Bufdirs høringsuttalelse NOU 2016:18 Hjertespråket - forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språk

Transkript

1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Deres ref: Vår ref: 2016/ Arkivkode: 008 Dato: Bufdirs høringsuttalelse NOU 2016:18 Hjertespråket - forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språk Bufdir viser til Kommunal- og moderniseringsdepartementets høringsbrev av 13.desember 2016 om rapporten fra samisk språkutvalg (NOU 2016:18). Vi avgir med dette vår høringsuttalelse. Innledning Bufdir er et fagdirektorat underlagt Barne-, og likestillingsdepartementet (BLD), og våre hovedoppgaver er innenfor områdene barnevern, oppvekst, familievern, adopsjon, likestilling og ikkediskriminering og vold og overgrep i nære relasjoner. Bufdir styrer Bufetat som har ansvar for det statlige barne- og familievernet og direktoratet er fagdirektorat for kommunalt barnevern. I vårt høringssvar vil Bufdir konsentrere seg om de delene av utredningen som omhandler Bufdirs ansvarsområder, særlig knyttet til barn og unge, og likestilling og ikke-diskriminering. Mandatet for det samiske språkutvalget dekker blant annet dagens ordninger, tiltak og regelverk knyttet til de samiske språkene og hvordan disse kan tilpasses dagens organisering av offentlig sektor og sikre funksjonelle og likeverdige tjenester på samisk. Utvalgte har også vurdert og foreslått hvordan kommuner og andre offentlige tjenesteytere kan sikres personale med kompetanse i samiske språk. Utredningen gir en oversikt over dagens organisering og ansvarsdeling mellom Sametinget og andre offentlige instanser med ansvar for å fremme samiske språk og fremmer forslag om endringer i myndighets- og rollefordelingen mellom Sametinget, staten, kommuner og andre offentlige instanser. Organisasjonsnr: Saksbehandler: Karen Sofie Pettersen postmottak@bufetat.no Postboks Tønsberg Telefon:

2 Generell vurdering Mandatet for det samiske språkutvalget har vært svært omfattende og dekker mange områder. Utredningen drøfter hvordan den historiske fornorskningen har hatt store konsekvenser for samers språkbruk helt opp til vår tid. Utredningen gir en grundig og god presentasjonen og oversikt av dagens ordninger, tiltak og regelverk knyttet til de samiske språkene. Kommuner, fylkeskommuner, fylkesmannsembeter, direktorater, departementer, Sametinget og regjeringen har ulike roller i arbeidet med samisk språk. Utredningen viser til at mange opplever ansvarsdelingen og regelverket som komplisert og uklart. Dagens forvaltningsmodell er i liten grad tilpasset dagens samfunn på flere områder og utvalget fremmer flere forslag til tiltak for å modernisere og forenkle regelverket. Utvalget går inn for at Sametinget gis en større mulighet til å avgjøre saker av stor betydning for samisk språkutvikling. Forslagene til endringer i myndighets- og rollefordeling mellom Sametinget, staten, kommuner og andre offentlig instanser fremstår som helhetlige og godt begrunnet. Bufdir mener at forslaget om å innføre en differensiert forvaltningsmodell for samiske språk er et bedre grunnlag for å bevare og vitalisere samiske språk, enn dagens forvaltningsmodell. Kommunene innenfor dagens forvaltningsmodell har ulike utfordringer og behov når det gjelder bevaring og vitaliseringa av samiske språk. Et skille mellom språkbevaringskommuner og språkvitaliseringskommuner fremstår som en god måte å ta hensyn til situasjonen i den enkelte kommune. Direktoratet støtter også forslaget om at de foreslåtte storbykommunene skal ha forpliktelser for samiske språk. Bufdir har som mål at våre publikasjoner skal være tilgjengelige for hele befolkningen. Flere veiledere og informasjonsmaterialet som direktoratet lager blir oversatt til flere språk, også samiske. I utredningen av regler og informasjonsplikt vises det til at Bufdirs brosjyre om barnevern ikke er oversatt til samisk (boks 11.1, side 132). Bufdir vil presisere at dette materialet er oversatt til nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Barn og unge Utvalget viser til at språkoverføring mellom generasjoner er avgjørende for å øke antall samiske språkbrukere. Det er store variasjoner når det gjelder etterspørsel etter samiskspråklige barnehage i kommunene. Bufdir deler utvalgets oppfatning av at samiskspråklige barnehager er det viktigste enkelttiltaket for å sikre bevaring og vitalisering av samiske språk. 2

3 Utvalget foreslår å lovfeste kommunenes plikt til å tilby alle samiskspråklige barnehagetilbud etter en sterk språkmodell til alle samiske barn hvor foreldrene ønsker det. Utvalget lander på at det er viktig å sikre at samiske barn bosatt utenfor det samiske språkområdet også gis tilbud om samiskspråklig barnehage, selv om det også pekes på at det vil være svært vanskelig og lite gjennomførbart for alle kommuner å tilby dette. Utvalget går i liten grad inn på hvordan kommuner, der svært få foreldre etterspør et samisk barnehagetilbud, skal gi et godt tilbud som samtidig ivaretar andre oppgaver som barnehagen har. Bufdir mener at det er behov for å se på ressurs - og kvalitetsmessige konsekvenser som følger med en slik lovfesting. Barnevern Utvalget er bekymret for at det er lite tilrettelagt for samisk språkbruk generelt, og særlig for sør- og lulesamisk språk- og kulturforståelse i helse- og omsorgssektoren. Utvalget fremhever behovet for å styrke kompetansen i samiske språk og samisk kultur, innen helse- og omsorgssektoren og særlig i den den statlige barnevernstjenesten. I tillegg viser utvalget også til at Sametinget ved flere anledninger har gitt uttrykk for at de er bekymret for om den kommunale barnevernstjenesten i tilstrekkelig grad ivaretar barnas språklige og kulturelle bakgrunn. Bekymringen gjelder også om samiskspråklige barn ved omsorgsovertakelse blir plasser i samiskspråklige fosterhjem. Bufdir deler utvalgets vurdering av at det er av stor betydning for det enkeltes barns rettssikkerhet at det kommunale barnevernet har tilgjengelig personell og samisk språk- og kulturkompetanse. Utvalget foreslår at det tas inn en presisering i samiske barns språklige og kulturelle rettigheter i henhold til Barnekonvensjonen i barnevernsloven, og at det legges opp til en oppfølging av en slik presisering i form av opplæring og informasjon. Bufdir mener at en slik presisering er i tråd med NOU 2016:16 Ny barnevernslov Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse: «Vurderingen av barnets beste må for samers vedkommende tolkes i lys av det særskilte vernet som samer har etter Grunnloven og menneskerettslige forpliktelser. Staten har et særlig ansvar for å legge forholdene til rette at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. (s. 54)» Utvalget viser også at det er et stort behov for å styrke samisk språk- og kulturkompetanse innen det statlige barnevernstjenesten, både når det gjelder veiledning, drift av barnevernsinstitusjoner og rekruttering av samiskspråklige fosterhjem. 3

4 Bufdir ser at det kan være et behov for å styrke den samiske språk- og kulturkompetansen i det statlige barnevernet. Bufdir er i gang med flere oppgaver som adresserer de problemstillingene som utvalget peker på. Bufdir skal i 2017 utrede: - Tiltak for å sikre at samiske barns særlige rett til å ivareta språklig og kulturell bakgrunn følges opp på hensiktsmessig måte ut fra formålet med oppholdet og institusjonens målsetting og rammer under opphold i barneverninstitusjoner. - Behovet for å etablere et kompetansemiljø innenfor samisk barnevern, som blant annet har veiledningsoppgaver ovenfor barnevernstjenesten. - Tiltak for økt rekruttering av samiske fosterhjem. I dette arbeidet vil vi innhente Sametingets vurderinger. Bufdir har også utarbeidet en egen strategi og handlingsplan for å bedre tillit mellom barnevern og etniske minoritetsmiljøer. De ovenstående punktene vil bli sett i lys av disse. Handlingsplanen inneholder også spesifikke tiltak for samiske befolkning, blant annet tiltak for å kunne videreutvikle familieråd tilpasset en samisk kontekst. Likestilling og ikke-diskriminering Utvalget gir en god drøfting av samiske-språklige rettigheter i lys av retten til ikke-diskriminering. Utvalget viser til at retten til ikke-diskriminering i henhold til dagens folkerett omfatter både et krav om likebehandling og særbehandling av de som er kulturelt forskjellig. Bufdir jobber målrettet for å bidra til et mer likestilt samfunn med like rettigheter for alle. I dette arbeidet er kompetanse og kunnskapsheving om likestilling viktig. Vi viser blant annet til prosjektet Personer med funksjonsnedsettelser og samisk bakgrunn, som administreres av Nordens Välfärdscenter (NVC) på oppdrag for Bufdir. Prosjektet, som består av flere delprosjekter, skal gi kunnskap om ulike sider ved situasjonen til personer funksjonsnedsettelser i de samiske områdene i Norge, Sverige, Finland og Russland. I utredningen vises det til ett av delprosjektene som har gitt kunnskap om utfordringer som samer med nedsatt funksjonsevne kan oppleve i møtet med hjelpeapparatet. Språk og kommunikasjon er et viktig element og en generell tilbakemelding fra de involverte aktørene i Norden er at det er vanskelig å få et godt tjenestetilbud på samiske språk. Hjelpemidler, for eksempel læremidler og lignende, finnes i liten grad på samiske språk. Samiske barn med hørselshemming har rett til tospråklig opplæring, og det er en stor utfordring at det er få som behersker både samiske talespråk og norsk tegnspråk. Bufdir mener at tiltakene som utvalget fremmer vil bidra til å styrke tilbudet til samer med nedsatt funksjonsevne. 4

5 Med hilsen Mari Trommald (e.f) Direktør Bjørn Lescher-Nuland Avdelingsdirektør (fung.) Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur. 5