Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget

Transkript

1 Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget

2 Mot en økosystembasert forvaltning av havet Bilde Cecilie Broms

3 Fra overfiske til underfiske. Hvorfor haster det med økosystembaserte forvaltningsregler i europeisk fiskeri? Jens Christian Holst Vitenskapelig rådgiver

4 ØKOSYSTEMBASERT FORVALTNING

5 Foredraget Bakgrunn Økologisk utvikling i Norskehavet i senere år Hypotesetesting Hva gikk galt på veien Hvorfor må vi handle nå? Oppsummering

6 Bakgrunn Foreligger hypotese om at Norskehavet s dyreplankton er overbeitet av for store pelagiske bestander og at det er økende naturlig dødelighet på grunn av sult i alle fall i NVG bestanden (også i makrell men for dårlige målinger) Har gjennomgående og storskala økologiske konsekvenser som best sees hos sjøfuglene av menigmann Er publisert at det er konkurranse mellom de pelagiske artene i Norskehavet (Huse et al., 2012).

7 Bakgrunn Meget kontroversielt fordi tankegangen bryter med dagens forvaltningsrådgivning Som forsker ved Havforskningsinstituttet var jeg av lojalitetshensyn avskåret fra å uttale meg fritt Jeg mener saken er av så stor betydning ikke bare for fiskerne men også nasjonalt at den må tas alvorlig nå

8 Sterkt forkortet gjennomgang av det empiriske grunnlaget for hypotesen: Økologisk utvikling i Norskehavet

9 Atlantic multidekadisk ossilasjon AMO Det generelle temperaturregimet i nord Atlanteren har en syklus på ca 60 år, AMO Siste bunn tidlig på 1970-tallet, siste topp rundt , ca 5 år inne i 30 års nedkjøling nå Menneskeskapte klimaendringer vil løftet syklene men vil fremdeles ha varme og kalde perioder. På vei inn en kald nå, ca 25 år til det snur.

10 ICES Advice 2012 Eksplosjon i de pelagiske bestandene Sterk temperaturøkning fra 1995 resulterte i en eksplosjon i de pelagiske fiskebestandene

11 Og parallell kollaps i planktonet

12 Hvordan så planktonet ut?

13 Hvordan reagerte fiskene? Vekst

14 Hvordan reagerte fiskene?

15 Hvordan reagerte fiskene? 38 Lengde ved alder 7 NVG: -4.5 cm på 30 år cm tilsvarer ca 31.5 % vektreduksjon hos gytesild, dvs at nærmere 1/3 av gytebestanden er vekk pga dårligere vekst

16 Hvordan reagerte fiskene? Kondisjon i mai

17 Sammenligning historisk og nå

18 Hvordan reagerte fiskene Sultende sild observert utover Norskehavet etter 2010 Jan Mayen august 2011 K=0.9 K=0.6

19 Men fiskerne er godt fornøyd! For disse ser de aldri i fangstene, de kommer ikke inn til kysten

20 Hvordan reagerte fiskene? Endringer i vandring

21 2009 og 2012

22 Normal lengdefordeling i havet i mai

23 Endret lengdefordeling fra 2011 Ny utvikling: Stor sild ved Norskekysten som skulle vært ved Island UNORMAL LENGDEUTBREDELSE I snittlengde 28 mai

24 Og i 2012 Vi observer store stimer av stor sild i dårlig kondisjon nede i dypet i mai, uten mat i magene. Modellering viste at de ved Island hadde spist ca 400 gram mer enn de ved Norskekysten siden endt gyting

25 tonn NVG i mai 2012, 0 tonn i Det er blant annet denne silden s død jeg mener har vært medvirkende til NVG bestandens sterke nedgang etter 2009, kombinert med svak rekruttering

26 SANNSYNLIG MEKANISME: Etter gyting er silden på bunn energetisk og trenger desperat mat for å vandre km nordvest. Spesielt den største silden finner ikke nok mat på vestvandringen og blir stående igjen i vandringsruten og dør ut. Hvorfor den store silden? Kanskje fordi den eldste gir alt i gytingen under magre matregimer, vet ikke om det blir flere sjanser. De svakeste finner ganske enkelt ikke nok mat etter gyting under dagens økologiske regime?

27 Utvikling plankton og fiskespisende sjøfugl Lunde Krykkje Havsule Relativ bestandsstørrelse Relative population size 3x 2x 1x 0.8x 0.6x 0.4x Røst Sklinna Runde (c) Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl Relative population size x 3x 2x 1x 0.8x 0.6x 0.5x 0.4x 0.3x 0.2x 0.1x 0.01x 0.05x (c) Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl Runde Sklinna Vedøy, Røst Antall hekkende par (c) Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl Diametralt forskjellig utvikling hos de som er avhengig av plankton og små fisk (Lunde og krykkje) og de som er avhengig av stor fisk (Havsule) År Runde Lofoten/Vesterålen

28 Ytterlige empirisk grunnlag Store og unaturlige endringer i både NVG og makrell vandringene Nå i stor grad energidrevne endringer Kollaps i plankton avhengige sjøfugl som krykkje Stor økning i fiskespisende sjøfugl som havsule og storjo Fiskemåke er blitt by- og fjellfugl Kollaps i brisling- og tobisbestandene på norskekysten Kollaps i unglaks vekst og i laksebestandene Storskala endringer i diet hos pelagisk fisk, mer arts og energifattig +++++

29 Er det mulig å si noe om hvor mye naturlig dødelighet har økt?

30 Dødelighet hos fisk Total dødelighet (Z) = Naturlig dødelighet (M) + Fiskedødelighet (F) Z = M + F

31 NVG måles årlig i mai i Norskehavet

32 Beregning av total dødelighet, Z ÅR ALDER årsklassen 5-6 år: Z = ln (16345 / 20292) = 0,22

33 Økning i total dødelighet etter 2010 Gjennomsnittlig Z pr alder for perioden før og etter NVG bestandens nedgang begynte Ratio =

34 Fiskedødelighet 0.15 trekkes fra Ratio =

35 Senere års bestandsutvikling

36 Bestandsutvikling på 60-tallet og i dag

37 Hypotesetesting Har lagt fem en meget kontroversiell hypotese fordi den bryter diametralt med dagens fiskeriforvaltning og 50 års forvaltningstradisjon Det er andre gang forvaltningsmiljøet blir utfordret direkte på denne måten. Første gang var i Barentshavet i 1983 av Johannes Hamre. I mine øyne står hypotesen godt på de eksisternede empiriske data. Mye annet kan graves frem fra eksisterende kilder eller frembringes gjennom kommende forskning Det er opp til andre å legge frem data som fører til at den forkastes, slike data er ennå ikke kommet på bordet, hypotesen og det empiriske grunnlaget er ikke blitt utfordret så langt

38 Hva gikk galt på veien? Sildekollapsen på sekstitallet lærte oss at dette skal aldri skje igjen, medisinen ble ordinert, men for sterkt og beinmargsrefleksen ble (for) lave fiskedødeligheter (F) ved høye bestandsnivåer Det ble for stort fokus på lave bestander for å unngå overfiske og for lite fokus på store bestander for å unngå underfiske i forvaltningsreglene Egg metoden som brukes for å beregne makrellbestanden har innbakte og økende svakheter knyttet til bestandsstørrelses avhengig gytedynamikk. Dette bidro i tillegg til oppbyggingen. Kombinert med enbestandsforvaltning uten nødvendig økologisk innsikt bygget vi opp et for stort pelagisk kompleks som nå har overbeitet sine ressurser

39 Hva gikk galt på veien? En annen viktig faktor mener jeg er en lite helhetlig norsk naturforvaltning med fragmentert ansvar, kamp om ressurser og dårlig samarbeid. Sist men ikke minst et for lite ydmykt forskerkorps med for stor tro på metodene og datamaskinene, og for liten vilje til endring og å tenke nytt, og for liten evne til å legge økologi inn i modellapparatet. Dette er i høyeste grad også selvkritikk!

40 Hvorfor skal vi handle nå? Fordi at jo lengre vi venter desto lengre ned vil systemet synke Det er spesielt de langlivede artene det vil ta lang tid å bygge opp igjen Vi trenger ikke å vite nøyaktig hvor mange makrell det er i havet for å starte tynningsfiske. Alle de andre bestandene som kan brukes som indikatorer vil fortelle oss når vi er over kneiken. Parallelt må vi utvikle fremtidens økosystembaserte samarbeidsmodeller, forskningsmetoder og forvaltningsmodeller Uansett hvilke regjering vi får etter valget mener jeg det ligger en stor og viktig oppgave og venter. Denne oppgaven vil ikke forsknings- og forvaltningsmiljøet kunne ta alene

41 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN