Planlegging: Mellom klimatilpasning og klimaendring. Gardermoen 28/1-10 Kjell Harvold - NIBR

Transkript

1 Planlegging: Mellom klimatilpasning og klimaendring Gardermoen 28/1-10 Kjell Harvold - NIBR

2 Ansvar og virkemidler ved tilpasning til klimaendringer Faglig fokus på fem tema: 1. Arealplanlegging (NIBR) 2. Byggesektoren (CICERO) 3. Vannforsyning og avløp (NIVA) 4. Transportinfrastruktur (TØI) 5. Ny organisering av skred (CICERO) Oppdrag for KLIF (SFT)/Md i forbindelse med utarbeidelse av NOU om klimatilpasning CIENS-rapport med NIBR som prosjektansvarlig, ferdigstilles 1/3-10

3 American Meteorological Society s Environmental Science Seminar Series New Orleans, Hurricanes and Climate Change: A Question of Resiliency

4 American Meteorological Society s Environmental Science Seminar Series New Orleans, Hurricanes and Climate Change: A Question of Resiliency What is the relation between global warming and hurricane activity? Are the recent active seasons in the Atlantic basin a response to climate warming from increasing greenhouse gases, natural phenomena or something else? What happens when a major U.S. metropolitan community such as New Orleans, is at the epicenter of the convergence of a slow and a fast onset hazard, both of significant proportions? Is New Orleans at the margin of its resiliency with respect to hurricanes and other tropical storms? If so,how can this resiliency be stretched to meet the challenges of a changing climate?

5 Nigardsbreen

6 Nyttårsorkanen i 1992 Resulterte i nye bygningsnormer Nye hus ved kysten er i dag sterkere enn bygninger fra og 80-tallet Gammel byggekunnskap gjenoppdaget: Gamle grå grindaløer sto, mens nye fjøs falt sammen

7 Flom på Østlandet 1967 &1995 Utspregninger i elveløpet ved Solbergfoss etter : Vannstanden i Øyern 2 m lavere, enn 28 år tidligere, selv om vannføringen var større

8 Instrumentell (eller inkrementell) tilpasning? Kunnskap samles inn og tilpasning foretas Enkeltstående tiltak, direkte basert på erfaring fra bestemte naturkatastrofer (storm/ flom): Nye bygningsstandarder, konkret flomtilpasning

9 Klimatilpasning som prosjektplanlegging Étt løsningssett Ett klart problemfelt Klassisk prosjektplanlegging: Flom=flomforebygging Vind= nye bygningsnormer

10 De nye klimaendringene Klimaendringer har ulik effekt i ulike deler av landet og noen endringer kan være fordelaktige (mer skog= mindre ras/ mindre snø= mindre brøytebehov) Uklart hvor vanlige utfordringer slutter og hvor de nye klimatilpasningsutfordringene begynner ( Vi er generelt rustet for å håndtere dårlig vær )

11 Endringer i samfunnet skjer parallelt Markedet har fått en viktigere rolle: Private utbyggere, ferdighusleverandører, NSB oppdelt osv Nye organisasjonsmodeller = nye utfordringer. Regionsinndeling i NVE og SVV ulik fylkesinndeling. Forvaltningsreform

12 Særlige planutfordringer for kommunene Elveflom Vann og avløp i by Havnivåstigning Skred

13 Planutfordringer (forts. I) Elveflom Ett vassdrag mange kommuner= samordning mellom kommuner, nivå og sektorer Uforutsigbarhet mht småbekker som svulmer opp=kunnskapsbase

14 Planutfordringer (forts. II) Vann og avløp i by Manglende samordning mellom vann- og avløpsetat og arealplanleggere Bekkeåpninger, fordrøyningsbasseng utforming av tak og uteareal, sikre flomveier i behandling av private forslag

15 Planutfordringer (forts. III) Havnivåstigning Tidsperspektiv: Kommuneplan har års perspektiv. Havnivåstigning med tabeller for år 2100 Hvem skal ta ansvar for evt. bindende normer (kommune stat?)

16 Planutfordringer (forts. IV) Skred Hvem har ansvar for allerede utbygde områder? Framskrivningsmetoder for skred (i dag benyttes gamle data) Økonomisk støtte til ROS-analyser?

17 Klimaendring, politikk og symbol Klima kommer mer og mer inn som et nytt begrep på en arena der gamle politiske kamper føres: Klima som symbol på at noe skjer (SFT=KLIF) Klima som tilleggsargument for strider som allerede blir utkjempet

18

19

20 Fra prosjektplanlegging til overordnet strategisk planlegging? Én løsning Mange løsninger (?) Ett klart problem Klassisk prosjektplanlegging Mange uklare problem (?) Helhetlig tilpasning til klimaendring

21 Kommunale energi og klimaplaner Totalt: 22% av kommunene har plan Store kommuner (over innb): 43% av kommunene har plan Mindre kommuner (under innb): 15% av kommunene har plan

22 Kommunale energi og klimaplaner (forts) Østlandet Landet for øvrig Totalt innb og mer Under innb 47% 39% 43% 15% 14% 15% Totalt 28% 18% 22%

23 Noen avsluttende refleksjoner Kommunal planlegging som redskap til å løse utfordringene på klimafeltet: Utfordring for kommunene Utfordring for apparatet rundt kommunene som skal gi støtte til, og vurderinger av planene

24 Apparatet rundt kommunene Behov for styrking av veiledningskompetansen overfor kommunene på fylkesnivå Private utbyggere spiller en mye sterkere rolle enn før = klarer kommunene oppfølgingen? Markedet viktigere. Eks: Ferdighusbransjen standardiserer hus uavhengig av lokale klimautfordringer

25 Klima - Planutfordringer Klarer de mange små kommunene å følge opp de nye utfordringene på klimaområdet? Klarer det regionale nivået å følge opp i forhold til kommunal planlegging?