Klima i fortid og fremtid, mot Trender, fremtidsutsikter og utfordringer

Transkript

1 150 år Klima i fortid og fremtid, mot Trender, fremtidsutsikter og utfordringer John Smits, Fagtreff 10/3 2016, Sola. Rogaland Driftsoperatørforening

2 Hva gjør jeg egentlig? -Statsmeteorolog -Værvarsling, utvikling og formidling Facebook: John Smits Insta/twitter: wknickersen

3 3 I VANN nr 2 fra 1969 kan vi lese et foredrag skrevet av Cornelis Smits om Fremtidig kloakkutbygging i Norge. Smits var faglig leder av Avløpssambandet Nordre Øyeren (ANØ) og ellers en sentral person i Vannforeningen. Han starter sitt foredrag med å beskrive en forordning vedtatt av bystyret i Paris i 1372 som påla alle som kastet ekskrementer og urin ut av vinduet mot gaten å rope Gare l eau, eller på norsk, Se opp for vannet. Slik skulle de forbipasserende være advart slik at de skulle kunne søke dekning. Smits mente at forholdene i Norge i 1969 nok var annerledes, men på noen områder ikke stort bedre. Ved hjelp av innlagt vann, WC og avløpsledninger griset man i 1969 ikke lenger til gatene, men i stedet bekker og elver. Og det gjorde man anonymt og uten å si fra. Mens man i Paris i 1372 var individuelle griser som varslet, var man i Norge i 1969 tause kollektive griser i følge Smits. Det er vår forhåpning at man i Norge etter 2010 ikke ønsker å fortsette å være tause kollektive griser.

4 Foredragsholderens tidlige karriere som «VA-ingeniør (1965)

5 MET I vinden siden1866 Instituttet skal arbeide for at myndigheter, næringslivet, institusjoner og allmennheten best mulig kan ivareta sine interesser for: Klima Beredskap sikring av liv og verdier planlegging vern av miljøet Farevarsler Ekstremvarsler

6

7 Ny klimarapport lagt frem i september 2015! 7

8 Dagens tekst -Vær vs. Klima -Status på klimaet globalt og i Norge i 2014/15 -Hvilke trender ser vi frem mot 2050 og 2100? -Hvilke utfordringer kan disse gi oss? De som vil komme i stemning kan sjekke denne senere: 8

9 Forskjellen mellom vær og klima 9

10 Spørsmål vi ofte får: Skyldes denne værhendelsen en klimaendring? Foto: NRK 10

11 Eller disse? 11

12 Og dette? 12 Lørenskog stasjon 2/ Foto Harald Henden, VG

13 Klima kan beskrives ved 30-årsmiddel. Normal = Målt nedbør i Norge pr. år: : 1104 mm : : Gjennomsnittstemp. Norge: : 1.04 C : :

14 Ny referanseperiode: Temperatur Nedbør 14 OBS! Korrigert for oppfangningssvikt

15 15 -Hva er klimastatus globalt og nasjonalt etter 2015? -Hvilke trender ser vi i Norge?

16 Globalt: 2014 warmest on record 16

17 17

18 2015 varmest i moderne tid 18 Omlag 1 grad varmere nå enn i 1880

19 Oppvarmingen av havet siste 6 tiår 19 Timo Bremer/Lawrence Livermoore National Laboratory

20 Nedbørutvikling

21 Temperaturstigning også i ferskvann 235 innsjøer i verden overvåket i 25 år Temp. stign gr. pr. tiår. Studie finansiert av NASA. NIVA rapport 4868 Mjøsa 0.4 gr. varmere pr. tiår. 21

22 Europa: 2014 varmest 22

23 Norge: Årsmiddeltemperaturen har økt med ca 1 grad varmest 23 Årsmiddeltemperaturen , avvik fra

24 Oslo: 2014 varmest 24

25 Årsnedbøren i Norge har økt med over 18 % 25 Årsnedbøren , prosent av

26 Korttidsnedbøren har økt Dagens timesverdier med 5-års returperiode mm på 1 time kan gi problemer i urbane strøk Oslo-Blindern

27 Hyppigheten av regnflommer har økt 27 Flom i Flåm, Aurland 2014 (foto: Oddleif Løset)

28 «Synne»floden, Rogaland Foto: Fædrelandsvennen

29 Snøsesongen har blitt kortere i lavlandet Endring i største årlige snødybde 29 Reduksjo n Reduksjon (mer usikkert) Økning (mer usikkert) Økning InfraRisk

30 Det betyr denne type skiføre i en del tidligere snøsikre områder 30

31 Også vindøkning en del steder Prosentvis endring av sterkeste vind Årlig max vindstyrke i Norge som middel fra 1 til 24 t 31

32 Videre mot

33 Grunnlaget for klimautvikling og -tilpasning Bygger på 33

34 Vi er enda sikrere på hvordan klimaendringene blir for Norge I rapporten brukes siste oppdaterte kunnskap om klimaendringer globalt og for Norge Hovedresultatene viser stort samsvar med forrige analyse (2009) Vi har i tillegg mer detaljert kunnskap om nedbør, flom og havnivå Men: det er stor usikkerhet knyttet til hvor store de menneskeskapte utslippene av klimagasser blir 34

35 Utslipp av klimagasser - hvordan ligger vi an i 2015? 35 Utslippstall fra Global Carbon Project Scenarier fra IPCC

36 Gjenværende utslippskvote for å holde temperaturøkningen under 2 sammenlignet med førindustrielt nivå Cumulative CO 2 emissions should remain below about 3200 Gt for a 66% chance of staying below 2 C At present emissions rates the remaining budget would be used up in about 30 years (Uncertainty is about ±300 GtCO 2 ) If emissions continue to grow as projected to 2019 and then continue at the 2019 rate, the remaining budget would be used up about 22 years from 2019 Source: Friedlingstein et al 2014

37 Framtidig global temperaturøkning 37

38 Ny klimarapport lagt frem i september 2015! Hva sier så rapporten? 38

39 1. Det blir varmere (~4.5 grader) 39

40 Temperaturen øker mest i nord 40

41 Temperaturen øker mest om vinteren 41 Vinter Vår Sommer Høst År

42 2. Det blir våtere (~18 %) 42

43 2. Det blir våtere (~18 %) RCP8.5 Endring i årsnedbør (%) Endring i årsnedbør (mm) 43

44 Nedbøren øker mest i nord 44

45 3. Styrtregn kommer oftere (89 %) RCP8.5 Vinter Vår Sommer Høst År Endring i antall dager med kraftig nedbør (%) 45

46 3. og blir kraftigere (19 %) Vinter Vår Sommer Høst År Endring i nedbørintensitet på dager med kraftig nedbør (%) 46

47 4. Flommønsteret blir endret (større og hyppigere regnflommer, mindre og sjeldnere snøsmelteflommer) 47

48 Endringer i 200-årsflommen

49 5. Snøsesongen blir kortere i lavlandet RCP4.5 RCP Endring i antall dager med snødekke

50 6. Det blir færre og mindre isbreer Lille Juvfonne, Jotunheimen (foto: Liss M. Andreassen, NVE) 50

51 7. Havnivået øker (15-55 cm) RCP2.6 RCP4.5 RCP cm 50 cm 20 cm Økning fra til

52 Blir det mer ekstremvær og vind? Foto: Henry Stokseth Berge Mindre tydelig tendens (svak økning) både siste 100 år og fremover enn temperatur og nedbør 52

53 Mer skredfare Jord, stein, løsmasse, snø Foto: Jan R. Olsen/VG 53

54 Oppsummering og utfordringer

55 Tre hovedbudskap 1. Menneskeskapte utslipp av klimagasser beregnes i Norge å føre til varmere klima, mer nedbør, mer styrtregn, endret flommønster, kortere snøsesong, minkende isbreer og stigende havnivå 2. Hvor store klimaendringene blir, avhenger av hvor store de globale klimagassutslippene blir framover 3. For Norge er det særlig endringer i nedbør (med påfølgende overvanns- og flomproblematikk) og havnivå som vil skape utfordringer for samfunnet Derfor er CO2-reduksjon og klimatilpasning viktig! 55

56 Noen fremtidige utfordringer Flom og skred hindrer samferdsel i kortere eller lengre perioder Storm, flom eller skred kan føre til strømbrudd Infrastruktur må dimensjoneres til et fremtidig klima og fremtidig værpåvirkning. Eks. Arealplanlegging, dimensjonering Dimensjonering må tilpasses fremtidens vær og klima, ikke fortidens. Bruke romslig klimafaktor Man må være forberedt før været slår til. Noe av det som skaper trøbbel i dag vil bli sjeldnere i 2050 eller

57 Samferdselsbrudd E6 i Gudbrandsdalen Pinsen Foto: Scanpix 57

58 Strømbrudd Foto: Scanpix Foto: NVE 58

59 3. Styrtregn kommer oftere (89 %) RCP8.5 Vinter Vår Sommer Høst År Endring i antall dager med kraftig nedbør (%) 59

60 Korttidsnedbøren har økt Dagens timesverdier med 5-års returperiode mm på 1 time kan gi problemer i urbane strøk Oslo-Blindern

61 Døgnnedbør i Oslo 26/ Nesten fulltreffer!! Blindern: mm - ett døgn mm - 60 minutter mm - 1 klokketime mm - 90 minutter 61

62 Tilpasning av infrastruktur, Nordlandsbanen Gammel stikkrenne 62 Njaal Svingheim

63 Nye rør 2015:To dimensjoner - like mye regn 63 Oslo kommune, Østmarka Vestre Slidre kommune

64 Utfordringer innen arealplanlegging 64

65 Flere vannskader på bolighus Hadley-A2 Echam-B2 Orskaug og Haug 2009 %-vis økning i antall vannskader på bolighus til 2100 i to ulike klimascenarier 65

66 X-båndradar på Helsfyr Prosjekt Regnbyge 3-M 66

67 1 radar 67

68 Ca. 35 automatiske målestasjoner 68

69 Rekkevidde 69

70 Utnytte x-båndradar i et nettverk 70

71 Samarbeide om værstasjoner? Informasjon om værstasjoner: Veileder for værstasjoner i norske kommuner Fåes ved henvendelse til post@met.no 71

72 Norsk klimaservicesenter Ressurs for klimadata til kunnskap og praktisk bruk - -uniresearch -NVE 72

73 Eks: Nedbørframskriving, Rogaland 73

74 IVF-kurver 74

75 IVF-kurve Blindern 75

76 NOU på høring, «Overvannsutvalget» Frist 3.mai 76

77 Takk for oppmerksomheten! Lykke til med resten av konferansen!!

78 Følg Meteorologene og yr på twitter, facebook og instagram 78