Klimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger

Transkript

1 Klimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger Anders Johan Almås (Multiconsult) for Cecilie Flyen Øyen (SINTEF Byggforsk) 27. November Grand Terminus, Bergen Norsk klima store variasjoner Sihccajavri:-3.1 C Arktisk klima: Middeltemperatur under +10 C i årets varmeste mnd. Kontinentalt klima: Temperaturen i årets kaldeste måned er under 3 C, i den varmeste over +10 C Øygarden:278 mm Brekke:3575 mm Temperert klima: Temperaturen i årets kaldeste måned er mellom +18 og 3 C. Kystklima med til dels mye regn og vind, høy RF Skudeneshavn:7,7 C 2

2 Lokal tilpasning Uppigard, Skjåk Foto:Morten Kie land Tynning Planteskule, Brekke i Sogn 3 Ekstremvær og hverdagsvær Sam foto Sam foto 4

3 Fukt er den største utfordringen Fra SINTEF Byggforsk byggskadearkiv: 3/4 av skadene skyldes fuktpåvirkning 2/3 av skadene opptrer i tilknytning til bygningens klimaskjerm 1/4 av skadene skyldes nedbør alene 1/3 av skadene i tilknytning til yttervegger over terreng skyldes nedbør alene 1/2 av skadene i tilknytning til tak og terrasser skyldes nedbør alene Fellesnevner:Sm å feilfår store konsekvenser 5 Klimaet er i endring! Vi står ovenfor en klimatrussel som må håndteres både med utslippskutt tilpasningstiltak Vi må velge mellom en ødelagt verden, og en svært ødelagt verden har en representant for FNs klimapanel uttalt Il:UNEP/GRID-Arendal,United Nations Environm ent Programme 6

4 Selv om vi oppnår store reduksjoner i klimagassutslipp, er det ifølge FNs klimapanel for sent å unngå ytterligere oppvarming og dermed klimaendringer The scientific basis Temperaturøkning 8

5 9 Klimaendringer i Norge Temperaturen forventes å stige med mellom 2,3 og 4,6 grader innen år prosent økning i gjennomsnittlig årsnedbør Havnivåstigning Mer ekstremvær Allerede i dag: Et ekstremt variert klima! 10

6 Konsekvenser for det bygde miljø På mange miljøområder vil det komme skjerpede krav og forventninger til at byggsektoren kan produsere mer varige bygningsstrukturer med minst mulig miljømessig fotavtrykk. Il.Mark Rain/flickr/Creative Commons Økt fokus på bærekraft vil medføre større krav til livssyklusvurderinger. Miljøbelastninger over hele livsløpet bør være grunnlaget for beslutninger om gjennomføring og løsningsvalg 11 Konsekvenser for det bygde miljø eksempler Fuktproblemer på grunn av hyppigere og kraftigere nedbør vil være den største trusselen for bygninger inn i et endret klima Både nye og eksisterende bygg må tåle andre vind og nedbørsforhold enn i dag Nybygg og infrastruktur må ta høyde for økte vannmengder som følge av nedbør og stigende havnivå 12

7 Konsekvenser for det bygde miljø eksempler Vann og avløpssystemet må ta unna mer vann Faren for råteskader på bygninger vil øke Fortetting av utbygningsområder og sterk økning av tette flater, kan endre avrenningsmønstret for overvann dramatisk Mer vind, nedbør og hyppigere og mer ekstreme episoder av flom og skred. 13 Sjekk taknedløpet 14

8 4 mill. bygninger 350 mill m2 i tillegg kommer infrastrukturen. Årsnedbør 16

9 Årsnedbør Størst økningene i mm nedbør per år i områder som allerede har de største nedbørsmengdene, i første rekke kysten langs Vestlandet og Nordland 58 kommuner vil bli berørt av en økning i årsnedbør på > 385 mm, i overkant av bygninger Også områder med mindre nedbørsmengder i dag vil få en betydelig økning i årsnedbør (> 25 %), i første rekke kommuner i Buskerud, Oppland og Hedmark 58 kommuner vil bli berørt av en økning i årsnedbør på >25 %. Til sammen utgjør det nærmere bygninger. 17 Sesongnedbør 18

10 Sesongnedbør De største økningene i mm nedbør kommer om vinteren og høsten i områder som allerede har de største nedbørsmengdene i dag. Dette gjelder i første rekke for kysten langs Vestlandet og Nordland Sør Norge opplever de største endringene i økt antall dager med nedbør om vinteren Nord Norge vil oppleve en reduksjon i antall nedbørsdager om vinteren og en økning sommer og høst Forventet endring i antall dager med nedbør er liten for hele landet om våren. 19 Våt vinternedbør 20

11 Våt vinternedbør Antall bygninger totalt for fastlands Norge berørt av endring i våt vinternedbør. Tallene gjelder for eksisterende bygninger i Anslag for nybygg frem til år 2100 er ikke tatt med. 21 Våt vinternedbør Projeksjonen viser en generell økning i våt vinternedbør. Konsekvensen av våt vinternedbør på snødekke kan være en kraftig økning i snølasten på tak. Med tele i bakken gir våt vinternedbør utfordrende avrenningsforhold. 43 kommuner og ca bygninger vil oppleve en økning i våt vinternedbør på > 200mm. Med ett unntak ligger disse kommunene i Aust Agder, Vest Agder, Rogaland, Hordaland eller Sogn og Fjordane. Alle kommunene i Vest Agder kommer innenfor denne sonen. 135 kommuner og ca bygninger vil bli berørt av mm økning i våt vinternedbør. Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Sør Trøndelag og Nord Trøndelag er i mindre grad utsatt for økning i våt vinternedbør. 22

12 Havnivåstigning Omtrent bygninger i Norge ligger i sonen "mindre enn én meter over dagens havnivå". Hordaland, Rogaland, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane samt Vest Agder er mest utsatt med tanke på havnivåstigning. Vurderingen baserer seg på forventet havnivåstigning og omfang av bygninger og bygningstyper som ligger nær dagens havnivå. Konsekvensnivået er minst for Buskerud, Oslo, Akershus, Finnmark og Østfold 23 Årsmiddeltemperatur 24

13 Årsmiddeltemperatur Antall boligbygninger totalt for fastlands Norge berørt av årsmiddeltemperatur 6,3 C. Tallene gjelder for eksisterende boliger i Anslag for nybygg frem til år 2100 er ikke tatt med. 25 Årsmiddeltemperatur Projeksjonen viser en generell økning i temperaturen i hele Norge. Konsekvensen er at oppvarmingsbehovet blir lavere mens kjølebehovet vil øke. Mens 70 kommuner har årsmiddeltemperatur 6,3 C med dagens normalperiode, vil 341 kommuner passere denne grensa med scenarioet for I dag befinner ca boligbygninger seg i kommuner med årsmiddeltemperatur 6,3 C. Det utgjør 25 % av det totale antallet boligbygninger. Andelen vil øke til 90 % av alle boligbygningene i Norge for scenarioet , dvs. i overkant av boligbygninger. Endring i årsmiddeltemperatur vil også få konsekvenser for frostmengder. Vi har ikke sett på klimaendringenes effekt på frostmengder i denne rapporten. 26

14 Potensiell råtefare i Norge Risikoen avhenger av temperatur og fuktighet I 2100 vil 2,4 av dagens 4 mill bygg ligge i risikosonen for høy råteskade Potensiell risiko for råteskader I dag ligger omtrent bygninger i Norge i råterisikoklasse høy I år 2100 vil hele 2,4 millioner av dagens bygninger ligge i klassen "høy" For Oslo vil stort sett alle bygningene gå fra klasse moderat råterisiko til høy råterisiko. Dette omfatter i overkant av bygninger Ca bygninger i Hordaland fylke, dvs. godt over halvparten av bygningene, ligger i dag i områder med potensiell høy råterisiko I år 2100 vil rundt bygninger av dagens bygninger i Hordaland ligge i høy råterisikoklasse. 28

15 Økt begroing 29 Risiko for frostnedbrytning Frostnedbrytningsindeks for teglmurverk Risikoen avhenger av antall fryse /tinepasseringer og vanninnhold i murverket ved frysing Risikoen avhenger også av materialkvaliteter som porestørrelse og struktur Mer høstnedbør og våt vinternedbør + flere fryse /tinepasseringer gir økt risiko for frostnedbrytning. Eksempel: Oslo området 30

16 Havnivåstigning 31 Havnivåstigning Omtrent bygninger i Norge ligger i sonen "mindre enn én meter over dagens havnivå". Hordaland, Rogaland, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane samt Vest Agder er mest utsatt med tanke på havnivåstigning. Vurderingen baserer seg på forventet havnivåstigning og omfang av bygninger og bygningstyper som ligger nær dagens havnivå. Konsekvensnivået er minst for Buskerud, Oslo, Akershus, Finnmark og Østfold 32

17 Klimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger Skjerpet fokus på fuktpåkjenning Vedlikeholdsgunstige fasadematerialer Systematisk vedlikehold og oppfølging Risikovurdering flomfare Få vannet vekk! 33 Takk for oppmerksomheten! 34