Om sjøfugl - for et rikere hav

Transkript

1 SEAPOP Om sjøfugl - for et rikere hav

2 Hvorfor fokus på sjøfugl? De er våre mest synlige havdyr!

3 Hvorfor fokus på sjøfugl? De er våre mest synlige havdyr Høyt verdsatt naturressurs Stor andel av internasjonal bestand Kulturell verdi, opplevelsesverdi, symbolverdi En økologisk k nøkkelgruppe og meget gode miljøindikatorer tidlige følsomme kostnadseffektive Økende press på marine områder I norske farvann: særlig olje og fisk Viktige kunnskapsmangler g p g Bl.a. til forvaltningsplanene

4 Hvor sårbare er sjøfugl? En spesielt sårbar marin miljøressurs Gjerne de voksne individene som rammes Lav reproduksjonsrate dårlig restitusjonsevne Utsatt for mange negative faktorer Fiskerier (direkte og indirekte) Olje (skipsfart, offshore) Miljøgifter (gamle og nye) Klimaendringer (menneskeskapte) Kunnskapsmanglene skaper Unyansert og polarisert debatt Store forvaltningsproblemer

5 Millioner beitende km - ² år -1 Karpouzi et al. (2007) Mar Ecol Prog Ser

6 Millioner hekkende par n, Gabriel lsen et al. r-nilssen Mar. Sci. tt, Anker ) ICES J. Barre (2006) 0,6 0,4 34,8 11,3 5,6 N-Atlanteren Vest Øst Par mill Individer mill Biomasse tusen tonn Konsum mill. tonn 5 6 0,3 1,9 0,3 3,0 1,5 2,4 4,5 03 0,3 0,2 1,0 ~ 6 millioner par i norske ansvarsområder = 23% av nordøstatlantisk tl ti bestand

7 Bestandstall er ikke nok MILL LIONER Diagnoser fordrer kunnskap og bruk av kunnskap fordrer formidling!

8 p

9 p

10 Sjøfugl j g og g miljø j Klima Fiskerier Oljesøl j Miljøgifter j g Predatorer Planktonproduksjon Fiskeredskaper Ferdsel Diett Arealbruk Overlevelse Bestand Reproduksjon

11 Felles kunnskap

12 SEAPOP Nasjonalt sjøfuglprogram for styrket beslutningsstøtte i marine områder forvaltere og beslutningstakere på alle nivå forskere og utredere Myndigheter og næringsliv MD (DN, SD), OED (OD) og OLF Kystverket (oljevernberedskap), HI Fiskerisektor og skipsfart ønskes med Konsept , oppstart 2005 Lofoten-Barentshavet f.o.m Norskehavet oppstart 2007 Nasjonal skala f.o.m. 2008

13 Hvordan Utbedre mest akutte kunnskapsbehov Kartlegge bestandene (10-års rullering) Overvåke bestandsstørrelser, t overlevelse, l reproduksjon og næringsvalg (årlig) Økologiske studier som belyser deres sårbarhet og restitusjonsevne Gamle og nye aktiviteter integrert Løpende kommunikasjon av data Egen SEAPOP-web med database Tilrettelegges for ulike brukere

14 Koloniene er infosentra Kartgru unnlag: Mat. Inst. Univ. Oslo 1995 GYTEOMRÅDER SILD (FEB-MAR) SILDEYNGELENS DRIFT (MAR-AUG) OPPVEKSTOMRÅDE SILD (0-3 ÅR) LUNDENES AKSJONSRADIUS (100 KM)

15 Rekruttering hos fisk Kilde: NINA Kilde: ICES Advice Sildestørrelsen alene forklarer 62% av Røstlundenes hekkesuksess og 56% av sildas årsklassestyrke! Anker-Nilssen & Aarvak (2006) NINA Rapport 133

16 Fisk og klima Sea tem mp Fledg ging succ cess 8 C 6 C 4 C 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Skrova 0-75 m Mars-juli Sild og klima forklarer 84 % av hekkesuksessen 0 % Durant, Anker-Nilssen & Stenseth (2003) Proceedings of the Royal Society B

17 Bare klima? Eggum 0-20 m Mars Klima alene forklarte 87 % av hekkesuksessen! Durant, Anker-Nilssen & Stenseth (2006) Biology Letters

18 Klima og fiskeri Frederiksen, Wanless, Harris et al. (2004) Journal of Animal Ecology Krykkje

19 Ikke bare én art ett sted... Etablert Nøkkel- Nøkkel lokaliteter i SEAPOP

20 Nøkkellokaliteter Geografisk variasjon 2-3 lokaliteter pr region Økologisk variasjon 3-6 nøkkelarter pr lokalitet Åli Årlig overvåking av Bestandsutvikling Overlevelsel l Reproduksjon Næringsvalg

21 Ikke bare én art ett sted km km km fra kolonien Lunde km Alke, lomvi, krykkje Toppskarv < 20 km Teist < 5 km 1 m 2 Fjæresonen 5 10 m m m Tareskogen Kontinentalsokkelen Variasjon mht Leveområder Levealder Produksjonsevne

22 Ikke bare én art ett sted...

23 Sjøfugl på tre trofiske nivå Sjøfuglpredatorer spekkhogger, håkjerring Fiskespisende sjøfugl sel, hval, større rovfisk Planktonspisende sjøfugl 22 store dyreplankton, stimfisk, bardehvaler Plantespisende dyreplankton (raudåte) 220 mikroorganismer i 2220 Planteplankton, bunnalger

24 Utbredelse av sjøfugl til havs Kartlegging g i åpent hav HI s økosystemtokt Temperatur Saltholdighet Dybde Klorofyll Byttedyr Modellering av Modellering av leveområde

25 Utbredelse av sjøfugl til havs Analyse av Modellering av leveområder utbredelses- Analyse av scenarier romlig fordelings- mønster Variasjon og risiko

26 Bestandsstørrelser Kartlegging av NB! Ikke oppdatert for 2008 UTBREDELSE Sesong Område HEKKING MYTING HØST VINTER VÅR MAI-JUN-JUL JUL-AUG-SEP SEP-OKT-NOV DES-JAN-FEB MAR-APR Svalbard Nord 2007 Svalbard Øst Svalbard Vest Bjørnøya 2006 Finnmark Troms 2005* * Taksering av fuglefjell gjenstår Lofoten-Vesterålen 2006* Nordland Sør Trøndelag Kartlagt i SEAPOP 2 Møre & Romsdal Delvis kartlagt i SEAPOP 5 Hordaland/S & Fjordane Kartlagt V-Agder/Rogaland Kartlagt før Telemark/A-AgderAgder Aldri kartlagt 13 Oslofjorden Totalt 70 Tallene i den enkelte celle indikerer gjennomsnittlig år for siste telling

27 Innsats i nøkkelområder Årlige tidsserier for BESTANDSUTVIKLING NB! Ikke oppdatert for 2008 Nøkkelart Pelagisk, dykkende Økotype Pelagisk, overflate Kyst, overflate Kyst, fiskespisende Kyst, bentisk lkekonge Al Po olarlomvi Lo omvi lke Al Lu unde Kr rykkje Sil ldemåke Po olarmåke Sv vartbak Gr råmåke To oppskarv Te eist rfugl Æ Nøkke elområde SPITSBERGEN BJØRNØYA HORNØYA (81) 00 ² HJELMSØYA ¹ 91 ¹ Gjesvær Grindøya 97 ² ² I nærliggende områder ANDA RØST Sklinna ² Serier startet i SEAPOP 3 Runde ² Tidligere etablerte serier 42 Nordsjøen Planlagt etablert 9 Skagerrak Totalt 54 Tallene i den enkelte celle indikerer oppstartsår

28 Innsats i nøkkelområder Årlige tidsserier for VOKSENOVERLEVELSE NB! Ikke oppdatert for 2008 Nøkkelart Økotype Pelagisk, dykkende Pelagisk, overflate Kyst, overflate Kyst, fiskespisende Kyst, bentisk lkekonge Al Po olarlomvi Lo omvi lke Al Lu unde Kr rykkje Sil ldemåke Po olarmåke Sv vartbak Gr råmåke To oppskarv Te eist rfugl Æ Nøkke elområde SPITSBERGEN BJØRNØYA HORNØYA HJELMSØYA Grindøya 85 ANDA RØST Sklinna Serier startet i SEAPOP 16 Runde Tidligere etablerte serier 14 Nordsjøen Planlagt etablert 9 Skagerrak Totalt 39 Tallene i den enkelte celle indikerer oppstartsår

29 Innsats i nøkkelområder Årlige tidsserier for REPRODUKSJON NB! Ikke oppdatert for 2008 Nøkkelart Økotype Pelagisk, dykkende Pelagisk, overflate Kyst, overflate Kyst, fiskespisende Kyst, bentisk lkekonge Al Po olarlomvi Lo omvi lke Al Lu unde Kr rykkje Sil ldemåke Po olarmåke Sv vartbak Gr råmåke To oppskarv Te eist rfugl Æ Nøkke elområde SPITSBERGEN (81) BJØRNØYA HORNØYA HJELMSØYA Grindøya 86 ANDA RØST Sklinna Serier startet i SEAPOP 21 Runde Tidligere etablerte serier 14 Nordsjøen Planlagt etablert 6 Skagerrak Totalt 41 Tallene i den enkelte celle indikerer oppstartsår

30 Innsats i nøkkelområder Årlige tidsserier for NÆRINGSVALG NB! Ikke oppdatert for 2008 Nøkkelart Økotype Pelagisk, dykkende Pelagisk, overflate Kyst, overflate Kyst, fiskespisende Kyst, bentisk lkekonge Al Po olarlomvi Lo omvi lke Al Lu unde Kr rykkje Sil ldemåke Po olarmåke Sv vartbak Gr råmåke To oppskarv Te eist rfugl Æ Nøkke elområde SPITSBERGEN BJØRNØYA HORNØYA HJELMSØYA Grindøya ANDA RØST Sklinna Serier startet i SEAPOP 18 Runde Tidligere etablerte serier 10 Nordsjøen Planlagt etablert 9 Skagerrak Totalt 37 Tallene i den enkelte celle indikerer oppstartsår

31 Vandringer g

32 Vandringer stellerand Satellittsendere implantert i 2001 Vårtrekk til Kola og Novaya Zemlya Til hekkeområdene i juni Myting på Novaya Zemlya Høsttrekk i september-oktober til overvintringsområdene på Kolakysten og i Varanger Svalbard Mulighet for habitatstudier t t Satellittsendere med GPS Varangerfjord Franz Josef Land Mollera bay Novaya Zemlya Vaigatch Taymyr 70 N Norway Sweden Finland Kola Canin Russia Pechora 10 E 20 E 30 E 40 E 50 E 60 E a 60 N

33 Organisering g Tilrettelagt for ulike målgrupper Styringsgruppe 1.5 Database Antall trafikkerte reirganger (millioner) No. of occupied burrows (millions) NINA TMU NP Dokumentasjon og operasjonalisering Datainnsamling FASTLANDET Datainnsamling SVALBARD MVA NOF

34 Dataflyt om forekomster GRID-data Predefinerte, åpne søk database WMS-kart Dynamisk søkemodul WEB-kart og rådata Avtale BRUKER NINA NP 3 ulike brukergrensesnitt 2 primærbaser

35 Styringsmodell Styringsgruppe DN, OD, OLF, KDir, SD Observatører: HI, NINA, NP Programkoordinator T. Anker-Nilssen, NINA Koordinator NP Hallvard Strøm Operativ faggruppe Prosjeklederne i SEAPOP (NINA, NP, TMU) SEAPOP fagseminar PRESENTASJON AV RESULTATER FRA PROSJEKTENE Fagmiljøet, bidragsytere, andre interessenter

36 Økonomi

37 Utfordringer akkurat nå Etablere aktivitetene i sør Sikre kartlegging med 10-års rullering Horisonten for overvåking er vesentlig lenger Få alle viktige aktører til å bidra Fiskerisektoren og rederinæringen er velkommen Videreutvikle faglig g kompetanse styrke tverrfaglig samarbeid gode kvalitetssikringsrutiner løpende evaluering (bl.a. vha. brukerseminarer) internasjonal publisering

38 Kvalitetssikring... Faggruppens medlemmer Sju av elleve har doktorgrad Min. 140 relevante publikasjoner siden Populærvitenskapelige p (30) Vitenskapelige rapporter (56) Internasjonale peer review artikler (54) Se den fullstendige publikasjonslista på pp!

39 Takk for oppmerksomheten