Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen har følgende innspill til høringsbrevet:

Transkript

1 Høringssvar på Høringsbrev forslag til retningslinjer for samiske grunnskolelærerutdanninger (ref:17/66-1). Universitets- og høgskolerådet. Frist 19.april. Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen har følgende innspill til høringsbrevet: Jmf. Side 8 (begge retningslinjer) punkt.3.2 Innhold: Kunnskap om menneskerettighetene og om urfolks rettigheter er sentralt i denne sammenheng. Kanskje kan man her tydeliggjøre at utdanningen skal bidra til at studentene ikke bare har kunnskap om, men også har en forpliktelse til å formidle disse lovverkene og rettighetene til barn og unge når de kommer ut i praksisfeltet. Vi har erfart at studenter som går på lærerutdanning med samiske fag/profiler mangler kunnskap om lovverkene tilknyttet urfolk/minoriteter og om hvordan de bør formidle denne kunnskapen når de kommer ut i skoleverket. Se for eksempel lovverkene grunnloven 110A, Sameloven (fra 1989) inkludert 3c, FN`s barnekonvensjon, art. 30 om minoriteter og urfolk, ILO konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk og FN`s konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966 Kunnskapsdepartementet: samisk temahefte, 2006) og FN`s erklæring om urfolks rettigheter av 2007 (regjeringen.no, 2014). Se også KARI-OCA declaration and indigenous peoples earth charter (KARI-OCA, 1992). Kan også knyttes til det som står på side 6/7 punkt 3.1 i høringsbrevene (begge retningslinjer): Samisk grunnskolelærerutdanning skal gi allsidig kjennskap til samiske forhold. Utdanningen skal sette læreryrket inn i en allsamisk- og urfolkskontekst der tradisjonskunnskap inngår. Utdanningen skal kvalifisere studenter til å ivareta på samiske barns rettigheter og samer som urfolk. Vi oppfordrer de samiske lærerutdanningene til å bruke støtte- og veiledningsmateriell som er utarbeidet inn mot lærere og studenter på disse temaene. Viser da spesielt til Nasjonalt senter for kunst og kultur sin digitale ressursbase med samiske ressurser og læringsressurser utviklet av Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen. Kunstfaglige ressurser og læringsmetoder kan bidra til å gi undervisning knyttet til urfolkstema på samisk lærerutdanning, en større faglig dybdelæring (NOU: Fremtidens skole, fornyelse av fag og kompetanser, 2015).

2 Kanskje bør også studentene i større grad utøve en kritisk refleksjon over ulike begrepsdefinisjoner på begrepet urfolk? I NOU-en «Hjertespråket Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk» (NOU, 2016:18), defineres begrepet for eksempel slik: Med urfolk mener utvalget folk med særegne språk og særegen kultur som har hatt territoriell tilknytning til området før dagens stat ble etablert med dagens grenser. Norge er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn. Samer er ett folk med flere samiske språk og særegen kultur. Et refleksjonsspørsmål på lærerutdanningen kan da være: Trenger man å kunne språket for å være et urfolk? Jmf at mange i det samiske samfunnet ikke lengre snakker samisk. Jmf. Side 7 punkt 3.1 (i begge retningslinjer): Verdier, formål, arbeids- og vurderingsformer, må skapes i samarbeid mellom lærerutdanningsfaga og praksisstudiet. Institusjonene har ansvar for at studenten møter varierte arbeidsmåter og formative og summative vurderingsformer i utdanningen. Vi ønsker her å oppfordre den samiske grunnskolelærerutdanningen til å løfte frem de kunstfaglige og praktisk estetiske læringsformene når eleven skal møte varierte arbeidsmåter og vurderingsformer. Ikke bare gir kunstfaglige læringsmåter i seg selv et svært godt utgangspunkt for varierte arbeidsmåter gjennom musikk, drama, dans, kunst og håndverk og digitale uttrykksformer som film og media. Det gir også verdifulle tilleggsfaktorer som både påvirker studentenes dannelse, motivasjon, tverrfaglig læring og dybdelæring: Forskningsrapporten, Critical Links: Learning in the Arts and Student Academic and Social Development (Deasy, 2002), presenterer en innholds- og resultatoversikt av totalt 62 kunstfaglige forskningsprosjekt i undervisningen. Rapportens oppsummering av forskningsprogrammets resultater, viser at elevene utvikler en variert akademisk og sosial kompetanse (cognitive capacities) og engasjement og positive holdninger til undervisningen (motivations) i kunstfaglig undervisning. De kognitive evnene som forskningsprosjektene mener kan utvikles i kunstfagene, er blant annet evne til å kunne uttrykke seg, kreativ tenkning, konsentrert tenkning, samarbeid,

3 problemløsning, konfliktløsning, lesekompetanse, skrivekompetanse, regnekompetanse og det å forstå komplekse sosiale situasjoner, temaer og følelser. Når det gjelder funn relatert til elevenes motivasjon og holdninger, nevnes blant annet utvikling av et bredt faglig og sosialt engagement, selvforståelse, selvtillit, utholdenhet, eierskap til egen læring, konsentrert oppmerksomhet og evne til å ta risker og stå i usikkerhet (Deasy, 2002 i Aud B. Sæbø, 2009). Vi mener denne forskningen er overførbar til lærerutdanningen og særlig aktuell i en samisk lærerutdanning hvor refleksjoner rundt temaer som identitet, urfolk, tradisjons- og kulturhistorie og minoriteter står sentralt. I høringsbrevet med retningslinjer fremheves det at studentene skal møte formative og summative vurderingsformer i utdanningen. Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen har spesielt jobbet ut ressurser som viser hvordan man kan arbeide med ulike vurderingsformer i kunstfagene. Vi viser her spesielt til rapporten Bedre vurdering i kunstfagene (Abrahamsen og Limstrand, 2009). Formålet med rapporten er å informere og inspirere til bevisstgjøring om eget arbeid med vurdering innenfor lærerutdanningene. Vi vil her også oppfordre til at arbeidet med vurderingsformer innenfor kunstfagene vektlegges godt både i 5-10 løpet og i 1-7 løpet. Jmf. Side 8/9 (i begge retningslinjene): Estetiske læringsprosesser: Studenten må oppøve kreativitet, evne til å skape, samhandle, reflektere og kommunisere, ved hjelp av estetiske virkemidler og verktøy. Studenten skal kunne legge til rette for kreativ læring gjennom ulike estetiske uttrykk, formidling og framføringer som er med på å utvikle selvtillit og identitet hos elevene. Vi synes det er positivt at retningslinjene løfter frem de estetiske læringsprosessene i den samiske grunnskolelærerutdanningen. Ved å løfte de frem som et særskilt tema i programplanene er det også viktig at det sikres gode rammebetingelser i gjennomføringen av disse læringsprosessene. Vi trekker her frem noen punkter som er viktige i denne sammenhengen:

4 - De estetiske læringsprosessene favner bredt og vi oppfordrer til å inkludere så mange kunstfaglige uttrykk som mulig. Dette gjelder både musikk, drama, dans, kunst og håndverk og digitale uttrykksformer som film og media. - For at studentene skal kunne ta del i kvalitative og mangfoldige estetiske læringsprosesser er det viktig med lærerkrefter som har god kompetanse og forståelse for disse prosessene. Dette krever at lærerutdannerne holder seg jevnlig oppdatert på kunnskapsbasert forskning og erfaringsbasert praksis. - Å jobbe med tema som samisk identitet, kultur og språk gjennom estetiske læringsprosesser, krever også en forståelse for at det må settes av god tid til å gå i dybden på temaene. Dette både fordi arbeid med estetiske læringsprosesser krever tid i seg selv, men også fordi temaene krever at studentene kan dvele ved oppgavene og utvikle økt refleksjon og forståelse over tid. - Å gjennomføre kvalitativt gode estetiske læringsprosesser krever også at de materielle rammefaktorene er til stede på utdanningsinstitusjonen. Dette i form av både oppdatert utstyr, rom og andre materialer. Det vil også gjelde for eventuell fjernundervisning. Høringsinstans: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen ved rådgiver og cand.polit Cathrine Jenssen Litteratur: Abrahamsen, Gerd og Limstrand, Kirsten (2009). Bedre vurdering i kunstfagene. Nasjonalt senter for kunst og kultur I opplæringen. Deasy, R.J. (2002). Critical Links: Learning in the Arts and Student Academic and Social development. Washington: Arts Education Partnership Juuso, Randi og Eira, Bjørn Margrete (2006). Temahefte. Om samisk kultur i barnehagen. Kunnskapsdepartementet. KARI-OCA (1992). KARI-OCA declaration and indigenous peoples earth charter.

5 NOU (2016:18). Hjertespråket. Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske spark. NOU (2015:8). Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Regjeringen.no ( ). Artikkel: FN`s erklæring om urfolks rettigheter. Sæbø, Aud Bergraff (2009). Mulighter og utfordringer for kunstfagene i opplæringen. Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen.