Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Transkript

1 Kyst og Hav hvordan henger dette sammen Einar Dahl, Lars Johan Naustvoll, Jon Albretsen Erfaringsutvekslingsmøte, Klif, 2. des. 2010

2 Administrative grenser

3 Kyststrømmen går som en elv langs kysten Kystens ulike vannforekomster (VF) står oftest i relativt god kontakt sirkulasjonsmessig

4 Generelt sirkulasjonsmønster Kyststrømmen Baltiske vannmasser Nordsjø vannmasser Lokal avrenning Atlantiske vannmasser Ferskvann bidrag Baltiske 50% Nordsjøen 10% Norge 40%

5 Horisontal utbredelse av kystvannet Faktorer som påvirker utbredelsen: Ferskvann tilførsel Tidevann Atlantiske vannmasser Bunn topografi Vind forhold (retning og styrke)

6 Vertikal variasjon i fysiske og kjemiske egenskaper i kyststrømmen

7

8 Kyst fjord interaksjonen Fjordvann (brakkvann) i overflaten Intermediert vannlag (kystvann) Åpent hav (Atlantisk/Nordsjø vann) Generelt: Transport ut av fjorden i overflaten Transport inn i fjorden i dypet og intermediere vannlag

9 Temperatur og saltholdighet i Rosfjorden ved Lindesnes (terskeldyp 70 m) 3 mars 4 april 1979 i de øvre 50 m

10 Fosfat, silikat og nitrate i Rosfjorden ved Lindesnes (terskeldyp 70 m) 3 mars 4 april 1979 i de øvre 50 m

11 Klorofyll i Rosfjorden ved Lindesnes (terskeldyp 70 m) 3 mars 4 april 1979 i de øvre 45 m

12 Hva skjer med Kystvannet (Fjordvann)? Blandes inn i kyststrømmen (rød) Legger seg mellom land og kyststrømmen (svart) Går gjennom kyststrømmen og ut i havet (grønn) Holdes tilbake i fjorden (rotere i åpningen av fjorden) (blå)

13 Transport og fordeling av næringssalter Det er flere næringssaltkilder til kystvannet/ kyststrømmen; Fra inneforliggende fjordsystemer (avvrenning, landbruk, oppdrett, industri, bebyggelse) Langtransporte næringssalter med strømmene Innblanding av næringssalter fra Atlantiske vannmasser (fra dypereliggende vannmasser eller overgang mellom ulike vannmasser (frontsystemer ))

14 70 % av vannet som kommer inn i Nordsjøen passerer ut gjennom Skagerrak Kildeområde for den norske kyststrømmen Skagerrakdypene er Nordsjøens søppelkasse Østlige deler er Nordsjøens Barentshav

15 Overgjødsling med næringssalter som tilføres Skagerrak fra fjerne kilder En kilde som vi særlig fikk kunnskap om og oppmerksomhet mot på slutten av 1980-tallet.

16 Tilførsel av næringssalter Langtransporter, eks Ytre Oslofjord % % N OF1 % P OF1 % vann OF1 KOV S/SNV TBV Figur 4. Midlere prosent bidrag av vann og næringssalter fra Kattegat overflatevann (KOV), sørlige/sentrale Nordsjøen (S/SNV) og Tyskebuktvann (TBV) ved stasjon OF-1 i 5-30 m fra desember til april ( ).

17 Tilførsel av næringssalter Lokalt bidrag vs. langtransportert (gradient Oslofjorden) Nitrogen Fosfat % OFJlok N KOV N JCV N % OFJlok P KOV P JCV P OF1 OF2 OF4 OF 5 OF7 OF1 OF2 OF4 OF 5 OF7 Midlere prosent bidrag av nitrat (N) og fosfat (P) fra Kattegat overflatevann (KOV), Jylland kystvann (JCV) og lokale kilder (OFJlok) i 5-30 m for perioden fra mai til november ( ) i en gradient fra Ytre (OF1) til Drøbak (OF7) i Oslofjord.

18 Tilførsel av næringssalter Innblanding av underliggende vannmasser, eks Ytre Oslofjord % ytre Oslofjord 0-5m % fra land 57 % fra 10m % N bidrag til brakkvann vinter % P bidrag brakkvann vinter 82 % ytre Oslofjord 0-5m 79 % fra land 64 % fra 10m % N bidrag til brakkvann sommer % P bidrag brakkvann sommer Midlere prosent bidrag av nitrat (N) og fosfat (P) til 0-5 m laget fra land og 10 meter dyp for ytre Oslofjord (OF2-7) om vinteren (desember - februar) og sommeren (juni-august) for perioden

19

20 Chrysochromulina polylepis Utviklingen av oppblomstringen av Chrysochromulina polylepis i mai 1988.

21 Introdusert amerikansk lobemanet. Økologisk trussel? Konkurrent med norsk lobemanet Mat for agurkmanet

22 Planktonproduksjon Avhengig av næringssalter, stabilitet i vannsøylen og lys Er pelagiske og vil transporteres med vannmassene Klar suksesjon når det gjelder mengde og artssammensetning I løpet av året Viser stor variasjon i tid og rom

23 Planteplankton biomasse Variasjon gjennom året, eks Arendal Mer eller mindre fast mønster. Større oppblomstring på våren, moderat til lave mengder på sommere og høyere biomasse på høsten

24 Planteplankton biomasse Forskjeller mellom havområder og kystområder (eks Skagerrak) Oppblomstringen kommer tidligere i gang ved norskekysten enn åpen hav Høyere biomasse ved kysten en i åpent hav

25 oksygenforbruk ml/l per måned 0,30 0,25 Risørbassenget m 0,20 0,15 0,10 0, år

26 Foto:Anette Karlsen Oksygenforhold i Ofotfjorden - Troms Overvintring av Norsk vårgytende sild Oksygen ml/l

27 Overvåkning av Technesium-99 Technesium-99 akkumuleres mer i noen organismer enn i andre, og mer i eldre enn yngre skudd av grisetang

28 Indre deler av fjorder er viktig gyteplasser for lokale bestander av kysttorsk. Egg og larver holdes tilbake i fjorden. Tvedestrand ,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 TV1 TV2 TV3 TV4 TV5 TV6 TV7 TV8 TV9 TV10 TV11 TV12 TV13 TV14 TV15 Vassdragsreguleringer kan forandre lagdeling og strømforhold i fjorder slik at gyteplasser ødelegges?

29 Takk for oppmerksomheten!