Lokale og regionale klimascenarier for Norge

Transkript

1 Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007

2 Regionale og lokale klimascenarier lages ved å nedskalere globale scenarier Nedskalering må til fordi dette er slik Europa ser ut i en typisk global klimamodell. Metoder vi har benyttet i RegClim: Statistisk-empirisk nedskalering Regionale klimamodeller/dynamisk nedskalering

3 Eksempel på statistisk nedskalering av scenarier 10.0 OSLO - ANNUAL MEAN TEMPERATURE Temperature, deg C OBS OBS-TREND OBS-TREND OBS-TREND MOD MOD-TREND Hanssen-Bauer et al. 2003

4 KARASJOK annual temperature Temperature Statistisk nedskalering av årsmiddeltemperatur i Karasjok basert på 11 globale modeller under A1B Time GCMs from PCMDI database for IPCC 4AR (SRES A1b/20C) Benestad 2005

5 Projisert temperaturendring fra til (To klimamodeller (Had & MPI), utslippsscenario B2))

6 Nedbør scenarier ( ) ( ) HadCM + MPI (under B2) nedskalert med HIRHAM Winter Spring Summer Autumn

7 Kombinert analyse av ekstrem nedbør (Had+MPI). Venstre: Nedbørmengde (mm/døgn) som i snitt opptrer 1 gang per år i kontrollperioden Høyre: Returfaktor i scenarieperioden Returfaktor 2 betyr at verdien forekommer dobbelt så ofte.

8 Kombinert analyse av antall døgn med nedbør > 30 mm/døgn (Had+MPI) Venstre: Midlere antall døgn per år i kontrollperioden Høyre: Prosentvis endring til scenarieperioden

9 Kombinert analyse av døgnlig snøfall (Had + MPI) Venstre: Snøfall (cm/døgn) som i snitt opptrer 1 gang per år i kontrollperioden Høyre: Returfaktor i scenarioperioden

10 Kombinert analyse av 2-m temperatursvingninger rundt 0 grader C (Had+MPI) Venstre: Midlere antall døgn/år med makstemp > 0 C og mintemp < 0 C Høyre: Prosentvis endring til scenario perioden

11 Empirisk justering av HIRHAM temperatur Øverst: Validering Nederst: Justerte scenarier OBS Feil Feil Etter justering Had A2 Had B2 MPI B2 Engen-Skaugen et al. 2007: Climate Dynamics, in press

12 95 % SC1: ( )/( ) SC2: ( )/( ) MPI IS92a

13 ENDRING I MAKSIMALT VANNINNHOLD I SNØMAGASIN (NVE/met.no)

14 KLIMAEKSTREMER (eksempel på simuleringer i RegClim) Maksimal 1-døgns nedbør Antall dager med 1-døgns nedbør > 20, 30, 40 mm Endring i max / min temp sommer & vinter Antall dager med min temp < 0 degc Antall dager med max temp > 20 degc Døgnlig max vindhastighet Antall døgn med vindhastighet > 10,15 & 20 m/s Endring i persentilverdier for ulike klimaelement Maksimal snødybde Snøfall > 10 cm/døgn Temperaturveksling rundt 0 grader C

15 Endring i havsnivå (IPCC, 2007) Økning i havsnivå for ulike utslippsscenarier: m (Intervall: m) Termal ekspansjon utgjør 60-70% av økningen

16 99 persentil for stormflo-nivå langs Norskekysten Scenariene for basert på MPI med to estimat av økning i midlere havnivå (25 og 50 cm) i løpet av 50 år. Lokalitet 1980/ /2049 (25 cm) 2030/2049 (50 cm) (cm) (cm) (cm) Oslo Mandal Bergen Kristiansund Bodø Nordkapp

17 Projisert klimaendring i Norge frem til 2100 TEMPERATUR Større oppvarming enn gjennom det 20. århundre (3 til 5 ganger så stor) Minst oppvarming langs vestkysten, størst i nord i innlandet Større oppvarming vinter enn sommer Større økning av minimums- enn av maksimumstemperatur VIND Usikre scenarier, men trolig beskjeden vindøkning HAVNIVÅ / STORMFLO Økning i globalt havsnivå m Med havnivåstigning på 0.25 (0.5) m kan stormflonivået for perioden bli (30-45) cm høyere langs kysten av Norge (størst økning på Sørvestlandet)

18 NEDBØR For det 21. århundre projiseres en økning i årsnedbør på 5-15% over mesteparten av Norge. Dette er sammenlignbart med nedbørøkningen gjennom det 20. århundre Nedbørøkning høst og vinter over hele landet I hele Norge vil ekstreme nedbørverdier opptre oftere Endringene i temperatur og nedbør vil føre til endringer i snøforhold, ising på infrastruktur, vannforsyning, vannkraftproduksjon, flomforhold, etc. SKRED Undersøkes i NFR-prosjektet GeoExtreme

19 Klimamodellering: Kilder til usikkerhet Uforutsigbar naturlig variabilitet (spesielt stor i våre områder) Usikkerhet om endringer i klimapådriv: Naturlige pådriv: Solstråling, vulkanaktivitet Menneskeskapte utslipp av gasser og partikler Feil og mangler i klimamodellene: Mangelfull kunnskap om pådriv og prosesser Dårlig oppløsning i de globale modellene (prosesser, topografi) SCENARIO PROGNOSE