Kva vert konsekvensane av klimaendringane?

Transkript

1 Kva vert konsekvensane av klimaendringane? Av: Prof Tore Furevik Bjerknessenteret for klimaforskning Universitetet i Bergen Bidrag frå Helge Drange, Asgeir Sorteberg, Svein Sundby Norsk matproduksjon og matforsyning, Oslo, 18. sept 2014

2 Oppvarminga er reell og menneskeskapt

3 Global temperaturendring Helge Drange

4 Temperaturavvik, Helge Drange

5 IPCC 2013 Energi (10 21 Joules) Varmare hav mindre is stigande hav Svarar til 300 TW oppvarming, 0.6 Wm -2

6 The size of this warming is broadly consistent with predictions of climate models, In the light of new evidence and but it is also of the same magnitude The taking balance into account as natural of climate evidence the remaining suggests uncertainties, variability. a discernible most of the human observed Most influence warming of the on global over observed the last increase 50 in years global is climate likely average to have temperatures been due to since the increase the mid-20th in greenhouse century is gas very likely Second Assessment due Report 1996 concentrations. to the It observed is extremely increase likely in that anthropogenic human influence greenhouse has been gas the Third Assessment Report 2001 dominant concentrations. cause of the observed Fourth Assessment warming Report 2007 since the mid-20th century.. First Assessment Report 1990 Fifth Assessment Report 2013

7 Oppvarminga har så vidt begynt

8 Global population (billion) Global CO 2 -emissions (Gt-C/yr) RCP8.5 RCP6.0 RCP4.5 RCP2.6 IPCC 2013 WG1

9 Global temperaturendring (relativt ) Temperaturutvikling til i dag (IPCC modellar) Bjerknessenteret

10 Global temperaturendring (relativt ) +2 C Business as usual scenarie Bjerknessenteret

11 Global temperaturendring (relativt ) +2 C Utsleppstopp i 2040, 650 ppm CO 2 -eqv i 2100 Bjerknessenteret

12 Temperaturavvik frå ( C) CO2 utslepp og oppvarming 2 graders mål: Totale utslepp under 800 GtC Ca 500 GtC brukt. 300 igjen. Dagens rate, 30 år på oss Idag Samla utslepp av CO 2 frå menneskeaktivitet etter 1870 (GtC) IPCC 2013 WG1 Summary for policymakers

13 Global oppvarming mot slutten av dette århundre ( C, vs , RCP8.5) Bjerknessenteret

14 Størst oppvarming i nord og over land Størst nedbørsauke på høge breidder og langs ekvator. Størst reduksjon i subtropiske område IPCC 2013 WG2

15 Allereie store konsekvensar -ekstremvêr, mat

16 Ekstremvêr og konsekvensar Managing the Risks of Extreme Events and Disasters to Advance Climate Change Adaptation Atlas of Mortality and Economic Losses from Weather, Climate and Water extremes ( )

17 Fleire vêr og klimarelaterte katastrofar? Flom Stormer Skred Ekstreme temperaturer Tørke Skogbrann Tal på rapporterte hendingar firedobla på fire tiår Flom og stormar står for dei fleste hendingane Flom har auka mest Kjelde: WMO Atlas of Mortality and Economic Losses from Weather, Climate and Water extremes

18 Har dei økonomiske tapa auka? milliarder $ Flom Skred Stormer Ekstreme temperaturer Tørke Skogbrann Totalt tap Ca milliardar kr. Femdobling av økonomiske tap på fire tiår Flom og stormar står for dei største tapa * Alle tall i milliarder $ (justert til 2012) Stormar aukar mest Kjelde: WMO Atlas of Mortality and Economic Losses from Weather, Climate and Water extremes

19 Ein ny type katastrofar - hetebølgjer Flom Skred Tørke Tal på døyde i Europa Stormer Ekstreme temperaturer Skogbrann To store hetebølgjer: 2003: Sentral Europa 2010: Russland Kjelde: WMO Atlas of Mortality and Economic Losses from Weather, Climate and Water extremes

20 Varmebølgja i sentral-europa sommaren 2003 (Jul-Aug avvik) Madrid London Paris Oslo Roma JJA temperaturar 4 C over normalen døyde av varmestress Italia: 36% reduksjon i maisavlingane Frankrike: 30% reduksjon i mais, 25% i frukt, 21% i kveite Refs: UNEP 2007; Easterling 2007; Earth Policy Institute 2006; Eurosurveillence 2005

21 Russia Varmebølgje heat wave og brannar i Summer Russland 2010 sommaren 2010 Varte ein månad Ca døyde av varmestress 25% reduksjon i avlingar Utrekna kostnadar: 15 billion US$ Forklårt som uvanleg ver + global oppvarming Kjelde: Wikipedia

22 Tørke i USA sommaren August: Halvparten av USAs kommunar erklært for katastrofeområde September: 64% av USA hadde tørke 51% mais og 38% soya i dårleg eller svært dårleg forfatning (US Dep. of Agri.) Dyraste naturkatastrofen i USAs historie

23 Effekt av klimaendringar på produksjon av mais Global effekt den same som den totale produksjonen av mais Mexico (23 MT) Kilde: Lobell et al., 2011

24 Effekt av klimaendringar på produksjon av kveite Global effekt den same som den totale produksjonen av kveite i Frankrike (33 MT) Kilde: Lobell et al., 2011

25 Globalt matvaremarked dei fattige får svi

26 Har me nok mat i framtida? - veksande befolkning, urbanisering, biobrensel, meir protein i kosten

27 Sjanse for vekstsesong varmare enn den varmaste observert N 30 S Prosent (%) Kilde: Battisti og Naylor,, 2009

28 Modellert endring i matproduksjon i 2050 pga endring i nedbør og temperatur. 45 N 30 S % Endring i forhold til 2000 Müller mfl. (2010) Wheeler & von Braun (2013)

29 Tal på studie (%) som viser meir eller mindre avling som følge av klimaendringar IPCC WG2, figur SPM.7

30 Kva med havet?

31 Halvparten av jordas primærproduksjon i havet.

32 Bredt spekter av marine økosystem 1. Våroppblomstringssystemene 2. Ekvatorielle oppstrømningsystemer 3. Innhavene 7. Dyphavet 4. Kystoppstrømningssystemer 5. De store oppstrømningssystemene 6. Subtropiske virvler 80% av verdenshavenes fangst på mindre enn 20% av arealet IPCC WG2, figur 30.1

33 Klimaendringane fører til omfordeling. Reduksjon i tropane, auke på høge breidder. IPCC WG2, figur 6.14

34 Makrellforekomster ICES Working Group on Widely distributed Stocks (WGWIDE). Icelandic-Faroese-Norwegian cruise trawl survey on mackerel (Nøttestad et al. 2013) Juli-August 2013 t o C, 20 m dyp Bergens Tidende, 2 Sep 2014

35 Beringhavet pollock Temperatur Gytebestand Barentshavet torsk Temperatur Gytebestand Hollowed and Sundby (2014)

36 Oppsummert

37 Observert så langt Kloden varmare på grunn av utslepp av drivhusgassar. Meir ekstremt vêr. Vind, nedbør, hetebølgjer. Matproduksjon Allereie negativ effekt på global matvareproduksjon. Hos oss, lengre vekstsesong meir fisk Framtida Berre sett starten. Varmare somrar enn nokon har sett. Endra nedbørsmønstre. Meir flom og tørke. Framtidig matvareproduksjon Over land: Sterk reduksjon i sør, svak auke i nord I havet: Reduksjon i sør, lang meir fisk i nord?