Kommentarer til Equinors søknad om tillatelse til boring av letebrønnen SPUTNIK 7324/6-1 i Barentshavet

Transkript

1 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler Dato /65-0 /SØN/008 Stein Ørjan Nilsen Tlf.: Kommentarer til Equinors søknad om tillatelse til boring av letebrønnen SPUTNIK 7324/6-1 i Barentshavet Equinor planlegger boring av letebrønn 7324/6-1 Sputnik i Barentshavet (PL 855). Sputnik ligger ca. 275 km fra land (Magerøya, Finnmark) og ca. 195 km fra Bjørnøya. Vanndypet er 449 m. Boringen har planlagt oppstart mai-juni 2019, og brønnen er planlagt boret med den halvt nedsenkbare riggen West Hercules. Norsk Polarinstitutt har tidligere vurdert flere boreoperasjoner i samme område (Wisting, Gemini Nord III) og har konkludert at det er store naturverdier gjennom hele året i denne delen av Barentshavet. Bardehvaler som vågehval, knølhval og blåhval kan påtreffes i området, samt spekkhogger og mindre delfiner 1. Når det gjelder akutte oljesøl, er hvalene spesielt utsatt for overflate-forurensning, da de må til overflaten å puste. Ved overflaten er også fordampningen av giftige gasser størst (gjelder den første tiden etter oljeutslippet), og hvalene vil da innånde giftig gass. Utfallet av dette kan, avhengig av hvalens kondisjon etc, variere fra irritasjon til rask død. Spekkhoggere skal være særlig utsatt (DNV ). Både huden, slimhinnene i tilknytning til blåsehullene og øynene er utsatt for direkte påvirkning fra oljesøl på overflaten. Når det gjelder bardehvaler er disse særlig utsatt, da de finner mye av maten sin i øvre vannmasser og de kan lettere svelge olje i forbindelse med at de filtrer næring fra vannet. I tillegg kan selve bardene bli tilsølt, hvilket kan ta lang tid å skylle vekk. En rekke selarter lever i farvannene rundt Bjørnøya, blant annet ringsel, storkobbe, grønlandssel og klappmyss. Samme problematikk mht innånding av giftige gasser som beskrevet ovenfor for hval gjelder også for sel. 1 1 Late summer distribution and abundance of ice-associated whales in the Norwegian High Arctic (2017). Jade Vacquié- Garcia, Christian Lydersen, Tiago A. Marques, Jon Aars, Heidi Ahonen, Mette Skern-Mauritzen, Nils Øien, Kit M. Kovacs 2 DET NORSKE VERITAS RAPPORT for Olje- og energidepartementet 2008 Forvaltningsplan Norskehavet - Miljøkonsekvenser akutt utslipp, s.33

2 Bjørnøya er en av de viktigste sjøfuglkoloniene i Barentshavet hvor blant annet bestanden av lomvi i 2017 utgjorde ca hekkende par 3 og krykkje par 4. Til tross for lang avstand til land (ca. 200 km fra Bjørnøya naturreservat) og iskantsone kan både krykkje, lomvi, polarlomvi og havhest være utsatt for risiko for forurensning i den aktuelle periode for boring av letebrønnen, se figur individer av lomvi og polarlomvi forflytter seg sør-sørøst for Bjørnøya på veg til kysten av Finnmark. Dette svømmetrekket skjer når ungene forlater kolonien i slutten av juli eller begynnelsen av august. De voksne individene myter samtidig flygefjærene og er dermed flygeudyktig i dager. Dette gjør dem svært sårbare for oljesøl. Figur i konsekvensutredningen 6 konkluderer at drivtiden for inntil 1 tonn oljesøl kun er dager fra Sputnik til oljesølet når fuglekoloniene på Bjørnøya, se kopi av kart nedenunder. Figur 2-4 fra: «MILJØRISIKOANALYSE FOR LETEBRØNN 7324/6-1 SPUTNIK I PL855 I BARENTSHAVET, DNV_GL» (2019) letebr%c3%b8nn%207324_6-1%20Sputnik.pdf?epslanguage=no 6 MILJØRISIKOANALYSE FOR LETEBRØNN 7324/6-1 SPUTNIK I PL855 I BARENTSHAVET, DNV_GL (2019)

3 Figur 1: Fordeling av krykkje i Barentshavet i perioden mars-april 2018 ( Blå markør er lokasjon for SPUTNIK. Figur 2: Fordeling av lomvi i Barentshavet i perioden mars-april 2018 (

4 Figur 3: Fordeling av polarlomvi i Barentshavet i perioden mars-april 2018 ( Konklusjon Sputnik ligger ca. 200 km fra Bjørnøya naturreservat og en uhellshendelse kan ha negative virkninger på flere sjøfuglarter i den aktuelle perioden (Alvorlig miljøskade > 10 år). Lomvi og polarlomvi fra Bjørnøya bruker det østlige Barentshavet hele året, men spesiellt om høsten (august oktober). Et større utslipp i slutten av boreperioden vil ha betydelig påvirkning på lomvi som gjennomfører svømmetrekk gjennom området. Norsk Polarinstitutt er også bekymret for den lange perioden før en eventuell utblåsning er under kontroll (maksimalt 63 dager, se tabell 2-4 s.7 7 ). Mai-juni er hekketid og en uhellshendelse med minimale mengder olje på vannet i denne perioden kan ha alvorlige konsekvenser for fuglelivet. Norsk Polarinstitutt vil fraråde å utføre leteboring i området senere enn 30. juni. Dette begrunnes særlig i de store antall mytende lomvi og polarlomvi (voksne og unger) som trekker sør-sørøst for lokaliteten i juli og august letebr%c3%b8nn%207324_6-1%20Sputnik.pdf?epslanguage=no

5 Med hilsen Ellen Øseth seksjonsleder Stein Ø. Nilsen seniorrådgiver Brevet har elektronisk signatur og er derfor ikke underskrevet