Støyberegninger. Treskeia grustak i Røros kommune. Rapport utarbeidet av Feste NordØst as for Evavolds Maskin AS

Transkript

1 Støyberegninger Treskeia grustak i Røros kommune Rapport utarbeidet av Feste NordØst as for Evavolds Maskin AS Utarbeidet av: Knut-Olav Torkildsen Kontroll utført av: Helge Bakke Prosjekt nr: Dokument nr: 1 Revisjonsnr. A Dato Oversiktskart som viser beliggenheten til Treskeia grustak

2 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Sammendrag Beregningsforutsetninger Omgivelser Driftsforhold Støykilder Støy fra veg og jernbane Modell og metode Retningslinjer Beregninger Beregningsresultater Lydstyrke Støysonekart Kartvedlegg Bakgrunn Feste NordØst as er engasjert av Solvang og Fredheim AS på vegne Evavolds maskin as, til å foreta beregninger og vurderinger av støy i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan og driftsplan for Treskeia grustak i Røros kommune. Rapport og støyberegninger er utført av Knut-Olav Torkildsen med kvalitetssikring av Helge Bakke. Kontaktperson hos oppdragsgiver er Trond Are Langseth. 2. Sammendrag Støyberegning er foretatt ved en situasjon hvor det er nådd bunn uttak (kote 617) og hvor den naturlige skjermingen er minst. Det er ved beregningen lagt til grunn at det er åtte måneders drift i uttaket pr. år. Det vil være drift i uttaket på dagtid og kveldstid. Maskiner og utstyr som er lagt til grunn for beregningene, er oppgitt av driver. Det samme gjelder driftstid for de ulike maskinene/utstyret. Innenfor en radius på ca. 500 meter, er det 20 bolighus og 6 fritidshus. Ingen av disse får overskridelser av grenseverdier for støy på grunn av drift i uttaket, med de forutsetningene som er lagt til grunn for driften. Det er årsmiddel (L den -dba) som er benyttet i beregningene. Det er vurdert spesielle støydempende tiltak i beregningene. Støyvoll ved uttaksgrensa bidrar lite til støyreduksjon for den støyfølsomme bebyggelsen, men bidrar noe til å dempe støybelastningen for området generelt. Uttaket ligger mellom 6 og 20 meter lavere enn den mest støyutsatte bebyggelsen, og topografien gjør det vanskelig å få god effekt av støyvoller. Bevist plassering av ferdigmasser vil bidra gunstig for reduksjon av støy fra uttaket. Eksisterende skog i området bidrar også gunstig til å dempe støybelastningen for området. Det er vurdert sumvirkningen av støy fra grustaket med støy fra jernbane og fylkesveg. Sumvirkningen fører ikke til økte støyverdier av betydning. Side 2 av 6/ Dato

3 3. Beregningsforutsetninger 3.1. Omgivelser Uttaket ligger øst for Glåma, ca. 5 km sør for Røros sentrum. Den nærmeste boligen ligger ca. 85 meter sørøst for uttaket. Innenfor en radius på ca. 500 meter, er det 20 bolighus og 6 fritidshus Driftsforhold Det er utarbeidet driftsplan for uttaket og denne er lagt til grunn for støyberegningene, sammen med opplysninger om drifta fra driver. Lydeffektnivåer er hentet fra lydbibliotek utarbeidet av Kilde Akustikk as. Det er forutsatt drift i anlegget i tiden 07-22, mandag til fredag ca. 8 måneder i året Støykilder Støykildene har ulik brukstid og tabellen nedenfor viser antatt brukstid for de ulike støykildene som inngår i beregningen. Støykilde Lydeffekt LWA Driftstid i hele Driftstid % dager/kvelder pr. år Dag Kveld Dag Kveld Mobil grovknuser, dempa % 0 % Hjullaster, stein % 41 % Piggmaskin, hydraulisk på gravemaskin % 0 % Sikter, Fast anlegg % 0 % Driftsdata som inngår i beregningene. Driftstid pr dag er oppgitt prosent av perioden og viser gjennomsnittlig bruk pr. dag/kveld over ett år. LWA er A-veid lydeffektnivå [dba] Støy fra veg og jernbane Det går en kommunal veg gjennom området, som også er adkomstveg til grustaket. Fylkesveg 30 og Rørosbanen, som ligger øst for grustaket kan også bidra ugunstig for støybelastningen for noe av den støyfølsomme bebyggelsen. For boligen (beregningspunktene m3 og m4) nærmest jernbanen og fylkesvegen er det derfor foretatt en beregning for å se på sumvirkningen av trafikkstøy og støy fra grustaket. Dette framgår av tabellen i punkt 5.1. Den kommunale vegen gjennom området har ikke kjent ÅDT (årsdøgntrafikk) og er ikke vurdert nærmere. Inngangsdata for jernbanetrafikk er hentet fra Jernbaneverket og er statistikk fra Rørosbanen Trafikkdata 2011 Togtyper, meter tog pr. dag, kveld og natt Hastigheter Togtype BM92 BM93 godstog, diesel Km/t, gjennomsnitt Strekning Dag Kveld Natt Dag Kveld Natt Dag Kveld Natt Persontog Godstog Røros Glåmos Inngangsverdier for vegtrafikk er hentet fra Nasjonal vegdatabank og er data for Vegstrekning Årsdøgntrafikk Andel lange kjøretøy År Fart km/t Fylkesveg 30, hp 6 og % Modell og metode Det er benyttet eksisterende digitalt kart for området. Kartgrunnlaget er bearbeidet med forslaget til uttak i utarbeidet driftsplan. Programmet som er benyttet er NoMeS versjon 4.5, som simulerer støy etter nordisk metode for støyberegning, industrimetoden. For vegtrafikkstøy er det benyttet samme programvare med en egen metode (nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy). Side 3 av 6/ Dato

4 Plassering av støykilder er gjort med grunnlag i driftsplanen, og lagt inn i modellen for den valgte driftsfasen. Dersom plassering av støyende utstyr og/eller tiltak avviker fra dette prinsipp vil støybildet kunne bli et annet. Terrenget hvor det er plassert støykilder er definert som myke overflater. Det er ikke benyttet fasadekorreksjon eller multirefleksjon. Plassering av støykildene gir et totalt sett mest ugunstig resultat med hensyn til skjerming og avstand til beregningspunktene. Beregningshøyden er 4 meter over bakkenivå. For beregning av støykoter er det benyttet et rutenett på 10x10 meter. 4. Retningslinjer Det er støyretningslinjen T-1442/2012, behandling av støy i arealplanlegging, som benyttes for å vurdere resultatene fra støyberegningene. I retningslinjene er støynivåer inndelt i to støysoner Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme formål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan etableres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Retningslinjene T-1442/2012 gir følgende kriterier for soneinndeling. Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs Utendørs støynivå i Utendørs Utendørs støynivå i støynivå nattperioden støynivå nattperioden kl kl Veg L den 55 dba L 5AF 70 dba L den 65 dba L 5AF 85 dba L den er det ekvivalente støynivået for dag-kveld-natt med 10 db og 5 db tillegg på henholdsvis natt og kveld. L 5AF er det statistiske maksimale støynivået som overskrides av 5 % av hendelsene. Dersom prosjektet kan betraktes som miljø- og sikkerhetstiltak sier T-1442/2012 at utbygging som ikke endrer støysituasjonen skal som hovedregel kunne gjennomføres uten utbedring av støyforholdene. Det er gjeldende praksis at støyfølsomme bygninger i området kun har krav til tiltaksvurdering dersom: De blir liggende i rød støysone etter utbygging. De blir liggende i gul støysone etter utbygging og får en økning av støynivå på mer enn 3 db. For støyfølsomme bygninger i rød støysone bør innendørs støynivå tilfredsstille kravene i Teknisk forskrift/ns 8175 Klasse C. I tillegg skal støyfølsomme bygninger, som er tiltaksvurderte, ha tilgang til et egnet uteareal med et støynivå lavere enn Lden 55 dba (lavere enn grenseverdien for gul sone). Som egnet uteareal for skoler og barnehager anses som hovedregel hele arealet som brukes til aktivitet. Det stilles ingen krav til utendørs støynivå for hus til religiøst bruk eller hotell/overnatting. 5. Beregninger Tabellen på neste side viser resultat av beregningene. Det er ved beregningene tatt hensyn til eksisterende skog i området. Den støydempende virkningen av skogen utgjør fra 0-3 dba i beregningspunktene. For beregningspunktene er det også vist støyverdier uten støydempende tiltak og skog. Det er lagt inn realistisk aktivitet i uttaket på dagtid og kveldstid i driftsperioden for de ulike støykildene. Alle beregninger er i samsvar støyretningslinjen T-1442/2012 behandling av støy i arealplanlegging, beregnet som årsmiddel verdier (Lden). Støyberegningene er utført i 4 meters høyde. For den nærmeste støyfølsomme bebyggelsen er det egne beregningspunkt. Uttaket ligger lavere enn den nærmeste bebyggelsen og topografien bidrar i liten grad til en naturlig støydemping. Det forutsettes at det bygges en voll rundt uttaket og det, sammen med en bevist plassering av ferdigmasser, vil bidra gunstig til reduksjon av støybelastningen for området. Dette gjelder spesielt for lavere beregningshøyde i uteoppholdsområder. For beregningspunktene m3 og m4 er det sett på sumvirkningen med støy fra jernbane og fylkesveg. Beregning av vegtrafikkstøy utføres etter en annen metode enn for grustak og jernbane og bør ikke uten videre Side 4 av 6/ Dato

5 summeres. For likevel kunne sammenligne verdiene summeres støyverdiene med logaritmisk summasjon etter en metode utgitt av SFT (nå KLIFF) Beregningsresultater Beregningsresultatene viser at ingen bygninger får støyverdier over grenseverdien til gul sone (55 Lden) med støy fra grusuttaket. Dette gjelder også for boligene (m3 og m4) hvor det er beregnet sumvirkning med jernbane og vegtrafikkstøy. Støyprofil mellom en støykilde og målepunkt m5. Støyprofilen viser at det i dette tilfellet kun er ferdigvarelager(6m) og eksisterende skog som bidrar til en reduksjon av støyverdiene i tillegg til avstand. Den støydempende effekten av skogen er i dette tilfellet ca. 1 dba og for ferdigvare lageret ca. 7 dba. Støyvollen (3m) har ingen støydempende effekt i dette tilfellet Tilsvarende profil mellom en støykilde og målepunkt m4. Støyprofilen viser at også i dette tilfellet, kun er ferdigvarelager og eksisterende skog som bidrar til en reduksjon av støyverdiene. Den støydempende effekten av skogen er i dette tilfellet ca. 2.5 dba og for ferdigvare lageret ca. 11 dba. Støyvollen har ingen støydempende effekt i dette tilfellet. Tabellen nedenfor viser resultatet av støyberegningene for beregningspunktene (bygningene) fra grustaket med ulik beregningshøyde og skjerming. Tabellen viser også beregnet støy fra veg og jernbane for beregningspunkt m3 og m4, som er mest utsatt for sumvirkning av støy. Beregnings punkt dba verdier Med eksisterende skog og voll Med ferdigvarelager Uten skog og voll Med eksisterende skog Fv30 Jernbane Høyde 2m 4m 4m 4m 4m 4m m m m m m m Side 5 av 6/ Dato

6 Nedenfor vises sumvirkningen støy fra grustaket, jernbane og fylkesveg for beregningspunktene m3 og m4. Sumvirkningen er beregnet med logaritmisk summasjon etter en metode utgitt av SFT (Kliff) Lydstyrke Lydstyrke måles som lydtrykknivå målt i db (desibel). På grunn av det enormt store variasjonsområdet mellom høyeste og laveste hørbare lydtrykk, er det ikke praktisk å bruke en lineær skala for lydstyrke. I stedet brukes en logaritmisk skala, db skalaen. Eksempler på hvilke lydnivåer denne skalaen gir: - En vanlig samtale vil gi et lydnivå på ca. 60 db. - Stor gatetrafikk gir et lydnivå rundt 80 db. - Vår smertegrense for støy er ved ca. 125 db. Når det gjelder endringer av lydstyrke, er en endring på 1 db knapt merkbar, en endring på 2-3 db er merkbar, 4-5 db oppfattes som tydelig endring og en endring på 6-7 db er vesentlig. En forandring på 8-10 db vil oppfattes som en halvering eller fordobling av lydstyrken Støysonekart Det er utarbeidet støysonekart for området. Det er benyttet L den som støyverdi. Grenseverdien som kommer til anvendelse er 55 db (L den), støynivå uten impulslyd. Kartet viser støybelastningen i 4 meters høyde. Den støyreduserende effekt av eksisterende skog og voll ved uttaksgrense inngår i støysonekartet. Den støyreduserende effekten av ferdigvarelager og sumvirkning med jernbane og veg inngår ikke i kartet Kartvedlegg Støysonekart Side 6 av 6/ Dato

7 m2 44 m m m G l å m a p4 p3 p meter p m meter m Tegnforklaring Beregningspunkt Kilder Støyskjerm Støynivå dba sone (Lden) < 55 db Gul sone > 55 db > 60 db Rød sone > 65 db > 70 db Bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Andre bygg STØYKART Treskeia grustak Glåmos i Røros kommune Meter Ekvidistanse 1m Som støyfølsom bebyggelse regnes: Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Beregningshøyde 4m Beregningsrutenett 10m Støyverdier er L den dba Plasseringen av maskiner utstyr er valgt for å gi et totalt sett, lite gunsting plassering i forhold til skjerming og avstand til støyfølsom bebyggelse. Støyskjerm er toppmasse som lagres i 2-3 meters høyde. Prosjekt nr. Kart. nr. Dato: Utskrift: A4 Prosj.leder: KOT Målestk.: Kontroll: 1:4 000 Koordsys: HB Euref89 sone 32 Feste NordØst as Landskapsarkitekter mnla Hyttestua, pb Tolga tlf: