Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 2100

Transkript

1 Vervarslinga på Vestlandet Allégt BERGEN 19. mai 006 Flora kommune ved Øyvind Bang-Olsen Strandgata Florø Påregnelige verdier av vind, ekstremnedbør og høy vannstand i Flora kommune fram mot år 100 Vindforhold Klimaberegninger ( for perioden fram mot år 100 gir ikke en signifikant økning i frekvens av stormer eller økt middelvind. Tabell 1 er derfor basert på statistikk av målte verdier. Parameter Retning Middelvind i m/s over 10 min Returperiode 50 år. Framherskende vind Hyppigst forekommende: Fra sektoren aust til søraust. Mest typisk: 4 til 7 m/s Vindkast 5-60 sekunder. Returperiode 50 år. Sterk vind Sterkest vind Slagregn Fra sektoren søraust til sør Fra sektoren vest til nordvest Primært fra: Fra sektoren sørsørvest til søraust 7 m/s 35 m/s 30 m/s 40 m/s for området ved Flyplassen. 45 m/s for de mest eksponerte steder i Flora kommune Tabell 1. Vindforhold og slagregn for Florø. Framherskende vind er fra mellom aust og søraust. Vind fra sektoren omkring sør kan være sterk, og det er vind fra denne sektoren som primært gir de største nedbørmengder. Sektoren mot sør blir derfor definert som slagregnsektoren.

2 ENFL FLORØ AIRPORT AUTUMN Month: Sep - Nov W N 30% 5% 0% 15% 10% 5% 0% E 10 Wind Speeds: U>0 knots 15-0 knots knots 5-10 knots 0-5 knots 1 Calm (%) 10 Fig.1. Vindrose for høstmånedene. S 150 ENFL FLORØ AIRPORT WINTER Month: Dec - Feb 300 W 40 N 30% Wind Speeds: % U>0 knots 0% 15% 10% 5% 0% 60 E knots knots 5-10 knots 0-5 knots Calm (%) 10 Fig.. Vindrose for vintermånedene. S 150 ENFL FLORØ AIRPORT SPRING Month: Mar - May 300 W N 30% 5% 0% 15% 10% 5% 0% E 10 Wind Speeds: U>0 knots 15-0 knots knots 5-10 knots 0-5 knots Calm (%) 10 Fig. 3. Vindrose for vårmånedene. S 150

3 ENFL FLORØ AIRPORT Month: Jan - Dec W N 30% 5% 0% 15% 10% 5% 0% E 10 Wind Speeds: U>0 knots 15-0 knots knots 5-10 knots 0-5 knots Calm (%) 10 Fig. 4. Vindrose for alle årets 1 måneder. S 150 Figurene 1 til 4 viser vindroser for henholdsvis sesongene høst, vinter, vår og for året. Vindstatistikken er basert på observasjoner hver time i tidsrommet fra klokken 06 til 4 over en tidsperiode på 5 år ( ). Vindfarten er gitt i knop (1 knop = 1 nautisk mil per time 0,5 m/s) og er gitt i 5 ulike fargekoder. Hyppighet av vindretning er gitt i prosent, og er representert ved lengden av køllene. Nedbørforhold Måneds- Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des nedbør Furuneset Max (Fjaler) Fra 197- målt m.o.h. Normal Florø 10 m.o.h. Normal Eikefjord Fra Eikefjord Max. målt m.o.h. Normal Tabell. Viser maksimalt antall mm nedbør som er registret i hver måned samt normalene for Furuneset i Fjaler og Eikefjord i Flora kommune. Normalen for Florø er asert på målinger i Florø og nedbørsdata fra omkringliggende målestasjoner. Furuneset og Florø har tilnærmet like normaler.

4 Sesongverdier Antall mm nedbør i løpet av: Vinter des, jan, feb Vår Mar, apr, mai Sommer Jun, jul, aug Høst Sep, okt, nov Max målt i 48 timer 105 mm 90 mm 75 mm 10 mm Furuneset 50 års retur på 48 timer 10 mm på 48 h Max. målt.i 48 timer 178 mm Eikefjord 50 års retur på 48 timer 193 mm på 48 h Furuneset 50 års retur på 4 timer Eikefjord 50 års retur på 4 timer Max. målt.i 4 timer 90 mm mm på 4 h Max. målt.i 4 timer mm på 4 h Tabell 3. Målte og beregnede maksimale nedbørsummer i løpet av 48- og 4 timer for henholdsvis Furuneset og Eikefjord For Florø: Beregnede verdier for max. nedbør Vinter Des, jan, feb Vår Mar, apr, mai Sommer Jun, jul, aug Høst Sep, okt, nov Max 48 h 135 mm 105 mm 85 mm 155 mm Florø, Brandsøyåsen Sør (Solheim) Max 4 h 10 mm Max på 1 time mm lav konfidens Max på 30 min mm lav konfidens 45 mm lav konfi. 30 mm lav konfi.

5 Tabell 4. Beregnede maksimale nedbørsummer i løpet av 48- og 4 timer innen hver sesong for Florø. Antar at Furuneset er representativ for Florø mht. nedbørforhold. Verdier fra Eikefjord er tatt med i vurderingen. Nedbørverdiene for Florø er antatt representative for Brandsøyåsen Sør (Solheim). Den topografiske effekten mht. nedbør er noe mindre for Storåsen. Nedbørverdiene for Storåsen antas derfor å være omkring 5 prosent lavere her enn verdiene gitt i denne tabell. Kortidsnedbør, dvs. inntil 1 time vil mest sannsynlig kunne forekomme på ettersommeren eller tidlig om høsten. Estimatene på henholdsvis 30 mm på 30 min. og 45 mm på 1 time er usikre. maks. nedbør Florø antall mm h 4h 1 h 0.5 h tidsperiode maks.nedbør Figur 5. Viser grafisk de maksimale nedbørmengder i løpet av tidsperioder på henholdsvis 48 timer, 4 timer, 1 time og 30 min. Verdiene vil kunne forekomme i Florø med en frekvens på 1 til ganger i løpe av de kommende 100 år. Regionale klimamodeller kommer ut med et fuktigere klima for Vestlandet i perioden fram til år 100. På årsbasis er det estimert at nedbøren kan øke med mellom 10 og 0 prosent, - størst økning i høst og vintermånedene, - ubetydelig økning om sommeren. Antall episoder med intens nedbør vil kunne øke vesentlig, dvs. det kan bli omkring 15 flere døgn med 0 mm eller mer i forhold til i dag. For begge planområdene, Storåsen og på sørsiden av Brandsøyåsen er det viktig å dimensjonere for de antatt økte nedbørmengdene, særlig gjelder det Brandsøyåsen, hvor mesteparten av den nedbøren som faller i nedslagsfelt nord for planområdet vil måtte dreneres gjennom planområdet. Med ekstremnedbør på 140 mm i løpet av 4 timer, så blir det 140 m 3 vann som må dreneres for hver 1000 m i nedslagsfeltet. En arealberegning og avrenningsmodell for nedslagsfeltet er derfor nødvendig, med tanke på å sikre tilstrekkelige drenering. Eventuelt bør det være fysiske bufferløsninger som regulerer avrenningen. Storåsen har et vesentlig mindre nedslagsfelt enn Brandsåsen. Selv om det ikke er planlagt boliger i det eksisterende myrområdet på Storåsen, så vil nedbørmengder på inntil 130 mm i løpet av 4 timer kunne representere et problem.

6 Slagregn Slagregn Ytterøyane 1400,0 100,0 Antall mm (fra sektor 160 grader) 1000,0 800,0 600,0 400,0 Slagregn 00,0 0, Vindretning (18=S, 36=N) Figur 6. Viser slagregn på Ytterøyane for hver 10 grad av vindretning (90 = aust, 180 = sør, 70 = vest, 360 = nord). Hver søyle har akkumulert nedbør over en sektor på 160 grader, 80 grader på hver side. Akkumulert nedbør er en cosinusfunksjon ut fra midtsøylen. Slagregnbidraget på midtsøylen er 100 prosent, mens bidraget fra ytterkantene (±80 grader) er lite. Det er ikke beregnet slagregn for Florø, men formen og tallverdiene på kurven for Ytterøyane antas å være representativ for Florø. Maksimumsverdien for slagregn må derimot forskyves fra 10 grader (SSV) for Ytterøyane til 180 grader (S) for Florø. Temperaturforhold Sted høyde over havet Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År Florø 10 m 1,8 1,6,7 4,8 9,0 11,5 13,0 13,4 10,8 8,4 4,8,9 7,1 Tabell 3. Temperaturnormaler for Florø. Regionale klimamodeller kommer ut med høyere temperaturer for Vestlandet i perioden fram mot år 100. Modellresultatene er usikre, men på årsbasis er det estimert at middeltemperaturen kan stige med mellom,5 og 3,5 grader. Det er særlig høst og vintertemperturene som er antatt å stige. Med prognostiserte høyere temperaturer og et fuktigere klima i kombinasjon med slagregn, så vil det kunne øke sannsynligheten for bygningsskader. Det gjelder særlig de sørvendte deler av bygninger.

7 Vannstand På grunn av global oppvarming vil det bli en termisk ekspensjon i havet, samt et vesentlig bidrag pga. avsmelting av isbreer. Den internasjonale klimarapporten utarbeidet i regi av FN (IPCC) gir estimater som varier mellom 9 cm og 88 cm i perioden fra 1990 til år 100. Her har vi lagt til grunn et moderat scenario på +30 cm fram mot år 100 (beregning gjort med modell ved Hadley senter for klimastudier). Parameter Florø Ekstremverdier per i dag, rel. sjøkartnull Måløy Målt: 8 cm Bergen Målt: 41 cm Beregnet 78 cm Dypere lavtrykk og springflo +14 cm Havstigning fram mot år cm Mot år 100: Sum av estimert ekstrem stormflo + generell havstigning, 3 cm rel. sjøkartnull Tabell 4: worst case scenario for høyeste vannstand som han forekomme i Florø fram mot år 100. Antatt +30 cm stigning av havnivå samt +14 cm fordi det kan bli et dypt lavtrykk som sammenfaller i tid med tidspunkt for høyeste astronomiske tidevann. I løpet av de kommende 50 til 100 år, er vannstandsnivået generelt antatt å øke med 30 cm. I spesielle tilfeller, med sammenfall av et dypt lavtrykk som passerer over området ved tidspunkt for høyeste astronomisk tidevann, kan høyeste observerte verdi bli 44 cm høyere enn det høyeste som er observert per i dag. Solenergi Vurdert i et 0 til 30 års perspektiv, så vil solenergi, i form av passive solfangere og aktive solcellepaneler, trolig bli konkurransedyktig med andre energibærere. Den store fordelen i Florø, er et horisontpanorama som tillater nesten maksimalt med sol pga. tilnærmet fri horisont i sektoren fra aust via sør til vest (nordvest for Storåsen). Selv om Florø i luftlinje er ca. 140 km lenger nord enn Bergen, så vil solstrålingsdata fra Bergen være representative for Florø. På tross av en posisjon noe lenger nord, så har Florø trolig flere soltimer og på årsbasis noe mer globalstråling enn Bergen pga. et gunstigere horisontpanorama og i gjennomsnitt mindre skyer enn Bergen. Vi har vedlagt en figur som viser kurven for globalstråling gjennom året for Bergen. En middelverdi for mars og september er 6 MegaJoule m - per døgn, tilsvarende en gjennomsnittsverdi på 1,7 kwh per m - fordelt over 4 timer. En horisontal flate på 100 m vil dermed kunne motta 170 kwh ved 100 prosent absorpsjon på en typisk vår- eller høstdag. En skråstilt flate vil motta mer. Kan det være en idé at Florø i framtiden kan profilere seg som solenergibyen i Norge?

8 Figur 7. Blå kurve viser gjennomsnittlig globalstråling (sum av direkte- og diffus solstråling) for hver måned på en horisontal flate. Verdier i MegaJoule per m per dag). Gul kurve er for året 003. Målinger er gjort på taket av Geofysisk Institutt i Bergen. Figur 8: Blå horisontal strek viser gjennomsnittsverdien for antall soltimer i mars måned gitt i prosent av maksimalt mulig antall soltimer. I gjennomsnitt er det direkte sol i 31 prosent av tiden i Bergen. Florø vil trolig kunne vise til bedre tall. Gul kurve viser variasjonen fra år til år i mars måned for 30 års perioden fra 1961 til1990. For mer info. og flere kurver se: http//: Karsten Eitrheim Statsmeteorolog