Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Transkript

1 Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

2 Økosystembasert forvaltning

3 Bakgrunn havmiljøforvaltning

4 Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående aktiviteter, faglig forum mm Helhetlig forvaltningsplan Norskehavet: Faglig grunnlag utarbeides , DN lederfunksjon Helhetlig forvaltning av Nordsjøen: Pådriverrolle under utforming, SFT norsk lederfunksjon

5 Helhet: Alle sektorer og aktiviteter må sees i sammenheng Kilde: Frontline Barentshavet Foto: Erling Svensen

6 Planprosessen Miljø og ressursbeskrivelse Samfunnsbeskrivelse Statusbeskrivelser næringer Særlig Verdifulle og sårbare områder Sektorvise tredninger av konsekvenser Petroleumsvirksomhet Skipstrafikk Fiskeri og havbruk Ytre påvirkning Konsekvenser av samlet påvirkning Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet

7 Faggruppen faglig grunnlag Faggruppen ledes av Direktoratet for naturforvaltning De øvrige medlemmene i faggruppen er: Havforskningsinstituttet Oljedirektoratet Fiskeridirektoratet Kystdirektoratet Statens forurensningstilsyn Sjøfartsdirektoratet Petroleumstilsynet Statens strålevern Arbeidet skal baseres på eksisterende kunnskap

8 Faglig grunnlag Program for sektorvise utredninger (mai 2007) Felles faktagrunnlag (oktober 2007) Arealrapport (DN/HI) Sjøtransport (Kdir/Sdir) Petroleumsvirksomhet (OED) Fiskeriaktivitet (Fdir) Beskrivelse av samfunns og næringsmessige forhold i tilliggende regioner (Faggruppen) Forslag til indikatorer, referanseverdier og tiltaksgrenser til samordnet overvåkingssystem (HI/SFT) (april 2008) Sektorvise utredninger av konsekvenser (april 2008) Konsekvenser av petroleumsvirksomhet (OED) Konsekvenser av fiskeri (Fdir) Konsekvenser av sjøtransport (Kdir/Sdir) Konsekvenser av ytre påvirkning (DN, SFT, HI) Sammenstilling av samlede påvirkninger og konsekvenser (okt. 2008) Sammenstilling av samlet påvirkning og konsekvenser for det marine miljø og i forhold til andre interesser Interessekonflikter mellom næringer og mellom næringer og miljø Vurdering av kunnskapsstatur og kunnskapsbehov

9 Tidsplan forvaltningsplan Norskehavet NORSKEHAVET Aktivitet nov des jan feb mar apr mai juni juli aug sep okt nov des jan feb mar apr mai juni juli aug sep okt nov des jan feb mar apr Utarbeiding av felles faktagrunnlag (miljø, ressurser, særlig verdifulle og sårbare områder, skipstrafikk, petroleumsvirksomhet, fiskeri /havbruk /taretråling, samfunnsmessige forhold) Program for utredninger. Høringskonferanse program for utredninger + to uker til skriftlige innspill Værnes 1. juni + 14 dager til skriftlige innspill Forslag til indikatorer, referanseverdier og tiltaksgrenser til samordnet overvåkingssystem Sektorvise utredninger av konsekvenser (skipstrafikk, petroleumsvirksomhet, fiskeri, ytre påvirkning ) Frist 10/4 Høring Høring sektorvise utredninger. Sammenstilling av samlet påvirkning og konsekvenser, arealvurderinger, interesse konflikter, måloppnåelse, vurdering av status og kunnskapsbehov. Primo nov dager til skr. innspill Åpen høringskonferanse for interessegrupper. Utarbeidelse og framlegging av stortingsmelding.

10 Både store og små ulykkeshendelser skal utredes og alle uttak og utvinning av biologiske ressurser

11 Sjøtrafikk

12 AIS Fartøystyper, trafikkmønster og utseilt distanse for hver fartøyskategori

13 Utbredelsesområdet til Norsk vårgytende sild (er utvidet de siste årene)

14 Forekomst av Lopheliakorallrev på midtnorsk sokkel

15 Modellert fordeling av overvintrende raudåte i januar

16 Viktige sjøfuglforekomster

17 Særlig verdifulle områder Norskehavet

18 Fiskeri

19 Petroleum

20 Skipstrafikk

21 Sjøfugl i Norskehavet

22 Sjøfugl og forvaltning, utfordringer

23 Norge en viktig sjøfuglnasjon 1.3 mill hekkende par langs Norskehavskysten Overvåkningsprogrammet for sjøfugl, 18 arter Lunde dominerer og utgjør 60 % av alle sjøfugler SVO = særlig verdifulle områder for sjøfugl kyst og åpent hav

24 Klimaeffekter på sjøfugl via fisk Som toppredatorer er sjøfugl påvirket av klimavariasjoner både direkte og gjennom de ulike nivåene i næringskjeden KLIMA VARIABILITET Direkte planteplankton dyreplankton Food fisk sjøfugl Indirekte

25 Norsk navn Bestand Restitusjon Bestandstrend Rødlistestatus Smålom middels stabil Islom Vinter middels stabil? Gulnebblom Vinter middels stabil? Gråstrupedykker middels positiv Havhest 5000 par Runde og par Jan Mayen liten positiv Havsule 4200 par middels Positiv/stagnert Mellomskarv stor positiv Storskarv stor positiv Toppskarv stor positiv Gråhegre? stor? Stokkand? stor stabil Bergand? middels VU (sårbar) Havelle middels/stor negativ/stabil Ærfugl par middels/stor stabil Praktærfugl middels Svartand? middels stabil Sjøorre Middels negativ NT (nær truet)

26 Norsk navn Bestand Restitusjon Bestandstrend Rødlistestatus Storjo Middels positiv Tyvjo middels negativ NT Fiskemåke stor stabil/negativ Gråmåke middels/stor Positiv? Sildemåke, interm middels/stor Positiv? Sildemåke, fuscus 1/4 av 1980 middels/stor Negativ? CR (Direkte truet, DN 1999) Svartbak middels positiv Polarmåke middels stabil Krykkje stor negativ VU Rødnebbtern middels/stor negativ Makrellterne middels/stor negativ VU Alkekonge par Jan Mayen liten stabil Alke liten stabil Lomvi ind. 90% nedgang liten negativ CR (Akutt truet) Teist par i området middels negativ? NT Lunde par Runde liten negativ VU

27 Takk for oppmerksomheten