Biomasse av planteplankton i Norskehavet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Biomasse av planteplankton i Norskehavet"

Transkript

1 Biomasse av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 8

2 Biomasse av planteplankton i Norskehavet Publisert av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Planteplankton er grunnlaget for det meste av livet i havet. Om vinteren er mengden planteplankton i Norskehavet svært lav. I løpet av våren og tidlig på sommeren øker den. Pterosperma moebii er et plankteplankton som finnes i Norskehavet. I store, åpne havområder er planteplankton den viktigste primærprodusenten. Planteplanktonet beites av hoppekreps, som igjen beites av fisk. Foto: Havforskningsinstituttet Algelaboratoriet Side 2 / 8

3 Kiselalgen Thalassiosira nordenskioeldii. I april/mai skjer det en dramatisk endring i mengden av planteplankton: våroppblomstringen. Oppblomstringen domineres av kiselalger, Chaetoceros og Thalassiosira. Foto: Havforskningsinstituttet Algelaboratoriet Ceratium bucephalum. Foto: Havforskningsinstituttet - Algelaboratoriet FAKTA Fakta om planteplankton Planteplankton er frittsvevende mikroskopiske alger, og grunnlaget for det meste av livet i havet. Ved hjelp av pigmentet klorofyll a kan de fange opp solenergi. Via fotosyntesen kan de omdanne uorganiske forbindelser (som CO2 og næringssalter) til organiske forbindelser som er næringsgrunnlaget for alle dyr i havet, fra bakterier til hval. Mengden planteplankton i havet bestemmes av: havstrømmer stabilitet i vannsøylen lysforhold sjøtemperatur tilførsel av næringssalter beitetrykk fra organismer høyere oppe i næringskjeden Side 3 / 8

4 Planteplankton vil respondere raskt på vesentlige endringer i disse miljøbetingelsene. Det er i stor grad en flekkvis fordeling og stor variasjon i mengden planteplankton i ulike havområder og dybdelag. Selv om en rekke planteplanktonarter har egenbevegelse, styres de i vesentlig grad av havstrømmer. Havstrømmer kan føre til akkumulering av planteplankton i enkelte områder. Også oppstrømning av næringsrikt dypvann kan resultere i områder med store mengder planteplankton. Planteplankton er avhengig av stabilitet i vannsøylen. Den holder algene nær overflaten, hvor det er tilstrekkelig sollys til å opprettholde fotosyntese. Om vinteren er det forholdsvis lite planteplankton. Det er tilstrekkelig med næringssalter, men det er lite lys og lite stabilitet i vannsøylen. Om våren, og tidlig på sommeren, vil økt stabilitet i vannsøylen og rik tilgang på næringssalter resultere i en våroppblomstring av planteplankton. Oppblomstringen fører til en markant nedgang i næringssalter, fordi planteplanktonet "forbruker" næringssaltene. Om sommeren vil planteplanktonproduksjonen være styrt av regenererte næringssalter og eventuelle tilførsler av næringssalter fra dypereliggende vannlag eller andre kilder, for eksempel menneskeskapte utslipp. I løpet av høsten vil omrøring i vannmassene føre til økte mengder næringssalter i de øverste, opplyste meterne. Avhengig hvor stabil vannsøylen er vil det kunne dannes en høstoppblomstring, før planktonet går inn i vinteren med lav tetthet. STATUS OG TREND Status og trend for planteplankton i Norskehavet Det er store variasjoner i planteplanktonmengdene både i tid og rom. Tidspunktet for når våroppblomstringen av planteplankton skjer varierer, og mengden planteplankton varierer både gjennom året og fra år til år. Tidlig i vekstsesongen er planteplanktonveksten normalt betydelig større enn det som går tapt gjennom beiting fra dyreplankton. Om vinteren er mengden planteplankton i Norskehavet svært lav. Klorofyllverdiene er som regel under 0,05 mg m 3. I løpet av våren og tidlig på sommeren øker mengden. Denne økningen, som kalles våroppblomstringen, er viktig for all produksjon i havområdet. Oppblomstringen kommer først i gang i kystvannet, og opp til 5 6 uker senere i de atlantiske vannmassene i åpne havområder. Mengden klorofyll a blir målt i havet langs to transekter, også kalt "snitt"; Svinøysnittet og Gimsøysnittet. Det er foreløpig vanskelig å si noe sikkert om endringer i mengden planteplankton ut fra disse målingene. Vi har data for forholdsvis få år, og tidspunktene for målingene kan variere fra år til år. Figurene under viser variasjoner gjennom året i de 30 øverste metrene av vannsøylen.våroppblomstringen skjer vanligvis i midten eller slutten av mars. Etter våroppblomstringen avtar planktonmengden, og er mer stabil og lavere om sommeren med aktiv beiting fra dyreplankton. Side 4 / 8

5 Om høsten kan det registreres en ny oppblomstring, men denne oppblomstringen skjer ikke hvert år, og kan variere betydelig. Etter høstoppblomstringen blir det mindre planktonmengder fram mot vinteren. Mengdene reduseres langsommere i kystnære og sørlige deler av Norskehavet, enn i de nordlige delene og i åpne havområder. Figurene under viser variasjoner i planteplanktonmengder i perioden Mengden var tilsynelatende større i starten av perioden enn mot slutten, men fordi målingene er gjort på ulike tider av året har vi ikke faglig grunnlag for å si at trenden er reell. Side 5 / 8

6 Satellittdata kan potensielt gi oss mer detaljerte og homogene data for planteplanktonmengdene i overflaten av Norskehavet. Vi bruker da klorofyll a konsentrasjon i det øverste vannlaget som et mål på mengden planteplankton. Kartene under viser mengden klorofyll i vekstperioden fra mars til august de to siste årene ( ) sammenlignet med årene Side 6 / 8

7 Kartet under viser avvik i klorofyllmengde de to siste årene ( ) sammenlignet med årene De avvikene som er observert er innenfor normalen for disse farvannene. Basert på de satellittdataene vi har, kan vi derfor ikke si at det har vært noen endringer i mengden planteplankton. ÅRSAKER Årsaker til trendene Planteplanktonveksten avhenger av en rekke forhold, herunder lys, temperatur og saltholdighet. Også næringssaltforholdene vil kunne påvirke veksten. Økt tilførsel av næringssalter vil kunne bidra til vekst i planteplanktonmengen. Side 7 / 8

8 KONSEKVENSER Hva er konsekvensene? Vi har data for forholdsvis få år, og tidspunktene for målingene av planteplanktonmengder kan variere fra år til år. De avvikene som er observert fra 2003 og fram til i dag gir derfor ikke grunnlag for å si at det har vært store endringer i mengdene planteplankton i Norskehavet de siste ti årene. OM INDIKATOREN Mer om overvåkingen Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: Overvåking av planteplankton i Norskehavet Indikator for Norskehavet > Dette er en av mange indikator for miljøtilstanden i Norskehavet. Det finnes indikatorer for havklima, plankton, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr, forurensning og menneskelig aktivitet. Vi kan ikke overvåke alt. Overvåkingsgruppen for de norske havområdene har derfor valgt ut et sett indikatorer, som gir viktig kunnskapsgrunnlag om miljøtilstanden i Norskehavet. Side 8 / 8

Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Publisert 08.02.2013 av Miljødirektoratet ja Planteplankton

Detaljer

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Publisert 5.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 23.06.2014 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Publisert 16.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert 26.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert 18.02.2010 av Miljødirektoratet ja Hvilke grupper og arter av plankteplankton

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 13.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Næringssalter i Skagerrak

Næringssalter i Skagerrak Næringssalter i Skagerrak Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Næringssalter i Skagerrak Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De siste 20 årene har konsentrasjonen

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Publisert 14.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring

Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunktet for våroppblomstring av planteplankton har betydning for produksjon av larver og yngel, og påvirker dermed hele den marine næringskjeden i Barentshavet. Solen

Detaljer

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 1.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Publisert 22.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet Publisert 04.07.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat

Detaljer

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Publisert 08.02.2012 av Miljødirektoratet ja Nivåene av miljøgifter

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms

Detaljer

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår

Detaljer

Makrell i Norskehavet

Makrell i Norskehavet Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

4.1.2 Temperatur, saltholdighet og næringssalter i faste snitt

4.1.2 Temperatur, saltholdighet og næringssalter i faste snitt 10 RAPPORT FRA OVERVÅKINGSGRUPPEN 2010 var de mellomårlige variasjoner relativt moderate, sammenlignet med tidligere periode. De mellomårlige variasjoner i isutbredelsen er generelt så stor i Barentshavet

Detaljer

Blåkveite. Innholdsfortegnelse

Blåkveite. Innholdsfortegnelse Blåkveite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/blakveite/blakveite/ Side 1 / 5 Blåkveite Publisert 28.08.2017 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

Temperatur, saltholdighet og næringssalter i Barentshavet

Temperatur, saltholdighet og næringssalter i Barentshavet Temperatur, salthldighet g næringssalter i Barentshavet Innhldsfrtegnelse Side 1 / 5 Temperatur, salthldighet g næringssalter i Barentshavet Publisert 10.03.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hs Havfrskningsinstituttet)

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 29.11.2013 av Miljødirektoratet ja Tilstanden for den norske lomvibestanden er svært alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål

Detaljer

Klappmyss i Norskehavet

Klappmyss i Norskehavet Klappmyss i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Klappmyss i Norskehavet Publisert 18.01.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) I dag er det rundt 80 000 klappmyss

Detaljer

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er

Detaljer

Indikatorer for Norskehavet publisert på Miljøstatus våren 2012

Indikatorer for Norskehavet publisert på Miljøstatus våren 2012 Gruppen for overvåking av de marine økosystemene (Overvåkingsgruppen) Indikatorer for Norskehavet publisert på Miljøstatus våren 2012 Innholdsfortegnelse Overvåking av miljøtilstanden i Norskehavet...

Detaljer

Bunndyr i Barentshavet

Bunndyr i Barentshavet Bunndyr i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Bunndyr i Barentshavet Publisert 20.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De største mengdene bunndyr i Barentshavet

Detaljer

Rapport for tokt 23. april 2019 Miljøovervåking for Indre Oslofjord

Rapport for tokt 23. april 2019 Miljøovervåking for Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Rapport for tokt 23. april 2019 Miljøovervåking for Indre Oslofjord kiselflagellaten Dictyocha speculum Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

Primær- og sekundærproduksjon. Francisco Rey

Primær- og sekundærproduksjon. Francisco Rey KAPITTEL 2 ØKOSYSTEM NORSKEHAVET HAVETS RESSURSER OG MILJØ 29 71 2.3 Primær- og sekundærproduksjon 2.3.1 PRIMÆRPRODUKSJON (PLANTEPLANKTON) Som i de to foregående årene startet våroppblomstringen i 28 tidligere

Detaljer

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet. Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -/Nr. - Toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. juli Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt Personell: Lena Omli og Terje Jåvold Praktisk gjennomføring

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 1b 2010. Forvaltningsplan Barentshavet rapport fra overvåkingsgruppen 2010

Fisken og havet, særnummer 1b 2010. Forvaltningsplan Barentshavet rapport fra overvåkingsgruppen 2010 Fisken og havet, særnummer 1b 2010 Forvaltningsplan Barentshavet rapport fra overvåkingsgruppen 2010 Fisken og havet, særnummer 1b 2010 Forvaltningsplan Barentshavet rapport fra overvåkingsgruppen 2010

Detaljer

Bærekraftig bruk av kystsonen. Einar Dahl Havforskningsinstituttet

Bærekraftig bruk av kystsonen. Einar Dahl Havforskningsinstituttet Bærekraftig bruk av kystsonen Einar Dahl Havforskningsinstituttet Seminar vannforvaltning SFT 14.-15. april 2009 Behov for kunnskap Men vi vet også nokså mye Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens

Detaljer

Primær- og sekundærproduksjon. Lars-Johan Naustvoll

Primær- og sekundærproduksjon. Lars-Johan Naustvoll . Primær- og sekundærproduksjon.. Primærproduksjon ( planteplankton) Planteplankton er havets gress. I de store, åpne havområdene er mikroskopiske, encellede alger den viktigste primærprodusenten. Primærproduksjon

Detaljer

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Einar Dahl, Lars Johan Naustvoll, Jon Albretsen Erfaringsutvekslingsmøte, Klif, 2. des. 2010 Administrative grenser Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens

Detaljer

Miljøtokt. April - Mai 2006 Skagerrak, Kattegat og østlige Nordsjøen. Lars-Johan Naustvoll

Miljøtokt. April - Mai 2006 Skagerrak, Kattegat og østlige Nordsjøen. Lars-Johan Naustvoll Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -/Nr. - Miljøtokt April - Mai Skagerrak, Kattegat og østlige Nordsjøen Lars-Johan Naustvoll Fartøy: G.M. Dannevig Tidsrom:. april. mai Område: Nordsjøen/Skagerrak/Kattegat

Detaljer

Storskala miljøforhold og utviklingstrekk i sjø Utdrag fra HI-rapport 2015: Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark

Storskala miljøforhold og utviklingstrekk i sjø Utdrag fra HI-rapport 2015: Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark Storskala miljøforhold og utviklingstrekk i sjø Utdrag fra HI-rapport 2015: Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark I dette kapittelet vektlegges ytre påvirkninger, som stasjonært plante-

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

Rapport for tokt 20. mai 2019 Miljøovervåking for Indre Oslofjord

Rapport for tokt 20. mai 2019 Miljøovervåking for Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Rapport for tokt 20. mai 2019 Miljøovervåking for Indre Oslofjord Håøya med Oscarsborg i forgrunnen, sett fra sør kiselflagellaten Dictyocha

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -9/Nr. - Toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. mars Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt

Detaljer

ØKOKYST Delprogram Nordland - Årsrapport 2013

ØKOKYST Delprogram Nordland - Årsrapport 2013 MILJØOVERVÅKING M183-2014 ØKOKYST Delprogram Nordland - Årsrapport 2013 KOLOFON Utførende institusjon Havforskningsinstituttet Oppdragstakers prosjektansvarlig Lars Johan Naustvoll Kontaktperson i miljødirektoratet

Detaljer

Menneskene har fra tidenes

Menneskene har fra tidenes Havet som medisinskap og energireserve Robert A. Johansen og Kjersti Lie Gabrielsen Havet har alltid vært et skattkammer for Norge. Fiskeriene, petroleumsvirksomhet og akvakultur har gjort landet velstående.

Detaljer

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 13-29/Nr. - Toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. -. februar Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk

Detaljer

Hydrografi Geitaneset i Namsenfjorden, august 2017

Hydrografi Geitaneset i Namsenfjorden, august 2017 2017 Hydrografi Geitaneset i Namsenfjorden, august 2017 Norgeskjell AQUA KOMPETANSE AS 226-9-17H GEITANESET Aqua Kompetanse AS Lauvsneshaugen 7 7770 Flatanger Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger Havet spirer! Hver vår ser vi det samme i kystvannet. Fjorder og viker blir grumsete og etter hvert melkegrønne. Hva kommer det av. Er det farlig, er det

Detaljer

Oseanografi og klima i Barentshavet

Oseanografi og klima i Barentshavet Oseanografi og klima i Barentshavet Harald Loeng og Randi Ingvaldsen Barentshavet er et grunt og svært produktivt havområde med store naturlige variasjoner i temperatur og isdekke. Her møter kaldt, arktisk

Detaljer

Radioaktivitet i saltvannsfisk

Radioaktivitet i saltvannsfisk Radioaktivitet i saltvannsfisk Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-havet-og-langs-kysten/radioaktivitet-i-saltvannsfisk/ Side 1 / 5 Radioaktivitet

Detaljer

- Raudåtebestanden er så stor at menneskehjernen ikke kan fatte det

- Raudåtebestanden er så stor at menneskehjernen ikke kan fatte det SURFEBRETT: Ustyrt med video som teller plankton blir denne surfebrettlignende gjenstanden sluppet til havs. Solrun Sigurgeirsdottir og Asthor Gisslason er fra det islandske havforskningsinstituttet. FOTO:

Detaljer

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet. Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -/Nr. - Toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. oktober Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt Personell: Lars-Johan Naustvoll og Svein Erik Enersen

Detaljer

Primær- og sekundærproduksjon. Lars-Johan Naustvoll Mona Kleiven

Primær- og sekundærproduksjon. Lars-Johan Naustvoll Mona Kleiven HAVETS RESSURSER OG MILJØ KAPITTEL ØKOSYSTEM BARENTSHAVET. Primær- og sekundærproduksjon.. PRIMÆRPRODUKSJON (PLANTEPLANKTON) Planteplankton er havets gress. I de store, åpne havområdene er mikroskopiske,

Detaljer

Plankton i norske havområder

Plankton i norske havområder Plankton Foto: Terje van der Meeren Plankton i norske havområder Nedgangen i dyreplankton i Norskehavet flater ut og har stabilisert seg på et forholdsvis lavt nivå. Barentshavet opplever stabile, middels

Detaljer

Radioaktivitet i havet og langs kysten

Radioaktivitet i havet og langs kysten Radioaktivitet i havet og langs kysten Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i saltvannsfisk 2) Radioaktivitet i sjøvann 3) Radioaktivitet i tang 4) Radioaktivitet i skalldyr 5) Radioaktivitet fra olje

Detaljer

Sjøbunn i Nordsjøen påvirket av hydrokarboner (THC) og barium

Sjøbunn i Nordsjøen påvirket av hydrokarboner (THC) og barium Sjøbunn i Nordsjøen påvirket av hydrokarboner (THC) og barium Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Sjøbunn i Nordsjøen påvirket av hydrokarboner (THC) og barium Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet. Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -/Nr. - Toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. september Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt Personell: Lena Omli og Lars-Johan Naustvoll Praktisk

Detaljer

2.2 Plankton og næringssalter

2.2 Plankton og næringssalter K A P I T T E L 2 Volumfluks (Sv) 7. 6.5 6. 5.5 5. 4.5 4. 3.5 3. 2.5 2. 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 Figur 2.8 Tidsserie av månedlig volumtransport av atlantisk vann fra mai 1995 til mars 2, med ett års

Detaljer

Overvåkingsgruppens statusrappporter

Overvåkingsgruppens statusrappporter Overvåkingsgruppens statusrappporter Oslo 29. januar 2015 Per Arneberg Leder av Overvåkingsgruppen Havforskningsinstituttet Overvåkingsgruppens statusrapporter 1. Hva er de? 2. Hvilke behov skal de svare

Detaljer

Næringssalter en ressurs eller et problem?

Næringssalter en ressurs eller et problem? 1 æringssalter en ressurs eller et problem? Yngvar Olsen orges teknisk-naturvitenskapelige universitet (TU) Trondheim yngvar.olsen@bio.ntnu.no rogram Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 2-3. mars 2010

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt 24.02.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann-

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

Bjørnar Ellertsen Webjørn Melle

Bjørnar Ellertsen Webjørn Melle 84 havets ressurser og miljø 26 KapiTtel 2 øko sys tem norskehav e T 2.2.2 Sekundærproduksjon (dyreplankton) Mengden dyreplankton i Norskehavet var betydelig lavere i 25 enn det som har vært gjennomsnittet

Detaljer

Intern toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Intern toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet. FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -/Nr. - Intern toktrapport Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom:. juni Område: Skagerrak Formål: Hydrografisk snitt Personell: Didrik

Detaljer

Svalbard hvordan står det til her? Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva

Svalbard hvordan står det til her? Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Svalbard hvordan står det til her? 13.03.2019 Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Svalbard - fakta Svalbardtraktaten signert 1920 74º - 81ºN og 10º - 35ºØ Land 61000 km 2, hav ut til 12 mil 90700 km

Detaljer

Overvåking av Ytre Oslofjord. Marine undersøkelser for Borregaard AS i Hvalerestuaret

Overvåking av Ytre Oslofjord. Marine undersøkelser for Borregaard AS i Hvalerestuaret Notat til: Borregaard AS v. Kjersti Garseg Gyllensten Overvåking av Ytre Oslofjord Marine undersøkelser for Borregaard AS i Hvalerestuaret i 2017 Notat 12.12.2017 (NIVA-prosjekt 17250) Marit Norli, Andre

Detaljer

Jeg skal prøve å svare så godt som jeg kan på spø rsmålene dine!

Jeg skal prøve å svare så godt som jeg kan på spø rsmålene dine! tirsdag, 17. mars 2015 Hei Arne, Det var hyggelig å møte deg igjen! Jeg skal prøve å svare så godt som jeg kan på spø rsmålene dine! Oppstrømningen i Lysefjorden tilfører overflatelaget næringssalter med

Detaljer

Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050?

Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050? Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050? Paul Wassmann Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Universitetet i Tromsø EU FP7 ATP prosjekt, samarbeid med SINTEF Fiskeri & Havbruk

Detaljer

Klassifisering av planteplankton,

Klassifisering av planteplankton, Klassifisering av planteplankton, og fysisk-kjemiske støtteparametre Påvirkningstype: Eutrofiering Vannkategori: Innsjøer Utarbeidet av Robert Ptacnik og, NIVA 12. juni 2008 1 Innhold Innledning Parametre

Detaljer

Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet

Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet Harald Loeng og Geir Ottersen Økosystemet i Barentshavet er et av de rikeste, reneste og mest produktive havområder i verden. Men det er sårbart,

Detaljer

Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren

Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren Svein Sundby Raudåta (med det latinske navnet Calanus finmarchicus) er en nøkkelart i det nordlige Nordatlanterhavs

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport hovedtokt 11.04.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Edderkoppen. Gresshopper

Edderkoppen. Gresshopper Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer

Detaljer

Planteplankton og støtteparametere

Planteplankton og støtteparametere Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.

Detaljer

Har vannkvaliteten i indre Oslofjord blitt dårligere og hva er i så fall årsakene?

Har vannkvaliteten i indre Oslofjord blitt dårligere og hva er i så fall årsakene? NOTAT 22. september 2017 Har vannkvaliteten i indre Oslofjord blitt dårligere og hva er i så fall årsakene? Bakgrunn Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord har ansvar for miljøovervåking

Detaljer

Merdmiljø. Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet

Merdmiljø. Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet Merdmiljø Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet Tre hovedparametre Oksygen Temperatur Saltholdighet Som ofte henger sammen med hverandre Dybde(m) Tre hovedparametre Oksygen(%) Temperatur( C) Saltholdighet(

Detaljer

Økosystemet i Norskehavet

Økosystemet i Norskehavet KNIPOVICHRYGGEN 2 Økosystemet i Norskehavet 2.1 Havklima Det varmeste og salteste vannet som kommer inn i Norskehavet fra Atlanterhavet, går hovedsakelig gjennom Færøy/Shetlandsrennen der det følger eggakanten

Detaljer

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning Innholdsfortegnelse Publisert 09.12.2015 av Miljødirektoratet Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig

Detaljer

Bekreftelse på utført resipientundersøkelse ved Kvithylla, samt foreløpige resultater

Bekreftelse på utført resipientundersøkelse ved Kvithylla, samt foreløpige resultater Kontoradresse: Strandaveien, Lauvsnes Postadresse: Lauvsneshaugen 7, 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 909 43 493 E-post: post@aqua-kompetanse.no www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 10.08.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp?

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Nordområdekonferansen 28.11.2012 Ellen Hambro Marine forvaltningsplaner 2002 2011 Helhetlig økosystembasert forvaltning Kilde: Joint Norwegian-Russian environmental

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 1b Forvaltningsplan Barentshavet rapport fra overvåkingsgruppen 2010

Fisken og havet, særnummer 1b Forvaltningsplan Barentshavet rapport fra overvåkingsgruppen 2010 Fisken og havet, særnummer 1b 2010 Forvaltningsplan Barentshavet rapport fra overvåkingsgruppen 2010 Fisken og havet, særnummer 1b 2010 Forvaltningsplan Barentshavet rapport fra overvåkingsgruppen 2010

Detaljer

Olje og gass Innholdsfortegnelse. Side 1 / 226

Olje og gass Innholdsfortegnelse.   Side 1 / 226 Olje og gass Innholdsfortegnelse 1) Olje- og gassvirksomhet i norske havområder 2) Miljøkonsekvenser av olje og gassutvinning 3) Utslipp til luft fra olje og gass 4) Utslipp til sjø fra olje og gass 4.1)

Detaljer

NOTAT 9. november Sak: Undersøkelse av vannkvaliteten i Koksa og Hundesund

NOTAT 9. november Sak: Undersøkelse av vannkvaliteten i Koksa og Hundesund NOTAT 9. november 29 Til: Fra: Langodden Vel v/ Erik Dillerud, Bærum kommune NIVA v/ Janne Gitmark Sak: Undersøkelse av vannkvaliteten i Koksa og Hundesund NIVA ble kontaktet desember 28 av Erik Dillerud

Detaljer

Miljøtokt. April - Mai 2005 Skagerrak, Kattegat og østlige Nordsjøen. Didrik S. Danielssen og Lars-Johan Naustvoll

Miljøtokt. April - Mai 2005 Skagerrak, Kattegat og østlige Nordsjøen. Didrik S. Danielssen og Lars-Johan Naustvoll Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN -/Nr. - Miljøtokt April - Mai Skagerrak, Kattegat og østlige Nordsjøen Didrik S. Danielssen og Lars-Johan Naustvoll Fartøy: G.M. Dannevig Tidsrom:. april. mai

Detaljer

Primær- og sekundærproduksjon. Francisco Rey francisco.rey@imr.no

Primær- og sekundærproduksjon. Francisco Rey francisco.rey@imr.no 2.3 Primær- og sekundærproduksjon 2.3.1 Primærproduksjon (planteplankton) Som i 26 startet våroppblomstringen i 27 tidligere enn normalt både i de åpne havområdene og i kystvannet. Klorofyllmengden på

Detaljer

Bunntråling i Barentshavet

Bunntråling i Barentshavet Bunntråling i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Bunntråling i Barentshavet Publisert 10.04.2018 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Antall tråltimer i Barentshavet

Detaljer

Økosystemet i Barentshavet

Økosystemet i Barentshavet 1 Økosystemet i Barentshavet 1.1 Havklima Barentshavet er et sokkelhav på omtrent 1.4 millioner km 2 hvor størstedelen er grunnere enn 300 m og det midlere dypet er 230 m (Figur 1.1). Bunntopografien har

Detaljer

Hydrografi Skjerpøyskjærai Namsenfjorden, august 2017

Hydrografi Skjerpøyskjærai Namsenfjorden, august 2017 2017 Hydrografi Skjerpøyskjærai Namsenfjorden, august 2017 Norgeskjell AQUAKOMPETANSE AS 225-9-17HSKJERPØYSKJÆRA Aqua Kompetanse AS Lauvsneshaugen 7 7770 Flatanger Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 1 2011 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. Terje van der Meeren 1 og Håkon Otterå 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Hamar Naturskole. prosjekt OPPDAG MJØSA RAPPORT

Hamar Naturskole. prosjekt OPPDAG MJØSA RAPPORT Hamar Naturskole prosjekt OPPDAG MJØSA 2010 RAPPORT OPPDAG MJØSA MED MS MILJØSA Ms Miljøsa, Naturskolen forskningsbåt, har vært i bruk på Mjøsa i 13 år. Vel 3400 skoleelever og andre besøkende fra fjern

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Vannforskriften Fokus på kunnskapsbehov i sjøområdene Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Foto 1,2,4 og 5 Kari H. Bachke Andresen Kari H. Bachke Andresen og Hege

Detaljer

Hydrografi ved Langsetvågen i Nesna kommune, februar og april 2018

Hydrografi ved Langsetvågen i Nesna kommune, februar og april 2018 2018 Hydrografi ved Langsetvågen i Nesna kommune, februar og april 2018 Arctic seafarm holding AS AQUA KOMPETANSE AS Aqua Kompetanse AS Storlavika 7 7770 Flatanger Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no

Detaljer

DYKHQJLJÃDYÃWLOVWUHNNHOLJÃO\VÃQ ULQJVVDOWHUÃRJÃNDUERQGLRNV\GÃ+YHUÃ. SODQWHSODQNWRQÃLÃN\VWÃRJÃIMRUGRPUnGHQHÃ

DYKHQJLJÃDYÃWLOVWUHNNHOLJÃO\VÃQ ULQJVVDOWHUÃRJÃNDUERQGLRNV\GÃ+YHUÃ. SODQWHSODQNWRQÃLÃN\VWÃRJÃIMRUGRPUnGHQHÃ .DQÃYLÃJM UHÃIMRUGHQHÃYnUHÃPHUÃSURGXNWLYH"Ã -DQÃ$XUHÃ/DUVÃ$VSOLQÃRJÃ LYLQGÃ6WUDQGÃ (QÃULNÃSURGXNVMRQÃDYÃSODQWHSODQNWRQÃLÃYnUHÃN\VWÃRJÃIMRUGRPUnGHUÃHUÃ DYKHQJLJÃDYÃWLOVWUHNNHOLJÃO\VÃQ ULQJVVDOWHUÃRJÃNDUERQGLRNV\GÃ+YHUÃ

Detaljer

MILJØOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

MILJØOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET MILJØOVERVÅKNING HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Havforskningsinstituttet driver en omfattende overvåkning og utforskning av det marine miljø. Dette skal legge grunnlaget for en bærekraftig høsting av de levende

Detaljer

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Geir Klaveness 18. November 2013 RM-meldingene, tilstand og måloppnåelse 2 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Regulering av landbasert industri

Detaljer