Materialers klimaegenskaper vs. klima?lpasning av bygg

Transkript

1 Materialers klimaegenskaper vs. klima?lpasning av bygg Anders Fylling Forskningssjef SINTEF Byggforsk 1

2 Tema Bakgrunn Hvordan påvirker materialer klima Klima?lpasning av bygg 2

3 IPCC FNs klimapanel 3

4 2 graders målet Redusere 30% innen

5 Byggedagene

6 2 vik5ge begrep relatert 5l klima Kilde: Klima?lpasning/Adapta?on Tilpasning?l klima generelt og?l et klima i endring Plassering av bygg Utvikling av materialer, prosesser, prosjektering og byggdetaljer som tar hensyn?l økte og endrede påkjenninger Kilde: Utslippsreduksjon/Mi?ga?on Energieffek?visering: materialer, bygging, driw og riving Passivhus, null- hus/zeb og pluss- hus Energifokus ved nybygging Energieffek?v rehabilitering/ oppgradering 6

7 7

8 8

9 Klimabelastning fra materialer Utslipp fra u]ak av råmaterialer Bruk av råmaterialer utarming av ressurser Utslipp fra transport Utslipp fra produksjon Utslipp fra byggefase Utslipp I forbindelse med riving og avfallshåndtering

10 Terms and definitions ZEB: Different levels of emission ambitions: ZEB-O EQ: Emission related to all energy use except the energy use for equipment (appliances) shall be zero. Energy use for equipment is often regarded as the most user dependent, and difficult to design for low energy use. ZEB-O: Emission related to all operational energy use shall be zero, also energy use for equipment. ZEB-OM: Emission related to all operational energy use plus all embodied emission from materials and installations shall be zero. ZEB-COM: Same as ZEB-OM, but also taking into account emissions related to the construction process of the building. At the moment we don't have the data and methods to quantify these emissions in an accurate way. Source: Tor Helge Dokka, ZEB

11 Recycled - Reuse materials/ construction parts Glass from outer windows to indoor office windows Ventilation canals reuse Creativity

12 Det har vært mye fokus på: Energieffek?vitet for bygningskroppen Isolasjon Kuldebroer Te]het Fuk?ghet Gjenbruk hva mer? 12

13 Klima?lpasning 13

14 Klimaendringer i Norge Temperaturen forventes å s?ge med mellom 2,3 og 4,6 grader innen år prosent økning i gjennomsni]lig årsnedbør Havnivås?gning Mer ekstremvær Ekstremene forsterkes Vanskelig å si noe om vind Sterkere klimaendringer Kilde: tu.no "Klimaendringene blir bare sterkere og sterkere.... Vi tror forskningen mangler noe som gjør at vi ikke fanger opp den reelle nedbørsøkningen i fram9den" Helge Drange, Bjerknessenteret?l tu.no i

15 Kilde: Harald Vartdal/Fjordingen 15

16 Konsekvenser for det bygde miljø eksempler Fuktproblemer på grunn av hyppigere og krawigere nedbør vil være den største trusselen for bygninger inn i et endret klima Både nye og eksisterende bygg må tåle andre vind- og nedbørsforhold enn i dag Nybygg og infrastruktur må ta høyde for økte vannmengder som følge av nedbør og s5gende havnivå 16

17 Konsekvenser for det bygde miljø eksempler Vann- og avløpssystemet må ta unna mer vann åpning av bekker i rør, økt naturlig fordrøyning Faren for råteskader på bygninger vil øke Fortedng av utbygningsområder og sterk økning av te]e flater, endrer avrenningsmønstret for overvann drama?sk Mer nedbør og hyppigere og mer ekstreme episoder av flom og skred. Foto: Fredrikstad kommune Foto: Hegnar online, Kvam mai

18 Konsekvenser for det bygde miljø eksempler Scenarier og nedskaleringer av frem?dige prognoser blir vik?g for å vite hva vi må?lpasse oss?l ROS- analyser og kommunal planlegging, styrt regulering av utbygging og lokalisering av bygninger på tomten blir vik?gere enn?dligere Behov for utvikling av mer klimarobuste løsninger for bygninger og infrastruktur?lpasset lokale klimaufordringer Kilde: tu.no Kilde: e24.no 18

19 Våt vinternedbør Generell økning i våt vinternedbør: Kan gi en krawig økning i snølast på tak Med tele i bakken gir våt vinternedbør ufordrende avrenningsforhold. 43 kommuner og ca bygninger vil oppleve en økning i våt vinternedbør på > 200mm. 135 kommuner og ca bygninger vil bli berørt av mm økning i våt vinternedbør. Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Sør- Trøndelag og Nord- Trøndelag er i mindre grad utsa] for økning i våt vinternedbør. Kilde: re]en.no 19

20 Potensiell råtefare i Norge Risikoen avhenger av temperatur og fuk?ghet I 2100 vil 2,4 av dagens 4 mill bygg ligge i risikosonen for høy råteskade

21 Potensiell risiko for råteskader I dag ligger omtrent bygninger i Norge i råterisikoklasse høy I år 2100 vil hele 2,4 millioner av dagens bygninger ligge i klassen "høy" For Oslo vil stort se] alle bygningene gå fra klasse moderat råterisiko?l høy råterisiko. De]e omfa]er i overkant av bygninger Ca bygninger i Hordaland fylke, dvs. godt over halvparten av bygningene, ligger i dag i områder med potensiell høy råterisiko I år 2100 vil rundt bygninger av dagens bygninger i Hordaland ligge i høy råterisikoklasse. 21

22 Klimaendringer i Norge hvor bygger vi (trygt)? Lokal?lpasning nødvendig Lokalisering må ta hensyn?l geologiske forutsetninger/ grunnforhold, havnivå, avstand?l bekker og elver Enkelte tomter bør ikke bebygges Fare for liv og helse Man må ikke bygge seg inn i sårbare situasjoner: Planlegging Kommunene: ROS- analyse, kommunal planlegging, må ikke gi dispensasjoner?l bygging i utsa]e områder TaS av flommen, Kvam Kilde: dn.no Tynning Planteskule, Brekke i Sogn. Foto: SINTEF Byggforsk 22

23 Oppsummert Utslippsreduksjon Redusere energibruk i driwsfase Redusere energibruk i byggefase Redusere totale utslipp relatert?l materialer Klima5lpasning Klimaet endrer seg Ny byggeskikk? Nye materialer og produkter Får vi?l både utslippsreduksjon og klima?lpasning? 23

24 Klima 2050 søknad 5l Forskningsrådet Levert søknad sammen med partnere fra næringen Bygger på Klima

25 Takk for oppmerksomheten! 25