U#ordringer og beregninger av klimagassutslipp for nullutslippsbygg
|
|
|
- Magnhild Rasmussen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 U#ordringer og beregninger av klimagassutslipp for nullutslippsbygg Brød og miljø, 9.oktober, 2013 Torhildur KristjansdoDr, forsker i Sintef Byggforsk / ZEB torhildur.kristjansdodr@sintef.no
2 Bygninger og miljø - materialer Mye som skjer nasjonalt og internasjonalt Nye standarder for miljøanalyser av byggevarer og hele bygg EN EN15978 med flere. Veileder for miljøanalyser av lavenergibygninger i Europa Nylig avsluxet EU prosjekt ang. Life Cycle coszng and assessment av bygninger Statsbygg Nye oppdaterte versjoner Miljødeklarasjoner: norge.no hxp://bau- umwelt.de/ Ecoinvent version 3.1 på vei EcoProduct - oppdateres BREEAM NOR Powerhouse prosjektene
3 Nullutslippsbygg? Ikke noe entydig samkjørt internasjonal definisjon Tradisjonelt mer fokus på dridsfasen og null energi: "From the Energy Performance of Buildings DirecZve definizon: net- zero energy building as a building where, as a result of the very high level of energy efficiency of the building, the overall annual primary energy consump9on is equal to or less than the energy produc9on from renewable energy sources on site" Energibruk i drid = Energiproduksjon med fornybar energi Fleste internasjonale definisjoner tar ikke med materialutslipp
4 Ambisjonsnivåer definert i ZEB ZEB- COM ZEB- ambisjon, der utslipp fra konstruksjonsprosess, materialer og drid er tax hensyn Zl. ZEB- OM Ambisjon der både utslipp ved både drid og materialer tas med, men der utslipp fra konstruksjonsprosessen holdes utenfor. ZEB- O Ambisjon der utslipp fra all drid tas hensyn Zl, men der utslipp fra materialer og konstruksjonsprosess holdes utenfor. ZEB- O EQ Som ZEB- O men der man trekker fra/ikke tar hensyn Zl energibruk Zl utstyr (som definert i NS3031). Pågående arbeid i ZEB- nå hvordan er det mest korrekt å beregne "M"en og "C" en? En arbeidsgruppe med representater fra utvalgte partnere i ZEB. Kilde: Tor Helge Dokka
5 ZEB- arbeid på definisjon drid Arbeidsgruppe fra 2012: Igor Sartori, KrisZan Lien, Karen B. Lindberg, Marit Thyholt, Tor H. Dokka
6 Ambisjonsnivå
7 Miljøbelastninger fra bygnigner Materialer har vanligvis ståx for ca % av miljøbelastningen over levezden Økende andel av materialutslipp Reduksjon i utslipp fra drid (realzv økning) Økt materialbruk f.eks. Isolasjon og teknisk utstyr (reell økning) Kilde:
8 ZEB- KONSEPTER ZEB - Bolig konsept ZEB- Kontor konsept Målsetning ZEB- OM Utslipp energibruk i drid (simulerte) + Utslipp materialer (BIM + ecoinvent) = Kompenserte utslipp med "on site" fornybar elektrisk energiproduksjon (ZEB- el.faktor på 132 g CO 2 eq/kwh) (per m 2 BRA per år over 60 år)
9 BIM - LCA Betong dekker Level Type Mark Description Material: Name Material: Area m2 Material: Volume m3 U etasje U etasje Betong plasstøpt Plasstøpt betongdekkeconcrete - Cast In Situ ,15 U etasje Betong fundament Betongfundament Concrete - Cast In Situ 49 34,3 U etasje: ,45 1. etasje 1. etasje Betong 265 Betongdekke Concrete ,07 1. etasje Betong 200 Betongdekke Concrete ,88 1. etasje Betong Påstøp30 påstøp Concrete - Cast in Situ L ,22 1. etasje: ,17 2. etasje 2. etasje Betong 265 Betongdekke Concrete ,68 2. etasje Betong 200 Betongdekke Concrete ,89 2. etasje Betong Påstøp30 påstøp Concrete - Cast in Situ L ,22 2. etasje: ,79 Mye spennende som skjer her som vil gjøre analysene enklere exer hvert
10 U3ordringer Ø Ambisjonsnivå? " er "M" kun ex ambisjonsnivå? Med eller uten materialer utslipp? Kilde : EN15978: 2011 Bærekradige byggverk - Vurdering av bygningers miljøpåvirkning - Beregningsmetode
11 U#ordringer Ø Beregningsregler (forutsetninger) Ø Standarder, levezder på hele bygg (varierer type bygg, funksjonalitet), komponenter, funksjonell enhet etc. Ø Data og energikvalitet Ø Kvalitet på bakgrunnsdata for klimagassberegninger etc. (drømmen om en norsk bygg miljødatabase) Ø Mangler ode data på nye materialer og tekniske komponenter Ø CO2- faktorer (vekzngsfaktorer) Ø Utslipp fra elektrisitetsbruk etc. Ø TidsperspekZv Ø Hensyn Zl ZdsperspekZv dynamiske analyser og framzds scenarioer for eksempel for utskidninger. Handler også om hvordan man veier opp for utslipp over levezden konstant utslipp materialer dynamiske på energiproduksjon etc. Ø Verifisering (exerprøving)
12 U#ordringene og ZEB - Pilot bygg Pilot byggene vikzge pådriver for å komme i mål Løsninger sexes ut i livet Beregningsmetoder prøves ut og forbedres underveis Legger press på forskerne Legger press på utbyggere, produsenter etc. Bakgrunnsunderlaget forbedres raskere med større exerspørsel Ingen grunn Zl å vente selv om alle asbekter ikke er 100 % klare!
13 Takk for meg!
14 Perfekte materialer Zl nullutslippsbygg?
Hvordan brukes klimadata i prosjektering?
Hvordan brukes klimadata i prosjektering? Norsk betongforening, 26. november 2018 A. Karoline Petersen Byggherre krav Stilles krav fra Byggherre som følge av - BREEAM - offentlige byggherrer, standard
Bundet CO 2 og energi
Bundet CO 2 og energi Eksempler fra en analyse av isolasjonsmaterialer Brød og miljø 4.mars 2015 Reidun Dahl Schlanbusch, SINTEF Byggforsk Ny studie fra SINTEF Byggforsk Finansiert av Husbanken MoMvasjon:
På vei mot nullutslippsbygg
På vei mot nullutslippsbygg Arild Gustavsen, professor NTNU, senterleder FME ZEN Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities 08.04.2019 Gardermoen FDVKONGRESSEN 2019 Innhold Bakgrunn
Materialer i energi- og klimaregnskapet
Materialer i energi- og klimaregnskapet - Hvor viktig er det? Erfaringer fra forskningssenteret Zero Emission Buildings v/ Inger Andresen, professor NTNU og Torhildur Kristjansdottir, stipendiat NTNU Innhold
LIVSLØPSVURDERINGER (LCA)
LIVSLØPSVURDERINGER (LCA) E T N Y T T I G V E R K T Ø Y F O R B R A N S J E N O D D B J Ø R N DA H L S T R Ø M B YG G AV FA L L S KO N F E R A N S E N 2 0 1 6 - S I R K U L Æ R Ø KO N O M I AGENDA UTVIKLING
Clean Tuesday Solenergi og klima Hvordan jobbe systematisk med klimaarbeid?
Clean Tuesday Solenergi og klima Hvordan jobbe systematisk med klimaarbeid? Peter Bernhard og Oddbjørn Dahlstrøm Dato: 7. november 2017 TVERRFAGLIG ARKITEKTUR- OG RÅDGIVINGSSELSKAP Arkitektur By- og arealplanlegging
Analyse av energibruk til materialer for Powerhouse #1
Analyse av energibruk til materialer for Powerhouse #1 ZEB- Konferansen 5.september, 2012, Oslo, Torhildur Kristjansdottir, torhildur.kristjansdottir@sintef.no Powerhouse Prosjektet Definisjon Powerhouse
Smarte Hjem & Bygg Kan vi lage bygninger uten utslipp av klimagasser?
Smarte Hjem & Bygg Kan vi lage bygninger uten utslipp av klimagasser? Hans Martin Mathisen Leder av arbeidspakke for energiforsyning og tekniske installasjoner i FME ZEB Professor ved Institutt for energi-
Powerhouse One i Trondheim
Powerhouse One i Trondheim Seniorrådgiver energi Marit Thyholt Skanska Norge 1 PowerHouse - alliansen Entra Eiendom, entreprenørselskapet Skanska, arkitektfirmaet Snøhetta, aluminiumselskapet Hydro og
POWERHOUSE SOM INSPIRASJONSKILDE. Peter Bernhard Energi- og miljørådgiver Asplan Viak AS
POWERHOUSE SOM INSPIRASJONSKILDE Peter Bernhard Energi- og miljørådgiver Asplan Viak AS ASPLAN VIAK - VISJON Vi skal være: Den fremste arena for samfunnsutvikling Avdeling Energi og Miljø Arbeidsområder:
Bærekraftige bygninger Eksempler og veien videre. Per F. Jørgensen og Peter Bernhard Asplan Viak AS
Bærekraftige bygninger Eksempler og veien videre Per F. Jørgensen og Peter Bernhard Asplan Viak AS Bærekraftige bygninger Eksempler Totalt har vi deltatt i ca. 15 prosjekter knyttet til plussenergihus
Miljøstrategi
Miljøstrategi 2016-2020 1 1. Miljøpolitikk i Omsorgsbygg Miljøarbeidet i Omsorgsbygg skal videreføre hovedmålet om å være ledende på utvikling, bygging og forvaltning av miljøvennlige og energieffektive
STATSBYGG KRAV TIL EPD: HVORFOR OG HVORDAN. Morten Dybesland Avdelingsdirektør Strategistab VKE bransjemøte
STATSBYGG KRAV TIL EPD: HVORFOR OG HVORDAN Morten Dybesland Avdelingsdirektør Strategistab VKE bransjemøte 06.06.18 Mål Krav Erfaringer Veien videre Hvorfor Hvordan ENVIRONMENTAL PRODUCT DECLERATION (EPD)
LCA i designfasen til et nano isolasjonsmateriale
Reidun Dahl Schlanbusch LCA i designfasen til et nano isolasjonsmateriale Masteroppgave på NTNU januar 2013 i samarbeid med The Research Centre on Zero Emission Buildings Teknologi for et bedre samfunn
830 M60 ENVIRONMENTAL PRODUCT DECLARATION. Ferdigbetong AS. in accordance with ISO 14025, ISO and EN Eier av deklarasjonen:
Ver1 2015 ENVIRONMENTAL PRODUCT DECLARATION in accordance with ISO 14025, ISO 21930 and EN 15804 Eier av deklarasjonen: Ferdigbetong AS Programoperatør: Næringslive ts Stiftelse for Miljødeklarasjoner
Hvilken rolle spiller solenergi for nullutslippsbygg i Norge?
Hvilken rolle spiller solenergi for nullutslippsbygg i Norge? Solenergidagen Oslo, 8.mai 2015 Karen Byskov Lindberg PhD kandidat, Institutt for Elkraftteknikk, NTNU Overingeniør, Energiavdelingen, NVE
Europeisk mål 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i 2020. Nasjonalt mål
Europeisk mål For å få ned den samlede CO2 belastningen i Europa fremhever EU gjennom EU-direktivet: 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i 2020. Nasjonalt mål For
Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger
Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger Inger Andresen, sjefsforsker SINTEF Byggforsk Byggesaksdagene, StoreCell 24.04.2014 1 Dramaturgi Introduksjon av aktører Forskjeller mellom
Fremtidens bygg Hvordan kan vi ligge i forkant? Jette Cathrin Hopp Project Director, Senior Architect DI M.A. MNAL
Fremtidens bygg Hvordan kan vi ligge i forkant? Jette Cathrin Hopp Project Director, Senior Architect DI M.A. MNAL 2 40% I dag står bygg for 40% av verdens energiforbruk 100% Energiforbruket i bygg vil
MILJØMÅL FOR BYGG SCANDIC LERKENDAL Christofer Skaar Seniorforsker, SINTEF Byggforsk Førsteamanuensis II, IØT NTNU
MILJØMÅL FOR BYGG SCANDIC LERKENDAL 2017-11-02 Christofer Skaar Seniorforsker, SINTEF Byggforsk Førsteamanuensis II, IØT NTNU 2 Bærekraft ZEB Mål Målemetode 3 Miljø Ambisjon 4 Metode System og systemgrenser
Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings
Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings Anne Grete Hestnes Professor, Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU Faglig leder, ZEB Zero Emission Buildings (ZEB) ZEB s hovedmål:
Neste steg fra passivhus til nullutslippsbygg
Neste steg fra passivhus til nullutslippsbygg Anne Gunnarshaug Lien Seniorforsker / Daglig leder ZEB / SINTEF Byggforsk Forskningssenter for miljøvennlig energi - Zero Emission Buildings Passivhus eller
NÅR KLIMAGASSUTSLIPP ER PREMISSGIVER FOR LØSNINGSFORSLAGENE
NÅR KLIMAGASSUTSLIPP ER PREMISSGIVER FOR LØSNINGSFORSLAGENE Kommer bilde Campus Evenstad ZEB-COM 06.05.2015 Eivind Selvig, Civitas HOVEDPUNKTER Metodikk Framgangsmåte og verktøy Resultater Kommer bilde
Forskningssenter for Miljøvennlig Energi. Zero Emission Buildings (ZEB)
Forskningssenter for Miljøvennlig Energi Zero Emission Buildings (ZEB) Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings (ZEB) Et nasjonalt forskningssenter som vil plassere Norge i front
Nullutslippsbygg. Design guidelines. Ambisjonsnivå hva betyr det for byggetekniske løsninger, materialvalg og installasjoner?
Nullutslippsbygg Design guidelines Ambisjonsnivå hva betyr det for byggetekniske løsninger, materialvalg og installasjoner? Bygningsfysikkdagen 29.11.2017 Inger Andresen, professor, NTNU 9 ZEB Pilotbygg
Urban bebyggelse med ambisiøse energi- og miljømål
OREEC Workshop 20.august 2014 Urban bebyggelse med ambisiøse energi- og miljømål - Noen perspektiver fra SINTEF Byggforsk Reidun Dahl Schlanbusch Sivilingeniør Klima, miljø og arkitektur 1 Oslo høye mål
NORGES FØRSTE NULLUTSLIPPSBYGG:
NORGES FØRSTE NULLUTSLIPPSBYGG: INNOVATIVE LØSNINGER PÅ CAMPUS EVENSTAD Kommer bilde Miljøbyggkonferansen 2015 Zdena Cervenka, Statsbygg Mål 2015-2018: Nybygg: kutte de samlete klimagass-utslippene med
Miljøgevinstene ved å bygge i tre
11.November 2014 Miljøgevinstene ved å bygge i tre Kari Sørnes, siv. ing. Energi og Miljø Forsker, SINTEF Byggforsk Tre er i vinden! (Bjørk i storm, J.C. Dahl, 1849) 1 SINTEF Byggforsk har et sterkt faglig
IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg
IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg EKSBO 10.02.10 Fridtjof Unander Avdelingsdirektør Energi og petroleum CO2-utslipp bygg (inkl. elektrisitetsbruk) Andel av totale globale
Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA
Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»
BREEAM Nor og produktdokumentasjon
BREEAM Nor og produktdokumentasjon SINTEF Certification, Kontakt- og informasjonsmøte for produktdokumentasjon 06.mars 2012 Silje Wærp Seniorrådgiver SINTEF Byggforsk silje.warp@sintef.no 1 Kategori i
Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS
Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010 Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Agenda Hvorfor energieffektive bygninger? Dagens energibruk i bygninger Potensial for effektivisering
SINTEF Teknisk Godkjenning og miljøvurdering av byggematerialer
SINTEF Teknisk Godkjenning og miljøvurdering av byggematerialer Seminar om "grønne" innkjøp av bygg og byggevarer Jan Olav Hjermann SINTEF CerCficaCon 3. November 2015 1 Temaer Kort om Miljøvurdering av
Kriterier for Futurebuilt Plusshus
Oppstartseminar Kilden barnehage, 26.11.2014 Tor Helge Dokka, Skanska Kriterier for Futurebuilt Plusshus Inger Andresen, SINTEF Byggforsk Marit Thyholt og Tor Helge Dokka, Powerhouse- alliansen 1 "Et hus
Energieffektivisering i bebyggelsen
Energieffektivisering i bebyggelsen Innledning ved E2B2 forskerseminar 14.11.2017 Anne Grete Hestnes - Hvor er vi? - Hvor langt skal vi? - Hvilke utfordringer ser vi? ZERO EMISSION BUILDINGS Energieffektivisering
FROKOSTSEMINAR OM KLIMAREGNSKAP
FROKOSTSEMINAR OM KLIMAREGNSKAP Oddbjørn Sandstrand- Dahlstrøm Energi og miljø, Asplan Viak TEKNA KLIMA 29.05.2019 AGENDA Fordeler og utfordringer klimaregnskap som styringsverktøy har for prosjektet.
Kostnadseffektive teknologiløsninger for ZEB-bygg i Norge
Kostnadseffektive teknologiløsninger for ZEB-bygg i Norge Virkninger for effektprofilen for fremtidens bygg Temadag om Plusskunder Oslo 2. nov 215 Karen Byskov Lindberg PhD-kandidat, Institutt for Elkraftteknikk,
Hva betyr solenergi for å nå målet om nullutslippsbygg
Hva betyr solenergi for å nå målet om nullutslippsbygg Anne Grete Hestnes Professor, Faculty of Architecture and Fine Art/ The Research Centre on Zero Emission Buildings Norwegian University of Science
Energiregler og byggeteknikk - et overblikk. Tor Helge Dokka Skanska Teknikk
Energiregler og byggeteknikk - et overblikk Tor Helge Dokka Hvor er det lønnsomt å ta kuttene? Kostnader ved ulike klimatiltak i Europa, 2020. Kilde: McKinsey (2008) 2 Føringer for fremtidens energipolitikk
The ZEB Research Centre and Pilot Buildings. Zero Emission Buildings fra forskning til praksis
The ZEB Research Centre and Pilot Buildings Zero Emission Buildings fra forskning til praksis Birgit Risholt Research Manager SINTEF Building and Infrastructure, Work package manager FME Zero Emission
Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? -
Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? - Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk The Research Centre of Zero Emission Buildings Byggforsk Disposisjon Hvorfor må vi ha endring i byggebransjen Potensiale
Innspill til miljøkrav i TEK-20 fra Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom
Til Direktoratet for Byggkvalitet Oslo, 2019-06-03 Innspill til miljøkrav i TEK-20 fra Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom Regjeringen vil utvikle energikravene til bygg i tråd med klimaforliket. DiBK
Future Built Østensjøveien 27.miljøvennlig kontorbygg
Future Built Østensjøveien 27.miljøvennlig kontorbygg Christian Hvass, Utviklingssjef NCC Property Development Norsk ståldag 3.11.2011 07.11.2011 NCC Construction AS 1 Ledende i Norden innen byggog eiendomsutvikling
VANNBÅREN ELLER ELEKTRISK OPPVARMING?
VANNBÅREN ELLER ELEKTRISK OPPVARMING? OLE ERIK BERGET, RAMBØLL NORGE AS Miljøanalyse (LCA analyse) av vannbåren varme versus direkte elektrisk varme i bygninger med svært lavt behov for lokal varme Høgskolen
Heimdal vgs: Ambisjonsnivå og konseptutvikling
Heimdal vgs: Ambisjonsnivå og konseptutvikling Norsk bygningsfysikkdag 2017 Torger Mjønes, prosjektleder og fagrådgiver i (Sør-) Trøndelag fylkeskommune Oslo 29. november 2017 (Sør-) Trøndelag Fylkeskommune
Forholdet mellom nullenergi og nullutslipp
Forholdet mellom nullenergi og nullutslipp 16 14 12 1 8 6 Biogas CHP- Electric Photo voltaics 4 Tor Helge Dokka, ZEB & SINTEF Byggforsk 2 KRITERIER REVIDERT ZEB-DEFINISJON: 1. Ambisjonsnivå 2. Beregningsforutsetning
Ulike miljømerker og sertifiseringer Eirik Rudi Wærner eiw@hjellnesconsult.no 95865272
Ulike miljømerker og sertifiseringer Eirik Rudi Wærner eiw@hjellnesconsult.no 95865272 Tema: Metoder Verktøy Merkeordninger Eksempler på LCA-tenkning i bransjen TEK-10 TEK 9-1:Generelle krav til ytre miljø
Veien mot. nullutslippsbygg. Inger Andresen Professor Integrert Energidesign Institutt for byggkunst, historie og teknologi NTNU
Veien mot nullutslippsbygg Inger Andresen Professor Integrert Energidesign Institutt for byggkunst, historie og teknologi NTNU Innhold 5. Hva må til? 4. Eksempler på nullutslippsbygg 3. Utvikling historisk
FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014
FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 INNHOLD Hvem er Statsbygg Hva er vår miljøambisjon og mål Hva er de viktigste virkemidlene for
Hovedresultater og sammenligning av alternativer
Klimagassnotat som bygget Powerhouse Kjørbo Hovedresultater og sammenligning av alternativer Marit Thyholt og Alexander Lystad/08.04.2015/versjon 1 Supplert av Civitas på transport, 26.10.2015, Njål Arge/Elin
EU har forpliktet seg til å nå følgende mål innen 2020: NS-EN ny standard for energiledelse. Kutte utslipp av drivhusgasser med minst 20 %
3. november 2009 Miljøledelse 09 NS-EN 16001 - ny standard for energiledelse - bakgrunn - hva finnes - hva kommer siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge EU har forpliktet seg til å nå følgende
EPD I BREEAM FOR VVS OG KULDE
EPD I BREEAM FOR VVS OG KULDE VKE BRANSJEMØTE - 6. JUNI 2018 KUBEN YRKESARENA - OSLO Sylvia Helene Skar seniorrådgiver energi og miljø Breeam AP Breeam revisor sylvia.skar@asplanviak.no ASPLAN VIAK 14.02.2018
Materialers klimaegenskaper vs. klima?lpasning av bygg
Materialers klimaegenskaper vs. klima?lpasning av bygg Anders Fylling Forskningssjef SINTEF Byggforsk 1 Tema Bakgrunn Hvordan påvirker materialer klima Klima?lpasning av bygg 2 IPCC FNs klimapanel 3 2
Synergier mellom energieffek.visering, plusshus og smartgrid- teknologi
Synergier mellom energieffek.visering, plusshus og smartgrid- teknologi www.solarcentury.co.uk Guro Nereng, Seniorrådgiver, Energieffek3visering i bygg Innhold Innledning Begrepsavklaringer Nesten- null-
Innhold. Bakgrunn. Metode. Resultater
Miljønytten ved fjernvarmesystemene i Trondheim Sissel Hunderi Innhold Bakgrunn Metode Dokumentasjon Resultater Bakgrunn Dokumentere miljøgevinst av: Avfallsforbrenning Fjernvarmesystemet i Trondheim Dokumentasjon
Energibruk i den norske boligmassen Modellering og endringer fra 1960 til 2050
Energibruk i den norske boligmassen Modellering og endringer fra 1960 til 2050 Helge Brattebø, NTNU, EPT Industriell økologi (helge.brattebo@ntnu.no) Nina Holck Sandberg, NTNU, EPT Industriell økologi
Informasjon om BREEAM NOR og bruk av tre i byggeprosjekter
Informasjon om BREEAM NOR og bruk av tre i byggeprosjekter www.trefokus.no www.treteknisk.no www.treindustrien.no Norwegian Green Building Council ngbc.no Hvorfor BREEAM? BREEAM ble introdusert i det norske
Skanska. Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Avd. KEB. 1 Skanska Teknikk
Skanska Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Avd. KEB 1 Skanska Teknikk Avdeling Klima, Energi og bygningsfysikk 2 Vi har spisskompetanse innen klima-, energi- og miljørådgivning, byggeteknikk og bygningsfysikk,
NS 3720 Metode for klimagassberegninger for bygninger. Trine Dyrstad Pettersen
NS 3720 Metode for klimagassberegninger for bygninger Trine Dyrstad Pettersen 26.11.2018 NS 3720 Metode for klimagassberegninger for bygninger 2 Formålet Danne grunnlag for vurderinger som kan anvendes
Ett år med forskning på nullutslippsområder. Arild Gustavsen, leder FME ZEN, professor NTNU Inger Andresen, arbeidspakkeleder FME ZEN, professor NTNU
Ett år med forskning på nullutslippsområder Arild Gustavsen, leder FME ZEN, professor NTNU Inger Andresen, arbeidspakkeleder FME ZEN, professor NTNU Innhold - Hva er FME ZEN? - Våre pilotområder - Noen
v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR
v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR Et plusshus er en bygning som igjennom driftsfasen genererer mer fornybar energi enn hva den forbruker
FRÅ NULLUTSLEPPSBYGG TIL NULLUTSLEPPSBYDELAR
Bærekraftig frukost FRÅ NULLUTSLEPPSBYGG TIL NULLUTSLEPPSBYDELAR Åse Lekang Sørensen SINTEF byggforsk Bergen Rådhus 26. april 2017 1 Denne presentasjonen Erfaringer fra ZEB-pilot Visund på Haakonsvern
Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus
Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Asplan Viak AS Peter Bernhard Frokostmøte Bærekraftig rehabilitering Bergen, 10. desember 2014 Bakgrunn 40% Bygg står i dag for om lag 40 prosent av verdens energiforbruk,
Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer
Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR Prosjektnavn: Hovedresultater og sammenligning av alternativer Forfatter/dato/versjon av dokumentet Innholdsfortegnelse 1 KRITERIER...
By- og boligutstilling Oslo Drammen En arena for bærekraftig byggeri og bruk av tre
By- og boligutstilling Oslo Drammen 2009-2018. En arena for bærekraftig byggeri og bruk av tre En by- og boligutstilling Pilotbygg, visjonære forbildeprosjekter Prosjekter i en by- situasjon, der også
Vil ZEB-bygg sprenge nettet?
Vil ZEB-bygg sprenge nettet? Effektprofil for fremtidens bygg CenSES Årskonferanse Oslo, 4. november 215 Karen Byskov Lindberg PhD-kandidat, Institutt for Elkraftteknikk, NTNU Overingeniør, Energiavdelingen,
Del 1 Rådgiveren om ENØK, v/ Erik Hammer, Grønn Byggallianse Passivhus blitt en selvfølge? Hvor er vi og hvor bærer det hen?
Del 1 Rådgiveren om ENØK, v/ Erik Hammer, Grønn Byggallianse Passivhus blitt en selvfølge? Hvor er vi og hvor bærer det hen? Hva jeg skal snakke om Passivhus blitt en selvfølge? Hvor er vi og hvor bærer
Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger
Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15
ECOproduct. Arne Hammerstad Fagansvarlig plan- og byggeregler Norsk Byggtjeneste AS
ECOproduct Arne Hammerstad Fagansvarlig plan- og byggeregler Norsk Byggtjeneste AS Hva er ECOproduct? ECOproduct er et verktøy for å evaluere en EPD og gir en spesifikk byggevare karakterer under hovedområdene
Dokumentasjon av miljøegenskaper en nødvendighet for framtiden
Dokumentasjon av miljøegenskaper en nødvendighet for framtiden Silje Wærp silje.waerp@sintef.no Tid for tre - tre for tiden Trondheim, 30. oktober 2008 1 2 Byggesektoren: 40% bransjen Energibruk Produserte
Brukerinvolvering og områdedesign i Zero Emission Neighbourhoods (ZEN) Daniela Baer - SINTEF Byggforsk PI-SEC Workshop i Trondheim,
Brukerinvolvering og områdedesign i Zero Emission Neighbourhoods (ZEN) Daniela Baer - SINTEF Byggforsk PI-SEC Workshop i Trondheim, 10.01.2018 Oversikt Hva mener vi med ZEN? Forskningssenter ZEN Eksempler
Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling
Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling Zdena Cervenka, Forskning og samfunn, Statsbygg Norge www.klimagassregnskap.no Riving Arealbruk Hva kan vi bruke verktøyet til? Hvilken
Nytt sykehus i Drammen. Klimagassberegninger i forprosjekt total beregning materialer og energi
Prosjekt: Tittel: Klimagassberegninger i forprosjekt total beregning materialer og energi 02 Forprosjekt 05.11.18 KGA RDS IHB 01 For utsendelse til Sykehusbygg 23.10.18 KGA RDS IHB Rev. Beskrivelse Rev.
KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE
KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE KLIMABUDSJETT - TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Allerede i Fellesnemda 2016 ble det vedtatt at vi skal ha klimabudsjett Virkning fom. 2018 (første år for Trøndelag
Zero Village Bergen Fremtidens bærekraftige boligområde Enovakonferansen Januar 2015 Det Grønne Gullet Thorbjørn Haug ByBo
Zero Village Bergen Fremtidens bærekraftige boligområde Enovakonferansen Januar 2015 Det Grønne Gullet Thorbjørn Haug ByBo Illustrasjon: Snøhetta The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB) Driftes
Krav og eksempler på utforming av nullutslippsbygg
Krav og eksempler på utforming av nullutslippsbygg Presentasjon på workshop om nye Heimdal Videregående skole, 08.04.2014 Inger Andresen, forsker SINTEF Byggforsk, Prof II NTNU Reidun Dahl Schlanbusch,
Klimagassutslipp og bygninger
Frokostmøte 11.okt. 2018 Eivind Selvig, Civitas, komitéleder SN/K 356 Klimagassutslipp og bygninger NS 3720:2018 - METODE FOR KLIMAGASSBEREGNINGER FOR BYGNINGER 80-90 % reduksjon av klimagassutslippene
BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD
BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD Strategi- og utviklingsdir. Bjørne Grimsrud, Frokostmøte, Standard Norge, 20.05.15 Den norske opera og ballett. Arkitekt: Snøhetta KLIMAPROBLEMET BYGGENÆRINGEN
BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Bygningsplater
BRUKSANVISNING for hvordan tolke EPD'er Bygningsplater 1. Representerer EPDen en bygningsplate som tilfredsstiller gitte krav? Har bygningsplaten funksjoner som tilfredsstiller gitte krav, eller har bygningsplatene
Innblikk i 22 år med miljødokumentasjon fra 1993 til 2015 - hva har skjedd og hvorfor?
Innblikk i 22 år med miljødokumentasjon fra 1993 til 2015 - hva har skjedd og hvorfor? BREEAM-NOR Et innblikk fra materialsiden Jan Eldegard, Byggutengrenser 10.02.2015 1 Eksperter i team er et yrkesforberedende
LIVSSYKLUSKOSTNADER BERGEN RÅDHUS REHABILITERING VS NYBYGG
LIVSSYKLUSKOSTNADER BERGEN RÅDHUS REHABILITERING VS NYBYGG 20.02.19 Finanskomiteen Bergen Kommune Martin Strand Senior energi og miljørådgiver LIVSSYKLUSKOSTNADER - LCC Kapitalkostnader (investeringer
SEMINAR OM KLIMASPOR Standard Norge 26. mai 2011. Klimaspor til byggevarer Arne Skjelle Byggevareindustriens Forening
SEMINAR OM KLIMASPOR Standard Norge 26. mai 2011 Klimaspor til byggevarer Arne Skjelle Byggevareindustriens Forening Klimautfordringen- enkle svar? Klimaspor byggevarer Vi tror på standardisering Merkejungel-
Tidsperspektiv og andre forutsetninger ved LCA av byggematerialer. Rammebetingelser betong. Rammebetingelser for byggenæringen
Tidsperspektiv og andre forutsetninger ved LCA av byggematerialer Rammebetingelser betong Anne Rønning Rammebetingelser for byggenæringen Europeisk nærings- og miljøpolitikk bidrar til standardiserte metoder
Zero Emission Neighborhoods Hva skal til?
Zero Emission Neighborhoods Hva skal til? Futurebuilt-konferansen 09.06.2017 Inger Andresen Professor NTNU 1 Innhold Smart målsetning Smart prosess Smarte løsninger Smarte brukere Smarte energisamfunn
Livsløpsanalyse brukt i byggeprosjekter Økonomikonsekvenser av miljøtiltak. Klima Vigdis By Kampenes
Livsløpsanalyse brukt i byggeprosjekter Økonomikonsekvenser av miljøtiltak Klima10-14.09.2010 Vigdis By Kampenes Innhold i presentasjonen Myndighetenes krav Hva er LCC? Hvordan kombinere livsløpsanalyse
Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO
14. oktober 2009 Verdens standardiseringsdag Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO - bakgrunn - hva finnes - hva kommer siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge CEN/CENELEC BT/JWG Energy
Kvalitetskriterier Sist revidert: 12.06.2008 Vedtatt i prosjektstyret 13.06.2008
By- og boligutstilling Oslo Drammen Kvalitetskriterier Sist revidert: 12.06.2008 Vedtatt i prosjektstyret 13.06.2008 Innhold 1. INNLEDNING... 2 2. LOKALISERING AV PROSJEKTER... 2 3. KRITERIER KNYTTET TIL
Øko-effektive verdikjeder
1 Øko-effektive verdikjeder SMARTLOG, 4. desember 2007 Ottar Michelsen Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2
SN/K356 prns3720. Metode for klimagassberegninger for bygninger
SN/K356 prns3720 Metode for klimagassberegninger for bygninger Grønn Byggenæring Fra visjon til standard Frokostmøte Standard Norge, 31.okt.2017 Eivind Selvig Presentasjon og orientering omkring høringsforslaget
ERFARINGER FRA SAUPSTAD
ERFARINGER FRA SAUPSTAD Hvordan gode prosesser sikrer at høye ambisjoner realiseres Marit Sollien, prosjektleder Trøndelag fylkeskommune Ny Heimdal videregående skole BAKGRUNN 2012 Vedtak om å rehabilitere
Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo
Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo Fritjof Salvesen Asplan Viak AS Fritjof.salvesen@asplanviak.no MILJØBYGG konferansen 2015 12.November Nordfjordeid MOTIVASJON «Ingen
Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer
Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR Prosjektnavn: Veitvet skole Hovedresultater og sammenligning av alternativer Alexander Lystad/30.06.2015/versjon 1 Elin Enlid, Njål Arge,
Byggenæringen må ta, og tar klimautfordringene på alvor
Grønt gull i Stavanger 2016 01 21 Byggenæringen må ta, og tar klimautfordringene på alvor Terje Jacobsen, SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 1 FNs klimapanel er tydeligere enn noen gang før:
Energiriktige bygninger i dag og i morgen Beyond tomorrow - Hvordan er veien videre? Kurs Lillestrøm, 23. - 27. februar 2013
Energiriktige bygninger i dag og i morgen Beyond tomorrow - Hvordan er veien videre? Kurs Lillestrøm, 23. - 27. februar 2013 Marit Thyholt, Skanska Norge Illustrasjon: SNØHETTA / MIR Innhold Hva kommer
Nytt fra forskningen. Eksempler på nye publikasjoner og pågående forskning innen bygningsfysikk ved NTNU og SINTEF. Norsk bygningsfysikkdag
Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2017 Nytt fra forskningen Eksempler på nye publikasjoner og pågående forskning innen bygningsfysikk ved NTNU og SINTEF 1 11th Nordic Symposium on Building Physics 170 artikler
PRODUKTKATEGORIREGLER (PCR) VERIFIKASJON SVERRE FOSSDAL
PRODUKTKATEGORIREGLER (PCR) VERIFIKASJON SVERRE FOSSDAL STANDARDER - EPD NS-EN-ISO 14025:2006 Environmental labels and declarations Type III environmental declarations Principles and procedures ISO 21930:2007
HVILKE LØSNINGER HAR POTENSIAL TIL Å MØTE SKIPSFARTENS KLIMAUTFORDRINGER?
HVILKE LØSNINGER HAR POTENSIAL TIL Å MØTE SKIPSFARTENS KLIMAUTFORDRINGER? Anders Valland Maritime Energy Systems, E&T, SINTEF Ocean Verdensflåten De små og mellomstore fartøy utgjør det største antallet
Hva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012
Hva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012 Oslo, NFR 27. mars 2012 Bjørg Bogstrand, energirådgiver Temaer Veldig kort om OECD-delegasjonen IEA sett fra Paris Hovedpunkter fra World Energy Outlook (WEO) 2011
Solceller i Norge Når blir det lønnsomt?
multiconsult.no Solceller i Norge Når blir det lønnsomt? Smartgridkonferansen 2013 Dr. Ing. Bjørn Thorud Mul?consult Bjorn.thorud@mul?consult.no Innhold SolkraBsystemet - Oppbygging og eksempler Historisk?lbakeblikk
HVORDAN PÅVIRKER FORNYBARSTØTTE I ANDRE LAND NORSKE VINDKRAFTINVESTERINGER?
Norweas høstkonferanse 2017 HVORDAN PÅVIRKER FORNYBARSTØTTE I ANDRE LAND NORSKE VINDKRAFTINVESTERINGER? Adrian Mekki, Analytiker, I HVILKEN RETNING GÅR EU NÅR DET GJELDER FORNYBARSTØTTE? 2 EU ØNSKER MER