Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging?

Transkript

1 Hva nytt skjer i Bergen. Vann, Avløp og Overvann. Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging? MARE-prosjektet EU- prosjekt for åfinne best mulige tilpasningsstrategier til endret klima Magnar Sekse, Vann-og avløpsetaten 1

2 Bergen Europas mest nedbørrike by! Byen har lang historie i åhåndtere nedbør. Har klart dette bra hittil, men vi er i ferd med å få problemer, og disse kommer til å bli større Økende nedbørsmengde (høst, vinter) Økende nedbørsintensitet Flomproblemer (Nesttunvassdraget, Damsgård m.mer) Havnivået kommer til åstige Overløpsproblemer fra avløpssystemene Bryggen under vann.. Behov for å ta høyde for klimaendringer i planlegging, risikovurdering, drift og beredskap Det vi bygger nå skal fungere i 100 år framover 2

3 RETNINGSLINJER FOR OVERVANNSHÅNDTERING I BERGEN KOMMUNE Kan lastes ned fra 3

4 Helhetlig overvannshåndtering er viktig Sikkerhet for innbyggerne (liv, helse, økonomi) Unngå flomskader og sikre at flommer ledes i flomveier utenom bebyggelse, slik at de gjør minst mulig skade. Se til at flomutsatte områder ikke bebygges Sikre en best mulig vannkvalitet for overvann (grunnvann, vassdrag, sjøer). Redusere overløpsdriften fra avløpssystemet Ivareta vegetasjonsomåder innenfor urbane områder Sikre god bruk av naturlige vannveier ved utforming av nye urbane områder. Unngå bekkelukkinger. 4

5 Hva vi gjør i dag for å møte klimaendringene Modellering av avløpsnettet Kartlegging av flaskehalser og tiltaksvurderinger både overløp og flom Nedbørsmålinger Vi har i dag 4 korttidsnedbørsmålestasjoner Flomsituasjoner som har gitt skader Utbedringstiltak, opprette flomveier, øke kapasiteten å systemene Drifts- og vedlikeholdstiltak i forkant 5

6 Hva gjør vi i dag for åmøte klimaendringene Jobber med kompetanseutvikling Lokalt Nasjonalt Internasjonalt Stimulerer utvikling av kunnskap og prognoseverktøy. Hvilke utfordringer får vi? Hvordan skal vi møte disse best mulig? 6

7

8 Sea level increase Case 3 Bryggen. Flooding at high tide. Flooding several times yearly in the future Solutions: Movable flood (tide) barrier Local flood barrier along the quay Lifting up critical buildings Calculated Flooded area at high water at Bryggen. (2.38 meters above normal zero) Foto: Jan M. Lillebø, Bergens Tidende 8

9

10 MARE prosjektet. MARE = Managing Adaptive Responses to changing flood risk in the North Sea Region Et prosjekt støttet av EU Interreg IVB North Sea Region Programme Totalt budsjett 5,2 mill euro Partnere Dordrecht. Nederland leading partner Sheffield Rotherham -Don River (England) Hannover (Tyskland) Bergen Seattle (støtteby, pga utenom EU) 10

11 MARE hovedmål Bidra til en vidtgående gjennomføring av lokale mål og tiltak for åredusere virkningen av klimaendringer. Få fram beste praksis løsninger for lokal flomrisikoforvaltning og bidra til at disse blir kjent og brukt over landegrensene og i andre byer med tilsvarende problemer. 11

12 MARE tilnærming Stimulere til samarbeid. Nært flerfaglig samarbeid mellom alle nivåi beslutningskjeden samt akademisk og teknisk støtte gjennom LAAs (Learning and Action Alliances) Vise planer for håndtering av ulike områder med ulik flomrisiko, spesielt vurdere nye løsninger for tilpasning. Involvere lokalsamfunnet. Evaluere styringsprosessene og hva de krever Fremskynde tilpasning. Samhandling i lokal, regional og nasjonal politikkutforming og innføringsmetodikk. Utvikle og gjennomføre undervisning og kurs 12

13 Hvem jobber med MARE. Alle kommunale etater i Bergen kommune som har ansvar for arealplanlegging, infrastruktur, vannforvaltning og beredskap. Bjerknessenteret (UiB) vitenskapelig partner Bjerknessenteret og Nansensenteret (havnivåstigning) Det er lagt opp til et samspill og involvering av kommuner i Bergensregionen inkl regionalt klimapanel. Fylkesmannen (støtter arbeidet) NVE (støtter arbeidet) Andre nasjonale forvaltningsenheter og lokale interessenter. Koordinering i forhold til Framtidens byer, Noradapt, mm 13

14 Våre hovedbidrag og demonstrasjonsprosjekter i MARE WP 2: "Forskningsprosjekter" (Climate proofing Framework) Best mulig prognose for framtidig nedbør og havnivåstigning. Bjerknessenteret, Nansensenteret, UiB WP 3: Demonstrasjonsprosjekter Regionalt klimapanel + Lokalt klimaforum. Lignende typer prosjekter som beskrevet her kan også gjennomføres regionalt. Prosjekt: Nesttunvassdraget. Prosjekt: Haukåsvassdraget. Prosjekt: Skoleprosjekt Prosjekt: Kanal mellom Lille og Store Lungegårdsvann Ny energi i Damsgårdsundet. 14

15 Framdrift og budsjett Prosjektet går over tre år, startet opp vinter 2009 og avsluttes i Totalt budsjett for prosjektet er 5,2 mill euro Bergens andel av prosjektet: WP 1: Euro WP 2: Euro WP 3: Euro WP 4: Euro WP 5: Euro WP 6: Euro Bruttobudsjett for Bergen er euro. I tillegg kommer utgifter til havnivåprosjektet, estimert til NOK 3 mill som delfinansieres av Bergen kommune. 15

16 MARE resultater Utvikle planer og strategier for håndtering av flomrisiko på kommunenivå og for lokale spesielle problemer. Utvikle rammeverk for klimatilpasning som støtter vannansvarlige og arealplanleggere i å lage planer og håndtere flomrisiko -langt utover det som kreves av flomdirektivet. Utvikle ens samlet permanent nasjonal plattform i de 4 partnerlandene som skal ha representasjon fra lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. 16

17 Takk for oppmerksomheten!

18 18

19 Haukåsvassdraget - Primære flomveier Hovedvassdrag bevares ubebygd og inngår som en del av grøntstrukturen i området Alt overflatevann i området dreneres ut gjennom dette systemet

20 EU- Hvitbok klimatilpasning EU Kommisjonen la 1. april 2009 fram sin hvitebok om tilpasninger til klimaendringer. Europa vil ikke slippe unna effektene av uunngåelige klimaendringer og må forberede seg pååhåndtere store og kostbare effekter. Et ensidig fokus på- og ambisiøse mål innen klimagassreduksjon er ikke lenger tilstrekkelig for å møte utfordringene som klimaendringer fører med seg. Kommisjonen foreslår en totrinns prosess der første trinn fram til 2012 skal: -bygge opp og utveksler kunnskap om tilpasninger til klimaendringer -integrere tilpasningshensyn i sektorpolitikken -forberede finansiering -støtte internasjonalt arbeid (sør dimensjonen) for tilpasninger Kunnskapsbygging og flere virkemidler skal danne grunnlag for åutvikle en overordnet strategi for tilpasningsarbeidet som skal gjennomføres fra