Klima- og energiutfordringar for teglbygg

Transkript

1 Foto: T. Bjørnstad, 2000 Klima- og energiutfordringar for teglbygg Oslo, 10. april Anders-Johan Almås Siv.ing./PhD-stipendiat MULTICONSULT

2 2

3

4 Kilde: WWF Energy Report

5 Kilde: McKinsey 2009, Pathway to low carbon economy 5

6 Kilde: Enova

7 Kilde: Grønn byggallianse Sverre Tiltnes

8 Kilde: Grønn byggallianse Sverre Tiltnes

9 Vegen mot plussenergibygg TEK 10 UTDRAG - Krav til andel vindusareal - Krav til varmeisolering av yttervegg, tak, gulv og vindu/dør/glass - Krav til kuldebroer - Krav til tetthet - Krav til varmegjenvinnar for ventilasjon - Krav til vifter i ventilasjonsanlegg I dag: Samme krav til nybygg som til hovudombygging. MEN; Ei ny forskrift for eksisterande bygningar er under arbeid (KRD/DIBK) 9

10 Vegen mot plussenergibygg Passivhusstandard 10

11

12 Bygningar og klimatilpasning Kilder: Sårbarhetsanalysar for bygningar i et klima i endring (SINTEF/NTNU) PhD Anders-Johan Almås (NTNU/Multiconsult) Cecilie Flyen Øyen (SINTEF), Tore Kvande (SINTEF) og Kim Robert Lisø (Skanska)

13 Kilde: SINTEF Byggforsk

14

15 Norsk klima store variasjonar Sihccajavri: -3.1 C Arktisk klima: Middeltemperatur under +10 C i årets varmeste mnd. Kontinentalt klima: Temperaturen i årets kaldeste måned er under -3 C, i den varmeste over +10 C Øygarden: 278 mm Brekke: 3575 mm Temperert klima: Temperaturen i årets kaldeste måned er mellom +18 og -3 C. Kystklima med til dels mye regn og vind, høy RF Skudeneshavn: 7,7 C 15

16 Lokal tilpasning Uppigard, Skjåk Foto: Morten Kielland Tynning Planteskule, Brekke i Sogn 16

17 Ekstremvèr og kvardagsvèr Samfoto Samfoto 17

18 Fukt er den største utfordringa 18

19 Klimaendringar i Noreg Temperaturstigning Auke i gjennomsnittleg årsnedbør Havnivåstigning Hyppigare flom og skredhendingar Meir ekstremvèr I dag: Et ekstremt variert klima! 19

20 Auke i årsmiddeltemperatur 20

21 Endringar i årsnedbør 21

22 Endringar i våt vinternedbør 22

23 Havnivåstigning Fylke Antall bygninger (< 1m) Gjennomsnittlig worst case havnivåstigning [m] (Vasskog mfl. 2009) Hordaland ,1 Rogaland ,15 Møre og Romsdal ,05 Sogn og Fjordane ,05 Vest-Agder ,15 Nordland ,9 Troms ,9 Aust-Agder Telemark ,95 Sør-Trøndelag ,85 Nord-Trøndelag ,8 Vestfold ,9 Østfold ,85 Finnmark Akershus ,8 Oslo 892 0,8 Buskerud 646 0,8 23

24 Potensiell råtefare i Noreg Risikoen er avhengig av temperatur og fuktighet I 2100 vil 2,4 av dagens 4 mill bygg ligge i risikosona for høg råteskade

25 Frostnedbrytingsindeks Kilde: Sintef Byggforsk, Klima 2000

26 Kva er konsekvensen for teglsteinskirker?

27 Klimatilpasning Meir nedbør og meir intens nedbør - Beslag, vindu, drenering, tak, overgangar Frostnedbryting - I enkelte områder vil det bli fleire fryse-tine passeringar. Det vil gi større risiko for frostsprenging av teglstein - Sjekk ditt område! Høgare temperatur - Bedre uttørking - Lågare energibehov Våt vinternedbør - Større risiko for inntrenging av vatn (fundament og tak) Fokus på bygningsfysikk spesielt fukt! Kva med havnivåstigning, flom og skred? Foto: T. Bjørnstad, 2000 Kan konsekvensen bli at lokal byggeskikk må endrast?

28 Energi Generelt - Ofte variabel brukstid - Skal det velges konstant eller variabel innetemperatur? Komfort, effektbehov, energibehov, konservering - Ofte elektrisitet som energikilde - Ofte strenge bevaringshensyn Etterisolering - Innvendig eller utvendig? Risikovurdering - Komfort - Vegg/Tak Foto: T. Bjørnstad, 2000 Vinduer - Bevaring, innvendig varevindu, trekk Tetthet - Overganger mellom bygningsdeler, må sees i sammenheng med ventilasjon Oppvarmingssystem - Vannbårent er mest fleksibelt Ventilasjon - Naturlig, mekanisk eller balansert. Må sees i sammenheng med tetthet Energikilde - Velg en fleksibel løsning, fokuser på høy fornybarandel. Ta del i «elektrisitets-debatten». Økonomi

29 Energi Foto: T. Bjørnstad, 2000 For bevaringsverdige teglkirker er kanskje passivhusnivå eit urealistisk mål (jfr. vegg), men det er svært mange andre energitiltak som er mulig å gjennomføre. Fokuser på vindu, tak, golv, tetthet, ventilasjon, oppvarmingssystem og grøn (fornybar) energikilde. Tenk heilheit (bærekraft) ved vurdering av tiltak. Vurder energiproduksjon (sol/vind) for ambisiøse prosjekt. Gjer grundige bygningsfysiske vurderingar dersom innvendig etterisolering av veggar er eit alternativ.

30

31 Takk for meg