IPCC, From emissions to climate change
|
|
|
- Frøydis Askeland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 IPCC, 2007 From emissions to climate change
3 Increased greenhouse effect
4 Global temperature change Warming during the period is 0.85 C The first decade this century is the warmest in the period of instrumental record The last 30 year period is likely the warmest 30 year period in 1400 years Figure SPM.1
5 Global distribution of temperature changes Figure SPM.1
6 Global distribution of precipitation changes Oppgave 19 Hvordan relaterer endringene seg til hvordan nedbøren er fordelt globalt? Hva sier figuren om hvilken tidsperiode vi har hatt de største forandringene? Figure SPM.2
7 Warming of the entire climate system Figure SPM.3
8 Warming of the ocean The warming of the oceans goes deeper during the last decade
9 The oceans absorb most of the energy The warming of the oceans amounts to 93% of the energy accumulated in the climate system between1970 and % has heated land surfaces, 1% the atmosphere and 3% has melted glaciers Warming of the ocean has contributed to a significant part of the sea level rise
10 Tidligere vist slide Heat storing capacity The The oceans oceans have have much much greater greater capacity capacity to to store store heat heat than than the the atmosphere atmosphere The oceans have much greater capacity to store heat than the atmosphere Density Density ~1000x ~1000x Heat Heat capacity capacity ~4x ~4x Depth Depth ~0.01 ~0.01 (ocean (ocean mixed mixed layer) layer) Heat Heat storage storage ~40x ~40x
11 Heat capacity ocean vs atmosphere
12 Heat storing capacity Heat capacity = specific heat capacity x mass C = c M = c ρ V = c ρ A H The The oceans oceans have have much much greater greater capacity capacity to to store store heat heat than than the the atmosphere Ratio ocean/atmosphere: atmosphere C O /C A = c O /c A ρ O / ρ A A O /A A H O /H A Specific heat capacity ~4 Density ~1000/1.2 = ~ 1000 Surface area ~0.7 1) Total ocean Density ~1000x Depth (av ocean depth vs atmospheric scale height) ~5/7 Heat capacity ~4x Heat storage = total heat capacity ~ 4 x 1000 x 0.7 x 5/7 = 2000 Depth ~0.01 (ocean mixed layer) Heat storage ~40x 1) Total ocean Depth (ocean mixed layer vs atmospheric scale height) ~0.1/7 Heat storage = total heat capacity ~ 4 x 1000 x 0.7 x 0.1/7 = 40
13 Heat capacity & adjustment times ocean vs atmosphere
14 Heat storing capacity From the text book & from oblig 1 Thermal adjustment time scale in the ocean is much longer C dδt/dt = ΔQ - αδt λ ~ 15 Wm -2 K -1 Mixed layer, decay time scale ~ 10 months Full depth, decay time scale ~ 40y (assuming instantaneous exposure) Real decay time deep ocean because of slow circulation ~1ky
15 Climate models with anthropogenic and natural climate forcings Oppgave 20a Denne figuren fra IPCC AR5 SPM brukes som begrunnelse for at menneskene har påvirket klimaet. Forklar kort hvordan dette kan vises av figuren. I den foregående rapporten, AR4, ble tilsvarende resultater lagt fram, men da bare for atmosfæren. Diskuter kort hvorfor data for havet i AR5 styrker antakelsen om antropogen påvirkning. Trekk gjerne havets varmekapasitet inn i diskusjonen.
16
17 Future changes RCP 8.5 warming : 3.7 (2.6 to 4.8) C relative to RCP 2.6 warming : 1.0 (0.3 to 1.7) C relative to Observed warming : 0.61 (0.55 to 0.67) C relative to Models that best reproduce trend imply a near ice free Arctic ocean during summer is likely by middle of this century Figure SPM7
18 Temperature Larger warming over land and in the Arctic than globally Precipitation Strengthening of patterns observed until now Arctic Sea ice Blue ocean in RCP8.5 in September Figure SPM8
19 Figure SPM9 Contributions from Greenland and Antarctica are now included in the estimate (0.03 to 0.20 m) in
20 Oppgave 21a CO2 utveksles hele tiden mellom atmosfæren og overflaten (hav og bakke). Hva er de viktigste prosessene som står for denne utvekslingen? Oppgave 21b Hvor store er utvekslingen pga naturlige prosesser i forhold til hvor mye vi mennesker slipper ut gjennom bruk av fossilt brennstoff og avskoging? Det Global karbonbudsjettet
21 Det Global karbonbudsjettet Oppgave 21c Man kan definere en gjennomsnittlig oppholdstid for CO2 i atmosfæren som en levetid (τ). Levetiden er definert som τ(år) masse av CO2 i atmosfæren(kg) = totalt opptak av CO2 ( kg år ) Omtrent hvor lang er levetiden τ? Stor utveksling mellom atmosfære og planter/hav Levetid CO 2 : 820(PgC)/( PgC/år) = 4 år Mye karbon i dyphavet Veldig tregt tap av karbon til olje/kull/gass Kilde:
22 Oppgave 21d For en ekstra tilførsel av CO2 i tillegg til de naturlige utslippene tar det lengere tid å fjerne CO2 fra atmosfæren. Hvorfor det? Hvilke prosesser er viktige?
23 Oppgave 21d For en ekstra tilførsel av CO2 i tillegg til de naturlige utslippene tar det lengere tid å fjerne CO2 fra atmosfæren. Hvorfor det? Hvilke prosesser er viktige? Magmatiske bergarter
24 Tidsskalaer for utveksling av karbon mellom reservoarene IPCC, 2013
25 Hvor raskt fjernes CO 2 fra atmosfæren? Levetid (τ): Gjennomsnittlig oppholdstid for et CO 2 molekyl i atmosfæren τ= Masse i atm./opptak(hav+bakke) 820/( ) 4 år Justeringstid (adjustment time): Tid det tar for å fjerne et ekstra utslipp til atmosfæren. Naturlige kretsløp var i balanse Mye lengre enn levetiden fordi opptakene er lite avhengige av konsentrasjonen i atmosfæren Oppgave 21e Hva kalles denne tidsskalaen, og omtrent hvor lang er den? (Obs. den er ikke definert slik at en enklet tid kan defineres, men du bør vite størrelsesorden sammenliknet med levetiden τ).
26 CO 2 konsentrasjoner fra iskjerner (1100 år tilbake) IPCC, 2013
27 Pådriv og responser i klimasystemet Her: Temperaturendringen kommer først CO 2 endringer følger Viktig årsak er endring i løselighet med T Positiv tilbakekopling De siste 150 år: CO 2 økning skyldes hovedsakelig bruk av fossilt brennstoff. Oppgave 21f Hvordan varierer CO2 innholdet i atmosfæren mellom istider og mellomistider? IPCC, Figur 5.3 Oppgave 21g Hva er årsaken til denne variasjonen?
28 CO 2 konsentrasjoner på geologisk tidsskala (65 mill år) IPCC, Figur 5.2
29 Det Global karbonbudsjettet Lite tall. Kan det være noe problem?
CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer
CO 2 og karbonbudsjettet Betydning for klima og klimaendringer Hvorfor er CO 2 viktig som drivhusgass? N 2, O 2 og edelgasser: Har ikke dipolmoment Disse er ikke drivhusgasser Svartlegemestråling fra legemer
CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer
CO 2 og karbonbudsjettet Betydning for klima og klimaendringer Hvorfor er CO 2 viktig som drivhusgass? N 2, O 2 og edelgasser: Har ikke dipolmoment Disse er ikke drivhusgasser Svartlegemestråling fra legemer
Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing
Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate
Karbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning
Karbonbudsjetter og klimamål Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning Hovedbudskap 1. Hvordan klimasystemet virker, kombinert med politisk vedtatte temperaturmål, innebærer et
Chapter 2. The global energy balance
Chapter 2 The global energy balance Jordas Energibalanse Verdensrommet er vakuum Energi kan bare utveksles som stråling Stråling: Elektromagnetisk stråling Inn: Solstråling Ut: Reflektert solstråling +
Klimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer. Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret
Klimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret 2013 +40% (Lüthi et al.,2008, NOAA) The atmospheric concentrations of
Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016
Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,
Klimamodeller og usikkerhet
Klimamodeller og usikkerhet Terje Koren Berntsen 1,2 With contributions from: Ragnhild Skeie 2, Marit Holden 3, Magne Aldrin 3 and Gunnar Myhre 2 1 University of Oslo, 2 Center for International Climate
Klima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB
Klima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Disposisjon Enkle fakta om relevante klimaprosesser Store variasjoner fra år til år, fra dekade
Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland
Argo data in the Norwegian Sea Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland Institute of Marine Research, Norway Euro-Argo User Workshop, Paris June 21 Outline Institute Marine Research s monitoring
Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver
Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
Fortidens klima: Naturlige endringer i Golfstrømmen de siste 11 000 årene
Fortidens klima: Naturlige endringer i Golfstrømmen de siste 11 000 årene Nalan Koç Norwegian Polar Institute Globalt midlet overflatetemperatur (IPCC, 2001) Utledet overflate-temperatur for nordlige halvkule
1,5 grader eller 2 grader spelar det noko rolle?
1,5 grader eller 2 grader spelar det noko rolle? Prof Tore Furevik ([email protected] / @ToreFurevik) Bjerknessenteret for klimaforskning og Universitetet i Bergen KLIMATOPPMØTET DAGEN DERPÅ. VITENSKAPSAKADEMIET,
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
Klimasystemet og klimaendringer. Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet
Klimasystemet og klimaendringer Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet Noen karakteristika om klimasystemforskningen I NORKLIMA Den er i stor grad grunnforskningsrettet Grunnleggende for
Geokjemiske lover og målinger viser at menneskelig aktivitet er den viktigste årsaken til økningen av CO2-innholdet i atmosfæren.
Klimadebatt Atmosfærens CO2-økning er menneskeskapt Geokjemiske lover og målinger viser at menneskelig aktivitet er den viktigste årsaken til økningen av CO2-innholdet i atmosfæren. Richard Bellerby Forsker
Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter
Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter [email protected] Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Målt endring i global temperatur, jan-april måned Geofysisk institutt Universitetet i
Et svar på kommentar til heftet fra direktørene Eystein Jansen ved Bjerknessenteret og Cecilie Mauritzen, CICERO.
KLIMAREALISTENE Postboks 5337 Majorstuen, 0304 OSLO [email protected] Enhetsregisteret 995 314 592 6.10.2012 NATUREN ikke menneskene styrer jordens klima Et svar på kommentar til heftet fra direktørene
Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU
1 Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU Med bidrag fra Francesco Cherubini, Glen Peters*, Terje Berntsen* Edgar Hertwich og Ryan Bright * CICERO E-mail: [email protected]; Phone: +477359894
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i GEF2210 (10 studiepoeng) Eksamensdag: 9. Desember 2004 Tid for eksamen: 1430-1730 Oppgavesettet er på 6 sider (Vedlegg 0 sider)
Endringer i det fysiske klimasystemet, skipsfartens bidrag
Endringer i det fysiske klimasystemet, skipsfartens bidrag Terje Berntsen Forsker ved CICERO-senter for klimaforskning og Institutt for Geofag, Universitetet i Oslo 1 Svante Arrhenius Beregnet at en dobling
Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen
Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen Skogsamling Møre og Romsdal 20.02.2019 Seniorrådgiver Jon Olav Brunvatne Landbruks- og matdepartementet Klimaet har variert
Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet
Skogbrann og klimautfordringen Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations) om skogbrann: Store skogbranner bidrar mer enn ventet til
Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?
Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? EYSTEIN JANSEN [email protected] HFK PLANKONFERANSEN 28.10.14 Yann Arthus-Bertrand / Altitude Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet
CHAPTER 6: GEOCHEMICAL CYCLES
CHAPTER 6: GEOCHEMICAL CYCLES THE EARTH: ASSEMBLAGE OF ATOMS OF THE 92 NATURAL ELEMENTS Most abundant elements: oxygen (in solid earth!), iron (core), silicon (mantle), hydrogen (oceans), nitrogen, carbon,
CHAPTER 6: GEOCHEMICAL CYCLES
CHAPTER 6: GEOCHEMICAL CYCLES THE EARTH: ASSEMBLAGE OF ATOMS OF THE 92 NATURAL ELEMENTS Most abundant elements: oxygen (in solid earth!), iron (core), silicon (mantle), hydrogen (oceans), nitrogen, carbon,
Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann
Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann Konsekvenser : Hvorfor er farge og organisk materiale viktig i innsjøsystemer? Årsaker til økning i farge og organisk materiale: Endret nedbørskjemi
Bjørn H. Samset kollokvium.no
Hva skjer ved «business as usual»? Eller om vi ikke kutter utslippene før i 2020? En kvart grad varmere i 2100 for hvert 10. år vi utsetter kutt Kutter vi aldri så øker temperaturen 3-5 grader dette hundreåret,
Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB
Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers
Sammenheng mellom CO 2 og temperatur.
Sammenheng mellom CO 2 og temperatur. Odd Vaage, forsker Jan-Erik Solheim, professor (emeritus) I kommentarer til innlegg om klimaet i forskning.no er det reist spørsmål om sammenhengen mellom CO 2 og
Hvordan arbeider FNs klimapanel?
Hvordan arbeider FNs klimapanel? Gunnar Myhre CICERO Erfaringer fra TAR & AR4 Litt resultater med oppdatert informasjon etter AR4 Prosessen med AR5 er i gang Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010 2003,
Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015
Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet
Eksamensoppgave i GEOG1005 Jordas naturmiljø
Geografisk institutt Eksamensoppgave i GEOG1005 Jordas naturmiljø Faglig kontakt under eksamen: Ivar Berthling Tlf.: 90 06 65 09 Eksamensdato: 27.05.2013 Eksamenstid: 6 timer Studiepoeng: 15 Sensurdato:
Femte hovedrapport fra FNs Klimapanel (IPCC)
Femte hovedrapport fra FNs Klimapanel (IPCC) Noen hovedsaker Eystein Jansen Hovedforfatter Kap. 5, Technical Summary og Summary for Policymakers Yann Arthus-Bertrand / Altitude Klimapanelets femte hovedrapport
Karbonkretsløpet og fotosyntesen
Karbonkretsløpet og fotosyntesen Fagseminar vitensentrene 24/10 2013 Jon Olav Brunvatne Senior rådgiver Landbruks- og matdepartementet Lysreaksjon Karbonmetabolisme Fotosyntesen er fryktelig komplisert!
Sli.do Kode#: Censes
Sli.do Kode#: Censes Er vi i rute for å nå 1.5 C målet? Hva innebærer 1.5 C målet og hva trengs av utslippsreduksjoner? Jan Fuglestvedt Vice Chair IPCC Working Group I CenSES årskonferanse, 21 Nov 2018
Om klimasystemet og jordsystemmodeller
Om klimasystemet og jordsystemmodeller [email protected] norclim.no Aktivitet III IPCC AR5 Atmosfæreprosesser Havprosesser Kryosfæreprosesser Bio(geo)kjemi Modellforbedring Nasjonalt klimamodellsystem
EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret
EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret Klimakonferansen for fiskeri- og havbruksnæringen, Trondheim 17.-18. November 2015 Norsk klimaservicesenter
Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp?
1 Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp? Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå Innlegg på høring i regi at Teknologirådet 27. januar 211 1 2 Problemstilling: Vil en sterk
Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis?
Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis? Øyvind Byrkjedal Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret, Universitetet I Bergen Profetier for Arktis Observert trend 1953-2003, vinter Modellert trend
Sot og klimaendringer i Arktis
Sot og klimaendringer i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/klima/sot-og-klimaendringer-i-arktis/ Side 1 / 6 Sot og klimaendringer i Arktis Publisert 15.05.2017
Statoils erfaringer fra CO 2 -lagring
Statoils erfaringer fra CO 2 -lagring Presentert av Ola Eiken Tekna kursdager 7. januar 2011 Offshore Sleipner Onshore In Salah Sub-sea Snøhvit 1 - Classification: External 2011-01-07 Snøhvit Sleipner
Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning?
Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Gunnar Myhre Coordinating Lead Author Kapittel 8 Yann Arthus-Bertrand / Altitude IPCC sin femte rapport består av tre hovedrapporter og en
Ukesoppgaver GEF1100
Ukesoppgaver GEF1100 uke 46, 2014 Oppgave 1 Figur 11.2 i læreboka (Atmosphere, Ocean and Climate Dynamics) viser leddene i energibalansen på havoverflaten (likning (11-5) i læreboka). a) Hvilke prosesser
Klimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt [email protected] Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census
Klimaendringer på Svalbard
Klimaendringer på Svalbard 1900-2100 Eirik J. Førland, met.no NGFs Geilo-Symposium, sept-2011 Tidlig forskningsaktivitet på Svalbard Vitenskapelige ekspedisjoner i det 16de og 17de århundret;- med bl.a.lufttrykks-målinger
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt BOKMÅL EKSAMEN i GEOG 2007 Effekter av klimaendringer Eksamensdato : 07.12.11 Sidetall bokmål: 2 Eksamenstid : 4 t Sidetall nynorsk:
Direkte og indirekte klimaeffekter av ozonnedbrytende stoffer
Policy Note 1999:7 Senter for klimaforskning Center for International Climate and Environmental Research - Oslo Direkte og indirekte klimaeffekter av ozonnedbrytende stoffer Jan S. Fuglestvedt og Hans
Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup
Skog som biomasseressurs: skog modeller Rasmus Astrup Innhold > Bakkgrunn: Karbon dynamikk i skog > Modellering av skog i Skog som biomassressurs > Levende biomasse > Dødt organisk materiale og jord >
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):
Carbon Capture, Utilisation and Storage
Carbon Capture, Utilisation and Storage Hvorfor, hva, hvor og når? Mette Vågnes Eriksen Head of Section, DNV GL Gas Consulting and services Norges Energidager, 20141016 1 SAFER, SMARTER, GREENER - CCUS
2052 En global prognose for neste førti år
// En global prognose for neste førti år Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers Oslo Vest Rotary Klubb Schafteløkken, 7. april scenarier for det. århundre HANDELSHØYSKOLEN
Welcome to GEF2210. Course content
Welcome to GEF2210 Course content The chemical composition of the atmosphere, and changes in composition due to emissions of pollution: Process studies and modeling of atmospheric changes. Simple mathematical
Solenergi og energisystemer Viken møte 16 januar 2019
Solenergi og energisystemer Viken møte 16 januar 2019 Sol og energi-systemer: -Solenergiklyngen -interreg ecoinside -Regionale prosjekter (RIP) -VRI/FORREGION fou basert innovasjon Hvorfor solenergi Utviklingsarbeid
Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?
Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket
CO2 som klimagass - forutsetninger og begrensninger. Oddbjørn Engvold Institutt for teoretisk astrofysikk Universitetet i Oslo
CO2 som klimagass - forutsetninger og begrensninger Oddbjørn Engvold Institutt for teoretisk astrofysikk Universitetet i Oslo Foredrag for Senior Teknologene 20. nov. 2012 CO2 som klimagass - forutsetninger
Meteorologisk institutt
1 Året 2014 5. januar 2015 Direktør Anton Eliassen 11.12.2014 2014 - et av de varmeste årene globalt 3 2014 - et av de varmeste årene globalt 4 Årstemperatur i Oslo, avvik fra normal 2014: 2,6 C over normalen
Ole Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management. University of Tromsø Sami University College
The behavior of the reindeer herd - the role of the males Ole Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management University of Tromsø Sami University College Masters student at Department
En enkel boksmodell for Karbonsykelen
En enkel boksmodell for Karbonsykelen Oppgave i GEF2210 Inneholder: oppgaven + README.tex carbon_cycle.m loop.m human_emissions.m f_and_f.m utslipp.dat og utslipp2.dat I 2007 kom IPPC ut med en rapport,
Our Trees. Our Roots. Our Future.
Our Trees. Our Roots. Our Future. Photo: Svein Grønvold/NN Photo: Shutterstock Forests for a healthy climate Forests have great potential to reduce the impacts of climate change, because trees absorb carbon
Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Energy Edgar Hertwich, NTNU 21 May 2014, Oslo Carbon in the atmosphere - Carbon in the ground Working Group I Carbon budget Already emitted
Kan klima bli næring?
WWW.BJERKNES.UIB.NO Kan klima bli næring? Eystein Jansen Professor / Directør Bjerknessenteret for klimaforskning Et verdenssenter? Her oppe? Bjerknes Centre for Climate Research Univ i Bergen, UNI Research
Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?
Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 9. oktober 2014 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet
Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling
Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange [email protected] G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning
Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning 1 IPCCs klimascenarier for 2030 og ( 2007 (IPCC 2100 2 Utviklingen av klimascenarier 3 Nåværende utslipp av CO2
Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima
Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko - innvirkning av klima Gunnhild Riise og Aleksandra Trnic Romarheim Institutt for plante- og miljøvitenskap 2111 2005 Kritiske nivåer av P
Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det
Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det Tone M. Muthanna Associate Professor Department of Hydraulic and Environmental Engineering NTNU 20% 10% (Lindholm, 2012)
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change
Ocean/Corbis CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change 20 Sept. 2014, Trondheim Natur og Ungdom, Klimaseminar Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF1 Eksamensdag: 3. November 9 Tid for eksamen: 9.-1. Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
Lagringssikkerhet Seleksjonskriterier for lager
Lagringssikkerhet Seleksjonskriterier for lager Erik Lindeberg SINTEF Petroleumsforsking NTNU/TEKNA kursdagene 7.-8. januar 2010 CO 2 -håndtering-post København Trondheim 8. januar 2010 SINTEF Petroleumsforskning
St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C
Institutt for fysikk Kontaktperson ved eksamen: Professor Berit Kjeldstad 735 91995
1 NTNU Institutt for fysikk Kontaktperson ved eksamen: Professor Berit Kjeldstad 735 91995 NORSK EKSAMEN I: TFY4300 Energi og miljøfysikk Mandag 2. august 2004 TID: 09.00-14.00 Tillatt hjelpemiddel: Matematiske
Kva vert konsekvensane av klimaendringane?
WWW.BJERKNES.UIB.NO Kva vert konsekvensane av klimaendringane? Av: Prof Tore Furevik ([email protected]) Bjerknessenteret for klimaforskning Universitetet i Bergen Bidrag frå Helge Drange, Asgeir Sorteberg,
Strålingspådriv, klimasensitivitet og strålingsubalanse En vurdering av jordas klimasituasjon
Strålingspådriv, klimasensitivitet og strålingsubalanse En vurdering av jordas klimasituasjon Sigbjørn Grønås, prof. em. meteorologi, Geofysisk institutt, UiB James Hansen, NASA og Columbia University
Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge
Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge UMB, 12.02.10 Om lag 70% er grasarealer i verden - og i Norge Utgangspunktet er mao. nokså likt 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement
Skog som biobrennstoff: Påvirkning på karbonkretsløp og albedo-effekt
Skog som biobrennstoff: Påvirkning på karbonkretsløp og albedo-effekt Terje Berntsen Universitetet i Oslo og CICERO Med innspill fra Anders Strømman og Ryan Bright, NTNU There is more to do beyond GHG
Gruppe 5: Klimamodellering og analyse. Nils Gunnar Kvamstø David B. Stephenson
Gruppe 5: Klimamodellering og analyse Nils Gunnar Kvamstø David B. Stephenson Personer: Nils Gunnar Kvamstø, 1. amanuensis Tore Furevik, Professor 3 N.N. 1. amanuensis/prof 2008 ----------------------------------------------------------------------
Sammenhengen mellom beiting, vegetasjon og atmosfære / albedoeffekter
Sammenhengen mellom beiting, vegetasjon og atmosfære / albedoeffekter Anders Bryn Naturhistorisk museum, UiO Norsk institutt for bioøkonomi LATICE / METOS, UiO Foto: Anders Bryn Bakgrunn Den offentlige
Effekt av arealbruk på karbonbinding. Fagseminar September 2014 Teresa G. Bárcena Bioforsk Vest Fureneset
Effekt av arealbruk på karbonbinding Fagseminar 17-18.September 2014 Teresa G. Bárcena Bioforsk Vest Fureneset Arealbruk og karbon (C) C lageret C utveksling Utslipp Kilde: Woods Hole Research Center,
Oppgavesett kap. 6 (3 av..) GEF2200
Oppgavesett kap. 6 (3 av..) GEF2200 [email protected] Exercise 1 - Denitions ect What do we call droplets in the liquid phase with temperatures below 0 C? What changes when an embryo of ice exceeds
Det vitenskapelige grunnlaget for menneskeskapte klimaendringer
Det vitenskapelige grunnlaget for menneskeskapte klimaendringer Pål Prestrud Direktør Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning Direktør CICERO Senter for klimaforskning 1 2 Tror du menneskelig aktivitet
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO HJEMMEEKSAMEN: GEO 1030 Vind, strøm og klima Atmosfæredelen Basert på undervisningen etter utvalgte deler av Aguado & Burt: Weather and Climate, 7th edition UTDELES: 26. oktober 2016,
Sedimenttransport i vassdrag og erosjon av forurenset materiale. Jim Bogen Norges vassdrag og energidirektorat. 100 års flommen i Glomma 3.06.
Sedimenttransport i vassdrag og erosjon av forurenset materiale Jim Bogen Norges vassdrag og energidirektorat 1 års flommen i Glomma 3.6.1995 Flomsonekart 1 års flom 1995 Frya 187 Våla 185 1995 Tromsa
Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse
Bærekraftig utvikling og klimaforandringer Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009 EMQR 1 Innholdsfortegnelse Problemstillinger Hva ligger i Bærekraftig utvikling Klimaforandringer. Årsaker og
Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?
Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær
Generalization of age-structured models in theory and practice
Generalization of age-structured models in theory and practice Stein Ivar Steinshamn, [email protected] 25.10.11 www.snf.no Outline How age-structured models can be generalized. What this generalization
