Saksframlegg. Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver - høring

Transkript

1 Saksframlegg Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver - høring Arkivsak.: 16/48165 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet avgir på vegne av Trondheim kommune følgende høringssvar til Kunnskapsdepartementets forslag til endring i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver: Trondheim kommune støtter Kunnskapsdepartementets forslag til endring i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver med følgende innspill og endringsforslag: 1. Trondheim kommune mener departementet har lyktes i å utarbeide en tydelig rammeplan med klare krav. De foreslåtte endringene gir et tydeligere styringsdokument for både styrer, barnehageeier og barnehagemyndighet. 2. Trondheim kommune mener at forslaget til ny rammeplan er et tydelig styringsverktøy ved at den er bestemmende for plikter og rettigheter og er et godt bidrag til å sikre lik kvalitet i barnehagene. 3. Trondheim kommune foreslår å lage veiledningsmateriell innenfor følgende områder: dokumentasjon og vurderingsarbeid, lovgivning som kan relateres til det nye punktet Digital praksis, hvordan jobbe systematisk som en lærende organisasjon og konkretisering av eierplikter som ligger i 7 første ledd sett opp mot både styrerfunksjon og barnehagemyndighet. 4. Trondheim kommune mener at samfunnsmandatet bør tas med inn i forordet. 5. Trondheim kommune mener at juridiske rettigheter, klageadgang og klagebehandling opp mot skalbegrepet må avklares før rammeplan blir fastsatt og gjøres gjeldende for sektoren. 6. Trondheim kommune mener at kravene til kvalitet gir barnehagemyndigheten mulighet for å være spisset og mer tydelig i sitt arbeid med veiledning og tilsyn med barnehagene. 7. Trondheim kommune mener at det må ryddes i bruk av begrepene pedagogisk leder og barnehagelærer i både barnehageloven og forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. 8. Trondheim kommune mener at rammeplanen bør tydeliggjøre at en årsplan kan strekke seg over en lengre periode enn ett år. 9. Trondheim kommune mener at opplæringsloven må endres slik at det er lovhjemlet gjensidige krav til barnehage og skole om samarbeid til det beste for barna. Trondheim kommune foreslår følgende konkrete endringer: 10. Trondheim kommune foreslår å endre tittelen Livsmestring og helse til Medborgerskap og helse. 11. Trondheim kommune foreslår at nytt punkt Medborgerskap og helse har følgende innhold: Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barnehagen skal bidra til barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted der barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Barna skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser. Barna skal ha mulighet for ro, hvile og avslapning i løpet av barnehagehverdagen. 12. Trondheim kommune foreslår å endre begrepet innflytelse til medvirkning i punktet om Samarbeid mellom hjem og barnehage Saksfremlegg - arkivsak 16/

2 13. Trondheim kommune foreslår at setningen: Personalet skal kjenne til opplysningsplikten til barnevernet legges til som et nytt punkt under Personalet skal under formålet Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg. 14. Trondheim kommune foreslår at siste punkt under Personalet skal under formålet Barnehagen skal fremme sosial kompetanse skal lyde som følger: forebygge, stoppe og følge opp (tilføyelse) diskriminering, mobbing og krenkelser og hindre uheldige samspillsmønstre. 15. Trondheim kommune foreslår nytt punkt under Ansvar og roller med følgende tekst: Barnehagens øvrige personale Det øvrige personalet, som her omtales, er de som i sitt daglige virke jobber sammen med pedagogisk leder og som utfører det daglige pedagogiske arbeidet rettet direkte mot barna. Det øvrige personalet er pliktig til å følge opp det planlagte arbeidet og delta i planlegging og vurdering av den pedagogiske praksisen. De skal ivareta relasjoner mellom barna i grupper, mellom barn og voksne og mellom voksne og foreldre. Det øvrige personale: bidrar inn i planleggings-, dokumentasjons-, vurderings-, og utviklingsarbeid som styrer og/eller pedagogisk leder initierer deltar aktivt i veiledning og kompetanseutvikling gjennomfører planlagte aktiviteter og/eller prosjekter sammen med barna deltar aktivt i lek og samspill med barna veileder barna i lek og samspill bidrar inn i observasjonsarbeidet rundt barns medvirkning, trivsel og utvikling 16. Trondheim foreslår at teksten Vurderinger om barnegruppens og enkeltbarns trivsel og allsidige utvikling skal dokumenteres når det er nødvendig for å gi barnegruppen og enkeltbarn et slikt (tilføyelse) tilrettelagt tilbud. Det kan gi grunnlag for å tilpasse og videreutvikle det pedagogiske arbeidet. fjernes under punktet Dokumentasjon og legges inn etter setningen Tilretteleggingen skal vurderes underveis og justeres i tråd med barnets behov og utvikling under temaet Tilrettelegging av tilbudet for barn som trenger ekstra støtte. Saksutredning: 1. Bakgrunn Kunnskapsdepartementet har sendt forslag til endring av Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr 64 om barnehager (barnehageloven) 2 syvende ledd på høring. Bakgrunnen for høringskastet er Meld. St 19 ( ) Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen Fristen for å avgi høringssvar er satt til 20. januar Planlagt ikrafttredelse av endringene er 1. august Saksfremlegg - arkivsak 16/

3 2. Innledning Barnehagelovens formåls- og innholdsbestemmelser ligger fast som de viktigste premissene for den nye rammeplanen. De sentrale prinsippene fra rammeplanene av 1996 og 2006 foreslås videreført - synet på barn og barndom, et helhetlig læringsbegrep og barnehagen som arena for omsorg, lek, læring og danning. Samfunnsutviklingen og ny kunnskap om barn og barnehager tilsier fornyelse. Rammeplanen skal være oppdatert og forskningsbasert, relevant for dagens barnehagesektor og møte fremtidens behov. Omfang og utforming av ny rammeplan: Kortere og mer konsis (fra 45 til 20 sider) Inneholder i liten grad informasjon og betraktninger om for eksempel barn og samfunn Inneholder ikke bør -bestemmelser og i liten grad vag eller skjønnsmessig ordlyd Vil gjøre det enklere for personalet, eier, tilsynsmyndighet og foreldre å orientere seg i planen 3. Kunnskapsdepartementets forslag til endringer i rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver Kunnskapsdepartementets høringsnotatet kan leses på følgende lenke: Høringsnotat 4. Rammeplanens inndeling Høringsnotatet har to punkter som begge er nummer 3. Trondheim kommune har valgt å tolke Barnehagens formål og innhold som punkt 4 og resterende kronologisk nummerert. Dette gir rammeplanen en inndeling på ni kapitler med et forord. Forordet i høringsnotatet gir en tydelig bakgrunn for hvilke bestemmelser som gjelder. Samfunnsmandatet er et begrep som kun er brukt i eksisterende rammeplan og ikke i barnehageloven. Da det ikke er tatt med som begrep i høringsutkastet så må man gå tilbake til gammel rammeplan for å finne begrepet brukt. Der er begrepet samfunnsmandat brukt for å tydeliggjøre 1 og 2 i barnehageloven. Rådmannen mener at forslaget til ny rammeplan ivaretar barnehagens 1 og 2 gjennom kravene i de 9 kapitlene som forslaget er delt inn i. For at barnehagens oppdrag skal være mest mulig tydelig for de ansatte, og for andre lesere, foreslår rådmannen at samfunnsmandatet blir endret i tråd med andre endringer i ny rammeplan og, i tillegg til lovbestemmelsene, gjengitt i forordet. 4.1 Barnehagens verdigrunnlag Eksisterende rammeplan gjentar og utdyper hvilke verdier barnehagen, i følge loven, bygger på. Departementet har lagt til nye verdibegrep i høringsutkastet: livsmestring og helse og bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling hvor barn lærer å ta vare på seg selv, hverandre og naturen fordrer voksne som evner å se framover i tid og evner å forberede barna på framtida. Livsmestring og helse. Dette er et nytt begrep under barnehagens verdigrunnlag. Det er diskutabelt om livsmestring og helse, i den form som utkastet har, kan beskrives som verdier. Saksfremlegg - arkivsak 16/

4 Her bringes krenkelser og mobbing inn som en handlingsplikt for barnehagepersonalet. Rådmannen mener at handlingsplikten er ivaretatt under Formål og innhold under punktet Barnehagen skal fremme sosial kompetanse og foreslår at siste punkt under Personalet skal i tillegg skal ha begrepet følge opp (se under punktet beskrevet senere). I tillegg beskrives barnehagepersonalets opplysningsplikt jfr. 22 i barnehageloven. Dette foreslår rådmannen å flytte til Formål og innhold under punktet Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg med et nytt punkt under Personalet skal med følgende tekst: Personalet skal kjenne til opplysningsplikten til barnevernet. Begrepet livsmestring er brukt i meld. st 19 Tid for lek og læring, Begrepet omtales også i skolens styringsdokumenter. I skolens styringsdokumenter er begrepet medborgerskap brukt. Medborgerskap, på lik linje med demokrati og bærekraftig utvikling som begrep, er rådmannen enige i bør gjøres kjent for barna også i tidlig førskolealder. Rådmannen mener at barnehagens og skolens styringsdokumenter bør bruke samme begrep for å gi et helhetlig oppvekstperspektiv. Rådmannen mener at ny undertittel på dette verdigrunnlaget bør være Medborgerskap og helse med følgende innhold: Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barnehagen skal bidra til barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted der barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Barna skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser. Barna skal ha mulighet for ro, hvile og avslapning i løpet av barnehagehverdagen. Barnehagen skal være en arena for daglig fysisk aktivitet og fremme barnas bevegelsesglede og motoriske kompetanse. Måltider og matlaging i barnehagen skal gi barna et grunnlag for å utvikle matglede og sunne helsevaner. 4.2 BARNS MEDVIRKNING Punktet presiserer hvilke lovhjemler og artikkelnummer som aktiveres i forbindelse med barns medvirkning. Dette tydeliggjør retten til medvirkning for alle barn. Det presiseres at barnehagen også har et ansvar for at de yngste barna får uttrykke sine synspunkter på egne vilkår og at barn ikke skal overlates et ansvar de ikke er rustet til å ta. Rådmannen mener at barns rettighet til å medvirke og at prinsippet om barnets beste er godt ivaretatt i høringsnotatet. 4.3 SAMARBEID MELLOM HJEM OG BARNEHAGE Foreldrene og barnehagen skal jevnlig utveksle observasjoner og vurderinger vedrørende barnets helse, utvikling og læring, og barnehagen må begrunne sine vurderinger overfor foreldrene og også ta hensyn til foreldrenes synspunkter. Foreldrene skal sikres innflytelse både på individ og gruppenivå. Rådmannen er positiv til at samarbeidet mellom hjem og foreldre er tydeliggjort og for presiseringen som uttrykker at alt samarbeid skal ha barnets beste som mål. Samtidig vil rådmannen fremme forslag om å endre begrepet innflytelse til medvirkning. Dette fordi medvirkning fremhever samarbeidet og kommunikasjonen Saksfremlegg - arkivsak 16/

5 mellom barnehagen og foreldre, mens begrepet innflytelse kan tolkes som at foreldre kan være avgjørende for hvilket tilbud som kan eller skal gis av barnehagen uavhengig av faglige vurderinger. 4.4 BARNEHAGENS FORMÅL OG INNHOLD Dette kapittelet i høringsnotatet er forkortet mye og ivaretar det som i eksisterende rammeplan er delt inn i to kapitler. Departementet beskriver denne forkortelsen som viktig for å kunne gjøre ny rammeplan til et bedre styringsdokument og arbeidsdokument. For å få til dette er mye fagprosatekst tatt ut og erstattet av en tydeliggjøring av personalets plikter. Samtidig er det også her byttet ut begrepet bør med skal. Å innføre begrepet skal kan gi noen utfordringer kanskje spesielt for barnehage- og tilsynsmyndighet. Utfordringen ligger i om skal begrepet gir foreldre og barn juridiske rettigheter eller ikke. Hvis det gir juridiske rettigheter er det da også klageadgang? Hvis det gir klageadgang, - hvem skal da behandle klagen? Er det styrer i barnehagen, barnehageeier eller barnehagemyndighet? Hvem er siste klageinstans? Fylkesmann eller barnehagemyndighet? I tillegg så handler det om hvilket skjønn som skal avgjøre om skal pliktene er ivaretatt eller ikke? Er det barn, foreldre, styrer, barnehageeier eller barnehagemyndighet? Rådmannen mener at dette må avklares før ny rammeplan fastsettes og blir gjeldende. Rådmannen mener likevel at tydeliggjøring av oppdraget vil kunne gi et tydeligere fokus på formål og innhold. Rådmannen vil derfor gi sin tilslutning til oppbyggingen av dette kapittelet, men med endringsforslag som beskrevet under barnehagens verdigrunnlag under punktet Livsmestring og helse. 4.5 BARNEHAGENS ARBEIDSMÅTER Barnehagens arbeidsmåter har fått et eget kapittel. I eksisterende rammeplan er dette lagt inn under hvert fagområde. Forslaget gir en tydeligere retning for hvordan ansatte i barnehagens skal møte barns behov for omsorg og lek, fremme læring og danning og gi barn mulighet til medvirkning. Barnehagens arbeidsmåter skal være gjennomgående uavhengig av hvilken aktivitet som foregår og vil derfor være gyldig i møtet med barnet i alle situasjoner. Forslaget sier videre at barnehagen jevnlig skal vurdere om valg av arbeidsmåter bidrar til å realisere intensjonene i rammeplanen. Dette har ikke vært et krav i eksisterende rammeplan. Videre beskriver kapittelet hvordan barnehagen skal planlegge og legge til rette for progresjon og arbeid med digital praksis. Arbeid med progresjon er forsøkt innført også i eksisterende rammeplan uten at det er tydeliggjort hva som ligger i intensjonen eller begrepet. Rådmannen mener at hele kapittelet om Barnehagens arbeidsmåter gir en god og mer tydelig føring for hvordan barnehagen skal jobbe med verdier, fag, progresjon og digital praksis og at det kan stå som utkastet har foreslått. 4.6 BARNEHAGENS FAGOMRÅDER Fagområdene er de samme som i tidligere rammeplan. I fagområdet Kropp, bevegelse, mat og helse er mat kommet inn som nytt tema. Barnehagen skal gi barna innsikt i matens opprinnelse, produksjon av matvarer og veien fra mat til måltid. Dette kan ses i relasjon til hva som ligger i det innførte verdibegrepet Bærekraftig utvikling under Barnehagens verdigrunnlag. Saksfremlegg - arkivsak 16/

6 Fagområdene skal ses i sammenheng og alle fagområdene skal være en gjennomgående del av barnehagens innhold. Barnas interesse for fagområdene skal stimuleres og barnehagen skal bidra til å etablere et lærende fellesskap som verdsetter ulike uttrykk og meninger. Videre er det en tydeliggjøring at barnehagen skal bidra til at barna opplever å vurdere og mestre risikolek gjennom kroppslige utfordringer. Rådmannen er positiv til at risikoleik er tatt inn som begrep. Mat som en del av fagområdet mener rådmannen også er positivt da det i denne sammenhengen er forståelsen for mat som en del av det økologiske kretsløp og knyttet opp mot verdibegrepet Bærekraftig utvikling og vårt foreslåtte verdibegrep Medborgerskap og helse. Barnehageansattes hverdag er mangfoldig: - å gå fra bleieskift til matlaging er utfordrende i forhold til retningslinjer for matlaging i institusjoner. Slik det er per i dag skal barnehagene følge statens kostholdsråd. Høringsnotatet gir en føring for at det skal lages mer mat i barnehagen enn tidligere. For å tilberede et godt sammensatt måltid kreves det personell som er dedikert oppgaven og det kan i noen tilfeller bety at det må ansettes mer bemanning som igjen krever mer ressurser. Rådmannen mener at dette må tas med inn i den varslede høringen om bemanningsnorm i barnehagen. Et helhetlig læringsløp for barn i Trondheim kommune skal ivareta barn i både barnehage og skole. For å forberede barn på livslang læring ser rådmannen det som viktig at fagområdene i barnehagen fremdeles blir ivaretatt og at de bygger på en inndeling som er gjenkjennbar ved overgang til skole. Dette er også i tråd med utredningen til Ludvigsen- utvalget som peker på viktigheten av å styrke barns evne til medborgerskap, tverrfaglig samarbeid og gode overganger i livsløpet. Dette mener rådmannen er godt ivaretatt i høringsutkastet. 4.7 ANSVAR OG ROLLER Dette er et nytt kapittel i rammeplanen og gir en retning for hvordan barnehageeier og alle barnehagens ansatte har et felles ansvar for å bidra til å oppfylle målene og kravene i rammeplanen. Det blir her tydeliggjort at barnehageeier har det juridiske ansvaret og skal vektlegge de ansattes faglig og pedagogiske vurderinger i sin styring. Barnehageeier har et tydelig ansvar for at ansatte innehar den kompetansen det er behov for til enhver tid. Det krever at barnehageeier har fokus på barnehagebasert kompetanseutvikling hvor alle ansatte sikres riktig kompetanse for utførelsen av sin jobb, noe som også er i tråd med departementets strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren. Styrer har et ansvar for at personalet tar i bruk sin kompetanse og det fordrer at styrer har god oversikt over hvordan det kvalitative arbeidet i barnegruppene utføres. Styrer må være tett på alle ansatte som jobber i direkte arbeid med barna. Barnehageloven er utgangspunktet for rammeplanen som forskrift, og begrepene som brukes i lovteksten må også brukes i forskriften. Pedagogisk leder er et begrep som brukes i barnehageloven. Begrepet pedagogisk leder er en stillingsbetegnelse mens barnehagelærer er en profesjon. Kravet til å jobbe i barnehagen er at vedkommende har barnehagelærerutdanning eller tilsvarende og en barnehagelærer kan ansettes enten som pedagogisk leder eller barnehagelærer. Når begrepet pedagogisk leder brukes både i lovtekst og i rammeplanen gir det utfordringer i forhold til å skille stillingenes ansvar. Rådmannen mener det må ryddes i bruk av begrepene pedagogisk leder og barnehagelærer i både barnehageloven og forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Videre mener rådmannen at barnehagens øvrige personale må verdsettes og synliggjøres også i rammeplan. Dette kan gjøres med hjemmel i 18 femte ledd. Dette leddet indikerer at barnehagen må ha personale i tillegg til styrer og pedagogisk leder. Plikter og ansvar må synliggjøres også for disse. Saksfremlegg - arkivsak 16/

7 Rådmann foreslår følgende tekst til et nytt punkt: Barnehagens øvrige personale Det øvrige personalet, som her omtales, er de som i sitt daglige virke jobber sammen med pedagogisk leder og som utfører det daglige pedagogiske arbeidet rettet direkte mot barna. Det øvrige personalet er pliktig til å følge opp det planlagte arbeidet og delta i planlegging og vurdering av den pedagogiske praksisen. De skal ivareta relasjoner mellom barna i grupper, mellom barn og voksne og mellom voksne og foreldre. Det øvrige personale: bidrar inn i planleggings-, dokumentasjons-, vurderings-, og utviklingsarbeid som styrer og/eller pedagogisk leder initierer deltar aktivt i veiledning og kompetanseutvikling gjennomfører planlagte aktiviteter og/eller prosjekter sammen med barna deltar aktivt i lek og samspill med barna veileder barna i lek og samspill bidrar inn i observasjonsarbeidet rundt barns medvirkning, trivsel og utvikling 4.8 BARNEHAGEN SOM PEDAGOGISK VIRKSOMHET Kapittelet erstatter kapittel 4 i eksisterende rammeplan. Virksomheten skal planlegges og vurderes i samarbeid med barn og foreldre, slik det er nevnt i kapittel 2 og 3. Tilbudet skal være i tråd med barnehageloven og rammeplanen og slik skal barnehagen være en lærende organisasjon. Arbeidet med planlegging og årsplan har fått en tydeligere plass under barnehagen som pedagogisk virksomhet. Rådmannen mener at det bør åpnes tydeligere for at en årsplan kan strekke seg over en lengre periode enn ett år. Dette med bakgrunn i krav om synliggjøring av progresjon og kontinuitet (som nevnt under punktet Planlegging) i forhold til barnehagens arbeid med fag, innhold, arbeidsmåter og utvikling opp mot enkeltbarn og barnegrupper. På denne måten kan barnehagen også bli bedre på å se egen virksomhet opp mot andre lokale og nasjonale styringsdokument som gjerne er førende over flere år. Høringsutkastet inneholder også punkter om vurdering og dokumentasjon. Disse punktene samsvarer mye med dagens rammeplan, men er forkortet i tråd med departementets intensjon om tydeliggjøring og rammeplan som et bedre styrings- og arbeidsdokument. Rådmannen mener likevel at avsnitt nummer to under dokumentasjon blir flyttet til punktet Tilrettelegging av tilbudet for barn som trenger ekstra støtte. Avsnittet er gjengitt i sin helhet i neste punkt. Tilrettelegging av tilbudet for barn som trenger ekstra støtte er et nytt punkt som gir en føring på hvordan barnehagen skal sørge for at barnet får den tilretteleggingen som er nødvendig for å få et likeverdig tilbud som andre barn. Her foreslår rådmannen en tilføyelse som er tatt fra punktet Dokumentasjon som nevnt over: Noen barn kan ha behov for ekstra støtte i kortere eller lengre perioder. Barnehagen skal sørge for at barn som trenger ekstra støtte tidlig får den sosiale, pedagogiske og/eller fysiske tilretteleggingen som er nødvendig for å gi barnet et inkluderende og likeverdig tilbud. Tilretteleggingen skal vurderes underveis og justeres i tråd med barnets behov og utvikling. Vurderinger om barnegruppens og enkeltbarns trivsel og allsidige utvikling skal dokumenteres når det er nødvendig for å gi barnegruppen og enkeltbarn et slikt (tilføyelse) tilrettelagt tilbud. Det kan gi grunnlag for å tilpasse og videreutvikle det pedagogiske arbeidet. Saksfremlegg - arkivsak 16/

8 4.9 OVERGANGER Barnets oppstart i barnehagen har fått fokus i høringsforslaget, barnehagen skal i samarbeid med foreldre legge til rette for en god start. Departementet mener at dette er med å i større grad ivareta de yngste barna i barnehagen. Rådmannen mener at dette er en god synliggjøring av de yngste barnas behov og barnehagens ivaretakelse av disse behovene. Det stilles også tydeligere krav til samarbeid mellom foreldre, barnehage og skole når det gjelder overgangen til skole. I barnehageloven med merknader, 2 annet ledd, gis det krav om at barnehage og skole må bygge på hverandre og ivareta et felles ansvar for å sikre god sammenheng og overgang fra barnehage til skole. Bestemmelsen fastslår at det skal legges til rette for livslang læring i vid forstand. Dette er i tråd med hvordan fagområdene i barnehagen i stor grad er de samme som barn møter som fag i skolen. Når det gjelder overgangen mellom barnehage og skole er det viktig at det legges til rette slik at barnet har med seg et godt grunnlag og motivasjon for å starte skolegangen, likeledes at skolen møter barnet slik at det beholder den naturlige nysgjerrigheten og ønsket om å lære. I opplæringsloven ligger det ikke krav til at skolen skal forholde seg til barnehagene slik det settes krav om til barnehagene i barnehageloven. Rådmannen mener at opplæringsloven må endres slik at det er gjensidige krav til barnehage og skole. Slik kan overgangen barnehage/skole kunne bli best mulig i et helhetlig oppvekstperspektiv. 5. Økonomiske konsekvenser for kommunen Ny rammeplan innebærer ingen økonomiske konsekvenser. 6. Konsekvenser for klima og det ytre miljø Ny rammeplan vil ikke ha konsekvenser for klima og det ytre miljø. 7. Rådmannens vurdering og konklusjon I høringsnotatet har departementet bedt spesielt om en vurdering på følgende om forslaget til ny rammeplan fungerer som et tydeligere styringsdokument om forslaget til ny rammeplan fungerer som et velegnet arbeidsdokument for barnehagepersonalet om forslaget til ny rammeplan ivaretar barnehagens brede samfunnsmandat hvilke deler av rammeplanen som bør utdypes i veiledningsmateriell I tillegg er det gitt mulighet for å komme med innspill på hele eller deler av forslaget. Rådmannen har valgt å se på hele høringsutkastet ut fra flere perspektiver: som styrer i barnehage, som barnehageeier og som barnehagemyndighet og har gitt innspill, forslag til veiledningsmateriell og endringsforslag fra de samme perspektivene. Rådmannen har sendt høringen til Kommunalt foreldreutvalg for barnehager for uttalelse. Foreldreutvalget har ikke gitt innspill til høringen. På bakgrunn av rådmannens begrunnelse fremmes følgende forslag til Formannskapet for vedtak. Trondheim kommune støtter Kunnskapsdepartementets høring til endring i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver med følgende innspill og endringsforslag: Saksfremlegg - arkivsak 16/

9 1. Trondheim kommune mener departementet har lyktes i å utarbeide en tydelig rammeplan med klare krav. De foreslåtte endringene gir et tydeligere styringsdokument for både styrer, barnehageeier og barnehagemyndighet. 2. Trondheim kommune mener at forslaget til ny rammeplan er et tydelig styringsverktøy ved at den er bestemmende for plikter og rettigheter og er et godt bidrag til å sikre lik kvalitet i barnehagene. 3. Trondheim kommune foreslår å lage veiledningsmateriell innenfor følgende områder: dokumentasjon og vurderingsarbeid, lovgivning som kan relateres til det nye punktet Digital praksis, hvordan jobbe systematisk som en lærende organisasjon og konkretisering av eierplikter som ligger i 7 første ledd sett opp mot både styrerfunksjon og barnehagemyndighet. 4. Trondheim kommune mener at samfunnsmandatet bør tas med inn i forordet. 5. Trondheim kommune mener at juridiske rettigheter, klageadgang og klagebehandling opp mot skalbegrepet må avklares før rammeplan blir fastsatt og gjøres gjeldende for sektoren. 6. Trondheim kommune mener at kravene til kvalitet gir barnehagemyndigheten mulighet for å være spisset og mer tydelig i sitt arbeid med veiledning og tilsyn med barnehagene. 7. Trondheim kommune mener at det må ryddes i bruk av begrepene pedagogisk leder og barnehagelærer i både barnehageloven og forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. 8. Trondheim kommune mener at rammeplanen bør tydeliggjøre at en årsplan kan strekke seg over en lengre periode enn ett år. 9. Trondheim kommune mener at opplæringsloven må endres slik at det er lovhjemlet gjensidige krav til barnehage og skole om samarbeid til det beste for barna. Trondheim kommune foreslår følgende konkrete endringer: 10. Trondheim kommune foreslår å endre tittelen Livsmestring og helse til Medborgerskap og helse. 11. Trondheim kommune foreslår at nytt punkt Medborgerskap og helse har følgende innhold: Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barnehagen skal bidra til barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted der barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Barna skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser. Barna skal ha mulighet for ro, hvile og avslapning i løpet av barnehagehverdagen. 12. Trondheim kommune foreslår å endre begrepet innflytelse til medvirkning i punktet om Samarbeid mellom hjem og barnehage 13. Trondheim kommune foreslår at setningen: Personalet skal kjenne til opplysningsplikten til barnevernet legges til som et nytt punkt under Personalet skal under formålet Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg. 14. Trondheim kommune foreslår at siste punkt under Personalet skal under formålet Barnehagen skal fremme sosial kompetanse skal lyde som følger: forebygge, stoppe og følge opp (tilføyelse) diskriminering, mobbing og krenkelser og hindre uheldige samspillsmønstre. 15. Trondheim kommune foreslår nytt punkt under Ansvar og roller med følgende tekst: Barnehagens øvrige personale Det øvrige personalet, som her omtales, er de som i sitt daglige virke jobber sammen med pedagogisk leder og som utfører det daglige pedagogiske arbeidet rettet direkte mot barna. Det øvrige personalet er pliktig til å følge opp det planlagte arbeidet og delta i planlegging og vurdering av den pedagogiske praksisen. De skal ivareta relasjoner mellom barna i grupper, mellom barn og voksne og mellom voksne og foreldre. Det øvrige personale: bidrar inn i planleggings-, dokumentasjons-, vurderings-, og utviklingsarbeid som styrer og/eller pedagogisk leder initierer deltar aktivt i veiledning og kompetanseutvikling gjennomfører planlagte aktiviteter og/eller prosjekter sammen med barna deltar aktivt i lek og samspill med barna Saksfremlegg - arkivsak 16/

10 veileder barna i lek og samspill bidrar inn i observasjonsarbeidet rundt barns medvirkning, trivsel og utvikling 16. Trondheim foreslår at teksten Vurderinger om barnegruppens og enkeltbarns trivsel og allsidige utvikling skal dokumenteres når det er nødvendig for å gi barnegruppen og enkeltbarn et slikt (tilføyelse) tilrettelagt tilbud. Det kan gi grunnlag for å tilpasse og videreutvikle det pedagogiske arbeidet. fjernes under punktet Dokumentasjon og legges inn etter setningen Tilretteleggingen skal vurderes underveis og justeres i tråd med barnets behov og utvikling under temaet Tilrettelegging av tilbudet for barn som trenger ekstra støtte. Rådmannen i Trondheim, Elin Rognes Solbu kommunaldirektør Kristin Gudim rådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksfremlegg - arkivsak 16/