Klimatilpasning og sårbarhet Omstilling til endret klima hva betyr dette i praksis? Scenarier, muligheter og trusler for eiendomsforvaltning

Transkript

1 Klimatilpasning og sårbarhet Omstilling til endret klima hva betyr dette i praksis? Scenarier, muligheter og trusler for eiendomsforvaltning NTNU dagene 7. januar 2011 PhD stipendiat Anders Johan Almås, NTNU/Multiconsult og seniorforsker Cecilie Flyen Øyen, 1 Innhold Klimaendringer Klimapåkjenninger på det bygde miljø Typiske byggskader og utfordringer Konsekvenser og tiltak for å møte klimaendringene Kulturminner og klimatilpasning Verktøy for klimatilpasning Utfordringer Veien videre 2

2 3 IPCC 1 4

3 IPCC 2 Only solar and volcanic activity incl Greenhouse gases and an estimate of sulphate particles incl The temperature rise can not be explained by natural forcing only. The best agreement between model simulations and observations over the last 140 years is found when both manmade and natural factors are included. 5 5 Bevis 3

4 Bygg og anlegg i Norge nakne fakta SSB bygnings og boligstatistikk pr : 3,8 millioner bygninger Boligbygninger utgjør 38 % (1,44 millioner bygninger) Byggenæringens Landsforening (BNL) viser at det i 2008 ble det brukt: Ca 260 milliarder kr til investeringer og vedlikehold innenfor bygg og anlegg Ca 48 milliarder kr til investeringer i nye boliger Ca 85 milliarder kr til investeringer i andre bygg enn boliger Ca 66 milliarder kr til investeringer og vedlikehold i anleggssektoren Byggenæringen 40 % næringen 7 Noen problemstillinger Bærekraft og klimaendringer Mange byggskader Store forskjeller i norsk klima Endret klima påvirker hvordan vi bygger Hvor bygger vi trygt? Offentlig rammeverk og forvaltning Sårbarhet i eksisterende bygningsmasse Sikring av kulturminner Spredt kompetansesituasjon Klimatilpasning og sårbarhet i bygge og anleggssektor og næring påvirker alle 8

5 Klimapåvirkning på det bygde miljø Bygger vi godt nok tilpasset dagens klima? Kan vi forvente å bygge godt nok tilpasset et forverret klima? Fukt den største utfordringen Fra byggskadearkiv: 3/4 av skadene skyldes fuktpåvirkning 2/3 av skadene opptrer i tilknytning til bygningens klimaskjerm 1/4 av skadene skyldes nedbør alene 1/3 av skadene i tilknytning til yttervegger over terreng skyldes nedbør alene 1/2 av skadene i tilknytning til tak og terrasser skyldes nedbør alene Fellesnevner: Små feil får store konsekvenser

6 11 Byggskader og skadekilder Andre kilder (ikke fukt); 24 % Nedbør; 24 % Fukt i kombinasjon med andre skadekilder; 9 % Kombinasjoner av fuktkilder; 9 % Lekkasjevann (fra f.eks. sanitærinnstallasjone r); 5 % Byggfukt; 6 % Vann i grunnen; 8 % Fukt innenfra; 15 %

7 De mest vanlige byggskadene Tak: De mest vanlige byggskadene Grunnmur:

8 De mest vanlige byggskadene Murt yttervegg: Klimaendringenes konsekvenser for bygningsmassen Samarbeid mellom Meteorologisk Institutt & Klimascenarier for år 2100 (HAD A2) Analyser av antall og type bygninger i ulike klimasoner for dagens og fremtidens klima Konsekvenser og tiltak 16

9 Klimaendringenes konsekvenser for bygningsmassen Råterisiko Konsekvenser: Hyppigere råteskader Større omfang av råteskader Råteskader i nye områder Tiltak: Strengere krav til robuste bygg både ved nybygging og oppgradering Bruk av klimasoner ved prosjektering Strengere krav til utførelse og tildekking i byggefase 17 Klimaendringenes konsekvenser for bygningsmassen Temperaturutvikling Konsekvenser: Mindre fyringsbehov Større kjølebehov? Tiltak: Stille enda strengere krav til lavt energibehov i bygninger siden det vil bli enklere å oppnå kravene. 18

10 Klimaendringenes konsekvenser for bygningsmassen Våt vinternedbør Antall bygninger i områder med kraftig økning i våt vinternedbør Vest-Agder Østfold Nordland Hedmark Oppland Konsekvenser: Større risiko for inntrenging av vann i bygninger Byggskader Tiltak: Bygge mer robust To trinns tetting som krav for hele Norge? 19 Klimaendringenes konsekvenser for bygningsmassen Frost Konsekvenser: Redusert risiko for frostskader i store deler av landet Økt risiko i deler av Finnmark Tiltak: No action Vi har i dag relativt store problem med frostskader, ingen grunn til å lempe på kravene Spesielle tiltak for Finnmark 20

11 Klimaendringenes konsekvenser for bygningsmassen Permafrost Antall bygninger i permafrostområde Konsekvenser: Setningsskader Mer overflatevann inntrenging av vann Uklassifisert Ikke Mulig Sikker Fastlandet i Norge Tiltak: Kartlegging av bygg i risikosoner Følge nøye med på utviklingen Tiltak for nybygg fundamentkjøling? Tiltak for eksisterende bygg Spesielle tiltak for Svalbard 21 Klimaendringenes konsekvenser for bygningsmassen Skred og ras (geoextreme.no) Konsekvenser: Hyppigere og større skred Skred i nye områder Fare for liv og helse Store ødeleggelser Tiltak: Reguleringsplanar PBL Skjerming Kartlegging av risikosoner 22

12 Klimaendringenes konsekvenser for bygningsmassen Flom i vassdrag NVE Konsekvenser: Hyppigere og større omfang enn før Enorme kostnader for å utbedre skader Infrastruktur og samfunnet for øvrig blir påverka i stor grad sekundære konsekvenser Tiltak: Strengere krav til reguleringsplanar Generelt: Alle kommuner bør gjennomføre klima og sårbarheitsanalyser for bygningsmassen og øvrig infrastruktur 23 Klimaendringenes konsekvenser for bygningsmassen Havnivåstigning 24

13 Mulige tiltak alle nivå Innarbeide hensyn til klimasoner og lokale påkjenninger i reguleringsplaner Øke bevissthet om klimaendringer og store klimatiske forskjeller i Norge Dokumentere kompetanse Riktig bruk av materialer og byggdetaljer Øke samarbeid og nettverk med fokus på klima og fuktsikring Ny nettportal Oppsummering klimaendringer og bygninger Enebolig til salgs i Flatanger. Ikke festetomt. Visning i Roan på torsdag, Rørvik på fredag. Behjelpelig med flytende rente. Klimaet i Norge frem mot 2100 kan forventes å bli varmere, våtere og villere Bygninger skal tåle både hverdagsvær og ekstremvær Prosessrelaterte byggskader er et for stort problem i dag Klimapåkjenninger gir langt større påvirkning enn ønskelig under bygging Fukt er dominerende skadekilde NB: Hverdagsværet gir flest skader over tid!! Adresseavisen (foto: Harald Sæterøy)

14 Kulturminner og klimatilpasning Storhamarlåven Domkirkeruinene Kulturminner er spesielt utsatt: Ofte mye publikum stor slitasje Sårbare materialer og konstruksjoner Spesielt utsatt for fuktighet og frostsprengning Moderne komfort og fasiliteter Krav til bl.a. inneklima Moderne vs gamle materialer Toleranser og bevegelser Vanskelig å endre materialer og løsninger Storhamarlåven. Foto: Domkirkeruinene på Hamar. Foto: Torstein Frogner Verktøy Klimadifferensierte løsninger Strandkanten, Tromsø. Foto:

15 Verktøy for klimatilpasning Hovedmålet med Byggforskserien er å utvikle gode anvisninger, løsninger og anbefalinger, basert på forskning og erfaring Løsningene har i utgangspunktet et sikkerhetsnivå som er ment å passe for alle deler av landet For å øke nytteverdien og presisjonen: Utvikling av metoder for angivelse av geografisk differensierte anbefalinger Lav slagregnindeks Moderat slagregnindeks Høy slagregnindeks

16 Finse 1222 moh Slagregnindeks 3,5 Fokksnøindeks 4,5 Frostindeks 5,0 Finse 1222 moh Slagregnindeks 3,5 Fokksnøindeks 4,5 Frostindeks 5,0 Finse , fig. 63 a 1222 moh Finse , fig. 54 b 1222 moh Slagregnindeks 3, , fig. 61 a Slagregnindeks 3,5 Fokksnøindeks 4,5 Fokksnøindeks 4,5 Frostindeks 5,0 Frostindeks 5,0 Finse 1222 moh Slagregnindeks Egenskaper Verdi 3,5 U-verdi 0,13 W/m 2 K Fokksnøindeks... 4,5 Egenskaper U-verdi... Verdi 0,13 W/m 2 K... Frostindeks Slagregnindeks 3,5 5,0... Slagregnindeks 4,5 Fokksnøindeks 2,5 Frostindeks - Søk detalj Fokksnøindeks 4,5 Frostindeks -

17 Veien videre Klimaet blir varmere, våtere og villere Hva kan du gjøre for å møte utfordringene? Les rapporten fra NOU Klimatilpasning Bruk byggforskserien! Byggenæringen må Utvikle nye løsninger og materialer Utvikle retningslinjer for krav iht fremtidige klimascenario Knytte lokale klimadata til regionale og kommunale planer Videreutvikle juridisk rammeverk Utvikle virkemidler og informasjon Øke regionalt og tverrfaglig samarbeid Dokumentere kompetanse Bidra til økt fokus på klimatilpasning blant aktørene i byggesektoren

18 Klarer vi å snu trenden? Uansett må vi tilpasse oss klimaet vi får i fremtiden 36

19 Takk for oppmerksomheten! Teknologi for et bedre samfunn anders 37