Detaljplan. Ny bukt med boligøyer og omkringliggende leilighetsbygg på Sjøparken Agnes Geotekniske innspill til reguleringsbestemmelser

Transkript

1 TEKNISK NOTAT TIL: Agnes Utvikling AS v/arne Hermansen Kopi: Fra: GRUNNTEKNIKK AS Dato: Dokumentnr: n1 Prosjekt: Utarbeidet av: Runar Larsen Kontrollert av: Sivert S. Johansen Detaljplan. Ny bukt med boligøyer og omkringliggende leilighetsbygg på Sjøparken Agnes Geotekniske innspill til reguleringsbestemmelser Sammendrag: I og omkring et tidligere utfyllingsområde skal det etableres ulike leilighetsbygg. Det eksisterende fyllingsområdet skal graves ut for å gjenskape ei bukt på Agnes. I bukta skal det etableres 4 øyer som tomteområder for leilighetsbygg med parkeringskjeller under det meste av øyarealene. Inntil bukta i sør skal det også bygges ulike leilighetsbygg. Tiltakene utløser store utfyllinger i sjøen utenfor strandlinja i øst og i Larviksfjorden. Det utarbeides nå en detaljplan for området. GrunnTeknikk er engasjert som geoteknisk rådgiver for å gi innspill reguleringsbestemmelsene til detaljplanen. Våre innspill er basert på eksisterende grunnundersøkelser og tidligere vurderinger. Innspillene er oppsummert i foreliggende teknisk notat med forslag til aktuelle reguleringsbestemmelser for geotekniske forhold. GRUNN TEKNIKK AS Pb VEAR Org.nr

2 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Geotekniske grunnundersøkelser, sammenstilling Grunnlag for geoteknisk saksbehandling Stabilitetsforhold Områdestabilitet Lokal stabilitet Fundamenteringsforhold. Dimensjonerende sjøvannsnivå Oppsummering. Forslag til reguleringsbestemmelser... 8 REFERANSER [1] Havnivåstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner» revidert 2009 utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB [2] «Håndtering av Havnivåstigning i kommunal planlegging» 2012 utgitt av DSB [3] NVE s retningslinjer 2001/2 «Flaum- og skredfare i arealplanar»

3 Side 3 1. Innledning Agnes Utvikling skal bygge ut det tidligere industriområdet på Agnes. I og omkring et tidligere utfyllingsområde skal det etableres ulike leilighetsbygg. Det eksisterende fyllingsområdet skal graves ut for å gjenskape ei bukt på Agnes. I bukta skal det etableres 4 øyer som tomteområder for leilighetsbygg med parkeringskjeller under det meste av øyarealene. Inntil bukta i sør skal det også bygges ulike leilighetsbygg. Tiltakene utløser store utfyllinger i sjøen utenfor strandlinja i øst og i Larviksfjorden. Det lages nå en detaljplan for området. Arkitektkontoret Kari Nissen Brodtkorb AS v/maj Jøsok har ansvaret for å utarbeide detaljplanen. Sweco Norge AS en engasjert som byggeteknisk rådgiver, RIB. GrunnTeknikk er engasjert som geoteknisk rådgiver for å gi ulike geotekniske innspill til planarbeidet. Figur 1 nedenfor viser skissemessig situasjonsplan for planene på Sjøparken Agnes: Ca. grense for planene Figur 1: Oversiktskart som viser omrisset av planområdet Foreliggende rapport inneholder oppsummering over grunnforhold basert på foreliggende grunnundersøkelser og orienterende geotekniske vurderinger for ulike temaer som utredes i planarbeidet, samt innspill til reguleringsbestemmelsene. 2. Geotekniske grunnundersøkelser, sammenstilling Innenfor det tidligere fabrikkområdet har det blitt gjennomført flere grunnundersøkelser, og spesielt innenfor det aktuelle planområdet er det utført følgende grunnundersøkelser:

4 Side 4 G/T-458: G/T-032: G/T-844: Fjellsonderinger for en ny råsponsilo. Lokalisert midt i barkdeponiet. Sonderboringer gjennom bløte masser av antatt sensitiv leire til stopp mot antatt fjell m under terreng. Fjellsondering for fabrikkutvidelse. Lokalisert midt i barkdeponiet. Sonderboringer gjennom bløte masser av antatt sensitiv leire til stopp mot meget fast lagrede masser m under terreng. Terrenginngrep i skråningen vest for barkdeponiet, dvs. like sør for Agnesbekken. Ca. 2 m tørrskorpe av sand over bløt kvikkleire med mektighet 4-6 m. Mot sør er mektigheten av kvikkleira minst. Boringene er avsluttet mot meget fast lagrede masser/antatt fjell 6-10 m under terreng. G/T-186: Grunnundersøkelser for fabrikkutvidelse prosjekt L.R.P Undersøkelsene viser 1-1,5 m tykt lag med sand over et tynt lag med tørrskorpeleire. Derunder er det registrert sensitiv leire og kvikkleire inntil 7-8 m dybde. Dybde til fast lagrede masser/antatt fjell er registrert mellom 0,7 og 13,8 m. G/T-1000: G/T-1038: Anlegg for grønnflis. Lagerbygg sørvest for barkdeponiet. Boringene viser 1-2 m sand og grus over 2-6 m bløt, sensitiv leire. Dybder til fast lagrede masser/antatt fjell er mellom 3 og 7,4 m. Fjellsonderinger for ny sponplatelinje. Undersøkelsene er utført på østre del av barkfyllinga. Det er registrert dybder til fast lagrede masser/antatt fjell mellom 15 og 20 m : Grunnundersøkelse utført for en planlagt utfylling i sjøen utenfor industribygget der det tidligere ble laget sponplater. Undersøkelsene viser løsmasser av varierende lagringsfasthet og dybder til antatt fjell mellom 1,0 og 12,3 m under sjøbunnen : Nyere grunnundersøkelser utført av Multiconsult utenfor strandlinja viser øverst et lag med sand/grus med mektighet 1-6 m over bløte leirmasser med varierende innhold av sand og grus. Totalsonderinger viser økende motstand i dybden, og boringene er i hovedsak avsluttet i løsmasser m under sjøbunnen : Nyere grunnundersøkelser utført av Multiconsult for rehabilitering av «Sponstua». Bygget var planlagt som en odde i nordre kant av den framtidige bukta. Totalsonderingene viser et fyllingslag øverst av antatt sand/grus/stein over bløte masser av antatt grusig leire. Derunder er det registret antatt sand/grus/stein over antatt fjell 3,2 og 10,7 m under terreng Nyere grunnundersøkelser utført av Multiconsult for å kartlegge grunnforholdene i hele den framtidige bukta. Undersøkelsene viser et topplag av fyllmasser over den vestre og midtre delen av området som er asfaltert. Ytterst mot Larviksfjorden mangler topplaget og her er det registrert fyllmasser av bark/flismasser med mektighet mellom 0,5 og 7 m. Disse fyllmassene er også registrert under topplaget på resten av området. Under fyllmassene er det registrert bløt siltig leire med varierende innhold av sand/grus. I de dypeste boringene er det observert antatt sand/grus. Dybder til antatt fjell varierer mellom 1,4 og 2,6 m.

5 Side Nyere grunnundersøkelser utført av Multiconsult for å kartlegge grunnforholdene i ei framtidig spuntlinje for å sikre skråningen i vest opp fra den nye bukta. Undersøkelsene viser et varierende topplag av matjord/sand over lagdelte masser av antatt leire/sand/grus. Leirmassene er meget sensitive og er beskrevet som kvikkleire. Dybder til antatt fjell varierer mellom 1,6 og 21 m under terreng i borpunktene. Plassering av grunnundersøkelsene er skissemessig vist på fig. 2 nedenfor: MULTICONSULT MULTICONSULT Figur 2: Oversiktskart over eksisterende grunnundersøkelser Oppsummering grunnundersøkelser: Innenfor barkdeponiet domineres grunnen av bløte leire/siltmasser, og dybder til fast lagrede masser/antatt fjell er registrert mellom 10 og 35 m under terreng. I skråningene i vest er det registrert bløte og sensitive masser (kvikkleire). I sjøen utenfor eksisterende strandlinje er det under et tynt topplag av antatt sand/grus registrert bløte masser av antatt sandig/grusig leire. Totalsonderingene er avsluttet i løsmasser uten å påvise fjell m under sjøbunnen.

6 Side 6 3. Grunnlag for geoteknisk saksbehandling Følgende bør legges til grunn for geoteknisk saksbehandling: Eurokode 0, NS-EN 1990: 2002+NA:2008 Eurokode 7, NS-EN :2004+NA:2008 Plan- og bygningsloven, TEK 10 NVE s retningslinjer 2011/2 «Flaum- og skredfare i arealplanar», ref. [3] Håndtering av Havnivåstigning i kommunal planlegging» 2012 utgitt av DSB, ref. [2] Krav til geoteknisk prosjektering er angitt i Eurokode 7, del 1 «allmenne regler». Basert på dette anbefaler vi at prosjektet i utgangspunktet plasseres i geoteknisk kategori 2. Imidlertid kan dette vurderes under prosjekteringsarbeidet for ulike konstruksjoner. Geoteknisk kategori 2 gir i følge Eurokode 7 pålitelighetsklasse/konsekvensklasse 2. Dette blir grunnlaget for kontrollklasse og regimet for kontroll under prosjektering og utførelse. Imidlertid vil dette kunne bli vurdert dersom det bestemmes lavere geoteknisk kategori for enklere konstruksjoner. 4. Stabilitetsforhold NVE s retningslinjer 2011/2 «Flaum- og skredfare i arealplanar», ref. [3], legges til grunn for vurdering av stabilitetsforholdene. Tidligere undersøkelser viser at grunnen i store deler av området består av bløte og sensitive løsmasser. Større terrenginngrep må derfor utføres etter detaljerte beskrivelser. Detaljerte sikringstiltak må beskrives for de ulike arbeidene og for å trygge hele områdets stabilitet. Planer for ulike sikringstiltak må utarbeides etter grunnundersøkelser som tilpasses hvert enkelt utbyggingsprosjekt. Derfor kan det bli aktuelt med supplerende grunnundersøkelser Områdestabilitet Områdestabiliteten er tilfredsstillende ut fra dagens topografi og belastning. Utbygging av området vil få betydning for områdestabiliteten. Utgraving av byggegroper må utføres med forsiktighet uten at grunnen i tilstøtende områder får deformasjoner som kan utløse glidninger og større ras. Dette gjelder særlig utgraving av vestre del av barkdeponiet og foten av den eksisterende skråningen opp til det høyereliggende platået lengst vest, samt dype utgravinger generelt innenfor planområdet. Innstallering av poretrykksmålere og eventuelle deformasjonsmålinger må vurderes for å kontrollere stabilitetsforholdene fortløpende under anlegget Lokal stabilitet Dette gjelder utgraving av bukta med etablering av alle konstruksjoner, samt utfylling i sjøen Utgravingsarbeider For å trygge foten av skråninger og sider i utgravingen for bukta, må gravearbeidene utføres under tørre forhold og fortrinnsvis innenfor tette spuntvegger som avstives/forankres. Grunnere dybder til fjell

7 Side 7 og nærmere vurderinger av lokal stabilitet vil kunne gi grunnlag for å grave med frie graveskråninger med aktuelle sikringstiltak. Det må vurderes aktuelle sikringstiltak for å forsterke grunnen i byggegropa for å sikre god stabilitet mot eksempelvis bunnoppressing, samt at anleggstekniske forhold ivaretas. Utgravingene skal utføres under tørre forhold, og det må derfor påregnes fortløpende pumping av innstrømmende overflatevann, sjøvann og grunnvannstand. Agnesbekken som nå går i nordre kant av den framtidige bukta, skal legges om i en ny bekkelukking. Tidspunktet for dette arbeidet må vurderes anleggsteknisk slik at vannet i bekken ledes forbi utgravingene Utfylling i sjø Det er tidligere vurdert ulike profiler av fyllingsfronten som viser tilfredsstillende stabilitet. Ønske fra byggherren om form og etablering av motfyllinger for å sikre mot marintekniske påkjenninger legges til grunn for nye stabilitetsberegninger basert på supplerende grunnundersøkelser av grunnen i fyllingsområdet. Dette vil danne grunnlaget for detaljerte fyllingsprosedyrer. Fyllingsarbeidene må kontrolleres med løpende kontroll av poreovertrykk i grunnen. Denne kontrollen må utføres ved at poreovertrykket måles i elektriske poretrykksmålere som installeres i god tid før anleggsstart. Resultatene fra måling av poreovertrykket vil være bestemmende for utfyllingstakten. 5. Fundamenteringsforhold. Dimensjonerende sjøvannsnivå. Generelt skal området omkring bukta heves ved oppfylling. Oppfylling med konvensjonelle masser vil gi setninger i grunnen som kan gi skadelige setninger på høyverdige utearealer, veg/plasser og VAanlegg. Oppfyllingen må derfor vurderes i detalj for å hindre skadelige setninger. I utgangspunktet bør alle bygningskonstruksjoner fundamenteres på fjell. Tomtearealene som lages som betongkasser med parkeringskjellere må også fundamenteres til fjell. De ulike bygningskonstruksjonene må sikres mot oppløft fra høyeste dimensjonerende sjøvannsnivå. Vi har ved tilsvarende byggeprosjekter i Larviksfjorden vurdert dette. Ulike scenarier i framtida basert på klimaendringer og dermed forventet høyere vannstand viser noe sprikende verdier. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, har angitt havstigning innen 2100, kfr. ref. [1] og [2]. I Osloområdet er havstigningen angitt cm og stormflo mellom 216 og 271 cm med 100 års returnivå. Gjennomgang av ulike kildematerialer viser stor usikkerhet i prognoser for forventet høy vannstand som følge av klimaendringer, landheving og høyere stormflo. Dersom en tar utgangspunkt i år 2100 og legger til grunn en gjennomsnittlig prognose for havnivåstigning, blir vannstanden på ½( ) cm ca. 195 cm over kote 0. For stormflo skal det i hht. TEK 10 benyttes 200 års gjentaksintervall som for Osloområdet innebærer ca. 10 cm økning. I hht. til DSB s vurderinger vil dette bety at maks stormflo kan komme opp i 281 cm over kote 0. Denne vannstanden er absolutt høyeste vannstand (bølgetopp) ved største stormflo med 200 års gjentaksintervall.

8 Side 8 6. Oppsummering. Forslag til reguleringsbestemmelser Det er registrert kvikkleire i grunnen i området. Gravearbeidene må derfor utføres med forsiktighet og i hht. detaljerte graveplaner. Dersom mindre glidninger utløses under anleggsarbeidene, kan dette medføre suksessiv rasutvikling. Vi viser til reguleringsbestemmelsene for den aktuelle planen, og vi foreslår følgende under geotekniske forhold: Geotekniske prosjekteringsforutsetninger: Følgende bør legges til grunn for geoteknisk saksbehandling: Eurokode 0, NS-EN 1990: 2002+NA:2008 Eurokode 7, NS-EN :2004+NA:2008 Plan- og bygningsloven, TEK 10 NVE s retningslinjer 2011/2 «Flaum- og skredfare i arealplanar» Håndtering av Havnivåstigning i kommunal planlegging» 2012 utgitt av DSB Krav til geoteknisk prosjektering er angitt i Eurokode 7, del 1 «allmenne regler». Basert på dette anbefaler vi at prosjektet i utgangspunktet plasseres i geoteknisk kategori 2. Imidlertid kan dette vurderes under prosjekteringsarbeidet for ulike konstruksjoner. Geoteknisk kategori 2 gir i følge Eurokode 7 pålitelighetsklasse/konsekvensklasse 2. Dette blir grunnlaget for kontrollklasse og regimet for kontroll under prosjektering og utførelse. Grunnforhold: Grunnen innenfor planområdet domineres av bløte leirmasser som er lagdelte med varierende innhold av silt og sand. Stedvis kan leirmassene også være grusig. Dybder til fast lagrede masser/antatt fjell er registrert mellom 10 og 35 m under terreng. I skråningene i vest er det registrert bløte og sensitive masser (kvikkleire). I sjøen utenfor eksisterende strandlinje er det under et tynt topplag av antatt sand/grus registrert bløte masser av antatt sandig/grusig leire. I området er det stedvis registrert varierende mektighet av meget sensitive leirmasser med sprøbruddegenskaper (kvikkleire). Derfor vil NVE s retningslinjer 2011/2 «Flaum- og skredfare i arealplanar» legges til grunn for geoteknisk prosjektering sammen med ovennevnte prosjekteringsregler. Områdestabilitet Utbygging av området vil få betydning for områdestabiliteten. Geoteknisk prosjektering vil fokusere på ulike sikringstiltak og utarbeide rekkefølge for anleggstekniske arbeider for å sikre at tilfredsstillende sikkerhet mot skred ivaretas i alle faser av utbyggingen. For å overvåke stabilitetsforholdene fortløpende under arbeidene skal det installeres poretrykksmålere og eventuelle utføres deformasjonsmålinger. Dimensjonerende sjøvannsnivå - fundamenteringsnivå Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, har angitt havstigning innen 2100 som beskrevet i rapporten nevnt foran. I Osloområdet er havstigningen angitt cm og stormflo mellom 216 og 271 cm med 100 års returnivå. For stormflo skal det i hht. TEK 10 benyttes 200 års gjentaksintervall som for Osloområdet innebærer ca. 10 cm økning. I hht. til DSB s vurderinger vil dette bety at maks stormflo kan komme opp i 281

9 Side 9 cm over kote 0. Denne vannstanden er absolutt høyeste vannstand (bølgetopp) ved største stormflo med 200 års gjentaksintervall. Denne vannstanden er lagt til grunn for plassering av laveste golv på ca. kote 3 i prosjektet. Fare for oppdrift og valg av fundamentering blir vurdert ut fra høyeste dimensjonerende vannstand på kote 2,8. Lokal stabilitet - utgraving: Utgraving av byggegroper og bukta må utføres under tørre forhold. Dette innebærer at utgravingen utføres innenfor spuntvegger for å hindre sjøvann mot å trenge inn i utgravingsområdet. Videre skal det etableres sikringstiltak for å ivareta tilfredsstillende stabilitet og sikkerhet i alle faser av grunnarbeider. Utgraving av byggegroper må utføres med forsiktighet uten at det blir utløst lokale glidninger som kan medføre suksessiv rasutvikling og dermed større områderas. Lokal stabilitet - utfylling i sjø: Utfyllinger i sjø må utføres på en slik måte at ikke områdestabiliteten trues, samt at tilfredsstillende stabilitet ivaretas forløpende i alle fyllingsfaser. Prosjektering av utfyllingen med angitte fyllingsskråninger, motfyllinger og fyllmasser, samt øvre grenseverdier for poreovertrykk i grunnen, forelegges utførende entreprenør for igangsetting av arbeidene. Oppstartmøter avholdes med gjennomgang av grunnlag og overvåkingsprogram. Geoteknisk sakkyndig skal følge opp anleggsarbeidene. Utfylling i sjø må utføres etter detaljerte prosedyrer og løpende kontroll av poretrykk, samt jevnlige loddinger for å kontrollere status på fyllingsarbeidene. Målinger av poreovertrykket i grunnen vil bestemme utfyllingshastigheten og framdriften på fyllingsarbeidene. Måleresultater vil bli benyttet for fortløpende kontroll av stabilitetsforholdene. Poreovertrykksutviklingen kan gi endringer i formen på fyllingene for å oppnå tilfredsstillende stabilitet. Fyllingsfrontene må sikres mot marintekniske påkjenninger og utføres med tilfredsstillende erosjonssikring. Utformingen av fyllingene samstemmes med marinteknisk sakkyndig for å begrense påkjenninger fra stormflo og høy sjøvannstand.

10 Side 10 Kontrollside Dokument Dokumenttittel: Detaljplan. Ny bukt med boligøyer og omkringliggende leilighetsbygg på Sjøparken Agnes, Geotekniske innspill til reguleringsbestemmelser Oppdragsgiver: Agnes Utvikling AS Emne/Tema: Stabilitet skråninger og oppfylling i sjø Dokument nr: n1 Dato: Sted Land og fylke: Norge og Vestfold Kommune: Larvik Sted: Agnes UTM sone: Nord: Øst: Kvalitetssikring/dokumentkontroll Egenkontroll av Sidemannskontrav Rev Kontroll dato sign dato sign Oppsett av dokument/maler Rula ssj Korrekt oppdragsnavn og emne Rula ssj Korrekt oppdragsinformasjon Rula ssj Distribusjon av dokument Rula ssj Laget av, kontrollert av og dato Rula ssj Faglig innhold Rula ssj Godkjenning for utsendelse Dato: Sign.: