Klimaendringer og klima.lpasning

Transkript

1 Klimaendringer og klima.lpasning Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk Kilde: Villere vær Arkitektur og klimaendringer NAL 17. oktober 2013

2 4 mill. bygninger 350 mill m2 i.llegg kommer infrastrukturen.

3 Innhold Noen begrep NOU Tilpassing Ml eit klima i endring StorMngsmelding "KlimaMlpasning i Norge" Sårbarhetsanalyse Generelle problemsmllinger for områder, infrastruktur, eksisterende bygninger og nybygg 3

4 UCordringer i Norge: Store klimavariasjoner Sihccajavri: -3.1 C Ark$sk klima: Middeltemperatur under +10 C i årets varmeste mnd. Kon$nentalt klima: Temperaturen i årets kaldeste måned er under - 3 C, i den varmeste over +10 C Øygarden: 278 mm Brekke: 3575 mm Temperert klima: Temperaturen i årets kaldeste måned er mellom +18 og - 3 C. Kystklima med Ml dels mye regn og vind, høy RF Skudeneshavn: 7,7 C 4

5 2 vik.ge begrep Kilde: KlimaMlpasning/AdaptaMon Tilpasning Ml klima generelt og Ml et klima i endring Utvikling av prosesser, prosjektering og byggdetaljer som tar hensyn Ml økte og endrete påkjenninger Kilde: Utslippsreduksjon/MiMgaMon EnergieffekMvisering Passivhus, null- hus/zeb og pluss- hus Energifokus ved nybygging EnergieffekMviserende rehabilitering/oppgradering 5

6 Hva er klima.lpasning egentlig? 6

7 NOU 2010:10 - Tilpassing.l eit klima i endring Grunnlag for StorMngsmelding 33 - KlimaMlpasning i Norge Basert på forskningsrapporter Sektorvis gjennomgang av u_ordringer Klima i Norge 2100: Felles klimavitenskapelig grunnlag Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger 7

8 Stor.ngsmelding "Klima.lpasning i Norge" Grunnlag for myndighetenes arbeid med klimamlpasning Klimaendringer og samfunnsendringer To- gradersmålet 8

9 StorMngsmelding "KlimaMlpasning i Norge" Skal beny`e høye alternamver for framskrivninger ved vurdering av konsekvenser Behov for y`erligere oppdatering av kunnskap om Mlpasning Mer akmv overvåkning av klimaendringene Overvann og havnivåsmgning Styrke koordinering og planutvikling Kilde: 9

10 Konsekvenser for det bygde miljø På mange miljøområder vil det komme skjerpede krav og forventninger Ml at byggsektoren kan produsere mer varige bygningsstrukturer med minst mulig miljømessig fotavtrykk. Ill. Mark Rain/flickr/Creative Commons Økt fokus på bærekras vil medføre større krav Ml livssyklusvurderinger. Miljøbelastninger over hele livsløpet grunnlag for beslutninger om gjennomføring og løsningsvalg 10

11 Klimaendringer i Norge Temperaturen forventes å smge med mellom 2,3 og 4,6 grader innen år prosent økning i gjennomsni`lig årsnedbør HavnivåsMgning Mer ekstremvær 11

12 Lokal.lpasning Uppigard, Skjåk Foto: Morten Kielland Tynning Planteskule, Brekke i Sogn 12

13 Konsekvenser for det bygde miljø eksempler Fuktproblemer på grunn av hyppigere og kraeigere nedbør vil være den største trusselen for bygninger inn i et endret klima Både nye og eksisterende bygg må tåle andre vind- og nedbørsforhold enn i dag Nybygg og infrastruktur må ta høyde for økte vannmengder som følge av nedbør og smgende havnivå 13

14 Konsekvenser for det bygde miljø eksempler Vann- og avløpssystemet må ta unna mer vann Faren for råteskader på bygninger vil øke Fortefng av utbygningsområder og sterk økning av te`e flater, kan endre avrenningsmønstret for overvann dramamsk Foto: Fredrikstad kommune Mer vind, nedbør og hyppigere og mer ekstreme episoder av flom og skred. Foto: Hegnar online, mai

15 Underlagsrapport for NOU Klima.lpasning Utvikling av klimascenarier og telling av bygninger over hele landet (e`er bygningstype), basert på kartverkets Matrikkelen Geografisk sammensmlling av bygningsmassen relatert Ml klimabelastninger 15

16 Eksempler på sta.s.sk behandling av klimadata og Matrikkelen Eksempel: Årsnedbør Størst økningene i mm nedbør per år i områder som allerede har de største nedbørsmengdene, i første rekke kysten langs Vestlandet og Nordland 58 kommuner vil bli berørt av en økning i årsnedbør på > 385 mm, i overkant av bygninger Også områder med mindre nedbørsmengder i dag vil få en betydelig økning i årsnedbør (> 25 %), i første rekke kommuner i Buskerud, Oppland og Hedmark 58 kommuner vil bli berørt av en økning i årsnedbør på >25 %. Til sammen utgjør det nærmere bygninger. 16

17 Eksempel Havnivås.gning Fylke Antall bygninger (< 1m) Gjennomsnittlig worst case havnivåstigning [m] (Vasskog mfl. 2009) Hordaland ,1 Rogaland ,15 Møre og Romsdal ,05 Sogn og Fjordane ,05 Vest- Agder ,15 Nordland ,9 Troms ,9 Aust- Agder Telemark ,95 Sør- Trøndelag ,85 Nord- Trøndelag ,8 Vestfold ,9 Østfold ,85 Finnmark Akershus ,8 Oslo 892 0,8 Buskerud 646 0,8 17

18 Havnivås.gning Omtrent bygninger i Norge ligger i sonen "mindre enn én meter over dagens havnivå". Hordaland, Rogaland, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane samt Vest- Agder er mest utsa` med tanke på havnivåsmgning. Vurderingen baserer seg på forventet havnivåsmgning og omfang av bygninger og bygningstyper som ligger nær dagens havnivå. Konsekvensnivået er minst for Buskerud, Oslo, Akershus, Finnmark og Øs_old 18

19 Våt vinternedbør Generell økning i våt vinternedbør: Kan gi en kraeig økning i snølast på tak Med tele i bakken gir våt vinternedbør u_ordrende avrenningsforhold. 43 kommuner og ca bygninger vil oppleve en økning i våt vinternedbør på > 200mm. Aust- Agder, Vest- Agder, Rogaland, Hordaland eller Sogn og Fjordane 135 kommuner og ca bygninger vil bli berørt av mm økning i våt vinternedbør. Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Sør- Trøndelag og Nord- Trøndelag er i mindre grad utsa` for økning i våt vinternedbør. 19

20 Våt vinternedbør Antall bygninger totalt for fastlands- Norge berørt av endring i våt vinternedbør. Tallene gjelder for eksisterende bygninger i Anslag for nybygg frem Ml år 2100 er ikke ta` med. 20

21 Potensiell råtefare i Norge Risikoen avhenger av temperatur og fukmghet I 2100 vil 2,4 av dagens 4 mill bygg ligge i risikosonen for høy råteskade

22 Potensiell risiko for råteskader I dag ligger omtrent bygninger i Norge i råterisikoklasse høy I år 2100 vil hele 2,4 millioner av dagens bygninger ligge i klassen "høy" For Oslo vil stort se` alle bygningene gå fra klasse moderat råterisiko Ml høy råterisiko. De`e omfa`er i overkant av bygninger Ca bygninger i Hordaland fylke, dvs. godt over halvparten av bygningene, ligger i dag i områder med potensiell høy råterisiko I år 2100 vil rundt bygninger av dagens bygninger i Hordaland ligge i høy råterisikoklasse. 22

23 Oppsummering Konsekvenser for kommuner, byggherrer, arkitekter/ konsulenter og entreprenører Konsekvenser for det bygde miljø Økt klimafokus i planlegging og byggesaksbehandling Store lokale forskjeller i påkjenninger - > forskjellige tekniske konsepter og løsninger Eksempler på mulige scenarier Årsnedbør og sesongnedbør: Endringer i mengder og årsmdsvariasjon - > behov for endringer ie oppstartsmdspunkt, inndekking av konstruksjoner, lokalisering, planlegging, hensynssoner Våt vinternedbør: ProblemsMllinger kny`et Ml tele og regn, vannet finner nye veier, endringer påvirker både eksisterende og ny bebyggelse Stor-ofsen I Gudbrandsdalen 1789 Ill.: Norsk skogmuseum. Årets ofs I Gudbrandsdalen 2013 Foto: nrk.no 23

24 Klima 2050 søknad Ml Forskningsrådet Pågående søknad Partnere fra næringen Trenger case for empirisk innsamling og piloter 24

25 Takk for oppmerksomheten! 25