SEAPOP - om sjøfugl for et rikere hav
|
|
|
- Henrik Jensen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SEAPOP - om sjøfugl for et rikere hav Tycho Anker-Nilssen Seniorforsker Seabird populations
2 Veien til SEAPOP Overordnet mål: Et nasjonalt sjøfuglprogram for styrket beslutningsstøtte i marine områder : Konseptutvikling for Statoil (NINA) Oljeindustriens kunnskapsbehov etter et godt nok-prinsipp ??: Tilrettelegging og markedsføring 2004: Revidert behovsanalyse & programplan Myndighetenes kunnskapsbehov, inkl. Svalbard Samarbeid med NP og Tromsø Museum 2004: Pilotprosjekt for oljeindustrien (OLF) 2005: Delvis implementering i nordområdene 2006: Full implementering Lofoten-Barentshavet 2008?: Full implementering på nasjonal skala
3 Hvorfor fokus på sjøfugl? Høyt verdsatt naturressurs Internasjonalt ansvar (største i NØ-Atlanteren) Kulturell verdi, opplevelsesverdi, symbolverdi En økologisk nøkkelgruppe og meget gode miljøindikatorer tidlige følsomme kostnadseffektive Økende press på marine områder I norske farvann: olje og fisk Viktige kunnskapsmangler Forvaltningsplanen Lofoten-Barentshavet
4 Kunnskapsløftet! Foreldet datagrunnlag for utbredelse av sjøfugl Mangelfull overvåkning av sjøfuglbestandene Lite helhetlig kunnskapsoppbygging (bit-for-bit) Stadig økende kunnskapsbehov Økende problem for miljøutredninger Store usikkerheter lav beslutningsverdi Sikter mot økosystembasert forvaltning nye, tverrfaglige utfordringer Løsningen er et samordnet, langsiktig og helhetlig program for kartlegging og overvåkning av norske sjøfugler
5 Hvor sårbare er sjøfugl? En spesielt sårbar marin miljøressurs Gjerne de voksne individene som rammes Lav reproduksjonsrate dårlig restitusjonsevne Utsatt for mange negative faktorer Fiskerier (direkte og indirekte) Olje (skipsfart og offshore) Miljøgifter (gamle og nye) Klimaendringer (menneskeskapte) Kunnskapsmanglene skaper Unyansert og polarisert debatt Store forvaltningsproblemer
6 Felles kunnskap KONSEPTET OFFENTLIGE MYNDIGHETER NÆRINGS- VIRKSOMHET Miljø Olje- og energi Fiskeri og kyst Fylke Kommune Oljeindustri Fiskerier Skipsfart ØKT Kunnskap Presisjon Kvalitet FELLES KUNNSKAPSBEHOV FELLES LØSNINGER ØKT Tverrfaglighet Samordning Effektivitet
7 SEAPOP har flere viktige målgrupper ulike beslutningstakere i offentlig og privat sektor miljøforvaltere på alle nivå forskere og utredere styres av myndigheter og næringsliv MD (DN, SD), OED (OD) og OLF Kystverkets beredskapsavdeling Ønsker fiskerisektoren og rederinæring har god faglig forankring Ansvarlige institusjoner (NINA, NP, TMU) Mange samarbeidspartnere (bl.a. NOF)
8 Hvordan? Utbedre de mest akutte kunnskapsbehov Kartlegge bestandene (10-års rullering) Overvåke bestandsstørrelser, overlevelse, reproduksjon og næringsvalg (årlig) Økologiske studier som belyser deres sårbarhet og restitusjonsevne Gamle og nye aktiviteter integrert Løpende kommunikasjon av data Egen SEAPOP-web med database Tilrettelegge kunnskap for ulike brukere
9 Integrere eldre aktiviteter Spesielt tilrettelegge de langsiktige oppgavene Det nasjonale sjøfuglkartverket (fra 1980, NINA, +NP) Det nasjonale overvåkningsprogrammet (NINA, NP) Overvåking av bestandsutvikling (fra 1988, noen lengre serier) Demografi sjøfugl (fra 1990, NINA, TMU) Overvåking av voksenoverlevelse Prosessorienterte studier på tradisjonelle nøkkellokaliteter Røst, Lofoten (fra 1964, NINA) Hornøya, Vardø (fra 1980, TMU & NINA) Bjørnøya, Svalbard (fra 1986, NP)
10 Utbredelse kyst
11 Utbredelse åpent hav Høst Høst Vinter Vinter
12 Overvåking vinter Prioriterte arter Islom Gulnebblom Gråstrupedykker Ærfugl Praktærfugl Stellerand Havelle Sjøorre
13 Bestandstall er ikke nok
14 Økologisk variasjon km km km fra kolonien Lunde km Alke, lomvi, krykkje Toppskarv < 20 km Teist < 5 km 1m Fjæresonen m Tareskogen 100 m m Kontinentalsokkelen
15 Valg av arter Kat egori Kode Art er Pelagiske, dykkende art er PDy Havsule, alke, lomvi, polarlomvi, lunde, alkekonge Pelagiske, overflat ebeit ende art er Kyst bundne, overflat ebeit ende art er Påvirkningsfaktorer POv eksisterende og polarsvømmesnipe potensielle Metodisk egnethet KOv Rødlistestatus Internasjonalt KFi ansvar Kyst bundne, dykkende, fiskespisende art er Kyst bundne, bent isk beit ende art er Kyst bundne, herbivore art er Havhest, havsvale, st ormsvale, sildemåke, sabinemåke, krykkje, svømmesnipe, Fiskemåke, gråmåke, svart bak, polarmåke, ismåke, het t emåke, st orjo, t yvjo Smålom, st orlom, islom, gulnebblom, horndykker, t oppdykker, gråst rupedykker, st orskarv, t oppskarv, siland, laksand, rødnebbt erne, makrellt erne, t eist Norges andel av (som regel) den nordøstatlantiske bestand KBe KHe Kvinand, bergand, svart and, sjøorre, havelle, ærfugl, prakt ærfugl, st ellerand Knoppsvane, ringgås, hvit kinngås, grågås, kort nebbgås, gravand, st okkand
16 Valg av arter Påvirkningsfaktorer eksisterende og potensielle Metodisk egnethet Rødlistestatus Internasjonalt ansvar Norges andel av (som regel) den nordøstatlantiske bestand
17 Nøkkellokaliteter
18 Nøkkellokaliteter Årlig overvåking av Bestandsutvikling Overlevelse Reproduksjon Næringsvalg
19 Eksisterende plan 2006 Art og økologisk gruppe POv KFi KBe POv KOv KOv KOv KOv POv KOv PDy PDy PDy PDy KFi PDy Region Lokalitet /område Havhest Toppskarv Ærfugl Sildemåke St orjo Gråmåke Polarmåke Svart bak Krykkje Rødnebbt erne Lomvi Polarlomvi Alkekonge Alke Teist Lunde Svalbard Barent shavet S Norskehavet Runde Nordsjøen Rogaland Skagerrak Telemark Spit sbergen Bjørnøya Hornøya Hjelmsøya Gr.øy 4 Anda Røst 2 Sklinna H.land De flest e nøkkelparamet ere Noen paramet ere Bare best andsut vikling Anbefalt / Planlagt
20 Miljøfaktorer BESTAND FORSTYRRELSER EGGSANKING Reproduksjon Overlevelse PREDATORER JAKT/FANGST PARASITTER AREALBESLAG HABITAT NÆRING KLIMA, FISKERIER, OLJE, MILJØGIFTER
21 Utvalgte eksempler RØST & HORNØYA
22 Eksempel: Fiskerier Klassikeren Silda forklarer nå 62 % Utflygingssuksess (%) Fledging success (%) r 2 = n = Anker-Nilssen & Aarvak (2006) NINA Rapport 133 Sildelengde 1. juli (mm) Herring length 1 July (mm)
23 Eksempel: Klima Klima alene kan forklare 87 % Durant, Anker-Nilssen & Stenseth (2006) Biology Letters
24 Fisk & Klima Størrelsen på silda i lundedietten Forklarer 62 % av ungenes utflygingssuksess Forklarer 56 % av sildas årsklassestyrke Sildelengde og sjøtemperatur i mars-juli Forklarer 84 % av ungenes utflygingssuksess Sjøtemperatur og salinitet i mars alene Forklarer 87 % av ungeperiodens lengde Anker-Nilssen (1992) Dr scient thesis Durant, Anker-Nilssen & Stenseth (2003) Proc R Soc Lond B Durant, Anker-Nilssen & Stenseth (2006) Biology Letters Anker-Nilssen & Aarvak (2006) NINA Rapport 133
25 Flere klimaeffekter Hornøya Luft- og sjøtemperatur Hekketidspunkt alke og lunde Sjøtemperatur Overlevelse lunde og lomvi Røst wnao Hekketidspunkt lunde wnao og sjøtemp Reprod. toppskarv wnao Overlevelse teist NØ-Atlanteren: Lunde (5 kolonier) wnao Overlevelse Nordkalotten: Lomvi og polarlomvi Sjøtemperatur Bestandsutvikling Barrett (2001) Atlantic Seabirds Anker-Nilssen & Aarvak (2002) NINA Oppdragsmelding Durant, Anker-Nilssen, Hjermann & Stenseth (2004) Ecol Lett Anker-Nilssen (2005) NINA Temahefte Harris, Anker-Nilssen et al. (2005) Mar Ecol Prog Ser Sandvik, Erikstad, Barrett & Yoccoz (2005) J Anim Ecol Irons, Anker-Nilssen et al. (i rev.) Global Change Biol
26 Eksempel: Olje Se annen presentasjon
27 Eksempel: Miljøgifter PCB i polarmåke på Bjørnøya
28 Eksempel: Predatorer Havørn og lomvi på Vedøy, Røst Variasjon i antall lomvi på hyllene (% CV) Gjennomsnittlig antall havørn obs pr dag Anker-Nilssen & Aarvak (2006) NINA Rapport 133 Anker-Nilssen & Aarvak (upubl. data)
29 Organisering Årlig fagsamling STYRINGSGRUPPE Web database NINA NP Dokumentasjon Dokumentasjon Drift base & web Operasjonalisering Datainnsamling FASTLANDET Datainnsamling SVALBARD TMU NOF
30 Styringsmodell Styringsgruppe DN, OD, OLF, KDir, SD Observatører NINA, NP Årlig fagseminar PRESENTASJON AV RESULTATER FRA PROSJEKTENE Fagmiljøet, bidragsytende institusjoner og andre interessenter Koordinator NINA (T. Anker-Nilssen) Operativ faggruppe Programmets prosjektledere (NINA, NP, TMU)
31 Utfordringer akkurat nå Opp på nasjonal skala innen rimelig tid Sikre gjennomføring av et >10-års program Horisonten for overvåking er vesentlig lenger Få alle viktige aktører til å bidra Fiskeri og skipsfart er ennå ikke med Videreutvikle faglig kompetanse styrke tverrfaglig samarbeid gode kvalitetssikringsrutiner løpende evaluering (årlig seminar) internasjonal publisering
32 Rapporter Tycho Anker-Nilssen Robert T. Barrett Jan Ove Bustnes Kjell Einar Erikstad Per Fauchald Svein-Håkon Lorentsen Harald Steen Hallvard Strøm Geir Helge Systad Torkild Tveraa
33 Takk for oppmerksomheten - om sjøfugl for et rikere hav
UTVIKLING FOR NORSKE SJØFUGLER. Rob Barrett, Tromsø University Museum
UTVIKLING FOR NORSKE SJØFUGLER Rob Barrett, Tromsø University Museum SEAPOP seminar, Bergen, 27.-28. april 217 Bestandsestimat 1964-1974 Einar Brun Lomvi 1964 1974 161,341 99,566-4,9 p.a. 2 Sjøfuglprosjektet
Om sjøfugl - for et rikere hav
SEAPOP Om sjøfugl - for et rikere hav Hvorfor fokus på sjøfugl? De er våre mest synlige havdyr! Hvorfor fokus på sjøfugl? De er våre mest synlige havdyr Høyt verdsatt naturressurs Stor andel av internasjonal
En tilstandsrapport for SEAPOP pr Tycho Anker-Nilssen
En tilstandsrapport for SEAPOP pr 2017 Tycho Anker-Nilssen SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27.-28. april 2017 SEAPOPs sjette seminar 1 Asker 2007 2 Sola 2009 3 Tromsø 2011 4 Trondheim 2013 5 Asker
SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv. Rob Barrett, Tromsø University Museum
SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv Rob Barrett, Tromsø University Museum SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15.-16. april 2015 Bestandsestimat
Offshore vind og sjøfugl
www.nina.no Cooperation and expertise for a sustainable future Offshore vind og sjøfugl Oslo 21.01.2015 Espen Lie Dahl Svein-Håkon Lorentsen Signe Christensen-Dalsgaard Roel May Offshore vind og fugl Bakgrunn
Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet
Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående
Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre
Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Hallvard Strøm Harald Steen Tycho Anker-Nilssen Økologisk variasjon 200 100 km 50 20 10 km 5 2 1 km fra kolonien Polarlomvi 10-200 km Alke, lomvi, krykkje
Sjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet
Sjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2014 Hekkesesongen 2014 var meget variert med store forskjeller i både bestandsendringer og hekkesuksess mellom arter og regioner. Dette gjaldt
SEAPOP som kunnskapsleverandør: erfaringer, behov og perspektiver
SEAPOP som kunnskapsleverandør: erfaringer, behov og perspektiver Miljøvernforvaltningen - fra lokalt til internasjonalt nivå Framsenteret, Tromsø 5-6.04.2011 Morten Ekker Magnus Irgens SEAPOP har levert
Til Miljøverndepartementet v/ Geir Klaveness Fra Direktoratet for naturforvaltning v/e. Rosendal
Til Miljøverndepartementet v/ Geir Klaveness Fra Direktoratet for naturforvaltning v/e. Rosendal 12.4.2005 OED s forslag til utlysning av blokker for utvinning av petroleum i 19. konsesjonsrunde Viser
19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet
Tromsø, 12. april 2005 Notat til Miljøverndepartementet U.off. 5 19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Vi viser til Faggruppens arbeid med rapporten Arealvurderinger
SEAPOP runder 10 år. Er vi på rett kurs? Tycho Anker-Nilssen
SEAPOP runder 10 år Er vi på rett kurs? Tycho Anker-Nilssen SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15.-16. april 2015 SEAPOPs femte symfoni Tromsø 2011 Sola 2009 Asker 2007 1 2 3 Trondheim 2013 4
Tilstanden for norske sjøfugler
Tilstanden for norske sjøfugler Rob Barrett, Tromsø museum - universitetsmuseet med god hjelp fra Tycho Anker-Nilssen, NINA Svein-Håkon Lorentsen, NINA Sild Oppvekstområde Næringssøk Drift av larver Gytetrekk
Hva skjer med våre sjøfugler?
Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.
og noen utfordringer for identifikasjon av SVO
og noen utfordringer for identifikasjon av SVO (SVO = Særlig verdifulle og sårbare områder ) Tycho Anker-Nilssen Seniorforsker NINA, Koordinator SEAPOP Menneskeskapte drivere Naturlig variasjon Overlevelse
Sjøfugl. Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet
Sjøfugl Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet KU-område Grense norsk sokkel Spesielle ordninger jf. St. meld. 37 Samarbeidsområde (Norge
Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder
Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder I løpet av disse 30 minuttene skal vi lære mere om; -Hva karakteriserer sjøfuglbestandene i Vest-Agder i forhold til
Tareskogens betydning for sjøfugl
Tareskogens betydning for sjøfugl Svein Håkon Lorentsen, NINA Tycho Anker Nilssen Signe Christensen Dalsgaard, NINA Geir Systad, NINA SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27. 28. april 2017 Tareskog
Sjøfugl i Norge hvor er de?
18 Sjøfugl i Norge hvor er de? Geir Systad Kysten av Svalbard og norskekysten er viktige områder for sjøfugler. Det finnes svært store bestander. De forskjellige artene fordeler seg ulikt gjennom året,
Bifangst av sjøfugl Bifangstprosjektet Kirstin Fangel. Miniseminar Bifangst, HI, Helsfyr 30.jan. 2015
Bifangst av sjøfugl Bifangstprosjektet 2008-2014 Kirstin Fangel. Miniseminar Bifangst, HI, Helsfyr 30.jan. 2015 NINAs tjenester Forskning og utredning Miljøovervåking Rådgivning og evaluering Dialog og
Prioritering av sjøfugl ved akutte forurensningshendelser
Prioritering av sjøfugl ved akutte forurensningshendelser - status og perspektiver Tycho Anker-Nilssen Seniorforsker Olje som miljøfaktor BESTAND FORSTYRRELSER EGGSANKING Reproduksjon Overlevelse PREDATORER
SEAPOPs verdi for miljøforvaltningen. SEAPOP seminar , Cecilie Østby, Miljødirektoratet
SEAPOPs verdi for miljøforvaltningen SEAPOP seminar 15.04. 2015, Cecilie Østby, Miljødirektoratet SEAPOPs verdi for miljøforvaltningen Miljødirektoratet - hvem er vi Vårt arbeid med sjøfugl SEAPOPs verdi
Sjøfugl i Norge 2010 Resultater fra programmet
Sjøfugl i Norge 2010 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2010 Etter 2008, som var en av de dårligste hekkesesongene på mange år, er det registrert en gradvis bedring for sjøfugl på mange av nøkkellokalitetene
Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008
Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder
Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl. Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA
Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27.-28. april 2017 Vi har god kunnskap om status til
Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger
Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,
Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet
Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Geir Klaveness 18. November 2013 RM-meldingene, tilstand og måloppnåelse 2 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Regulering av landbasert industri
Miljøverdi og sjøfugl
NINA Miljøverdi og sjøfugl Metodebeskrivelse Geir Helge Systad 19.okt.2011 Innhold 1. Miljøverdi og sjøfugl... 2 Datagrunnlag... 2 Kystnære datasett... 2 Datasett Åpent hav... 5 2. Kvalitetsrutiner...
Bedre vurdering av sannsynlige effekter på sjøfugl. Beredskapsforum 10. mars 2015 Halfdan H. Helgason
Bedre vurdering av sannsynlige effekter på sjøfugl Beredskapsforum 10. mars 2015 Halfdan H. Helgason Store hekkebestander i norske områder... 3,0 1,5 2,4 Barrett et al. (2006) ICES J. Mar. Sci. ...men
Hva styrer lundebestandene i Nordøst-Atlanteren? Tycho Anker-Nilssen
Hva styrer lundebestandene i Nordøst-Atlanteren? Tycho Anker-Nilssen SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27.-28. april 2017 Lundens utbredelse 6 millioner par 7 % i NV-Atlanteren 93 % i NØ-Atlanteren
SEAPOP. De ti første årene
SEAPOP De ti første årene Nøkkeldokument 2005-2014 Anker-Nilssen, T., Barrett, R.T., Lorentsen, S.-H., Strøm, H., Bustnes, J.O., Christensen- Dalsgaard, S., Descamps, S., Erikstad, K.E., Fauchald, P.,
Tycho Anker-Nilssen. Seniorforsker. Norsk institutt for naturforskning
Tycho Anker-Nilssen Seniorforsker Norsk institutt for naturforskning Denne presentasjonen Bakgrunn for NINAs arbeid Beredskapsordning Plan for etterkantundersøkelser k Innsatsen i forbindelse med Statfjord
Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser
Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser www.havmiljo.no Når ulykken truer miljøet i nord. Seminar 8. april 2014. Anne E. Langaas Seniorrådgiver, marin seksjon, Miljødirektoratet Viktige grep i helhetlig havforvaltning
Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er
Status for sjøfuglene i Norge
28 Status for sjøfuglene i Norge Svein-Håkon Lorentsen og Hallvard Strøm I tidligere tider ble sjøfuglene ofte brukt som veivisere til fiskefeltene. Store ansamlinger av sjøfugl ga fiskerne beskjed om
Vil våre sjøfugler overleve?
Vil våre sjøfugler overleve? Kjell Einar Erikstad og Tone Kristin Reiertsen Sjøfugl er i dag utsatt for en rekke negative påvirkninger både fra fiskeri, klima, forurensning og oljevirksomhet. Mange bestander
Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray
Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene
Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet
Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet Publisert 22.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
Miljøverdivurdering og sårbarhetskriterier for marine arter og leveområder
Miljøverdivurdering og sårbarhetskriterier for marine arter og leveområder SEAPOP-seminar 5-6 april 2011 Anne E Langaas prosjektleder Det er et mål å sikre at den aktivitet som utøves i norske havområder
SEATRACK: Nye metoder gir nye perspektiver. Hallvard Strøm Norsk Polarinstitutt
SEATRACK: Nye metoder gir nye perspektiver Hallvard Strøm Norsk Polarinstitutt SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15.-16. april 2015 Ny nasjonal satsning: Kartlegging av arealbruk utenfor hekkesesongen
Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard
1161 Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard Per Fauchald, Rob T. Barrett, Jan Ove Bustnes, Kjell Einar Erikstad, Leif Nøttestad, Mette Skern-Mauritzen,
Havtemperatur (C)
38 RAPPORT FRA OVERVÅKINGSGRUPPEN 2010 Indeks for sjøfugl 4 2 0-2 -4-1 -0.5 0 0.5 1 Tetthet sild (log-trans) 4 2 0-2 -4-2 -1 0 1 2 Havtemperatur (C) Figur 4.8.1.4 Årlig variasjon i sjøfuglforekomster:
Et nasjonalt sjøfuglprogram for styrket beslutningsstøtte i marine områder
1 Et nasjonalt sjøfuglprogram for styrket beslutningsstøtte i marine områder Tycho Anker-Nilssen Jan Ove Bustnes Kjell Einar Erikstad Per Fauchald Svein-Håkon Lorentsen Torkild Tveraa Hallvard Strøm Robert
Høring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde
Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/3571 ART-MA-CO 30.04.2010 Arkivkode: 632.110 Høring av forslag til utlysning av blokker i 21.
NORDSJØEN OG SKAGERRAK
Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte
Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.
Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk
Sjøfugl i Norge 2018 Resultater fra programmet
Sjøfugl i Norge 2018 Resultater fra programmet Omslagsfoto: På Anda har lunden en stabil og god hekkesuksess. Dette er takket være rik tilgang på mat, både ute ved Eggakanten og langs kysten. Her en lunde
Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl
Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl Svein Håkon Lorentsen Norsk institutt for naturforskning, NINA Åpent møte om tarehøsting 19 september 2013 Case fokus sei, tareskog og toppskarv Studier av toppskarvenes
FAKTA. Vintertemperaturene i perioden
8/1995 13-06-95 08:45 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210
Havhest og Havsule. Havhest. Havhest
Havhest og Havsule Havhest Ser ut som en liten kompakt gråmåke. Forekommer i ulike fargevarianter, fra lysgrå overside og hvit underside til ganske mørk grå overside og noe lysere grå underside. Vekt:
Lundens populasjonsøkologi på Røst
79 Lundens populasjonsøkologi på Røst Fremdriftsrapport november 2004 Tycho Anker-Nilssen Tomas Aarvak LAGSPILL ENTUSIASME INTEGRITET KVALITET NINA Tungasletta 2 7485 Trondheim Telefon 73 80 14 00 http://www.nina.no
Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré
Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av
Helhetlig forvaltning av hav og kystområder
Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan
Særlig Verdifulle Områder (SVO) for sjøfugl i området Lofoten-Barentshavet
Særlig Verdifulle Områder (SVO) for sjøfugl i området Lofoten-Barentshavet - implementering av kriterier for identifikasjon av SVO i den norske delen av Barentshavsregionen Overvintrende ærfugl i Porsanger,
I internasjonalt perspektiv er Norge en betydelig sjøfuglnasjon. Dette skyldes i stor grad
Innledning Sjøfuglene er i fokus som aldri før. Økt interesse for sjøfugl skyldes mange forhold. Stor tilbakegang i nordnorske sjøfugl-bestander har vært en tankevekker for mange. Sjøfuglene oppfattes
Kunnskapsstatus Barentshavet sør
Kunnskapsstatus Barentshavet sør Sjøfugl i våre nordlige havområder Geir Systad, NINA Hallvard Strøm, NP NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere
Faglig strategi 2013 2017
Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og
Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 29.11.2013 av Miljødirektoratet ja Tilstanden for den norske lomvibestanden er svært alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål
Gry Gasbjerg, Signe Christensen-Dalsgaard, Svein-Håkon Lorentsen, Geir Helge Systad & Tycho Anker-Nilssen
733 Tverrsektoriell vurdering av konsekvenser for sjøfugl Grunnlagsrapport til en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerra ak Gry Gasbjerg Signe Christensen-Dalsgaard Svein-Håkon Lorentsen
Mandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak
Mandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak 1. BAKGRUNN Det skal utarbeides en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Regjeringen signaliserte i St.meld.
Naturforvaltning i sjø
Naturforvaltning i sjø - Samarbeid og bruk av kunnskap Eva Degré, seksjonssjef Marin seksjon, DN Samarbeid Tilnærming til en felles natur Hvordan jobber vi hva gjør vi og hvorfor? Fellesskap, men En felles
Har programmet gitt den informasjon man ønsket? Erik E. Syvertsen
Har programmet gitt den informasjon man ønsket? Erik E. Syvertsen Oppdraget fra Miljøverndepartementet: 1) Skaffe oversikt over tilførslene av olje og miljøfarlige stoffer til kyst- og havområdene fra
Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie
Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)
Erling Kvadsheim. Til: Olje- og energidepartementet v/gaute Erichsen
Fra: Erling Kvadsheim Til: Erichsen Gaute Kopi: Egil Dragsund; Odd Willy Brude (DnV); Tore Killingland; Knut Thorvaldsen Emne: Reduksjon i miljøkonsekvens kystnært i Norskehavet som følge av bruk av capping
Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget
Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget Mot en økosystembasert forvaltning av havet Bilde Cecilie Broms Fra overfiske til underfiske.
St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)
St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) Verdens store marine økosystemer 2 Miljøvernminister Helen Bjørnøy,
NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE
NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler Dato 14.02.2014 2014/56-4 /NMJ/008 Tlf.: 77 75 05 00 04.04.2014
Adaptiv overvåking som grunnlag for forskning på økosystemprosesser
Seminar: Forskning, overvåking og kartlegging i forbindelse med økosystembasert havforvaltning, Oslo 28-29.01 2015 Adaptiv overvåking som grunnlag for forskning på økosystemprosesser Per Fauchald Hva er
Nye metoder i sjøfuglforskningen
50 Nye metoder i sjøfuglforskningen Hallvard Strøm og Harald Steen Ny teknologi åpner for studier som gir detaljert kunnskap om sjøfuglens adferd og bevegelser gjennom året. SEAPOP-programmet har tatt
Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?
Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Geir Huse Sjømatdagene, Hell, 17-18 januar Samfunnsoppdrag: Havforskningsinstituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning
Strategiplan prioritert område
Strategiplan prioritert område Andøya Utarbeidet 01.02.13 Side 1 av 6 Innhold 1 Innledning... 3 2 Andøya... 3 2.1 Generell informasjon... 3 2.1.1 Farvann... 3 2.1.2 Tidevann... 3 2.1.3 Aktuelt utstyr...
MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet
MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet St. Meld. 8 (2005 2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdeneutenfor
SINTEF RAPPORT FORFATTERE OPPDRAGSGIVER. Statoil på vegne av OLF GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG
SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Kjemi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S.P. Andersens vei 15A Telefon: 73 59 20 80 / 12 12 Telefaks: 73 59 70 51 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Regional konsekvensutredning,
DET NORSKE VERITAS. Grunnlagsrapport. Oppdatering av faglig grunnlag for forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten (HFB).
Grunnlagsrapport. Oppdatering av faglig grunnlag for forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten (HFB). Konsekvenser av akuttutslipp for sjøfugl, sjøpattedyr og strand. Rapportnr./
Ny stortingsmelding for naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan
SEAPOP PROSJEKTKATALOG 2005-2014
SEAPOP PROSJEKTKATALOG 2005-2014 Katalogen omfatter alle delprosjekter som er gjennomført i SEAPOP. Beskrivelsene er i noen tilfeller forkortet, men de er ellers gjengitt omtrent slik prosjektene ble foreslått
Prosjektkatalog 2012. SEAPOP Prosjektkatalog 2012. Tycho Anker Nilssen & Hallvard Strøm (red.)
Prosjektkatalog 2012 SEAPOP Prosjektkatalog 2012 Tycho Anker Nilssen & Hallvard Strøm (red.) SEAPOP 2012 SEAPOP Prosjektkatalog 2012 Innledning Det faglige arbeidet i SEAPOP er forankret i et veletablert
Cecilie H. von Quillfeldt. HAV21-lansering Oslo, 7. november 2012
Cecilie H. von Quillfeldt HAV21-lansering Oslo, 7. november 2012 å være verdens fremste sjømatnasjon sikre et rent og rikt hav for kommende generasjoner å drive helhetlig og økosystembasert forvaltning