Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Transkript

1 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5

2 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert av Miljødirektoratet ja Hvilke grupper og arter av plankteplankton det er mest av i Barentshavet endrer seg både gjennom året, og fra år til år. Etter noen år med observasjoner av mer varmekjære arter, har varmekjære knapt blitt observert de tre siste årene. Planteplanktonarter innen slektene Corethron er i perioder tilstede i de vestlige delene av Barentshavet. Slektene er mer vanlige i Norskehavet. Foto: Algelaboratoriet, Havforskningsinstituttet Side 2 / 5

3 Chaetoceros. Foto: Algelaboratoriet, Havforskningsinstituttet FAKTA Fakta om planteplankton Planteplankton er grunnlaget for det meste av livet i havet. De består hovedsakelig av encellede frittflytende organismer. Gjennom fotosyntesen omdanner planteplankton karbondioksid, næringssalter og solenergi til organisk bundet karbon, samtidig som de produserer oksygen. Planteplankton er viktig føde for andre marine organismer, først og fremst rauåte, som igjen er føde for fisk. I norske farvann er det registrert rundt 1300 planktonarter. Planteplankton kan grovt deles inn i fire hovedgrupper; kiselalger, dinoflagellater, flagellater/monader og Coccolithophorider (kalkalger). I Barentshavet er kiselalger den viktigste gruppen. Gjennom året vil planteplanktonet gjennomgå en klar endring i artssammensetning og mengde. Ulike grupper og arter vil være framtredende i ulike perioder av året. STATUS OG TREND Status og trend for artssammensetning av planteplankton Foreløpige resultater viser at artssammensetningen i de kystnære havområdene i stor grad er lik den som registreres ved kysten og inne i fjordene. Ulike grupper og arter planteplankton dominerer til ulike tider av året. Våren domineres av gruppen kiselalger, hvor arter innen slektene Chaetoceros, Fragilariopsis, Skeletonema og Thalassiosira er framtredende. I enkelte deler, oftest i vestlige deler av Barentshavet, vil i tillegg flagellaten Phaeocystis pouchetti være framtredende. Lenger nord, i nærheten av iskanten vil andre diatome slekter som for eksempel Pseudo-nitszchia og Fragilaria også være tilstede etter issmeltingen. Om sommeren vil planteplanktonsamfunnet antallmessig være dominert av små flagellater. Dette er primært små former av planteplanktonet som er vanskelige å identifisere. I enkelt år og områder, hovedsakelig i sørvestlige deler av Barentshavet, vil kalkalgen Emiliania huxleyii forekomme. I ble denne arten bare sporadisk observert i Barentshavet. Derimot ble kalkalgen Coccolithus pelagicus observert på snittene Fugleøya Bjørnøya og Bjørnøya vest i Denne arten er forholdsvis vanlig i de nordlige delene av Norskehavet og observeres periodevis i Barentshavet. Side 3 / 5

4 Høsten er en periode med stor variasjon. Dinoflagellater dominerer i enkelte år og områder, mens andre områder domineres av kiselalger. Innen dinoflagellater er slektene Ceratium, Scrippsiella og Gymnodinium mest framtredende. De to siste årene har det også vært en del Dinophysis langs snittene i Barentshavet. Høsten er også det tidspunktet når varmekjære arter hyppigst blir observert. Etter en periode ( ) med flere observasjoner av varmekjære arter, har det det ikke blitt observert sørlige arter i de faste snittene i Barentshavet i perioden Forholdene i de åpne havområdene skiller seg fra de kystnære områdene. I åpent hav er tettheten av alger oftest lavere, spesielt i de dypere delene. Selv om mange arter finnes begge steder, kan artsammensetningen være ulik. I åpent hav vil artssammensetningen påvirkes av endringen i innstrømninger av ulike vannmasser og fordelingen av disse. Arktiske arter vil være mer vanlige i de nordlige og østlige delene av Barentshavet, mens de vestlige delene i større grad påvirkes av innstrømmende vannmasser og alger fra Norskehavet. ÅRSAKER Årsaker til trendene Planteplankton påvirkes av klimaendringer (temperatur og endringer i fysiske forhold), tilgang til næringssalter og lysforhold. I tillegg påvirkes planteplankton av endringer i næringskjeden, først og fremst endringer i sammensetning og mengde dyreplankton. Hvordan og om planteplanktonet påvirkes av havforsuring (endringer i ph) er noe usikkert. I ekstreme tilfeller vil denne belastningen påvirke planteplankton mengde og artssammensetning direkte eller indirekte gjennom endringer i tilgangen til næringssalter. Samtidig skal man være klar over at forsuring i dag først og fremst er et problem i dypereliggende vannmasser, lenger ned enn de vannlagene der planteplanktonproduksjonen finner sted. OM INDIKATOREN Mer om overvåkingen Vil du vite mer om hvordan overvåkingen skjer, kvalitet og usikkerhet ved dataene osv. kan du lese mer her: Overvåking av artssammensetning av planteplankton i Barentshavet Indikator for Barentshavet > Dette er en av mange indikatorer for miljøtilstanden i Barentshavet. Det finnes indikatorer for havklima, plankton, bunndyr, fisk, sjøfugl, forurensning og menneskelig aktivitet. Vi kan ikke overvåke alt. Overvåkingsgruppen for de norske havområdene har derfor valgt ut et sett indikatorer, som gir viktig kunnskapsgrunnlag om miljøtilstanden i Barentshavet. Side 4 / 5

5 Side 5 / 5