Kan klima bli næring?
|
|
|
- Lilly Haraldsen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kan klima bli næring? Eystein Jansen Professor / Directør
2 Bjerknessenteret for klimaforskning Et verdenssenter? Her oppe?
3 Bjerknes Centre for Climate Research Univ i Bergen, UNI Research AS, Nansensenteret, Havforskningsinstituttet Samarbeid fra SFF Fortsetter etter SFF-perioden m ny langsiktig grunnbevilgning fra KD 100+ forskere fra 22 nasjoner, Kombinerer observasjoner, teori og modellsimuleringer Største klimaforskningsmiljø i Nordeuropa Høy nasjonal og internasjonal synlighet
4 Bjerknessenteret for klimaforskning Hva var det vi satset på å få til? Fra søknaden: The vision of the Bjerknes Centre for Climate Research is to become an acknowledged centre for cutting edge climate research and research training in order to further our knowledge of past, present and future climate change with emphasis on the Northwest Europe, the Northern Seas, the North Atlantic and the Arctic regions. Bygge sammen gode grupper Og vi skrøt av at vi allerede var best i landet Og vi ville komme før Østlendingene! Derfor erobret vi Bjerknesnavnet i 2000
5 Akademisk forskning vs. anvendelser og næring Bjerknessenteret først og fremst etablert for fremragende akademisk forskning Forskerne er ansatt for dette Hvordan få utnyttet denne kompetansen? Trenger egne folk med fokus på produkter, anvendelser, kommersialisering Må innse at det tar tid, og at det må investeres for å få nyttige produkter på plass Vi har erfart at vi mangler kapasitet Kan vi gå sammen om dette gjennom noen piloter?
6 eklima.no/a. Sorteberg, UiB Observert sesongmessig endring av ekstremnedbør Høst Høst og vinter Nedbør grunnet høst/-vinterstormer fra sørvest Sommer Nedbør grunnet varm, stigende sommerluft Sommer og høst
7
8 Risiko og sårbarhetsanalyser (ROS)
9 Foto: H. Vågenes, SCANPIX
10 Klimaservice en ny aktivitet Hva er det? Definert av WMO (GFCS) som tjenester som kommuniserer klimainformasjon til brukergrupper i en toveis dialog. Usikkerhet og sikkerhet må være forskningsforankret og kommunisert fra forskerhold Regionale nedskaleringer kommer i økende grad Klimaservice er i startgropen og trenger kritisk masse for å bli vellykket Flere offentlige utredninger peker på store nasjonale samfunnsoppgaver knyttet til klimatilpasninger og kompetanseheving generelt (NOU 2010:10, Klima21, klimaforliket, og i Stortingsmelding om klimatilpasning).
11 Klimaservice Skiller ut i Uni Research en klimaservice enhet der modelleringsaktiviteten og modellutvikling vil være plassert. Denne skal serve både forskningsaktiviteten i i Bjerknessenteret og nasjonalt, samt være et modell-laboratorium for for nasjonale oppgaver og vårt bidrag i Norsk klimaservice senter. Denne inngår i nasjonalt samarbeid med met.no og NVE I tillegg opprettes et forretningsområde der man vil tilrettelegge for service og tjenester, der vi i hovedsak orienterer oss mot private aktører og internasjonale oppdrag.
12 Klimaservice Tilby tolkning av klimasimuleringer, og kommunisere usikkerheter knyttet til klimautvikling og klimamodellering Tilby capacity building nasjonalt - og særlig i Utviklingsland Tilby data og informasjon knyttet til klimarelaterte spørsmål
13 Om begrensingene ved bare å ta gjennomsnittet fra de globale modellene
14 Slide from Dr. Nychka s lecture at the University of Washington (2012):
15 Global model Regional model Surface precipitation for the NCEP analysis global forcing and the ECPC regional climate model Animation provided by Dr. Doug Nychka (NCAR, USA)
16 Pilotprosjekt Starte et dialogforum med interesserte kommuner og fylkeskommunen i Hordaland sammen med klimaservice i Bergen Inkl. Næringsinteresser, f.eks. Havbruk, forsikring og kraftselskaper Formål: Skape en arena for god dialog, der den enkelte kommune kan gjøre rede for sine utfordring knyttet til klimtilpasning Starte med noen målrettede nedskaleringseksperimenter
17 Klimaservice noe for vannkraftsektoren? Nedskaleringene er så langt for umodne til å være nyttige nok for brukerne For grov romlig oppløsning For lite analyse av modellforskjellene for å finne de beste For lite analyse av systematiske avvik Vil det hjelpe å koble havet sammen med atmosfæren i nedskaleringene? Nytt konsept Sømløs prediksjon : Fra uke til klimaskala Mulig produkt: Nedskalering for Vestlandet med 5km oppløsning og lineær nedbørsfelt-modellering Metoden kan flyttes til andre områder, andre tidsskalaer
18 Mulig prosjekt: Nedskalering for Vestlandet på < 5km med usikkerhetsvurdering utfra modellusikkerhet Nedslagsfelt med finskala modell Flere fremtidssscenarier og tilbake i tid Ressurser for et slikt prosjekt: ca 2 årsverk Resultat er et mer robust og nyttbart produkt Mulig videreføring med sesongvarsel og dekadevarsel i en neste fase
19 Klimaservice Globalt marked Må utvikle produkt Hvilke næringer vil være med? Klima-risiko Forsikring, DNV, StormGeo Fornybarindustrien Havbruk og fiske Sosioøkonomisk analyse Virkemidlene i UNFCCC Konsulentbransjen globalt sett Strategiske fremtidsanalyser Opplæring og kapasitetsbygging NB: Kompetansen innenfor beregningsvitenskap! NB: Globalt forskersamfunn!
20 Bergen 12. Feb 2013 KEY AREAS OF INTEREST From genetics to satellites. From atmosphere to Earth s core (but related to the marine realm!) Integrates research across scientific disciplines on a scale that few other cities can match
21
22 tograder.no
Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt
Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt [email protected] Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill
Klimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt [email protected] (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,
Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?
Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? EYSTEIN JANSEN [email protected] HFK PLANKONFERANSEN 28.10.14 Yann Arthus-Bertrand / Altitude Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet
Miljø og Fjernmåling (NERSC) Nansen Senter for. en frittstående forskningsstiftelse. tilknyttet Universitetet i Bergen. lasse.pettersson@nersc.
Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC) en frittstående forskningsstiftelse etablert i1986 tilknyttet Universitetet i Bergen Lasse H. Pettersson [email protected] Forskningsstrategi for
Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing
Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate
IPCC, From emissions to climate change
IPCC, 2007 From emissions to climate change Increased greenhouse effect Global temperature change Warming during the period 1880-2012 is 0.85 C The first decade this century is the warmest in the period
Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør
Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør Harold Mc Innes, Meteorologisk institutt Rapporten Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge (2013) SINTEF rapport av Tore Kvande (SINTEF)
Hvor står vi hvor går vi?
- Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange [email protected] G. C. Rieber klimainstitutt,
Klimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt [email protected] Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census
Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter
Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter Havdagen oktober 2011 Peter M. Haugan, Professor i oseanografi ved Geofysisk Institutt, UiB, også tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning og Nansen
Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling
Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange [email protected] G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
Hvordan blir klimaet framover?
Hvordan blir klimaet framover? [email protected] Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange [email protected] G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?
WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og
Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund
Evaluering av forskningen i biologi, medisin og helsefag 2011 møte om oppfølging av evalueringen, Gardermoen 29.02.12 Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH
Klimaproblemer etter min tid?
1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange [email protected], Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,
EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg
EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR
Framtidige klimaendringer
Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik [email protected] Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens
Klimaprojeksjoner for Norge
Klimaprojeksjoner for Norge Inger Hanssen-Bauer, MET og KSS Presentasjon for Klimarisikoutvalget, 18.01.2018 Norsk klimaservicesenter (KSS) Et samarbeid mellom Meteorologisk institutt Norges vassdrags-
Hva står vi overfor?
Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange [email protected] norclim.no Forvaltning, industri,
Nytt fra klimaforskningen
Nytt fra klimaforskningen [email protected] Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre
Teknologi for et bedre samfunn 1
1 Byggesaksdagene 2015 - Lillestrøm Klimatilpassing ikkje berre skred og flaum Anders-Johan Almås PhD Seniorforskar SINTEF Byggforsk [email protected] 27.10.2015 2 SINTEF Byggforsk Byggematerialer
Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange [email protected]
Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange [email protected] I dag (Ensemble Mean IPCC 4AR, Scenario A2) I dag 3 mill år 1 Utslippsreduksjon 2 Tilpasning 3 Ansvar, rettferdighet,
Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010
Vannforvaltning når klimaet er i endring Anders Iversen 11. mars 2010 Konklusjoner: Vannforvaltning når klimaet er i endring 1. Fremskrivninger av klimaendringer skal brukes i vurderingen av påvirkninger
SIAEOS status og videre arbeid. Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar
SIAEOS status og videre arbeid Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar 19.12.08 SIAEOS (Svalbard Integrated Earth Observing System) status og videre arbeid (1) SIAEOS er et
REPORTASJEN KLIMA. krype FOTO: ARNFINN LIE
REPORTASJEN KLIMA Havnivå krype FOTO: ARNFINN LIE 20 TEKNISK UKEBLAD 1813 et kan nedover Global havnivåstigning blir ikke rettferdig fordelt. De neste hundre årene kan havet synke i Tromsø, Trondheim og
Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,
Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, 11.09.2009 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning Fremragendesentre Fri forskning/ uten tema Bjerknessenteret
Hva gjør klimaendringene med kloden?
Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange [email protected] Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge
Fremtidig organisering av klimaforskningen i Bergen; Innstilling fra Arbeidsgruppen i Bjerknessamarbeidet
Fremtidig organisering av klimaforskningen i Bergen; Innstilling fra Arbeidsgruppen i Bjerknessamarbeidet Sammendrag Organisering av klimaforskningen i Bergen Det forventes et økende behov for forskningsbasert
Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona
Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona The Challenge 80 % of global energy production is based on
In honour of Thor Heyerdahl bridge builder, challenger and boundary breaker
The Thor Heyerdahl Institute In honour of Thor Heyerdahl bridge builder, challenger and boundary breaker An institute that reflects the visions of Thor Heyerdahl Larvik, Norway What is the mission of the
Lokal klimatilpasning Gjør deg klar for. fremtidens vær! Anita Verpe Dyrrdal,
Lokal klimatilpasning Gjør deg klar for fremtidens vær! Anita Verpe Dyrrdal, 28.08.2019 Norsk klimaservicesenter skal gi beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge datagrunnlag for forskning om effekter
Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor
Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Min presentasjon Bakgrunn for Horisont 2020 Oppbygning Prosjekttyper Muligheter
HORDAKLIM, HORDAPLAN OG HORDAFLOM
HORDAKLIM, HORDAPLAN OG HORDAFLOM Erik Kolstad / Simon Neby / Øyvind Paasche Bjerknessenteret for klimaforskning Uni Research AS AKTIVITETER Bjerknessenteret er partner i Norsk Klimaservicesenter, som
Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA
Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.
Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge
Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programkoordinator Karine Hertzberg Seminar om samfunnsfaglig klimaforskning, 21. august 2008 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning
Varmere, våtere, villere økt produksjon eller vann over dammen?
Varmere, våtere, villere økt produksjon eller vann over dammen? Asgeir Sorteberg 1,2, Halle Aslaksen 3 Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret for klimaforskning, UiB Småkraft AS Globalt temperaturavvik
A systems medicine approach to restructure Norwegian Neurology NEURO-SYSMED Kjell-Morten Myhr,
A systems medicine approach to restructure Norwegian Neurology Kjell-Morten Myhr, Professor, MD, PhD VISION of Bakgrunn NFR-evaluering av klinisk forskning 2011; prioritering av klinisk virksomhet og undervisning
Arktiske værfenomener
Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 24-25 mars 2014 Innhold Litt om Meteorologisk institutt i nord Arktisk vær Hvordan løser vi
Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no
Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret NVE Havforskningsinstituttet Nansensenteret To temperaturserier
Norwegian Seafood 2030 -Enabling seafood growth
Norwegian Seafood 2030 -Enabling seafood growth Eventyret kan fortsette om vi vil Hvert år bidrar sjømatnæringen med 61 milliarder kroner til den norske økonomien, og den har en sysselsetting på i underkant
Grønne obligasjoner- Et verktøy for klimafinansiering og miljømessig integritet. Klimamarin 2017, 7. desember 2017 Alexander Berg CICERO klimafinans
Grønne obligasjoner- Et verktøy for klimafinansiering og miljømessig integritet Klimamarin 2017, 7. desember 2017 Alexander Berg CICERO klimafinans We deliver new insight that help solve the climate challenge
!asjonal forskarskule " #limadynamikk$
!asjonal forskarskule " #limadynamikk$ %!orwegian Research School in Clima& Dynamics'$ Professor Tore Furevik ([email protected]), Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret for klimaforsking, Universitetet
Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?
Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? [email protected] (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter
Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?
Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær
Klimarobuste lokalsamfunn forankring og motivasjon. Helene Amundsen
Klimarobuste lokalsamfunn forankring og motivasjon Helene Amundsen CICERO Senter for klimaforskning Plankonferansen Hordaland, 29.oktober 2014 Oversikt over presentasjonen 1. Litt om studien 2. Noen definisjoner
Scenario for et styrket fakultet -
Scenario 2030 - for et styrket fakultet - Allmøte 22. mars 2017 Dekan Helge K. Dahle Illustrasjon: Kittelsen Vi har store ambisjoner Men har vi muskler til å innfri? Arbeidsgruppens kartlegging viser at
Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from
Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya
Tilpasning til klimaendringer
Tilpasning til klimaendringer Framtidens byer 21.august 2008 Seniorrådgiver Cathrine Andersen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaet er
Vær, klima og klimaendringer
Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? [email protected] Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste
Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB
Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers
Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det
Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det Tone M. Muthanna Associate Professor Department of Hydraulic and Environmental Engineering NTNU 20% 10% (Lindholm, 2012)
FORSKNINGS INFRASTRUKTUR
FORSKNINGS INFRASTRUKTUR HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR FORSKNINGSINFRASTRUKTUR 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 FORSKNINGS- INFRASTRUKTUR Universitetet i Bergens
Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå
Utfordringer for internasjonal bærekraft Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå 20 små minutter om et stort tema! Velger å ta opp: Klimaproblemet Mulige framtidsscenarier og tilhørende internasjonale
The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects
The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects Bakgrunn Klimaendringene er globale, effektene er lokale. Norge er på mange måter robust, men vil oppleve konsekvenser
Klimautfordringer og vannhåndtering
Klimautfordringer og vannhåndtering Klima i Norge mot 2100 Gordana Petkovic, Vegdirektoratet 16.10.2014 Klimautvikling i Norge Klima i Norge 2100 Hvor finner man data om klimaendringer? Dimensjoneringsgrunnlag
Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign
Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar #miljødesign Hvorfor oppstår det klimaendringer? For å stoppe endringene må utslippene ned Fossile energikilder må erstattes med fornybare CEDREN - Skapt pga bekymring
Samarbeid om forvalting av Havrommet. Per Magne Einang Senterleder Smart Maritime SFI Forum 2016
Samarbeid om forvalting av Havrommet Per Magne Einang Senterleder Smart Maritime SFI Forum 2016 Samarbeid i Havrommet Deltakere SSF AMOS SFI Smart Maritime SFI EXPOSED SFI MOVE NTNU OCEANS Havrommet Ocean
HAV LIV SAMFUNN STRATEGI // UNIVERSITETET I BERGEN PLAN FOR OPPFØLGING
HAV LIV SAMFUNN STRATEGI 2016 2022 // PLAN FOR OPPFØLGING TVERRFAGLIGHET FOR Å MØTE SAMFUNNETS UTFORDRINGER Globale samfunnsutfordringer Marin satsing Klima- og energisatsing KLYNGER Media City Bergen
Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal
Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær
WWW.BJERKNES.UIB.NO Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær Martin Miles Uni Research, Bjerknessenteret og Institutt for geografi, UiB Disposisjon I. Introduksjon: Naturskade og
SauKlim No Effekten av klimaendringer på økologien og økonomien i Norsk sauedrift. Avsluttningskonferanse 19. april 2012
SauKlim No. 192864 Effekten av klimaendringer på økologien og økonomien i Norsk sauedrift Avsluttningskonferanse 19. april 2012 1 Prosjektets hovedfokus Del 1: Romlig struktur og synkroni Bleka et al.
Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100)
Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100) Matthias Mohr Seksjon for klimaforskning Meteorologisk institutt Klima i Norge i 200 år 1.Norges klima i dag 2.Klima i de 100 forrige år 3.Klima i de neste 100
Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret
Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret NGF 100 år, 20-22 september 2017 Innhold 1. Hva er Argo? 2. Noen resultater fra Argo 3. Et nytt norsk Argo infrastrukturprosjekt
Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen
Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen Gordana Petkovic, Statens vegvesen Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 Innhold Tidligere sårbarhetsutredninger
Klimasystemet og klimaendringer. Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet
Klimasystemet og klimaendringer Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet Noen karakteristika om klimasystemforskningen I NORKLIMA Den er i stor grad grunnforskningsrettet Grunnleggende for
Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret
Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet Miljøseminar for akvakulturnæringen, Florø, 05.02.2014 Villaksens betydning og verdier - Rekreasjonsfiske
Perspektiver for forskning innen utviklingsområdet etter Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Dialogmøte, Oslo 30.
Perspektiver for forskning innen utviklingsområdet etter 2013 Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Dialogmøte, Oslo 30. oktober 2013 Norge Global Partner 2009-13 Styrke forskning om og med land i Sør Styrke
Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring
Klimaendringene - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring 1 Sommer i Norge 2007 Varmere - våtere villere 2.500 forskere har slått alarm. Millioner av mennesker rammes
Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?
Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Leder av Norsk klimaservicesenter I. Hanssen-Bauer Presentasjon ved grønt fagseminar 15. oktober 2013 Foto: Torunn Sandstad Næss Disposisjon:
NORHED. Internt informasjonsmøte 14. desember 2012
1 NORHED The Norwegian Programme for Capacity-Building in Higher Education and Research for Development Internt informasjonsmøte 14. desember 2012 Norhed-teamet i sentraladministrasjonen Resultat av såkorntildeling
Sterk global konkurranse, raske teknologiskift og det grønne skiftet utfordrer dagens løsninger og produksjonsmetoder.
Sterk global konkurranse, raske teknologiskift og det grønne skiftet utfordrer dagens løsninger og produksjonsmetoder. Evnen til raskt å ta i bruk ny teknologi og nye metoder er avgjørende for bedriftens
Software applications developed for the maritime service at the Danish Meteorological Institute
Software applications developed for the maritime service at the Danish Meteorological Institute Anne Marie Munk Jørgensen ([email protected]), Ove Kjær, Knud E. Christensen & Morten L. Mortensen Danish Meteorological
Klimatilpasning i arealplanlegging. Videreutdanningstilbud ved HSF. Klimatilpassing i arealplanlegging
Klimatilpasning i arealplanlegging Videreutdanningstilbud ved HSF Klimatilpassing i arealplanlegging Eli Heiberg Møte med Statens naturskadefond 16 sept. 2015 Klimatilpasning i arealplanlegging 10 studiepoeng
Norsk Polarforskning en kort kommentar
Norsk Polarforskning 2009 12 - en kort kommentar Anders Elverhøi Universitetet i Oslo Norsk Polarforskning 2009-12 Prisverdig at man har tatt en helt ny tilnærming og ikke bare reviderte gamle planer Forståelse
Digital Grid: Powering the future of utilities
Digital Grid: Powering the future of utilities Will digital help us do less or be more? Gunnar Westgaard September 2017 In response to the lightning quick pace of change, businesses are asking, What is
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. MN-strategi : Visjoner, utfordringer, løsninger? Dekan Helge K. Dahle uib.no
MN-strategi 2016-2022: Visjoner, utfordringer, løsninger? Dekan Helge K. Dahle Vi tenker å arbeide med strategi etter ideen om et Målhierarki Vision: programerklæring Mission: oppdrag Strategiske mål hva
Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn".
Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 30/16 28.04.2016 Dato: 14.04.2016 Arkivsaksnr: 2014/1649 Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn". Plan for arbeid med oppfølging. Henvisning
Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009. Norwegian Meteorological Institute met.no
Klimascenarier for Norge Basert på Klima i Norge 2100 Dr. Inger Hanssen-Bauer, BioForsk, 30.11.2009 Norwegian Meteorological Institute met.no Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret
Solenergi og energisystemer Viken møte 16 januar 2019
Solenergi og energisystemer Viken møte 16 januar 2019 Sol og energi-systemer: -Solenergiklyngen -interreg ecoinside -Regionale prosjekter (RIP) -VRI/FORREGION fou basert innovasjon Hvorfor solenergi Utviklingsarbeid
