriftens innhold, krav og mål må utdypes. Begreper må defineres og gis et innhold på en kort og konsis måte. Læringsverkstedet mener at følgende områder bør utdypes i ressurs- og refleksjons materiell (Oversikten er ikke satt opp i prioritert rekkefølge.): Lek Læring Sosial kompetanse Barnehagens digitale kompetanse og praksis, bruk av digitale verktøy Barns medvirkning og barn som deltakere i et demokratisk samfunn Forskriftens fagområder De yngste barna - tilrettelegging for god utvikling, trygghet, tilhørighet og tilknytning Barn med særskilte behov Samiske barn, samisk språk og kultur Livsmestring, fysisk og psykisk helse Barnehagens ansvar og arbeid for å forebygge mobbing Omsorgssvikt Kultur og mangfold Likestilling og likeverd Foreldresamarbeid Hvilke deler av forskriften som bør utdypes i veiledningsmateriell: Barns seksualitet Forebygging av overgrep og hvordan ivareta voldsutsatte barn i barnehagen Foreldresamarbeid. Hvordan inkludere foreldrene? Hvem har oppdragerrollen? Dokumentasjon, ulike former for dokumentasjon 4

5 Barnehages fysiske miljø Overganger for barnet: hjem-barnehage, i barnehagen og barnehage skole Kvalitet i barnehagen Læringsverkstedet vil påpeke behovet for å styrke veiledningskompetansen til barnehagelærere, pedagogiske ledere og styrere i barnehagen. Sluttrapporten om evaluering av veiledningsordningen og veilederutdanningen (Rambøll 2016) viser at veilederutdanningen gir relativt godt utbytte for veilederne og mest sannsynlig fører til at veilederne yter bedre veiledning (s.78). Andre innspill til forslaget om ny rammeplan Forebygging av mobbing Det er svært bra at barnehagens ansvar i forhold til å forebygge, håndtere, stoppe, følge opp krenkelser og mobbing er tydeliggjort i forslaget til ny forskrift. Forebygging av mobbing er et så viktig område at det kan omtales i eget kapittel for å løfte fram temaet og gjøre det mer tydelig. Barn med særskilte behov Det kommer lite frem om eksternt fagpersonell for barn med ekstra behov, jfr. endring i barnehageloven 19. Denne type samarbeid bør omtales i den framtidige forskriften. Betydningen av gode relasjoner i arbeidet med barn, og særlig barn som trenger spesialpedagogisk hjelp, må løftes fram og ikke bli undervurdert i forhold til trivsel, læring og utvikling for disse barna. De yngste barna Barnehagen er til for de yngste samfunnsborgerne våre, det bør derfor formuleres «de yngste». Læringsverkstedet ønsker en bedre synliggjøring av de yngste barna i barnehagen. Dette mener vi er en viktig gruppe å løfte fram fordi deres behov er så forskjellig fra behovene til de eldste barna. De yngste barnas kroppslighet; bevegelse og uttrykksmåter gjennom bruk av kroppen løftes ikke frem. Krav til voksnes sensitivitet i forhold til de yngste barnas kommunikasjon og behov, og den betydningen dette har for deres trygghet, trivsel og relasjoner bør komme fram i den nye forskriften. Det er kommet mye forskning rundt de yngste barna i barnehagen siden forrige forskrift, og det kunne kommet tydeligere frem, mer spesifikt, hva de yngste barna trenger både i oppstarten og generelt i barnehagen de første årene. De yngste barnas behov for trygghet og tilknytting stiller særlige krav til barnehagens evne til å skape gode rammer for hverdagen og legge til rette for god overgang fra barnas hjem barnehage. 5

6 Digital kompetanse Det er svært bra at den nye forskriften omtaler digital praksis i barnehagen og løfter dette fram som et viktig område og del av barnehagens pedagogiske tilbud. Lek Barns undring og utforskning finner sted i både lek og lærende lek, og er viktig å fange opp for at barnet skal kunne påvirke og medvirke i egen læring. Barns lek er en så sentral del av barnehagens innhold at den kan omtales mer enn utkastet legger opp til. Læringsverkstedet mener at lek må utdypes som en grunnleggende egenaktivitet, uten tanke på metode eller at læring er grunnen til at leken skal finne sted og ha god plass. Samtidig mener vi også at det under lek bør stå noe om egenledelse, og lek som metode. Læringsverkstedet savner at lek og læring knyttes tettere sammen i aktiviteter hvor læring er et mål/planlagt og voksenstyrt aktivitet. Her må lekens rolle knyttes tett opp til læringsaktiviteten, og personalet må være bevisst sin metodebruk. Minoritetsspråklige/fremmedspråklige barn Læringsverkstedet synes det står lite om minoritetsspråklige/fremmedspråklige barn og barnehagens tilrettelegging for dem. Medvirkning Læringsverkstedet ønsker her en utdypning og en spesifisering av at det essensielle i barns medvirkning i hovedsak handler om det relasjonelle planet, og om voksne som ser barnet som aktiv og påvirkende i en demokratisk prosess. Refleksjon rundt den voksnes definisjonsmakt er vesentlig i arbeidet med barns medvirkning. Medvirkning er sentralt i alle overganger; hjem-barnehage, fra avdeling og base, fra barnehage til skole. I dette avsnittet savner Læringsverkstedet noe om foreldrenes medvirkning, tilvenning året rundt, trygghet og relasjonsarbeid. Dokumentasjon og vurdering Dette er viktige områder som må framstå tydelige og klare, hvis ikke skapes det usikkerhet rundt hva som kan/bør/skal dokumenteres. Hvordan dokumentasjonen skal oppbevares og bruks, samt hvordan barnehagen skal håndtere foreldres krav om innsyn i dokumentasjon om egne barn. Pedagogiske dokumentasjon Læringsverkstedet kan ikke se at begrepet «pedagogisk dokumentasjon» er benyttet i forslaget til ny forskrift. Vi mener at begrepet med fordel kunne vært tatt inn og utdypet på tilsvarende måte som for «dokumentasjon». Overganger Læringsverkstedet mener at det er uheldig at «skal» bare ligger hos barnehagene, og ikke hos skole og SFO/AKS. Læringsverkstedet savner sterkere føringer for skolens ansvar ved overgang barnehage skole. Læringsverkstedet savner også noe om overganger for barn innad i barnehagen. 6

7 Foreldresamarbeid Setningen «foreldresamarbeidet skal alltid ha barnas beste som mål» bør rammes inn på siden. (Kapittel om samarbeid mellom hjem og barnehage) Kvalitet Kvalitetsbegrepet kan med fordel omtales mer og utdypes litt i den framtidige forskriften. Begrepsbruk Læringsverkstedet påpeker viktigheten av å sikre at ord og begreper som nyttes i beskrivelsen av barnehagens formål (formålsparagrafen) også brukes og utdypes litt i forskriften, slik at de gis mening og innhold. Læringsverkstedet stiller spørsmål til bruk av ordet «avhjelpes» (s, 20 i forslaget) Gjennomgang av bruken av ordet skal/bør sikre helhet i dokumentet Kap.1.4 Demokrati Forslag til ny formulering for å frem barnet som subjekt og aktivt i de demokratiske prosessene de skal ønske å være deltagere i. Forslag til tekst: «Gjennom demokratiske prosesser, hvor barna respekteres som aktive bidragsytere med egne kunnskaper og meninger, skal ønsket om å utvikle en forståelse for samfunnet og den verden barna er en del av, fremmes og bidra til at de ønsker å være deltagere her og nå og i fremtiden» Kap.1.5 Livsmestring og helse «Måltider og matlaging i barnehagen skal gi barna et grunnlag for å utvikle matglede og sunne helsevaner.» Læringsverkstedet ser det som svært positivt at måltidet løftes godt frem som en fin arena for samspill. Dette er bra og veldig viktig. Læringsverkstedet stiller spørsmål til om dette betyr at barnehagene pålegges å ha matlaging som en del av det pedagogiske opplegget, og som et ledd i å utjevne sosiale ulikheter for å fremme god fysisk helse i kombinasjon med bevegelsesglede og sunne helsevaner? Tolkningen kan bli vanskelig. Vi opplever det som uklart om barnehagen pålegges et opplegg for å kunne fremme intensjonen om sunt kosthold. Livsmestring og helse: Det bør stå at personalet har meldeplikt, ikke bare opplysningsplikt. Kap.2 Barns medvirkning Barnet som subjekt, og i et dynamisk og gjensidig samspill med sine omgivelser, bør komme enda tydeligere frem. Medvirkning er da helt grunnleggende, og det skjer i det relasjonelle samspillet. Departementets premisser for ny forskrift poengterer at synet på barnet (..), skal komme tydelig frem. Barnet som et anerkjent subjekt bør derfor tydeliggjøres gjennom hele planen. Forslag til tekst: 7

8 «Gjennom dialog og anerkjennelse av barnas perspektiv skal barna oppleve og erfare mulighetene for påvirkning og tilhørighet til fellesskapet de er medskapere av.» Kap.3 Barnehagens formål og innhold Under avsnittet Barnehagen skal fremme kommunikasjon og språklig kompetanse Siste kulepunkt s. 10 «,støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig fremme barnas norskspråklige kompetanse.» Læringsverkstedet ser at å både støtte barn i bruk av eget morsmål vil og fremme deres norskspråklige ferdigheter vil kunne stille svært store krav til barnehagen. Vi stiller spørsmål til om dette i realiteten kan gjennomføres i praksis dersom barnehagen ikke har medarbeidere som kan barnas morsmål. Kap.5 Barnehagens fagområder Forslag til tekst: 2 avsnitt, linje 6: innskutt setning i kursiv: Barna skal utvikle kunnskaper og ferdigheter innenfor alle fagområder. «ved at de voksne er lydhøre og sensitive for barnas innspill, at likeverdigheten i samspillet ivaretas og slik gir rom for»,..undring, utforskning og skapende aktiviteter. Kapittel 6 og 7 Disse to kapitlene må flyttes fram i dokumentet. Kapittel Ansvar og roller Må komme som en del av det å beskrive barnehagen som en pedagogisk virksomhet. Det må komme tydelig frem at også eier har ansvar for kompetanseutvikling av personalet, dette er ikke kun styrers oppgave. Det må komme tydeligere frem at pedagogisk leder også er leder for personalet på sin avdeling. Samarbeid mellom pedagogisk leder og styrer må også tydeliggjøres. Forslag til formulering av første setning andre avsnitt: Barnehageeier: avsnitt 2: «Et kompetent pedagogisk personale er en forutsetning for et barnehagetilbud av god kvalitet. Det forutsettes at barnehageeieren respekterer den faglige kompetansen og i samarbeid med styrer, som øverste pedagogiske ansvarlig, legger grunnlaget for en styring som resulterer i en barnehage av god pedagogisk kvalitet». Forslag til formulering av første linje under styrer: Kap Styrer: «Styrer er øverste pedagogisk ansvarlig og leder det daglige arbeidet i barnehagen, både pedagogisk, personalmessig og administrativt.» Ansvaret styreren har i sitt virke som barnehagens øverste leder kan ikke delegeres, men oppgaver og funksjoner knyttet til den daglige driften kan delegeres. 8

9 Kapittel 7.3 Foreldresamarbeid mellom hjem og barnehage. Læringsverkstedet stiller spørsmål ved hvilke observasjoner og vurderinger, som skal deles i foreldreråd og samarbeidsutvalget jfr. taushetsplikt i forhold til andre barns trivsel og utvikling. Paragrafene som det henvises til ønskes lagt ved som vedlegg i forskriften for å lette lesingen av dokumentet. «Gjennom foreldrerådet og samarbeidsutvalget skal barnehagen legge til rette for at foreldrene og barnehagen jevnlig kan utveksle observasjoner og vurderinger om barnegruppens trivsel, utvikling og læring». Læringsverkstedet foreslår at den nåværende teksten i utkastet endres til: «For at barnehagen kan gi informasjon om hvordan innhold og progresjon er planlagt for den enkelte barnegruppe. Barnehagens observasjon og vurdering av barnegruppens trivsel, utvikling og læring, på et generelt grunnlag, skal være et utgangspunkt for foreldrenes og barnehagens samarbeid. Foreldrenes tilbakemelding på egne vurderinger av eget barns trivsel, læring og utvikling, skal inngå i barnehagens videre arbeid med observasjon og vurdering av barnegruppen.» Avsnitt 3 side 7: Spørsmål om mandatet og hvilke observasjoner og vurderinger som skal deles med foresatte? Denne setningen kan mistolkes av foreldrene som kan tro at de kan få innsyn i andre barns trivsel og utvikling? Hva med taushetsplikten? Vi savner direkte sitater fra loven som henviser til formålsparagrafen. Læringsverkstedet mener den bør stå i forskriften. Kapittel 7.18 Barnehagen som pedagogisk virksomhet. Bør komme i kapittel 1, etter «Barnehagens verdigrunnlag» og før «Barn og barndom» Etter det bør «Ansvar og roller» omtales. Kapittel 7.19 Dokumentasjon Dette kapitlet fremstår ullent, og skaper usikkerhet rundt hva som kan dokumenteres og hvordan barnehagen skal håndtere foreldres krav om innsyn i dokumentasjon om egne barn. Det juridisk bør løftes fram og det bør refereres til Personvernloven, arkivering av sensitive opplysninger. Læringsverkstedet mener at dette er et svært viktig område i den ny forskriften som må omtales på en slik måte at teksten fungerer som retningsgivende for barnehagens ledelse og personale i deres arbeid. Forskriftens innhold skal gi visshet om hvorfor dokumentasjon er viktig og gi trygghet for at barnehagens arbeid med dokumentasjon utøves i tråd med gjeldene regelverk og brukes til beste for barn. 9