Endringer i grunnlaget for fiskeri og havbruksnæringen i Norge

Transkript

1 Endringer i grunnlaget for fiskeri og havbruksnæringen i Norge Svein Sundby Klimamarin, Trondheim, 4. juni 2014

2 Virkninger av globale klimaendringer på havets fysikk og kjemi: Blir varmere Taper okysgen Forsures og mister kalk Makro-økologiske responser på endringene: Endringer i produktivitet Forflytning av arter Endringer i artsmangfold og strukturen i næringsnettet

3 Temperaturanomali fra 1970 til 2010 RCP 8.5: Gjennomsnittlig 4 o C (+/- 1 o C) økning mot 2100 RCP 2.6: Gjennomsnittlig 2 o C (+/- 0.6 o C) økning mot 2100

4 Høyest temperaturøkning på høye breddegrader i nord Størst nedbørøkning på høyre breddergrader Høyest nedbørreduksjon i subtropiske områder

5 Figur 30.9

6 Atmosfære CO 2 Hav CO 2 Hav ph 2090 phendring

7 Virkninger av globale klimaendringer på havets fysikk og kjemi: Blir varmere Taper okysgen Forsures og mister kalk Makro-økologiske responser på endringene: Endringer i produktivitet Forflytning av arter Endringer i artsmangfold og strukturen i næringsnettet

8 Primærproduksjonen på jorden Mount Everest på land Lysbegrenset Næringssaltbegrenset Vannbegrenset Temperaturbegrenset i havet Lysbegrenset Næringssaltbegrenset Temperaturbegrenset Vind Hypsografisk kurve for Jorden Marianerdypet

9 Halvparten av jordens primærproduksjon foregår i havet

10 Globalt modellert planteplanktonproduksjon basert på ensamblemidling av 4 modeller Globalt middel: 7% reduksjon- men store regionale variasjoner Pre-industriell produksjon (1860-årene) Endringer mot slutten av dette århundre(2090-årene) Steinacher et al. (2010) Biogeosciences

11 Globale klimaendringer og endringer i planteplanktonproduksjon Steinacher et al. (2010) Biogeosciences

12 Verdenshavene er satt sammen av et bredt spekter av ulike marine økosystemer fordelt på 7 hovedgrupper: 1. Våroppblomstringssystemene 2. Ekvatorielle oppstrømningsystemer 3. Innhavene 7. Dyphavet 4. Kystoppstrømningssystemer 5. De store oppstrømningssystemene 6. Subtropiske virvler Figur 30.1 a

13 Fysiske prosesser som regulerer produksjonen av planteplankton IPCC (2014)

14 De subtropiske virvlene De subtropiske ørkenområdene Kritisk faktor for produksjon: Temperaturøkning med sterkere termisk lagdeling kan svekke transporten av næringssalter. > Redusert planktonproduksjon Vind

15 Østlige oppstrømningssystemer De store østlige oppstrømningsområden e Kritisk faktor for produksjon: Økt vind kan gi økt tilførsel av næringsrikt vann fra dypet > Mulig økt planktonproduksjon

16 Våroppblomstyringssystemene Våroppblomstringssystem ene Kritisk faktor for produksjon: Kritisk faktor ved klimaendringer Temperaturøkning kan gi økt regenerert plankton Lysbegrenset produksjon. Næringssaltbegrenset Temperaturbegrenset Vind > Økt planktonproduksjon Temperature

17 Fisken er ujevn fordelt i verdenshavene Fangster (mill. tonn/år) 19.5 % av verdenshavenes areal 80 % av verdenshavenes fangst Havareal (mill. km 2 ) Figur 30.1 b

18 Klimaedringene fører til omfordeling av havets ressurser: Reduksjon i tropene, økning på høyere breddegrader Figur 6.14

19 Makrellforekomster ICES Working Group on Widely distributed Stocks (WGWIDE). Icelandic-Faroese-Norwegian cruise trawl survey on mackerel (Nøttestad et al. 2013) t o C, 20 m dyp July-August 2013

20 Gytebestand (mill. tonn) Sum SKM Sild Kolmule Makrell Sum SKM Dyreplankton (tørrvekt g/m 2 ) Gytebestand (mill. tonn) R² R² = = 0,2345 0, Dyreplankton(tørrvekt g m -2 )

21 Generelt og universelt trekk ved fiskepopulasjoner i marine økosystemer: Når bestander øker i mengde øker de også i utbredelse Tilgjengelig mengde dyreplankton ved tre ganger økning i beitearealer Sum SKM Sum SKM Dyreplankton (tørrvekt g m -2 ) og utnytter en større åker som beiteområder.

22 Dagens situasjon: Tette konsentrasjoner av dyreplankton allerede inne i det aktiske bassenget (ICES AFWG 2013)

23 Atlantisk torsk ved den nordligste grensen Barentshavtorsken høsten 2012 Nordlig rekord: 82 o 30 N (kg/n.m.) Høyeste gytebiomasse noensinne i Thousand tonnes Kilder: HI og PINRO

24 Beringhavet pollock Temperatur Gytebestand Barentshavet torsk Temperatur Gytebestand Hollowed and Sundby (2014)

25 Motsatt utvikling for Atlantisk torsk ved den sørlige randen Gytebestand 1000 ton Gytebestand for Nordsjøtorsk og forekomst av raudåte på sommeren SSB 60 C.finm C. finm. mengdee ( SAHFOS-enheter ) Year

26 Globale klimaendringer Arktisk økosystem Borealt økosystem Temperert økosystem Blåkveite Polartorsk Kveite Torsk Hyse Sei Lysing Havabbor Lodde Kolmule Sild Makrell Sardin Ansjos Calanus glacialis/hyperboreus Vårgytende dyreplankton Calanus finmarchicus Vårgytende dyreplankton Calanus helgolandicus Utvidet gyteperiode

27 Endringer i Nordsjøen Reduksjon i boreale arter makrell, sild, sei, torsk, hyse Økning i tempererte arter ansjos, sardin, lysing Økning i eksotiske arter Production Production Bare svak økning i total produksjon

28 Endringer i Norskehavet og i den atlantiske delen av Barentshavet Økning i tempererte arter i den sørlige delen Økt forekomst av eksotiske arter Økning i mengden av boreale arter Production Production Økning i totalproduksjonen

29 Endringer i den arktiske delen av Barentshavet og i Polhavet Økning i boreale arter Reduksjon i arktiske arter: Lodde, polartosk Production Production Økning i totalproduksjonen

30 FORSURING 2-gradersmålet Business as usual Skjell Virvelløse dyr Fisk Figur 30.7 a og b

31

32 Bjørnøya Jan Mayen CO 2 tilføres fra overflaten Lofoten Lofoten korrosivt vann mens virkningene av forsuringen kommer krypende opp fra dypet Dyp i meter Grønlandshavet Norskehavet korrosivt vann år

33 Ocean climate oscillation in the Barents Sea Interannual Decadal Multidecadal Anthropogenic 5 Temperature [ C] o Source: PINRO, Murmansk

34 Development of Barents Sea temperature observations, 30-yr low-pass filter of observations, and modelled anthropogenic component 6,0 5,5 5,0 Temperature 4,5 4,0 3,5? 3,0 2, Year Risk for extraordinary abrupt change in temperature around mid 21 st century

35

36

37 Konsekvenser for akvakultur varmere sommertemperatur medfører flytting mot nord Temperatur i august ( o C) 2070 i dag

38