Halsanvegen7, Verdal.

Transkript

1 RA PORT Halsanvegen7, Verdal. OPPDRAGSGIVER CoopInn-Trøndelag EMNE DATO/ REVISJON : 03. oktober 2014/ 00 DOKUMENTKODE : RIG-RAP-001

2 Dennerapportener utarbeidetav Multiconsulti egenregieller på oppdrag fra kunde. Kundensrettigheter til rapportener regulerti oppdragsavtalen. Tredjepart har ikkerett til å anvenderapporteneller deleravdenneuten Multiconsultsskriftligesamtykke. Multiconsulthar intet ansvardersomrapporteneller deleravdennebrukes til andreformål, på annenmåteeller avandreenn det Multiconsultskriftlig har avtalt eller samtykkettil. Deleravrapportensinnholder i tillegg beskyttetavopphavsrett. Kopiering,distribusjon,endring,bearbeidelse ellerannenbruk avrapportenkanikkeskjeuten avtalemedmulticonsult ellereventuellannenopphavsrettshaver RIG-RAP oktober2014/ 00 Side2 av9

3

4 Halsanvegen7, Verdal multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGN ELSE 1 Innledning Grunnforhold Topografi Kvartærgeologi Grunnvannstand Antatt generelllagdeling Innslagav torv ogorganiskmateriale Geotekniskvurdering Sikkerhetmot naturpåkjenninger Flomog eventuellstormflo Skred Seismiskgrunntype Telefarlighet Geotekniskprosjektering Referanser...9 VEDLEGG A B NVEsflomsonekartfor Verdal.Datert31. juli 2004(NN1954) Kartverktesnivåskissefor vannstandi Verdal(NN1954) RIG-RAP oktober2014/ 00 Side4 av9

5 Halsanvegen7, Verdal multiconsult.no 1 Innledning 1 Innledning Det planleggesoppført butikkbygningerpå dengamleverkstedtomteni Halsanvegen7. Prosjekteter nå i en faseder det skaldet nå søkesom detaljregulering. Multiconsulter engasjertfor miljøgoelogiskbistand,men har nå ogsåfått i oppdragå utarbeideen geotekniskrapport for detaljreguleringen.foreliggenderapport beskrivergrunnforholdene, og vurdererut fra et geotekniskståstedbyggbarhetenpå tomten. 2 Grunnforhold Multiconsulthar ikketilgangpå geotekniskgrunnundersøkelser fra dennetomta. Følgende undersøkelserleggestil grunn: 2.1 Topografi Miljøgeologiskgrunnundersøkelsepå tomta (Gnr/Bnr18/516).Inkludererprøvegravingertil 2,5m dybde.[1] Kartleggingav geotekniskegrunnforholdpå nabotomtene(gnr/bnr18/558og 283/11). Inkludererprøvegravingertil 2,5m dybde.[2] Terrengetpå områdeter jevnt og liggerrundt kote +5(NN1954).I nord skrår terrengetopp mot eksisterendevegog vestskrårdet noenedmot rundkjøring. 2.2 Kvartærgeologi Generelter grunnforholdenei Verdalsområdetdominert av finkornigehav- og fjordavseninger.marin grenseliggercapå kote 180.Påden aktuelletomta domineresgrunnforholdeneav sandsomer avsattav Verdalselvaetter istid. Landhevingenetter istidenkanha ført til myrdannelservedgamle elvearmereller dødisgroperpå slikedeltaavsetninger.refleksjonsseismiske profiler i forbindelsemed de kvartærgeologiskekartene(ca2 km vestfor tomta) indikererrundt 20 m mektighetav sand. Figur2-1: Utsnitt fra kvartærgeologis kart oververdalsøra[3] RIG-RAP oktober2014/ 00 Side5 av9

6 Halsanvegen7, Verdal multiconsult.no 3 Geotekniskvurdering 2.3 Grunnvannstand Underprøvegravingentil 2,5m dybdei forbindelsemed miljøtekniskeundersøkelservar det ingen tegn til vanninnsig.seogsåkapittel 3.1.1vedrørendeflomvannstandog stormflo. Vi vurderer grunnlagettilstrekkeligfor seneredetaljprosjektering. 2.4 Antatt generelllagdeling Massenei dybdenkananslåsfra kvartærgeologien. Topplageter megetvarierende.ut fra prøvegravingerpå tomta og på nabotomtakanfølgendegenerellelagdelingantasog leggestil grunn: Topplagav varierendemektighetog sammensetning: a) 0,5 1,0 m fyllmasser. Hardeleire/jordmasser. Kaninneholdeorganiskmateriale,sagflis,avfallog teglstein.forurenset, men pr dato ryddet. b) Sand,0 1 m dybde.sand,grusig.steininnhold.fyllmasser c) Torv,gytje,organiskjord, 0 1 m dybde Lokaltkomprimert.Innslagav myr. Sand, 1 20m dybde Sand,grusig,siltig, leirholdig.ca20 m mektighet. Middelsfast fast,grunnvannsførende Elveavsetningerog deltaavsetninger Silt ogleire, > 20m dybde mektighetSand Hav- og fjordavsetninger 2.5 Innslagav torv og organiskmateriale Avden generellelagdelingengitt over gårdet frem at det kanforventesstor variasjoni sammensetningav det øvrelageti dybde0 1 m. Det er registrertinnslagav tynne sjikt av torv eller jordmasser.seeksempelunder.organiskmaterialeer sværtsetningsømfintligog må fjernesfør fundamentering. Figur2-2: Eksempelpå innslagav humusholdigmaterialei toppmassene. 3 Geotekniskvurdering 3.1 Sikkerhetmot naturpåkjenninger I den påfølgendevurderingener det ikketatt stilling til byggetiltaketsplasseringi sikkerhetsklasser for flom eller skredetter byggetekniskforskrift. Vi antarhøyeresikkerhetsklassennf2ikkeer aktuelt for flomsituasjonen.dette vil tilsvarekravtil en størstenominelleårligesannsynlighetfor skredlik 1/200(200-årsflom).Topografiog grunnforholdtilsier at myndighetskravenetilfredsstilles for allesikkerhetsklasser for skred RIG-RAP oktober2014/ 00 Side6 av9

7 Halsanvegen7, Verdal multiconsult.no 3 Geotekniskvurdering Flomog eventuellstormflo I følgenvesflomsonekartfor Verdalselvaer flomvannstandfor 200-årsflom beregnettil kote +3,0i dette området.forskjellenpå 100-årsflomog 200-årsflomer i hht til NVE-flomsonekarti størrelsesorden10 20 cm. ForVerdaler høyvannmed200årsgjentaksintervallangitt på kote +2,34. Havstigningsrapportutarbeidetav Bjerknessenteretog utgitt av miljøverndepartementeti 2009angir en forventet havstigningi Verdalpå6 cmi år 2050og 39cmi år 2100(relativt nivåeti år 2000). Men rapportenangirogsåat forventet landhevinger størreennhavstigningeni dette området. Landhevningener i sammeperiodeestimert til henholdsvis25 cm og 51 cm. I sammerapport er en 100-årsstormflo i år 2050angitt innenusikkerhetsområdetkote +2,6til kote +2,82.Sammeestimat for år 2100angirkote + 2,86til kote +3,41. Nyererapporterviserfor Verdalsammetrend somrapportenfra 2009.[4] Ut fra estimatenerundt havstigningog landhevningsynesdet på dette tidspunktetikkenødvendigå leggetil grunnhøyerekote for flom eller stormflo ennkote +3,0på dennetomta (NN1954).Tomta liggeri dagpå rundt kote Skred Figur3-1: Utdragrapport om klimatilpasning[5] Det vurderesikkeå værerisikofor kvikkleireskredutløst verkennedmot eller ut fra dennetomta. Grunnforholdene bestårikkeav massermed sprøbruddkarakteristikk.tomtaer ikkeutsatt for erosjonsomkanutløseglobaleskredmekanismer.nærmestekjente kvikkleiresonerliggerutenfor sentrumsområdene,og eventuellehendelseri disseområdenevil vanskeligkunnepåvirke tomta RIG-RAP oktober2014/ 00 Side7 av9

8 Halsanvegen7, Verdal multiconsult.no 3 Geotekniskvurdering Ut fra topografipå og vedtomta synesdet heller ikkerelevantmed andreskredmekanismersom eksempelvisjordskred,flomskredeller snøskred Seismiskgrunntype Veddetaljprosjekteringkanjordskjelvværeen aktuellproblemstilling.uten å vurdere fundamenteringav byggeti segselver det liquefactionog globalskråningsstabilitet(inkludert treghetskrefterfra jordskjelv)somvil værerelevanteproblemstillinger.skråningsstabilitetkan utelukkesi dette tilfellet. Korngraderingskurver fra prøvegravingerpå nabotomtenviserat enkelte sandprøverer ensgraderteog dermedi teorien mottakeligfor liquefactiondersomdenneligger under grunnvannstandenog næroveflaten. Etter en overordnetvurderinghar Multiconsultkommet til at et liquefactionscenariosannsynligvisikkeer relevant.fleresandprøverer ogsåsiltigeog betydeligmer velgradert. Seismiskgrunntypefor valgavakselerasjonerfor jordskjelvprosjekteringbestemmesut fra skjærbølgehastigheteni jordprofilet. Det foreliggerikkegrunnundersøkelsereller laboratorieundersøkelser for estimatav skjærbølgehastigheteni massenepå tomta. Vurderingen gjøresmed grunnlagi erfaringsverdierog skjønni forhold til standardensverbaleklassifisering. Vi tilrår at seismiskgrunntypecleggestil grunnfor de rådendegrunnforholdenepå tomta [6]. Det synesikkenødvendigå tilleggetopografiskamplifikasjonsfaktortil akselerasjonene. 3.2 Telefarlighet Det må påregnesat både fyllmasseneog de orginalemasserpå tomta er telefarlige. 3.3 Geotekniskprosjektering Foreløpiger det forutsatt at utbyggingsprosjektetgjennomføresmed planersomikkeomfatter omfattendegraving.ut fra diskusjonenetidligerei dennerapportensynesfølgendeprinsipper rimelige: Fundamenteringenmå detaljprosjekteresav geotekniker Grunnforholdeneansesforholdsvisgodevedrørendebæreevneog setningskarakteristikkslik at direktefundamenteringvil væremuligfor byggmed normalt begrensedelaster. Organiskmateriale(fyllmasse)i topplagetmå fjernesfør fundamentering.det må da forutsettestilstrekkeligmasseutskifting under fundamenterog gulv RIG-RAP oktober2014/ 00 Side8 av9

9 Halsanvegen7, Verdal multiconsult.no 4 Referanser 4 Referanser Bjerknessenteref [1]! H Datarapportmiljøtekniskegrunnundersøkelser RIGm-RAP-001,mai [2]! RIG_RAP -001,May2011. [3] G! [4] E H D E! E Bergen,NERSCSpecialReportno. 89(Publnr R101, Bjerknessenteretfor klimaforskning),jun [5] H D! H E norskekystkommune [6] E! (Eurokode)NS-EN1998-1:2004+NA:2008,Nov RIG-RAP oktober2014/ 00 Side9 av9

10 N m

11 Nivåskisse for Verdal Landheving er 6,1 mm pr år. Nivå er hentet fra Trondheim og justert med faktor 1, cm 246 Høyvann med 1000 års gjentaksintervall 241 Høyvann med 500 års gjentaksintervall 234 Høyvann med 200 års gjentaksintervall Høyvann med 100 års gjentaksintervall 223 Høyvann med 50 års gjentaksintervall 215 Høyvann med 20 års gjentaksintervall 208 Høyvann med 10 års gjentaksintervall 201 Høyvann med 5 års gjentaksintervall 186 Høyvann med 1 års gjentaksintervall 182 Høyeste astronomiske tidevann Middel spring høyvann Middel høyvann 53 Middel nipp høyvann Normalnull Middelvann Middel nipp lavvann -105 Middel lavvann Middel spring lavvann Sjøkartnull -177 Laveste astronomiske tidevann -193 Lavvann med 1 års gjentaksintervall -207 Lavvann med 5 års gjentaksintervall -212 Lavvann med 10 års gjentaksintervall -216 Lavvann med 20 års gjentaksintervall -221 Lavvann med 50 års gjentaksintervall -225 Lavvann med 100 års gjentaksintervall -228 Lavvann med 200 års gjentaksintervall -232 Lavvann med 500 års gjentaksintervall -235 Lavvann med 1000 års gjentaksintervall Fredag 26. september 2014

12 Forklaring til nivåene Høyvann med 1000 års gjentaksintervall Statistiske beregninger av hvor hyppig et ekstremt høyvann av en viss størrelse vil opptre. I gjennomsnitt oppnår høyvannet dette nivået en gang i løpet av gjentaksintervallet. Det betyr at et ekstremt høyvann med for eksempel 50 års gjentaksintervall i gjennomsnitt vil opptre en gang per 50 år. Gjentaksintervall kalles også returperiode. Høyeste astronomiske tidevann Høyeste mulige vannstand under midlere meteorologiske forhold, det vil si uten påvirkning fra blant annet vind, lufttrykk og temperatur. I praksis bestemmes HAT ved å lage tidevannstabeller for 19 år og plukke ut det høyeste tidevannet. Tidevannet har blant annet en periode på 18,6 år. Middel spring høyvann Gjennomsnittet av observerte høyvann i tiden omkring ny- eller fullmåne (springperiode). I praksis brukes harmoniske konstanter som en tilnærming. I tiden omkring ny- eller fullmåne vil tidevannsamplitudene øke siden tidevannskreftene fra sol og måne virker i samme retning. Dette fører til høyere høyvann enn ellers. Middel høyvann Gjennomsnittet av alle observerte høyvann i en periode på 19 år. Kartverket bruker middelvann pluss amplituden til den harmoniske konstituenten M2 som en god tilnærming. Middel nipp høyvann Gjennomsnittet av observerte høyvann i tiden omkring halvmåne (nipperiode). I praksis brukes harmoniske konstanter som en tilnærming. Ved halvmåne, når månen er i første eller tredje kvarter, vil tidevannsamplituden bli mindre siden tidevannskreftene fra sol og måne motvirker hverandre. Dette fører til lavere høyvann enn ellers. Normalnull 1954 Nullnivå i og navn på det nasjonale høydesystemet fra 1954 som fortsatt er i bruk i Norge. Normalnull 1954 (NN1954) er også fysisk knyttet til et bestemt fastmerke ved Tregde vannstandsmåler (nær Mandal). Høyden på dette fastmerket er basert på en utjevning fra 1954 av middelvannstandsberegningene for vannstandsmålerne i Oslo, Nevlunghavn, Tregde, Stavanger, Bergen, Kjølsdal og Heimsjø. NN1954 avløses innen år 2015 av Normalnull 2000 (NN2000). Middelvann Gjennomsnittlig høyde av sjøens overflate på et sted over en periode på 19 år. Middelvann beregnes som gjennomsnittet av vannstandsobservasjoner foretatt med faste tidsintervall - fortrinnsvis over en periode på 19 år. Dagens middelvann er beregnet over perioden 1979 til Middel nipp lavvann Gjennomsnittet av observerte lavvann i tiden omkring halvmåne (nipperiode). I praksis brukes harmoniske konstanter som en tilnærming. Ved halvmåne, når månen er i første eller tredje kvarter, vil tidevannsamplituden bli mindre siden tidevannskreftene fra sol og måne motvirker hverandre. Dette fører til høyere lavvann enn ellers. Middel lavvann Gjennomsnittet av alle observerte lavvann i en periode på 19 år. Kartverket bruker middelvann minus amplituden til den harmoniske konstituenten M2 som en god tilnærming. Middel spring lavvann Gjennomsnittet av observerte lavvann omkring ny- eller fullmåne (springperiode). I praksis brukes harmoniske konstanter som en tilnærming. I tiden omkring ny- eller fullmåne vil tidevannsamplitudene øke siden tidevannskreftene fra sol og måne virker i samme retning. Dette fører til lavere lavvann enn ellers. Sjøkartnull Nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabeller. Sjøkartnull er fra 1. januar 2000 lagt til laveste astronomiske tidevann (LAT). Langs Sørlandskysten og i Oslofjorden er tidevannsvariasjonene små i forhold til værets virkning på vannstanden (vind, lufttrykk og temperatur). Sjøkartnull er derfor av sikkerhetsmessige grunner lagt 20 cm lavere enn LAT langs kysten fra svenskegrensen til Utsira og 30 cm lavere enn LAT i indre Oslofjord (innenfor Drøbaksundet). Laveste astronomiske tidevann Laveste mulige vannstandunder midlere meteorologiske forhold, det vil si uten påvirkning fra blant annet vind, lufttrykk og temperatur. I praksis bestemmes LAT ved å lage tidevannstabeller for 19 år og plukke ut det laveste tidevannet. Tidevannet har blant annet en periode på 18,6 år. Lavvann med 1 års gjentaksintervall Statistiske beregninger av hvor hyppig et ekstremt lavvann av en viss størrelse vil opptre. I gjennomsnitt når lavvannet dette nivået en gang i løpet av gjentaksintervallet. Det betyr at et ekstremt lavvann med for eksempel 50 års gjentaksintervall i gjennomsnitt vil opptre en gang per 50 år. Gjentaksintervall kalles også returperiode.