Klimasårbarhet i norske bygg

Transkript

1 fylkeskommunal infrastruktur utarbeidet av Vestlandsforskning, SINTEF og Bjerknessenteret for KS FoU. Klimasårbarhet i norske bygg Foto: Yaymicro

2 2 I dag ligger omtrent bygninger i høy råterisikoklasse. I år 2100 vil tallet øke til 2,4 millioner bygg (Øyen, Almås, Hygen & Sartori 2010). Dette innebærer en alvorlig økning av sårbarheten for bygninger i store deler av landet. I tillegg ligger store deler av bygningsmassen utsatt til i forhold til havnivåstigning. KLIMASÅRBARHET Naturlig sårbarhet i kommunal bygningsmasse anses å være middels. Det er stort potensial for materielle skader, men store regionale variasjoner i klimapåkjenninger. Skadepotensialet er knyttet spesielt til råteskaderisiko for både ny og eksisterende bebyggelse, og til havnivåstigning og nedbør/ekstremnedbør-hendelser, primært til eksisterende bebyggelse. Tidvis kan det være eksempler på ekstremværhendelser eller mye nedbør over lang tid, som kan medføre flom eller utløse jordskred, sørpeskred eller snøskred. Disse fører ofte til bygningsrelaterte ulykker og kan også forårsake tap av menneskeliv. Råteindeks for Norge for til v: ) og til h: (Øyen, Almås, Hygen & Sartori 2010) Råteskaderisiko vil øke over hele landet, men med store regionale forskjeller. Det er særlig i kystområdene risikoen for råteskader vil øke i de kommende tiårene, men også i innlandsområdene der råterisikoen tidligere har vært lav, må man forberede seg på økte utfordringer. Høyere middeltemperaturer og økt ekstremnedbør er sentrale faktorer som bidrar til den økte råterisikoen. Havnivåstigning I mange kommuner fører ikke nødvendigvis havnivåstigning til store problemer i nær framtid, men vil sannsynligvis øke utover i hundreåret. Stormflo er derimot allerede et stort problem mange steder, og vil kunne medføre mange fukt- og korrosjonsrelaterte skader. Stormflo betyr også store påkjenninger på bygninger nær havoverflaten, blant annet på grunn av inntrenging av vann i kjellere og vannpåkjenning/vanntrykk på konstruksjoner som tidligere ikke har vært utsatt for dette, eller konstruert for det. Sårbarhet for dagens klima Den samfunnsøkonomiske sårbarheten anses for å være middels til økende. Mye av kunnskapen vi har om klimasårbarhet i bygningssektoren i norske forhold kommer fra forskningsprosjektet Klima i 2000 (Sintef Byggforsk). De påviste at sårbarhet for dagens klima gir seg uttrykk i et stort byggskadeomfang der ulike typer fuktskader utgjør den viktigste skadetypen. Det er en tendens til at det blir bygget på stadig mer klimautsatte steder. Større likhet i bygningsutformingen kan gi økte skadetall. Vedlikeholdsetterslepet i den kommunale bygningsmassen er stort. I følge en kartlegging Multiconsult gjennomførte for KS i 2008, er kostnadene ved å rette på manglene estimert til hhv 94 til 142 milliarder kroner avhengig av ambisjonsnivå. Dette kan føre til at klimapåkjenninger i enda større grad bryter ned og påfører bygningene skader. Økende robusthet i bygningsutformingen vil derfor kunne minske den samfunnsøkonomiske sårbarheten.

3 3 Kompetanse og lokal kunnskap mangler Den institusjonelle sårbarheten anses å være stor og økende. Eksisterende kunnskap om klimaendringer og krav om tilpasning er i svært liten grad implementert i kommunale planer, virkemidler og prosesser. ROSanalyser er et krav i plan- og bygningsloven, men det er fortsatt mange kommuner som ikke er i gang med slike analyser. Mange kommuner lider under en gradvis forvitring av kompetanse og kunnskap om lokal byggeskikk er i ferd med å bli borte mange steder. Samtidig er mye uformell kompetanse om lokale klimaforhold og mulige løsninger i liten grad formalisert eller dokumentert. KLIMATILPASNING Et stort årlig byggskadeomfang viser at eksisterende bygningsmasse ikke er godt nok tilpasset dagens klima. Bedre tilpasning til nåværende klima er derfor et viktig første skritt for å gjøre offentlige bedre rustet til å stå imot fremtidens klimautfordringer. Bygningsmateriale At det i mye bebyggelse her til lands er benyttet tre som hovedmateriale, gjør bygningsmassen ekstra sårbar for råte ikke minst i tilfeller der løsningene ikke er optimale og tilpasset lokale klimaforhold, og selvsagt der vedlikeholdet svikter. Det er nødvendig å sette inn tiltak som gjør bygningsmassen mindre sårbar, blant annet ved at vedlikeholdskvaliteten må økes og robustheten i klimaskallet - i betydning av kledning og bygningsdeler som direkte og indirekte utsettes for vær og klima - må forbedres, for eksempel materialbruk, maling etc. Standardisering vs. differensiering Det er også stor grad av klimarelaterte skader på nybygg. Blant annet er dette forårsaket av at det bygges på stadig mer klimautsatte steder, og fordi det i liten grad spørres etter løsninger som er klimatilpasset og/eller fuktsikre. En økende grad av industrialisering og standardisering av løsninger i byggebransjen bidrar til også til at nye bygg har skader som følge av blant annet fukt/råte. Til dels store geografiske variasjoner betyr at standardløsninger som fungerer i en del av landet, ikke er en god løsning et annet sted. Løsninger som tar hensyn til lokalt klima vil derfor bli enda viktigere i fremtiden. Sårbarhetsanalyser på bygg Ved å koble geografisk informasjon (GIS) om eksisterende bygningsmasse med kart over forventet klimapåvirkning, har SINTEF i utført en kvantitativ analyse av den naturlige klimasårbarheten for bygninger i Lyngen og Fredrikstad. Kllimaparameterne råterisiko og havnivåstigning har blitt koblet opp mot bygningsadata for å lokalisere sårbarheten i bygningsmassen. Deretter er kommunene intervjuet for å finne ut hvor de er i klimatilpasningarbeidet. I lenkene under følger en mer detaljert presentasjon av analysene og intervjuene fra Lyngen og Fredrikstad: Sårbarhetsanalyse Lyngen kommune - bygg Sårbarhetsanalyse Fredrikstad kommune bygg Lyngen. Foto:Flickr/CreativeCommons/Heidenstrøm Flere strategiske tiltak vil kunne styrke ivaretakelsen av klimatilpasning i planlegging og oppføring av nye bygninger. I tillegg bør forvaltning av eksisterende bygningsmasse forbedres, i et forsøk på å ta igjen det gamle og for -hindre nytt vedlikeholdsetterslep. En innledende kartlegging av klimautfordringene i kommunen, der man går gjennom tilsvarende klimaparametre som vist i case-analysen for Lyngen (se link til sak), vil kunne gi verdifull informasjon både om tilpasning av den eksisterende bygningsmassen og om hvilke parametre man bør ta hensyn til ved nybygging. Slik kartlegging vil også være av stor betydning i kommunal planlegging.

4 4 Tiltak for nye bygg Nedenfor er noen tiltak for nybygg sammenfattet i punkter: Styrke kompetanse og ressurstilgang innen forvaltning, drift og vedlikehold av kommunalt og fylkeskommunalt eide bygninger Gjøre lokale analyser og kartlegging av klimasårbarhet i bygningsmassen Endre rutiner for budsjettering og regnskapsføring for å unngå at nødvendig vedlikehold utsettes og konverteres til investering/rehabilitering Styrke tilsyn av byggeprosjekter mht klimatilpasning og robuste løsninger av klimaskjermen Styrke bestillerkompetanse Innarbeide konkrete krav til klimatilpasning av nye bygg ved bestilling Stille krav til klimatilpasning tidlig i byggeprosessen for bedre ivaretakelse (krav til fuktsikker byggeprosess (som værbeskyttet bygging ved tildekking av bygg under oppføring), fuktsikring av bygningsdeler som ligger under terreng, materialbruk, terrengtilpasning osv.). Tiltak for eksisterende bygningsmasse For å forenkle planlegging og gjennomføring av drift og vedlikehold av bygningsmassen, og fungere som beslutningsstøtte, vil god innsikt i bygningsmassens tilstand være viktig. Nedenfor følger noen innspill til tiltak for å oppnå en bedre klimatilpasset eksisterende bygningsmasse: Utvikle klimasårbarhetsanalyse for kommunens eksisterende bygninger Endre rutiner for budsjettering og regnskapsføring for å unngå at nødvendig vedlikehold utsettes og konverteres til investering/ rehabilitering Utarbeide tilstandsanalyse og oversikt over vedlikeholdsetterslep for kommunens bygningsmasse knyttet til hver enkelt bygning og oversikt over hovedmaterialer og areal av bygningsmasse Klassifisere og prioritere kommunens bygninger mht ønsket bevaringsverdi og levealder, fordi det i enkelte tilfeller kan lønne seg å bygge nytt Gjennomføre løpende driftsoppgaver som er viktige for å unngå nytt forfall og økning av sårbarhet ift. klimapåkjenninger hyppigere (f.eks. behov for snømåking av taket og rensing av taknedløp) Økt frekvens på tiltak som kan styrke bygningenes klimaskall, f.eks. hyppigere ettersyn av klimaskallets konstruksjoner, hyppigere frekvens av beising/maling eller påføring av utvendig puss, utskiftning til nyere vinduer og dører osv. Kartlegging For å forenkle planlegging og gjennomføring av drift og vedlikehold av bygningsmassen, og fungere som beslutningsstøtte, er god innsikt i bygningsmassens tilstand viktig. Innledende kartlegging av klimautfordringene i kommunen vil gi svært verdifull informasjon både om tilpasning av den eksisterende bygningsmassen og om hva man bør ta hensyn til ved nybygging. Lokal tilpasning I rapporten vektlegges betydningen av å utvikle klimatilpasningsstrategier som tar hensyn til de store klimatiske, geografiske og samfunnsmessige variasjonene. De store geografiske og topografiske forskjellene i Norge fører til at bygninger må tåle svært forskjellige klimautfordringer og - påkjenninger. Forskjellene øker trolig i framtiden. Foto:Yaymicro De store variasjonene i klimapåkjenninger og tilpasningsbehov innenfor byggsektoren stiller kommunene overfor ekstra utfordringer når de skal utforme klimatilpasningsstrategier på dette området.

5 5 MULIGE HINDRINGER Det trengs gode verktøy for å vurdere betydningen av klimaendringene for lokal bygningsmasse. Og nettopp mangel på verktøy og kjennskap til pågående forskning kan være til hinder for lokale tilpasningstiltak. Foto: Flickr/CC/Berlin95 Strategiske og forebyggende tiltak I rapporten har Vestlandsforskning listet opp følgende forslag til strategiske og forebyggende tiltak: Øke bygningers levetid og legge til rette for økt fokus på livsløpskostnader Hente inn det omfattende vedlikeholdsetterslepet for den offentlige bygningsmassen Unngå lokalisering av bygninger til områder der det er risiko for naturskade Styrke dokumentasjon av lokal kunnskap om byggeskikk og lokale klimaforhold Innarbeide klimatilpasning av bygget miljø som tema i ROS-analyser, kommuneplaner og andre virkemidler i det kommunale plan- og byggesaksarbeidet Stille krav til at aktørene i byggeprosessen risikovurderer prosjekter ift lokale klimaforhold og - påkjenninger ved prosjektering for å styre inn bedre klimatilpasning av nye bygninger. Mange kommuner sliter med ressurstilgang for å gjennomføre nødvendig løpende vedlikehold innenfor rammene av den ordinære kommuneøkonomien. Det er store oppgaver som venter rent finansielt med tanke på å ruste opp den kommunale og fylkeskommunale bygningsmassen slik at forsterket klimapåkjenning ikke skal føre til ytterligere forringelse av bygningskapitalen. Det påpekes i rapporten at dette er tiltak som utløser et behov for statlig medvirkning. GIS (geografiske informasjons-systemer) og GAB-relatert (Grunneien-dommer, Adresser og Bygninger i Norge) register (f.eks. Matrikkelen) er viktig kilde til informasjon. Denne informasjonen kan benyttes i kartlegging av regional og lokal klimasårbarhet og påvirkning av både dagens klimapåkjenninger og klimaendringer på bygningsmassen. Kunnskap Manglende administrativ kompetanse er et viktig hinder for å utvikle lokale sårbarhetsanalyser. Lite kjente metoder, mangel på tilgjengelige ressurser og kompetanse og manglende innsikt om bygningsmassens tilstand vil være en hindring for å forstå hvordan robustheten i bygningsmassen bør endres for å takle klimaendringene best mulig. Billigst ikke best Manglende kompetanse hos byggherre, økonomiske prioriteringer og budsjettrutiner er hindringer som står i veien for å øke bygningenes levetid. Valg av solide løsninger vil i mange tilfeller bli dyrere i en investeringsfase om man ikke legger avgjørende vekt på bygningers levetid i en sammenligning med andre løsningsvalg. Manglende rutiner for å undersøke sårbarheten i potensielle utbyggingsområder, manglende kapasitet og arealknapphet og kunnskap om den lokale klimasårbarheten kan være til hinder for bedre lokalisering av bygninger. Lokal byggeskikk Lokal kunnskap om byggeskikk og lokale klimaforhold er dårlig dokumentert i mange kommuner, blant annet fordi det mangler rutiner for erfaringsdokumentasjon. Økende bruk av ensartede løsninger fører også til utvisking av lokal byggeskikk.

6 6 Nedbygging av byggesaksarkiver er til hinder for videreutvikling av lokal kunnskap om byggeskikk, selv om dette delvis kompenseres av videreutvikling av Matrikkelen (det tidligere GAB-registeret). Der ivaretas deler av den informasjonen som tidligere lå i byggesaksarkivet. Kommuneplan Økt fokus på klimarelaterte problemstillinger i den nye plan- og bygningsloven skulle tilsi at klimatilpasning blir bedre ivaretatt i kommuneplanleggingen. Men manglende politisk og administrativ kompetanse kan stå i veien for at intensjonene i lovverket blir ivaretatt. Det samme gjør nedbygging av fagkompetanse og kapasitet, samt at kommuneplaner i liten grad tematiserer klimatilpasning. Små budsjetter Vedlikeholdsetterslep i den kommunale og fylkeskommunale bygningsmassen har oppstått som følge av for små vedlikeholdsbudsjetter over lang tid. Hindringer for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet er blant annet forårsaket av manglende tilgang på ressurser. Manglende innsikt i problemet med mangelfullt bygningsvedlikehold er et viktig hinder for å få innhentet etterslepet. Fredrikstad. Foto: Flickr/Creative Commons/Fausk