Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle?

Transkript

1 Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle? Ole Arve Misund, Havforskningsinstituttet (Foredrag på konferansen "Fisk for alle penga", Institutt for journalistikk, Fredrikstad, ) En veldig utfordrende tittel som det ikke er råd å gi noe eksakt svar på. Havet i seg selv er ikke uttømmelig rent fysisk. Når det gjelder den biologiske produksjon i havet vil det ikke la seg gjøre å høste og forbruke alt. Likevel, dersom vi ser på den enkelte fiskebestand blir situasjonen en annen. Fram til omkring 1965 trodde mine forgjengere ved Havforskningsinstituttet i Bergen at det ikke var råd å påvirke størrelsen på fiskebestander gjennom fiske (Fig. 1). Figur 1. Gytebestand av norsk vårgytende sild. Men på slutten av 60-tallet brøt stammen av Atlanto-Skandik sild sammen, og man ble smertelig klar over at både vekstoverfiske (oppfisking av rekruttene) og rekruttoverfiske (oppfisking av gytebestanden) hadde desimert bestanden fra over 10 millioner tonn på 50- tallet til rundt tonn i Det skulle ta 15 år før bestanden begynte å vokse skikkelig til igjen og ytterligere 10 år før man fikk et fiske av god gammelt omfang. Bestandssammenbruddet var forårsaket av en formidabel utvikling i fiskeriteknologi, ringnot, kraftblokk og sonar, men også påvirket av forverrede klimatiske forhold i Norskehavet. Liknende bestandssammenbrudd kan listes opp for Nordsjøsilda i 1977, for Nordsjømakrellen i 1982, for Lodda i 1986 og for en rekke sildebestander rundt om i verden på 60- og 70-tallet. Det er anslått at tapt årlig produksjon i disse bestandene, som en følge av bestandssammenbruddene, kom opp i over 10 millioner tonn årlig.

2 Figur 2. Gytebestand (fylte søyler), totalbestand (åpne søyler) og fangst av norsk-arktisk torsk Torskebestandene (Fig.2) har vært noe mer "motstandsdyktig" på grunn av jevnere rekruttering og en mer spredt fordeling enn sildebestandene. Likevel brast den store torskebestanden ved New Foundland sammen på grunn av overfiske, sannsynligvis kombinert med forverrede klimatiske forhold, så sent som i Og det er all grunn til å minne forsamlingen om at den produktive torskebestanden i Nordsjøen nå er så liten at Det Internasjonale Havforskningsråd anbefaler stans i torskefiske i Nordsjøen i Torskebestanden i Barentshavet har også avtatt betydelig de senere årene. Det er kun noen få årsklasser som bærer hele bestanden, og det er all grunn til et forsiktig fiske i de nærmeste årene. Samlet sett er tilstanden for de store fiskebestandene i verden bekymringsfull (FAO,1999) 44 % er overfisket og fangstutbytte vil måtte avta for å bygge opp igjen bestandene 6 % er radikalt nedfisket eller brutt sammen slik at de ikke lenger gir et fangstutbytte 3 % av bestandene er i vekst etter bestandssammenbrudd kun 30 % av bestandene er dermed i en normal forfatning med et normalt utbytte. Dette skulle vise at havet i seg selv ikke er uttømmelig, men at det er all grunn til forsiktighet i høsting av fiskebestandene. En forsvarlig forvaltning basert på fiskeriuavhengige

3 forskningstokt og en pålitelig fangststatistikk må til for å sikre et vedvarende, fornuftig uttak fra de store fiskebestandene. Verdens totale fiskefangst (1997) er nå oppe i ca. 95 millioner tonn (Fig. 3). Figur 3. Totalutbytte fra verdens fiskerier og akvakultur i million tonn. 87 millioner tonn blir fanget i sjøen, 8 millioner tonn i ferskvann. I tillegg kommer en akvakulturproduksjon på 28 millioner tonn. Fangsten har imidlertid flatet ut, mens akvakulturproduksjonen vokser fortsatt. Fangstpotensiale fra hovedfeltene i Atlanteren og Stillehavet synes å ha nådd toppen for noen år siden, og noen vesentlig økning fra disse områdene er ikke sannsynlig. Fortsatt kan det være rom for økt uttak i noen områder som i det nordlige og sørlige Stillehavet. Fiskebestandene som gir størst utbytte er anchoveta utenfor Peru med ca. 9 millioner tonn i 1996 og Alaska pollack med over 4.5 millioner tonn. Både sild, lodde og torsk som vi forvalter i våre farvann er blant de 10 mest produktive bestander i verden, og når det gjelder totalt fangstutbytte kommer Norge ut på 10. plass i 1996 med en totalfangst på 2.5 millioner tonn. Kina fisket da over 14 millioner tonn. Når det gjelder anvendelse går over 90 millioner tonn til mat. Dette gir ca 16 kg fisk (levende vekt) per capita. Nærmere 30 millioner tonn fisk blir brukt til fôr, for dyr og fjørfe, men også til dels i akvakulturproduksjon som fôr for annen fisk. Kinesernes bidrag til fangst og produksjon av matfisk er formidabel, over 30 millioner tonn, og uten deres bidrag reduseres tilfrselen av matfisk til ca 13 kg fisk per capita. Tilførselen flater så også ut for de siste 10 årene.

4 Likevel, blant verdens befolkning på nærmere 6 millioner mennesker sliter man fortsatt med betydelig underernæring i mange land særlig i sentrale deler av Afrika og i noen områder av Asia (Afganistan og Mongolia spesielt). Ved årtusenskiftet er nærmere 800 millioner mennesker, 13% av verdens befolkning, fortsatt underernærte. FAO har som et mål at dette nivået skal halveres innen Det er tvilsomt om økt mattilgang fra havet vil bidra særlig til en sultende befolkning. Heller vil det måtte komme fra nye plantevekster som den hardføre Cassava-rotfrukten som har slått godt an i Nigeria og Ghana. Det er imidlertid et betydelig potensiale for økt mattilgang fra havet forutsatt en bedre forvaltning, en bedre anvendelse og fordeling, og satsning på forskning og utvikling for å realisere uforløste produksjonspotensialer. 1. Bedre forvaltning: en fremtidsrettet forvaltning av de store bestandene vil gi et relativt jevnt vedvarende høyt utbytte. Likeledes er det et betydelig potensiale for forbedrede tekniske reguleringer. Det er anslått at nærmere 30 millioner tonn fisk blir kastet på havet under fangstprosessene. Dette kan reduseres betydelig og bidra til et høyere utbytte, for eksempel fra bestandene i Nordsjøen. 2. Bedre anvendelse: ca 30 millioner tonn fisk blir prosessert til mel og olje som går til fôr for dyr, fjørfe og annen fisk som Norsk Laks. Her kan det tenkes andre fôrkilder, slik at mer av villfisken kan gå direkte til menneskeføde. 3. Satsning på forskning og utvikling for å realisere uforløste produksjonspotensialer. Her er det mange muligheter, men den mest nærliggende er å høste lengre nede i den marine næringskjeden, for eksempel på krill som det finnes store mengder av i verdenshavene. Krill finnes i svermer og slr blant annet i Norskehavet og Barentshavet. rlig produksjon av krill i disse havområdene er estimert til henholdsvis 50 og 25 millioner tonn. Skal vi høste krill må det imidlertid gjøres på et sikkert forskningsmessig grunnlag i et økosystemperspektiv. Krill er nemlig en del av hoveddietten for planktonspisende fisk som sild (Fig. 4), kolmule og makrell, som alle utgjør store og kommersielt viktige bestander.

5 Figur 4. Krillsvermer (blå flekker) på m dyp, som trolig blir beitet av sildestimer (røde flekker) i Norskehavet. Kolleger ved vårt institutt har nettopp påvist (Fig. 5) nær sammenheng mellom kondisjonen til silda som har beitet i Norskehavet og mengden av tilgjengelig plankton. Dette kan tyde på at det kan bli risikabelt å høste larvene i næringskjeden i områder som beites av store bestander av planktonspisende fisk.

6 Figur 5. Sammenheng mellom dyreplanktonbiomasse (blå linje) og sildas kondisjon (svart linje). Et annet viktig moment er ny kunnskap (Fig. 6) om at det å forskyve høstingen av fisk til arter som står lavere i næringskjeden faktisk ser ut til å gi et lavere utbytte, som for eksempel fra Nordvestlige Atlanterhav. Her har man imidlertid ikke gått ned på plankton-nivået hvor det kan være et stort uforløst høstingspotensiale. Figur 6. Sammenhengen mellom total fangst (rd) og trofiske høstingsnivå (blå) for Nordvestlige Atlanterhav. (etter Pauly et al. 2000)

7 Et område der planktonhøsting kan være særlig aktuelt er i Antarktis (Fig. 7), hvor krillbestanden er på flere titalls millioner tonn.

8 Figur 7. Aktuelle fangstområder (blå felter) for krill i Antarktis. I disse områdene er det lite planktonspisende fisk og mer enn nok krill til bestander av hval og pingviner. Organisasjonen Convention for Conservation of the Marine Living Atlantic Resources) (CCMLAR) har beregnet at det i et økosystembasert regime, for forvaltning av resurssene i området, kan være rom for et fiske på flere millioner tonn krill. På 80-tallet var fangsten av krill i Antarktis oppe i tonn pr. år, men den har nå avtatt til kun tonn pr. år av markedsmessige grunner. Imidlertid, før vi velger å benytte oss av uforløste høstingspotensiale lavere i næringskjeden må vi ha kommet lengre i forståelsen av de økologiske relasjonene i havet og bli i stand til å tallfeste, mengdemåle, bestander av plankton og fisk med større grad av nøyaktighet enn vi kan i dag. Dette krever satsning på marin forskning og blant annet satsing på nye fartøyer med langt bedre forskningsutstyr enn hva vi rår over i dag.