HØRING - FORSKRIFT OM RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENS INNHOLD OG OPPGAVER

Transkript

1 ULLENSAKER Kommune SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for skole og barnehage HØRING - FORSKRIFT OM RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENS INNHOLD OG OPPGAVER INNSTILLING Høringsuttalelse om ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver oversendes slik det framgår av saksframlegget. Ullensaker, Gry Sjødin Neander Kommunaldirektør skole og barnehage Saksnr. 2010/ Side 1 av 10

2 Saksbehandler: Bente Hofsløkken Vedlegg: 1. Høringsbrev 2. Høringsinstanser 3. Høringsutkast Saksdokumenter: Lov om barnehager Gjeldende Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver SAMMENDRAG Høringsforslaget viser en rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver som er redusert fra 45 til 20 sider. Det meste av prosateksten i gjeldende forskrift er fjernet. Dette fører til at barnehagens helhetlige oppdrag er gitt mer tydelige føringer på følgende områder: Eier, styrer, pedagogisk leder og øvrig personale skal arbeide for å sikre at alle barn får et kvalitetsmessig godt barnehagetilbud. Føringene bør plasseres mer sentralt i rammeplanen og noen begreper bør avklares bedre. Formålsparagrafen fra 2010 er konkretisert i rammeplanens omtale av verdigrunnlag og formål. Temaer som demokrati, mangfold, likestilling, likeverd, motvirke diskriminering og arbeide mot mer bærekraftig utvikling og helse er tydeliggjort som en del av barnehagens verdigrunnlag. Barnehagens helhetlige oppdrag er gjort mer forpliktende ved at det er formulert mål for personalets arbeid med omsorg, lek, danning, læring, sosial kompetanse, kommunikasjon og språk. Kan/bør i gjeldende rammeplan er byttet ut med hva personalet skal. Dette bør være konsekvent gjennom hele den pedagogiske forskrift som rammeplanen skal være. Samlebegreper som barnehagen og personalet er ikke klart nok i forhold til ansvarsfordeling og hvem skal ta hovedansvar for hva. Alle yrkesgrupper i barnehagen må synliggjøres med krav i ny rammeplan. Rammeplanen skal etter Kunnskapsdepartementets (KD)mening være bedre tilpasset de yngste barna i barnehagen. Dette er ikke så tydelig som KD uttaler og bør bli mer tilpasset nyere forskning. Det innføres føringer for barnehagens arbeid for å forebygge, avdekke og håndtere krenkelser og mobbing. Det innføres krav til at barn skal ha daglig fysisk aktivitet og at barnehagen skal fremme barns fysiske og psykiske helse og forståelse for et mangfoldig samfunn. Det stilles krav til progresjon i barnehagens innhold og tydeligere føringer for barnehagens arbeid med planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering. Saksnr. 2010/ Side 2 av 10

3 Det er forsøkt å gi føringer for overgang hjem barnehage og barnehage-skole. Her gjenstår noe arbeid som etterlyses i saksframstillingen og rådmannens anbefaling. Dette gjelder mer under avsnittet om tilvenning av de yngste barna og mer forpliktende samarbeid barnehage skole. Overgang barnehage-skole som fortsatt sier at barnehagen skal og skolen bør fører oftest ikke til gjensidig samarbeid og gode prosesser. Høringsutkastet har en feil i systemoppbyggingen. Kapitel 3 gjentas to ganger med ulik undertittel. Dette bør rettes. Hva saken gjelder Kunnskapsdepartementet har sendt forslag til ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver på høring. Rammeplanen er en forskrift til barnehageloven. Kunnskapsdepartementet ønsker å fastsette ny forskrift i mars 2017 for å gi barnehagene mest mulig tid til å forberede implementering av ny rammeplan. Departementet oppfordrer høringsinstanser, til å sende inn høringssvar så snart som mulig, slik at departementet kan begynne oppsummeringen av uttalelsene. Alle kan sende inn høringssvar. Høringsbrev, oversikt over høringsinstanser og høringsutkast følger vedlagt, vedlegg 1-3. Det er avholdt regionale høringskonferanser i regi av Fylkesmennene i løpet av høringsperioden. Ny forskrift er planlagt iverksettes fra og med barnehageåret 2017/2018. Høringsfristen settes til 20. januar Høringssaken er tilgjengelig på Det er ønskelig at høringsuttalelser sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser på eller til postmottak@kd.dep.no. Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og blir publisert. Høringsutkastet Høringsutkastet bygger på: rammeplanen fra 2006, forslag fra en arbeidsgruppe ledet av professor Elin Eriksen Ødegaard som leverte sitt forslag til ny rammeplan til Utdanningsdirektoratet våren Utdanningsdirektoratet våren 2014, Meld. St. 19 ( ) Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen og Innst. 348 S ( ). NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst, NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole, NOU 2015:8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser, NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Prop. 33L ( ) Endringer i barnehageloven (tilsyn mm) Innst. 344 L ( ). Høringsutkastet er utarbeidet av Kunnskapsdepartementet. I prosessen er det utarbeidet tre utkast som grunnlag for innspill fra fagspesialister, fagmiljøer og medlemmer av departementets referansegruppe. Referansegruppen har bestått av representanter for sentrale aktører i sektoren: Utdanningsforbundet, KS, PBL, Fagforbundet, Foreldreutvalget for barnehagen, Storbynettverket og Nasjonalt råd for lærerutdanningen (NRLU). I tillegg har utkastene blitt lest og kommentert av Sametinget og fagavdelinger i Utdanningsdirektoratet Saksnr. 2010/ Side 3 av 10

4 og Kunnskapsdepartementet. I løpet av utviklingsperioden har departementet også arrangert møter og fagseminarer med fagpersoner, fagmiljøer og sektorrepresentanter. Ullensaker kommune har vært representert ved høringskonferanse for Oslo og Akershus. Høringsutkastet er delt i 8 (9) kapitler med underpunkter: 1.Barnehagens verdigrunnlag 2. Barns medvirkning 3. Samarbeid mellom hjem og barnehage 3.Barnehagens formål og innhold 4. Barnehagens arbeidsmåter 5. Barnehagens fagområder 6. Ansvar og roller 7. Barnehagen som pedagogisk virksomhet. 8.Overganger Som det framgår av inndelingen er det oppstått en feil i høringsutkastet ved at kap. 3 gjentas to ganger. Av praktiske årsaker beholdes nummereringen slik det framgår i utkastet, men dette bør påpekes i høringssvaret. Hvert kapitel med underpunkter omtales fortløpende: 1.Barnehagens verdigrunnlag Barn og barndom Demokrati Mangfold og gjensidig respekt Likestilling og likeverd Bærekraftig utvikling Livsmestring og helse Barnehager med særlige formål Avsnittet sier i klar tekst hva barnehagen skal. Dette tydeliggjør at barnehagen har ansvaret for at formål med barnehagedrift etterleves, men hvem har det reelle ansvaret? Eier, styrer, det pedagogiske personalet og/eller det øvrige personalet? Begrepet barnehagen virker lite presist og kan lett føre til usikkerhet rundt hvor ansvaret er plassert i barnehageorganisasjonen. Det viktigste i dette avsnittet virker å være at alle barnehageansatte jevnlig skal reflektere over barnehagens verdier. Eier har ansvaret for at barnehagens formål nedfelles i barnehagens vedtekter jf. Barnehageloven 7. Styrer er barnehagens pedagogiske- og administrativ leder, jf. Barnehageloven 17, og skal sørge for at formålet er kjent og etterleves av alle ansatte i arbeidstiden. Rådmannen anbefaler at første kapitel bør uttrykke mer presist hvor ansvaret for etterlevelse av formål og verdier er plassert i barnehageorganisasjonen. Dette avsnittet bør jevnlig være tema til refleksjon i personalgruppen og styrer må sørge for at dette gjøres slik at ansatte opplever at barnehagens verdiforankring er en felles utfordring og oppgave for hele personalgruppen. Kap. 6 bør omarbeides og komme før dette avsnittet for at mandatet til eier, styrer, pedagogiske ledere og øvrige ansatte skal komme tydeligere fram. 2. Barns medvirkning Avsnittet er forankret i barnehageloven 1 og 3, grunnloven 104 og FNs barnekonvensjon art.12 nr.1. Avsnittet er svært kort og presiserer med begrepet barnehagen skal. Saksnr. 2010/ Side 4 av 10

5 Det kommer klart fram at barna skal få mulighet til å medvirke på måter tilpasset alder og modning. Begrepet barnehagen skal kan virke vagt og lite presist. Det er et pedagogisk ansvar å legge til rette for at avsnittet settes i verk, altså styrer og det pedagogiske personalet må ta ansvar og legge til rette. Rådmannen anbefaler at dette burde komme tydeligere fram i teksten og at dette skal etterleves i praksis av hele personalgruppen. 3. Samarbeid mellom hjem og barnehage Barnehagens formål og innhold Barnehagens skal ivareta barnas behov for omsorg Barnehagens skal ivareta barnas behov for lek Barnehagen skal fremme danning Barnehagen skal fremme læring Barnehagen skal fremme sosial kompetanse Barnehagen skal fremme kommunikasjon og språklig kompetanse Samisk barnehagetilbud Avsnittet er forankret i barnehageloven 1 og 4. Her kommer det inn et nytt begrep, foreldrene skal ha innflytelse. I nåværende rammeplan brukes ordet medvirkning. Begrepsendringen har ført til diskusjoner blant barnehageansatte på alle nivå. Spørsmålet er om begrepet innflytelse er sterkere enn medvirkning og kan ta fra pedagogene en del av deres profesjon som fagpersoner. I fjerde avsnitt står det følgende: Gjennom foreldrerådet og samarbeidsutvalget skal barnehagen legge til rette for at foreldrene og barnehagen jevnlig kan utveksle observasjoner og vurderinger om barnegruppens trivsel, utvikling og læring. Ved å utveksle observasjoner og vurderinger av barnegruppen kan faren for brudd på taushetsplikten være stor. Observasjoner av barnegruppen bør ikke legges fram for grupper av foresatte. I så fall bør det være eksempler eller en case for å belyse en situasjon. Rådmannen anbefaler at begrepet medvirkning beholdes i forhold til foresatte. Dette er et kjent og innarbeidet begrep i de fleste barnehager. Rådmannen anbefaler videre at fjerde avsnitt under pkt. 3 formuleres uten at ordet observasjoner brukes for å unngå brudd på taushetsplikten ved at opplysninger raskt kan peke mot enkeltbarn i gruppen selv om navn ikke nevnes. 3. Barnehagens formål og innhold Barnehagens skal ivareta barnas behov for omsorg Barnehagens skal ivareta barnas behov for lek Barnehagen skal fremme danning Barnehagen skal fremme læring Barnehagen skal fremme sosial kompetanse Barnehagen skal fremme kommunikasjon og språklig kompetanse Samisk barnehagetilbud Dette avsnittet er forankret i barnehageloven 1 og 2 og definerer i stor grad hva som er personalets ansvar under hvert av underpunktene. Her kommer det klart fram at planen er rettet mot personalets arbeid og ikke i stor grad mot barnas læringsutbytte. Departementet har Saksnr. 2010/ Side 5 av 10

6 valgt denne linjen i planforslaget, men alvoret i læringsbegrepet framgår tydelig i tekstens kulepunkt: Personalet i barnehagen skal: sørge for et inkluderende fellesskap og legge til rette for helhetlige læringsprosesser som fremmer barnas trivsel og allsidige utvikling være oppmerksomme på barnas interesser og engasjement og legge til rette for læring i ulike situasjoner og aktiviteter støtte og berike barnas initiativ, undring, nysgjerrighet, kreativitet, læringslyst og tiltro til egne evner utvide barnas erfaringer og sørge for progresjon og utvikling i barnehagens innhold støtte barnas refleksjoner rundt situasjoner, temaer og fenomener og sammen med dem skape forståelse og mening sørge for at alle barn får utfordringer og mestringsopplevelser, og legge til rette for at de kan bidra i egen og andres læring I tidligere utkast har vurdering/måling av barnas læringsutbytte vært et tema som nå er tatt ut av planforslaget. Dette er i tråd med de fleste pedagogenes og forskernes mening. Trenger skolen å vite noe om enkeltbarnas ståsted bør denne observasjonen/testen utføres av skolen, jf.kap. 8 der dette omtales senere. Dette er et omfattende avsnitt med mange krav til personalet. Punktene krever en bevisst leder/styrer og bevisste pedagoger som ledere for det pedagogiske arbeidet ute i barnehagene. Det bør synliggjøres bedre at ledelse av barnegrupper også kreves av det øvrige personalet. Dette vil være helt nødvendig for at alle skisserte tiltak skal utføres. Mye må foregå i delte barnegrupper for å greie å oppnå det som er ønsket i rammeplanen. Det er viktig at det legges til rette for etter- og videreutdanning av det pedagogiske personalet, men også av det øvrige personalet. Barnehagemyndighetens tilsyn avdekker store ulikheter i barnehagenes innhold selv om det ikke avdekkes mange lovbrudd ute i barnehagene. Rådmannen anbefaler at teksten tas inn i den nye rammeplanen uten endringer. 4. Barnehagens arbeidsmåter Progresjon Barnehagens digitale praksis Dette kapitlet er nytt og representerer to punkter som tilsynsmyndigheten har ventet på at skal komme som et krav i forskrift. Noen barnehager har allerede utformet progresjonsplaner som tar utgangspunkt i barnas utvikling i løpet av barnehagetiden. Planen justeres i forhold til alle barn som har fått plass i barnehagen, alder og behov. Kravet som det vises til skal gjelde alle barnehager uansett driftsform. Dette gir barnehagemyndigheten mulighet til å kreve at barnehagene har utarbeidet en progresjonsplan og at lekeutstyret er gjort tilgjengelig for barna. Dette er et svært viktig kapitel for å fremme barns læring i barnehagen. I tillegg settes det fokus og stilles krav i forhold til barnehagens digitale praksis. Her spriker det voldsomt barnehagene imellom. Noen kan knapt sende en barneliste til barnehagemyndigheten som vedlegg til e-post, mens andre lager tegnefilmer og arbeider med prosjekt der digitale hjelpemidler er et verktøy i gjennomføringen der barna selv medvirker. Barnehagemyndigheten har gjennomført kurs for ansatte tidligere og skal ha nye kurs vinteren 2017 for å få opp kompetansen ute i barnehagene. At det nå stilles krav i rammeplanen må føre til at hele personalet tilegner seg kompetanse på området og kan være gode rollemodeller i hvordan digitale verktøy og brukervaner utvikles. Rådmannen anbefaler at dette kapitlet innarbeides i den nye rammeplanen. Saksnr. 2010/ Side 6 av 10

7 5. Barnehagens fagområder Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse, mat og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknologi Antall, rom og form Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn I dette kapitelet er det få endringer. To fagområder er endret noe. Dette gjelder fagområdene Kropp, bevegelse, mat og helse og Natur, miljø og teknologi. Fagområdet Kropp, bevegelse, mat og helse har fått en bredere helseprofil ved at mat og barnas psykiske helse er i fokus og beskrives bl.a. slik i teksten: Vaner og handlingsmønstre tar form allerede fra tidlig alder. Gode vaner som tilegnes i barnehagealder, kan vare livet ut. Barnehagen skal legge til rette for at alle barn opplever bevegelsesglede, matglede og matkultur, mental og sosial velvære og fysisk og psykisk helse. I fagområdet Natur, miljø og teknologi er ordet teknikk erstattet med teknologi og beskrives slik i teksten: Barnehagen skal legge til rette for at barna forblir nysgjerrige på naturvitenskaplige fenomener, kan oppleve tilhørighet til naturen og gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper. Den store endringen i hele kapitelet er at det stilles krav til hva personalet skal utføre og legge til rette for at barna skal tilegne seg av kunnskap og erfaringer på ulike fagområder. Dette kan føre til at personalet opplever mer ansvar og engasjement. Rådmannen anbefaler at endringene i dette avsnittet innarbeides slik det står i høringsutkastet. 6. Ansvar og rolle Barnehageeier Styrer Pedagogisk leder Dette avsnittet bør synliggjøres bedre og komme tidligere i rammeplanen, kanskje allerede først i planen. Som det er skrevet etter første kapitel i denne saksframstillingen er det uklarheter i forhold til noen begreper og hvem som har ansvar i dette kapitelet. En viktig del av personalet, utgjør over 60 % av alle barnehageansatte i vår kommune, betegnes som resten av øvrige personale da pedagogiske leder er tatt ut, se barnehageloven 18. Denne gruppen består av fagarbeidere og assistenter som også bør «synes» med sitt ansvar i dette kapitlet. Dette gjelder blant annet i forhold til gruppeledelse. Dette kan være det viktigste kapitelet for å få både eier, styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet til å forstå hvilke krav som stilles til dem i denne planen. Dette vil også gjøre det lettere for foresatte og tilsynsmyndigheten i forhold til hvem som har ansvar for hva. Noe som kan være noe flytende og uklart i mange barnehager i dag. Saksnr. 2010/ Side 7 av 10

8 Rådmannen anbefaler at avsnittet flyttes fram i rammeplanen og gir bedre og tydeligere forklaring på hvem som er barnehagen og hvem som er personalet samt rydder og tydeliggjør bedre barnehagens ansvarsfordeling. Eier, styrer og pedagogenes lederroller må gjøres mer synlig. 7. Barnehagen som pedagogisk virksomhet Planlegging Vurdering Tilrettelegging av tilbudet for barn som trenger ekstra støtte I dette kapitelet er ordet medvirkning brukt både i forhold til barn og foresatte. Det bør gjennomføres i hele rammeplanen. Barnehagens planlegging, vurdering, dokumentasjon og tilrettelegging for barn som trenger ekstra støtte er beskrevet i dette kapitlet. Det burde ha blitt bedre presisert at årsplanen er en pedagogisk plan som skal beskrive barnehagens innhold gjennom et barnehageår. I første avsnitt under punktet om Årsplan står det at planen kan gi informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til myndighetsnivåene, barnehagens samarbeidsparter og andre interesserte. Dette skal være et skriftlig dokument som er med på å gi bl.a. barnehagemyndigheten dokumentasjon på at barnehagen drives etter barnehageloven og rammeplanen. Da må det stå skal og ikke kan. Teksten gir ellers greie og tidligere beskrivelser av oppgavene. Rådmannen anbefaler at setningen Årsplanen kan gi informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til myndighetsnivåene, barnehagens samarbeidsparter og andre interesserte endres til Årsplanen skal gi informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til myndighetsnivåene, barnehagens samarbeidsparter og andre interessert. 8. Overganger Når barnet begynner i barnehagen Overgangen mellom barnehage og skole Når barnet begynner i barnehagen Her var det forventet at nyere forskning skulle være mer synlig i teksten. I dag når de fleste barna er mellom 8 måneder og 1 ½ år når de begynner i barnehage, er det flere punkter som bør belyses i ny rammeplan. Arbeidet sammen med foresatte bør starte i god tid før første barnehagedag for å få foresatte trygge på de ansatte og barnehagen. Er mor eller far utrygge vil barnet få en dårlig opplevelse av første barnehagedag uansett hvor dyktige personalet er. Forskning bl.a. fra Danmark viser dette. Om ikke lenge offentliggjøres ny norsk forskning som konkludere at de minste barna trenger annen tilvenning og barnehagehverdag enn større barn. Overgangen mellom barnehage og skole Skal det bli noen forandring til det bedre med ny rammeplanen må skolen ansvarlig-gjøres på samme måte som barnehagen. Her må det stå at Barnehage og skolen skal og ikke bør i første avsnittet. Det hjelper ikke at barnehagene skal så lenge skolen kan velge bort å samarbeide med barnehagene. Dette er en kjent problematikk i mange barnehager fra før. Mange opplever det utfordrende å få kontakt med skolen i planleggingsfasen når tilbudet til de eldste barna i barnehagen skal utarbeides. Barnehagene må få avklart hva skolen forventer av barna når de begynner og skolen trenger informasjon om hva barna opplever i barnehagen. Dette for at overgangen til skolen skal bli lettere og mer forutsigbar enn den kan være for mange barn i Saksnr. 2010/ Side 8 av 10

9 dag. Spørsmålet om hvorfor dette samarbeidet var beskrevet slik fra Kunnskapsdepartementet ble begrunnet med at skolen ikke hadde dette kravet i sitt regelverk(jf.høringsonferanse i Oslo ). Barnehagene oppfordrer derfor Kunnskapsdepartementet om å starte denne lov- eller forskriftendringen også i forhold til opplæringsloven slik at samarbeid kan kreves av både skole og barnehage. Rådmannen anbefaler at nyere forskning om de minste barnehagebarna tas inn under avsnittet Når barnet begynner i barnehagen. Rådmannen anbefaler at Kunnskapsdepartementet setter i gang arbeidet med å forplikte både barnehage og skole i forhold til overgang mellom barnehage og skole. På denne måte vil det bli et krav til begge parter om å samarbeide og det kan legges til rette for et mer helhetlig læringsløp Sammendrag: Departementet ber høringsinstansene særlig vurdere om: 1. forslaget til ny rammeplan fungerer som et tydeligere styringsdokument Forslaget er tydeligere enn gjeldende rammeplan, men kan bli enda bedre i forhold til begreper, ansvar og roller. Kap. 6 Ansvar og roller bør komme tidlig i planen slik at det ikke er tvil om de ulike rollene eier, styrer, pedagogen og øvrig personalet har i utøvelse av rammeplanen. 2. forslaget til ny rammeplan fungerer som et velegnet arbeidsdokument for barnehagepersonalet Det må innarbeides en rolleavklaring, hvem har ansvar for hva tidlig i rammeplanen og kap.8 må beskrives i tråd med ny forskning. Overgang barnehage skole må være et gjensidig ansvar. Kunnskapsdepartementet må sette i gang endringen som må til i Opplæringsloven for å gjøre dette mulig. Da dette er på plass vil planen fungere som et bedre arbeidsdokument enn gjeldene rammeplan. 3. forslaget til ny rammeplan ivaretar barnehagens brede samfunnsmandat Høringsutkastet ivaretar den nordiske barnehagetradisjonen og viderefører samfunnsmandatet i gjeldende rammeplan. Barnehagens samfunnsmandat er beskrevet i kap. 1. Begrepene demokrati og medbestemmelse er ivaretatt. 4. hvilke deler av rammeplanen som bør utdypes i veiledningsmateriell Disse ønskene er kommet inn fra barnehagene som har uttalt seg i kommunens medbestemmelsesfora: Lekens verdi for barna De yngste barna i barnehagen basert på ny forskning. Årsplanprosessen og hva skal årsplanen inneholde. Samarbeid barnehage, helsestasjon og barnevern. Ny veileder om IKT i barnehagen Saksnr. 2010/ Side 9 av 10

10 ANBEFALING OG KONKLUSJON Rådmannen anbefaler at saksframlegget med oppsummeringer og sammendrag sendes i sin helhet til Kunnskapsdepartementet som kommunens høringsuttalelse. Medbestemmelse 7 kommunale barnehager har kommet med sine innspill, det er avholdt arbeidsseminar om høringsutkastet der 16 styrere fra private barnehager deltok og de tillitsvalgte er informert om innholdet i saksframlegget. Kopi til: Alle barnehageeiere og styrere i Ullensaker kommune Saksnr. 2010/ Side 10 av 10